Det norrøne
verdensbildet
I det norrøne verdensbildet ligger jorden midt
ute i det store tomromet Ginnugagap, mellom den glovarme
Muspellheim i sør og den kalde Nivlheim i nord. Verden blir skapt av Odin, Vile og Ve, av liket
til urjotnen Yme. Jorden er lagd av kroppen, sjøer og hav er
laget av blodet. Klipper, fjell og stein er lagd av Ymes tenner
og bein. Himmelhvelvingen var lagd av Ymes hodeskalle, som fire
dverger kalt Østre, Vestre, Nordre og Søndre holder oppe i hvert
sitt verdenshjørne.
Odin, Vile og Ve har skapt stjernene av gnister fra Muspellheim,
skaper sola og månen og setter dem i sine faste baner, trukket
av to hester med vogn. Om natten kommer hesten Rimfakse, som
trekker månen. Han fråder om munnen når han løper, og fra ham
kommer duggen på bakken om morgenen. Det er Mundilfares sønn
Måne som sitter i vognen som trekker månen. Mundilfare er også
faren til Sol, som sitter i vognen som trekker solen, trukket av
hesten Skinfakse. De kan ikke stoppe, for to ulver jager dem
over himmelen. Ulven Skoll jager Sol – og han tar henne til
slutt. Ulven foran henne heter Hati Hródvitnisson. Han forsøker
å ta månen, og til slutt sluker han den. Hele himmelen rødnes
med blod slik at sola slutter å skinne.
I enden på himmelhvelvingen sitter Ræsvelg, en jotun i ørneham.
Når han slår med vingene kommer det vind som spres til alle
verdenshjørner.
Selve jorda er flat,
ringformet, med en rund himmelhvelving og en rund bunn. Rundt
landmassene er det hav. Og rundt enden av havet ligger
Midgardsormen og biter seg selv i halen for å holde havet på
plass. På landet innenfor strendene er jotnenes land Utgard.
Innenfor jotnenes land ligger midtriket Midgard, som gudene
lager for menneskene på urjotnen Ymes øyenbryn. Innerst ligger
gudenes land, Åsgard. Den er omgitt av sterke forsvarsverker og
er godt beskyttet. Der finner vi gudenes boliger, deriblant Valhall, med sine fem hundre og førti
dører og fem hundre og førti golv. Utenfor Valhall ligger
Vigridvollen, som er hundre mil vid hver vei.
I midten av Åsgard står det digre verdenstreet Yggdrasil. Trekronene strekker seg
over himmelen, og røttene er brede går helt ned til
underverdenen. Det har røtter som strekker seg i tre retninger.
En av røttene er hos æsene, en går til rimtussene, og en tredje
står over Nivlheim, hvor ormer gnager på røttene nedenfra. På
taket av Valhall står geita Heidrun og gnager på Yggdrasils
greiner, og fra jurene drypper det mjød. Der står også hjorten
Eiktyrne, som spiser blader av treet. Fra hornene drypper det
vann som blir til elver.
Fra Åsgard går regnbuebroen Bifrost til himmelen. Broa voktes av Heimdall.
En annen bro kalt Gjallarbru går til dødsriket. Broa er gullbelagt, og går over den halvt underjordiske elva Gjøll på nordsiden av verden, mot Nivlheim. Derfor er det fuktig, kaldt og mye tåke der. Det er Lokes datter Hel som hersker over de ni underverdnene. Boligen hennes, Helheim, voktes av helhunden Garm.
Det er vanskelig å
trekke et tydelig skille mellom de norrøne skapelsesmytene og
verdensbildet, ettersom verden ikke ble til av ingenting.
Skapelsen av verden var nærmere beslektet et håndverk enn
skapelse ut av ingenting. Det var et mord som måtte til for at
verden skulle bli til; kreativitet, skapelse og voldelig
omveltning henger sammen.
De norrøne
skapelsesmytene er rike kulturelle kilder, fordi de sier mye om
datidens verdensbilde. Om forholdet mellom mennesker og guder,
mellom jotner, guder og dverger, og menneskets plass i
universet.
Kildene er også delvis overlappende og til en viss grad
motsigende. Dette er ikke noe unikt med de norrøne kildene, og
er et trekk vi finner i skriftlig bevarte myter fra ulike
kulturer. Det er dessuten symptomatisk at det har oppstått
ulikheter og motsigelser over tid på grunn av muntlig tradisjon.
Kilder: Gylvaginning
(16ff), Voluspå (2ff), Grimnesmål, Vavtrudnesmål (11ff)