Frøy og Gerd
En gang hadde Frøy satt seg i Odins høysete Lidskjalv. Mens han satt der og så ut over hele verden, så han en gård med et stort og flott hus. Det var Gymes gård han så, og over tunet gikk det en fager møy.
Da hun løftet armene og åpnet døren, lyste det av armene hennes, og hele verden skinte i glansen fra henne.
Kvinnen var Gerd, den vakreste møy man kunne se. Hun var datter av jotnen Gyme og konen hans Aurboda som var av bergriseætt. Da Frøy gikk fra Lidskjalv, var han tung til sinns. Dette var straffen for at han hadde vært så overmodig å sette seg i Odins høysete. Da han kom hjem, snakket han ikke. Han verken spiste eller drakk, og ingen våget å snakke til ham. Njord tilkalte Skirne, Frøys tjener, og ba ham å gå til Frøy. Han skulle finne ut hvorfor han ikke ville snakke med folk lenger.
Skirne hadde ikke lyst, men lovet å forsøke. Da han kom til Frøy, spurte han hvorfor Frøy sturte og ikke snakket med folk.
Frøy svarte at han hadde sett en fager kvinne og at han var så full av sorg at han ikke kunne leve lenger om han ikke fikk henne. Så ba han Skirne om å reise til Gerd for å beile. Han skulle ta henne med seg, selv om faren hennes satte seg imot, og han skulle få god lønn for det.
Skirne svarte ja, men han ville ha med seg Frøys sverd for å forsvare seg mot jotnene. Det var så godt at det hugget av seg selv. Han forlangte også Frøys hest. Den kunne bære ham gjennom trollenes flammende ild.
Skirne fikk hesten og sverdet og dro av sted. Til slutt kom han til Gymes gård, der olme hunder voktet grinden i skigarden rundt Gerds sal.
Der satt en gjeter på en haug i nærheten, og Skirne red bort til ham og hilste:
Si meg du gjeter,
der du sitter på haug,
og vokter alle veger,
hvordan skal jeg møte
den unge møya
uten at bikkjene biter.
Gjeteren avviste ham, men Gerd merket snart at det var kommet fremmedfolk til gårds. Det buldret og brakte i huset, og jorden skalv. En trellkvinne fortalte Gerd at en mann hadde steget av hesten.
Gerd var redd at mannen var brorens banemann, men hun ba ham likevel inn. Skirne fortalte hvilket ærend han kom i. Han bød henne elleve forgylte epler hvis hun svarte ja til Frøys frieri, men Gerd svarte nei. Skirne bød henne gullringen Draupne, men det hjalp ikke.
Da han ikke kom noen vei med gaver, begynte Skirne å true i stedet. Han sa at han skulle hogge hodet av henne hvis hun ikke svarte ja. Men Gerd lot seg ikke true av sverdet. Skirne fortsatte med trusler, galdre og trolldom. Han ristet runer, og til slutt lot Gerd seg overtale. Hun fikk valget mellom Frøy og et trehodet troll, og da foretrakk hun den første.
Hun lovet å møte Frøy i Barre lund etter ni netter. Der skulle hun unne Frøy "ømme favntak".
Da Skirne kom ridende tilbake, sto Frøy ute og ventet. Han hilste ham og spurte om utfallet. Da han hørte Skirnes svar, sa han:
Lang er en natt,
lange et to,
orker jeg tæres i tre?
måneden kjentes
mindre ofte
enn lengselsnatten nå.