Odin hos Kong Geirrød

Kong Raudung hadde to sønner som het Geirrød og Agnar. Geirrød var åtte år gammel og Agnar ti.

En dag rodde de to brødrene ut på sjøen for å fiske småfisk. Det blåste opp en kraftig vind, og guttene drev ut på havet. Midt på natten støtte de på land.

Geirrød og Agnar visste ikke hvor de var, men kom seg frem til en gård der de møtte en bonde og konen hans. Hos dem fikk de bli vinteren over.

Ekteparet som eide gården var ingen andre enn Frigg og Odin, og de tok seg av de to guttene. Konen på gården fostret Agnar, mens mannen fostret Geirrød. Da våren kom, fikk brødrene en båt. Men før de dro tok mannen Geirrød til side og sa ham noe de andre ikke hørte.

Båten fikk god bør, og snart nærmet de to brødrene seg farens gård. Geirrød sto i baugen og hoppet i land da båten nesten var inne. Han støtte båten ut og ropte til Agnar at han skulle fare dit trollene kunne ta ham. Dermed drev båten til havs igjen. Geirrød gikk opp til farens gård, der han ble tatt vel imot. Kong Raudung var død, og Geirrød ble konge etter faren. Han ble kjent som en mektig hersker.

En dag Odin og Frigg satt i Lidskjalv og så ut over alle verdener, begynte Odin å snakke om de to brødrene. Hans fostersønn Geirrød var konge og rådde over riket sitt, mens Friggs fostersønn avlet barn med en jotunkvinne i en heller.

Frigg måtte medgi dette, men hun hadde sitt å utsette på kong Geirrød også. Han var både gjerrig og grisk, mente hun. Fremmede ble aldri budt et måltid, og helst så Geirrød at han ikke fikk gjester.

Det nektet Odin å tro på, og de veddet om saken.

Så sendte Frigg tjenestepiken sin, Fulla, med bud til kong Geirrød. Hun advarte kongen mot en trollkyndig mann som var kommet til landet. Den trolldomskyndige kunne kjennes på at ingen hund ville gjø mot ham.

At kong Geirrød ikke unte folk mat, var noe Frigg hadde funnet på. Men da det kom en mann som hundene hans ikke ville gjø mot, tok Geirrød ham til fange. Mannen var kledd i blå pelskappe. Han kalte seg Grimne, mer ville han ikke si.

For å få mannen til å snakke, lot kong Geirrød ham pine. Han måtte sitte mellom to bål, og der satt han i åtte netter.

Sønnen til kong Geirrød het Agnar. Han var ti år og oppkalt etter onkelen sin. Gutten gikk bort til Grimne og rakte ham et fullt drikkehorn og sa at det var ille at faren pinte ham uten grunn. Grimne tok imot hornet, og da han hadde drukket ut, hadde pelskappen tatt fyr. Så begynte han å snakke. Først kalte han seg Veraty og priste den unge Agnar. Han var den eneste som hadde gjort noe for ham, og nå var det ingen annen enn Agnar som skulle styre landet.

Deretter regnet han opp æsenes elleve bosteder. Tor skulle bo i Trudvanger til gudenes dager var talte. Ull hadde bygget sine saler i Ydaler, mens Frøy bodde i Alvheim.

Odin og Såga drakk av gullbegre i Søkkvabekk. I Valhall i Gladsheim valgte Odin hver dag ut dem som skulle dø for våpen. Hele 540 dører førte inn til Valhall, og 800 einherjer kunne gå samtidig gjennom én dør. I Trymheim hadde Tjatse bodd før datteren Skade hadde overtatt. Balder hadde bygget sine saler i Breidablikk, Heimdall hersket i Himmelberg, mens Frøya rådet i Folkvang. Forsete bodde i Glitne og Njord i Noatun.

Grimne fortsatte. Han skildret livet i Valhall. Hver morgen fløy Odins ravner Hugin og Munin ut for å speide. Odin hadde vin som eneste føde, mens einherjene hans spiste flesk av grisen Særimne. Den kokte kokken Andrimne i kjelen Eldrimne. Valkyrjene bar frem mjød til einherjene. Mjøden kom fra geita Heidruns jur. Heidrun sto på taket av Valhall og gnagde på Yggdrasils grener, Hjorten Eiktyrne gnagde også på grenene, og fra hornene dens dryppet dråper i Kvergjelme, der de ble til elver. Æsene dro hver dag til tings ved asken Yggdrasil. Grimne fortalte om de forunderlige treet, om de tre røttene og om dyrene som holdt til i det.

Så regnet Grimne opp alle navnene sine og avslørte at han var Odin. Kong Geirrøds dager var talte; han hadde tapt Odins vennskap. Odin spådde at en ulykke ville skje; han så Geirrøds sverd ligge med eggen badet i blod.

Kongen satt med sverdet over knærne, det var halvveis trykket ut av sliren. Da han forsto hvem Grimne var, reiste han seg, snublet og falt over sverdet. Da forsvant Odin.

Så ble Agnar konge i riket.


Kilde: Grimnesmål

Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 135-137.

Tilbake til hovedsiden