Loketretta

Æge, som med eit anna namn het Gyme, han hadde butt til gilde åt æsene, då han hadde fengi den store kjêlen som no er sagt. Til denna veitsla kom Odin og Frigg, kona hans. Tor kom ikkje, for han var i austerveg. Siv var der, kona til Tor. Brage og Idunn, kona hans. Ty var der, han var einhendt: då Fenres-ulven vart bunden, sleit han eine handi av han. Der var Njord og kona hans, Skade. Frøy og Frøya, Vidar, son til Odin. Loke var der. Og tenarane til Frøy, Byggve og Bøyla. Mange æser og alvar var der. Æge hadde tvo tenarar: Fimafeng og Elde. Der var ljosgull for eldsljos; ølet bar seg fram sjølvt; staden var stengt fredhelga.Tenarane til Æge fekk mykje lov for dei var so hage. Loke tolde ikkje høyre detta, so drap han Fimafeng. Då skok æsene skjoldane sine og ropa upp imot Loke og dreiv han til skogs, og so tok dei til å drikke. Loke snudde att og fann Elde utanfyre; Loke helsa honom:

    Loke:
    1.
    "Seg meg, du Elde,
    fyrr eit einaste
    fet du gjeng fram,
    kva her inne
    til ølskjemet dei hev,
    sigtiva-søner."

    Elde kvad:
    2.
    "Um våpen dei talar
    og vågale tak,
    sigtiva-søner;
    av æser og alvar,
    som inne her er
    ingen i ord er din ven."

    Loke kvad:
    3.
    "Inn eg gjeng
    i Æge si hall
    og gjev på gildet gaum;
    eg skal antrast
    med åsa-sonom
    og blande dei mjøden med mein."

    Elde kvad:
    4.
    "Um du inn gjeng
    i Æge si hall
    og gjev på gildet gaum;
    og du hædings-ord hiv
    på holle gudar,
    alt turkar dei av att på deg."

    Loke kvad:
    5.
    "Veit du, Elde,
    um i einvig me tvo
    med hard-ord hoggast skal,
    eg meisteren din
    i motsvarom vert,
    um du deg vågar for vidt."

Loke gjekk so inn i halli. Men då dei som fyrr var der, såg kven som inn var komen, tagna dei alle.

    Loke kvad:
    6.
    "Tyrst eg hit
    til halli no kom,
    Lopt, langan veg
    til æser å beda,
    um dei unne vil meg
    ein drykk av den mæte mjød.

    7.
    De tegjer so trått,
    treiske gudar!
    Maktar de ikkje å mæle?
    Meg sess og sæte
    de stelle i gilde
    eller vettervegen meg vis."

    Brage kvad:
    8.
    "Deg sess og sæte
    stelle ved gilde
    aldri gjer æser det;
    vel dei det veit
    kven vera her skal
    i hævt gilde gjest."

    Loke kvad:
    9.
    "Minnest du, Odin,
    i upphavs tider
    då blod me blanda saman.
    Øl du smaka
    aldri skulde,
    utan det oss båe vart bodi."

    Odin kvad:
    10.
    "Ris du, Vidar!
    lat varge-far sitja
    gjest ved gilde-bord,
    so slengje-stev ikkje
    sneide oss skal
    her i Æges hall."

Då stod Vidar upp og skjenkte Loke; men fyrr han drakk, helsa han æsene:

    11.
    "Heil, æser!
    Heile, åsynjur!
    og alle høg-heilage gudar!
    utan den eine
    som innar der sit,
    Brage, på benken sin."

    Brage kvad:
    12.
    "Av eigni mi gjev eg
    øyk og sverd deg,
    og ein ring endå Brage bøter:
    at du ikkje åsom
    di ovund syner;
    arge dei ikkje åt deg."

    Loke kvad:
    13.
    "For slike slag du
    snau plar vera
    som øykjer og armringar;
    av alle æser
    som inne her er,
    du er i vig varast
    og skjerrast for skot."

    Brage kvad:
    14.
    "Var eg utanfor,
    Æges-halli
    so nær deg som no:
    hovudet ditt
    eg i handi mi bar;
    då læta du fekk for di lygn."

    Loke kvad:
    15.
    "Du er ov-kar i sessen,
    men aldri slaget meir,
    Brage benkje-pryda!
    Kom ut og slåst,
    um sinna du er,
    djerv mann drev seg 'kje lenge."

    Idunn kvad:
    16.
    "Eg bed deg, Brage,
    på borni du tenkje
    og ynskjesøner alle,
    med slengje-stev ikkje
    du sneider Loke
    her i Æges hall."

    Loke kvad:
    17.
    "Teg du, Idunn"
    ikkje eg veit
    møy so manngal som du,
    sidan dei ov-kvite
    armar du lagde
    um banemannen til bror din."

    Idunn kvad:
    18.
    "Eg sneider 'kje Loke
    lmed slengje-stev, eg,
    her i Æges hall;
    den ølglade Brage
    berre eg stoggar,
    de skal ikkje vreide slåst."

    Gjevjon kvad:
    19.
    "Kvi skal her inne
    de æser tvo
    med såre ord stridast?
    Loke veit 'kje
    at leiken er Brage,
    og alle uner med honom."

    Loke kvad:
    20.
    "Teg du, Gjevjon!
    gjeta eg vil
    honom som hugstal deg,
    sveinen ljose
    som sylgja deg gav,
    og hugnad du honom lét få."

    Odin kvad:
    21.
    "Vilt fær du, Loke,
    og vitlaus er du,
    når du Gjevjon argar åt deg.
    All heimsens lagnad
    ho veit fulla
    sameleis som eg sjølv."

    Loke kvad:
    22.
    "Teg du, Odin!
    aldrig du kunde
    skifte striden liklegt;
    ofte til dei
    du ikkje skulde,
    til stakkarann, siger du gav."

    Odin kvad:
    23.
    "Um eg til dei
    eg ikkje skulde,
    til stakkarann, siger gav,
    du var åtte vetrar
    under jordi,
    mjølke-ku og kvende;
    der born hev du bori;
    kjerring-gjerd kallar eg slikt.

    Loke kvad:
    24.
    "Seiding dei sagde
    på Samsøy dreiv du,
    trolla på volve-vis;
    i trollkjering-hâm
    yver heimen du fór
    kjering-gjerd kallar eg slikt."

    Frigg kvad:
    25.
    "Sogune dykkar
    det segja eg skal,
    dei føre dé ingen for øyro,
    kva de æser tvo
    i alders tid fór med;
    best at gamalt er gløymt."

    Loke kvad:
    26.
    "Tegje deg, Frigg,
    du er Fjorgyns dotter,
    og du stødt var ei mannkjær møy;
    Ve og Vile
    du, Vidres kone,
    liggje lét i armen."

    Frigg kvad:
    27.
    "Hadde eg her
    i Æges-halli
    ein son som Balder til svars:
    du ikkje kom ut
    frå åsa-søner,
    utan sverd deg harmen svala."

    Loke kvad:
    28.
    "Vil du det, Frigg,
    eg kann fulla tala,
    meir eg hev av meinsvall;
    for det råder eg,
    at aldri du Balder
    ridande ser til salen."

    Frøya kvad:
    29.
    "Vilt fèr du, Loke,
    som på viddi ber
    slike ljote leidur;
    fulla er Frigg
    framsynt, eg trur,
    um fått ho sjølv segjer."

    Loke kvad:
    30.
    "Teg du, Frøya!
    trygt eg segjer
    det vantar 'kje deg veilur;
    kvar ås og kvar alv,
    som inne her er,
    sin hugnad hev havt hjå deg.

    Frøya kvad:
    31.
    "Falsk er di tunge;
    eg tenkjer ho ikkje
    alltid vil gala deg godt;
    arge er deg æser,
    og åsynjur med,
    harm vil du heim fara."

    Loke kvad:
    32.
    "Teg du, Frøya!
    trollkjering er du,
    med svikråder er du sprengd;
    med bror din i lag
    blide gudar fann deg,
    då fór du ikkje åt fint."

    Njord kvad:
    33.
    "Lite det skil,
    um leiken gjeng
    med eigen mann eller andre;
    men d'er fælt at slik ufysen
    ås er med oss,
    han som born hev bori."

    Loke kvad:
    34.
    "Tegje deg, Njord!
    dei tok deg austpå,
    gisl vart du åt gudom;
    kvendi hans Hyme
    til kjerald deg brukte,
    vel vart du våt i munn."

    Njord kvad:
    35.
    "Eg hev like for det,
    at eg langt var send,
    gjeven gisl åt gudom,
    då sonen eg avla
    som ingen hatar,
    og han tykkjest ov-kar hjå æser."

    Loke kvad:
    36.
    "Stogge no, Njord!
    stig ikkje for høgt,
    eg vil ikkje lenger det løyne;
    med syster di slik
    ein son du fekk,
    han var 'kje vildre å vone."

    Ty kvad:
    37.
    "Frøy er hævast
    av hovdingar alle
    som i åsa-gardom er;
    han møy ikkje grøter
    eller nokon manns kone,
    men løyser or lekkjur og hapt."

    Loke kvad:
    38.
    "Tegje deg, Ty!
    tenk på dette,
    du bar aldri byrdi for tvo;
    høgre handi di,
    ho mun eg nemne,
    som Fenre frå deg sleit."

    Ty kvad:
    39.
    "Eg vantar handi,
    men heideren du,
    d'er sår saknad i båe!
    ulven jamvel
    illtrivst i band
    og biar på ragna-rok."

    Loke kvad:
    40.
    "Tegje deg, Tyr!
    det timdest di kone,
    til sonen ho fekk var eg far;
    du aldri, stakkar,
    aln hell pening
    fekk til soning for skammi."

    Frøy kvad:
    41.
    "Ulven eg ser
    fyre å-ós liggje
    til æva vår er all;
    nær attåt honom,
    um du no ikkje tegjer,
    deg, bithund, bind me."

    Loke kvad:
    42.
    "Med gull køpte du
    Gymes dotter
    og selde so ditt sverd;
    når Muspells søner
    yver Myrkskogen rid,
    vesal verje du fær."

    Byggve kvad:
    43.
    "Åtte eg ætt
    som Ingunar-Frøy
    og hadde so sæl ein sess,
    som merg då mól eg
    meinkråka sund,
    og led eg lem på ho knasa."

    Loke kvad:
    44.
    "Kva er det litle
    og leikar med rova
    og snakande snikjer?
    Um øyro til Frøy
    du alltid syng
    og ved kverni du kvæser."

    Byggve kvad:
    45.
    "Byggve eg heiter,
    men brå meg kallar
    gudar og gode menn;
    av det er eg byrg,
    at bjor dei drikk
    alle Ropts søner saman."

    Loke kvad:
    46.
    "Teg du, Byggve"
    traudt du lærde
    å byte mat millom menn;
    or benk-halmen fram
    dei fann deg ikkje,
    då når her-menn hogdest."

    Heimdall kvad:
    47.
    "Ør er du, Loke,
    og ovdrukken heilt,
    lat det no, Loke, vera!
    for ovdrykken veld
    for alle menn
    at ikkje dei tøymer si tunge."

    Loke kvad:
    48.
    "Teg du, Heimdall!
    i tidi sitt upphav
    ein ljot lagnad fekk du;
    du lyt alltid stande
    stiv i ryggen
    og vera vaktmann for gudar."

    Skade kvad:
    49.
    "Alt lett fell for, Loke!
    men lengre du ikkje
    skal leike med lausom hale;
    gudane triv deg,
    dei bind deg med tarmom
    til kallege sonen, på sverd."

    Loke kvad:
    50.
    "Um gudane triv meg,
    og dei bind meg med tarmom
    til kallege sonen, på sverd:
    den fyrste og siste
    var eg framme i striden
    den gongen me Tjasse treiv."

    Skade kvad:
    51.
    "Um den fyrste og siste
    du var framme i striden
    den gongen dé Tjasse treiv:
    frå mine vangar
    og vé det skal
    kalde råder deg koma."

    Loke kvad:
    52.
    "Du var meir linnmælt
    mot Lauvøy-sonen
    då du lét meg til lega di fylgje;
    slikt må ein gjeta,
    når ein gløgt skal nemne
    våre laster og lyte."

Då gjekk Siv fram og skjenkte Loke mjød i eit horn og mælte:

    53.
    "Heil deg, Loke!
    hornet du take,
    fullt av forn mjød!
    og av åsa-ætti
    åleine henne
    lytelaus du late."

Han tok hornet og drakk:

    54.
    "Åleine du vøre,
    - um du det vøre -
    vàr og kald mot karar;
    ein eg veit då,
    visst eg tykkjer,
    som leika med Lorrides viv,
    og det var den løynfule Loke."

    Bøyla kvad:
    55.
    "Fjell skrell og smell,
    på ferd er, meiner eg,
    Lorride heiman hit;
    stogge han skal
    stakk i vår hall
    og gryling mot gudar og menn."

    Loke kvad:
    56.
    "Tegje deg, Bøyla!
    Byggves sitt viv,
    med svikråder er du sprengd;
    aldri slikt utjo
    kom til åsa-søner,
    all er du, sugga, søylut."

Då kom Tor; han kvad:

    57.
    "Tegje deg, tvitoling!
    trudhamaren min,
    Mjolne, skal mælet ditt døyve:
    eg herd-kletten slær
    av halsen på deg,
    og då mun livet ditt lide."

    Loke kvad:
    58.
    "Sonen til Jord no
    inn er komen,
    kvi ståkar du soleis, Tor?
    Mindre vågar du voni,
    når du vargen møter
    og han svelgjer Sigfader heil."

    Tor kvad:
    59.
    "Tegje deg, tvitoling!
    trudhamaren min,
    Mjolne, skal mælet ditt døyve:
    upp eg deg hiv
    og burt i austerveg,
    sidan ingen deg ser."

    Loke kvad:
    60.
    "Austferder dine,
    dei, storkjempa,
    føre du ingen for øyra;
    i hanske-kråi
    du krøkte deg inn,
    då tottest du 'kje Tor vera."

    Tor kvad:
    61.
    "Tegje deg, tvitoling!
    trudhamaren min,
    Mjolne, skal mælet ditt døyve:
    Rungnes bane
    berja deg skal,
    so det støkk i bein og bonur."

    Loke kvad:
    62.
    "Leva eg etlar meg
    langan alder
    um du meg hamaren hotar;
    seige tottest deg
    Skrymes reimar,
    og nista du ikkje nådde;
    då svalt du mest heilt i hel."

    Tor kvad:
    63.
    "Tegje deg, tvitoling!
    trudhamaren min,
    Mjolne, skal mælet ditt døyve:
    Rungnes bane
    beinast deg sender
    nedum nå-grindi."

    Loke kvad:
    64.
    "Kvad eg for æser,
    kvad for åsa-søner
    som det høvde min hug;
    for deg åleine
    eg ut vil gange,
    eg veit du sparer ikkje slag.

    65.
    Øl laga du, Æge,
    men aldri du skal
    sidan gilde skipa;
    yver all di eign,
    som inne her er,
    logar skal leike
    og brenne deg på ditt bak!"

Etter detta løynde Loke seg i Frånanger-forssen i lakse-ham, der tok æsene han. Han vart bunden med tarmane til Nare, sonen sin; men Vale, son hans, vart til ein varg.Skade tok ein eitr-orm og feste upp-yver andletet til Loke; or den draup eitr. Sigyn, kona til Loke, sat der og heldt ei skål under eitret. Men når skåli var full, bar ho eitret ut. Imedan draup eitret på Loke. Då kipte han seg so hardt at all grunnen skalv; dette er no kalla jordskjelv.