Norrøn mytologi - Tors ferd til Geirrød-gårdene

Tors ferd til Geirrød-gårdene

En dag tok Loke på seg Friggs falkeham og fløy til Geirrød-gårdene av ren nysgjerrighet. Da han kom frem, så han en stor hall. Her satte han seg i en glugge og så inn i hallen.

Han ble snart oppdaget av Geirrød som ba en kar om å hente fuglen. Men mannen hadde et svare strev med å nå så høyt opp. Dette syntes Loke var morsomt, og han ville ikke fly før Geirrøds mann hadde strevet seg helt opp til ham.

Da mannen endelig var oppe, løftet Loke vingene for å fly, men føttene satt fast. Så ble han tatt og ført til Geirrød.

Da Geirrød så øynene hans, fikk han mistanke om at denne fuglen var et menneske. Han snakket til ham og ba ham svare, men Loke tidde. Da låste Geirrød fuglen ned i en kiste og sultet den i tre måneder.

Da tiden var omme, tok Geirrød fuglen opp av kisten og ba den snakke. Den gangen sa Loke hvem han var. For å redde livet sitt, sverget han på at han skulle få Tor til å komme til Geirrød-gårdene, verken Mjølner eller styrkebeltet Megingjord skulle han ha med seg. Så slapp Loke fri.

Det varte ikke lenge før Loke fikk Tor med seg til Geirrød. Både hammer og belte lå igjen i Trudvang. På veien dro de innom en jotunkvinne som het Grid. Hun fortalte hvor ille Geirrød var og ville hjelpe Tor. Derfor lånte hun ham et styrkebelte, et par jernvotter og en stav som het Gridarvol.

Tor og Loke dro videre og kom til en stor elv som het Vimur. Den skulle de over, og Tor spente styrkebeltet om seg og brukte Gridarvol som stav. Loke holdt seg fast i beltet, og Tor vasset ut i elven. Mens de gikk over, steg vannet så kraftig at de snart sto til skuldrene på Tor. Da truet Tor Vimur slik at vannet sluttet å stige.

Tor oppdaget at Gjalp, datteren til Geirrød, sto oppe i en fjellkløft, skrevs over elven. Det var hun som var årsak til at vannet steg.

Han kom seg over til den andre siden, fikk tak i et rognetre og dro seg opp på land.

Fremme hos Geirrød ble de vist til geithuset hvor de skulle overnatte. Der var det bare én stol å sitte på, og Tor satte seg på den. Plutselig løftet stolen seg opp mot taket. Men da satte Tor staven Gridarvol imot takbjelken og presset seg ned igjen.

Så smalt det, og noen skrek høyt. Stolen hadde truffet Gjalp og Greip, Geirrøds døtre. De hadde lagt seg under stolen, og nå hadde Tor brukket ryggen på begge to.

Senere kalte Geirrød Tor inn i hallen. Jotnen tok en tang og grep et glødende jernstykke fra ildstedet og kastet det mot ham. Men Tor tok stykket imot med jernvottene.

Geirrød sprang og gjemte seg bak en jernstolpe. Men Tor kastet jernstykket tvers igjennom stolpen. Den fortsatte gjennom både Geirrød og veggen, og stanset ikke før det traff bakken utenfor.


Kilde: Skaldskaparmål (121-129)

Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 106-110.


Tilbake til hovedsiden