Skldskaparml
 
 

gir skir heim si.

Einn mar er nefndr gir ea Hlr. Hann bj eyju eiri, er n er kllu Hlsey. Hann var mjk fjlkunnigr. Hann geri fer sna til sgars, en sir vissu fyrir fer hans, ok var honum fagnat vel ok margir hlutir gervir me sjnhverfingum. Ok um kveldit, er drekka skyldi, lt inn bera inn hllina sver ok vru sv bjrt, at ar af 1sti, ok var ekki haft ljs annat, mean vi drykkju var setit.
gengu sir at gildi snu, ok settust hsti tlf sir, eir er dmendr skyldu vera ok sv vru nefndir: rr, Njrr, Freyr, Tr, Heimdallr, Bragi, Varr, Vli, Ullr, Hnir, Forseti, Loki. Slkt sama synjur: Frigg, Freyja, Gefjun, Iunn, Gerr, Sigyn, Fulla, Nanna. gi tti gfugligt ar um at sjst. Veggili ll vru ar tjldu me fgrum skjldum. ar var ok fenginn mjr ok mjk drukkit. Nsti mar gi sat Bragi, ok ttust eir vit drykkju ok oraskipti. Sagi Bragi gi fr mrgum tendum, eim er sir hfu tt.

jazi jtunn rnti Iunni.

Hann hf ar frsgn, at rr sir fru heiman, inn ok Loki ok Hnir, ok fru um fjll ok eyimerkr, ok var illt til matar. En er eir koma ofan dal nakkvarn, sj eir xnaflokk ok taka einn uxann ok sna til seyis. En er eir hyggja, at soit mun vera, raufa eir seyinn, ok var ekki soit. Ok annat sinn, er eir raufa seyinn, er stund var liin, ok var ekki soit. Mla eir sn milli, hverju etta mun gegna.
heyra eir ml eikina upp yfir sik, at s, er ar sat, kvast ra v, er eigi sonai seyinum. eir litu til, ok sat ar rn ok eigi ltill.
mlti rninn: Vili r gefa mr fylli mna af uxanum, mun sona seyinum.
eir jta v. ltr hann sgast r trnu ok sezt seyinn ok leggr upp egar it fyrsta lr uxans tvau ok ba bguna.
var Loki reir ok greip upp mikla stng ok reiir af llu afli ok rekr kroppinn erninum. rninn bregzt vi hggit ok flgr upp. var fst stngin vi bak arnarins, en hendr Loka vi annan enda stangarinnar. rninn flgr htt sv, at ftr Loka taka nir grjt ok urir ok viu, en hendr hans, hyggr hann, at slitna munu r xlum. Hann kallar ok bir allarfliga rninn friar. En hann segir, at Loki skal aldri lauss vera, nema hann veiti honum svardaga at koma Iunni t of sgar me epli sn, en Loki vill at. Verr hann lauss ok ferr til lagsmanna sinna, ok er eigi at sinni sg fleiri tendi um eira fer, r eir koma heim.
En at kveinni stundu teygir Loki Iunni t um sgar skg nkkurn ok segir, at hann hefir fundit epli au, er henni munu gripir ykkja, ok ba, at hon skal hafa me sr sn epli ok bera saman ok hin. kemr ar jazi jtunn arnarham ok tekr Iunni ok flgr braut me ok rymheim til bs sns.

Loki ni Iunni ok drp jaza.

En sir uru illa vi hvarf Iunnar, ok gerust eir brtt hrir ok gamlir. ttu eir sir ing, ok spyrr hverr annan, hvat sast vissi til Iunnar, en at var st sast, at hon gekk t r sgari me Loka. var Loki tekinn ok frr ingit, ok var honum heitit bana ea pslum. En er hann var hrddr, kvast hann mundu skja eftir Iunni Jtunheima, ef Freyja vill lj honum valshams, er hon .
Ok er hann fr valshaminn, flgr hann norr Jtunheima ok kemr einn dag til jaza jtuns. Var hann rinn s, en Iunn var ein heima. Br Loki henni hnotarlki ok hafi klm sr ok flgr sem mest. En er jazi kom heim ok saknar Iunnar, tekr hann arnarharminn ok flgr eftir Loka, ok dr arnsg flugnum. En er sirnir s, er valrinn flaug me hnotina ok hvar rninn flaug, gengu eir t undir sgar ok bru annig byrar af lokarspnum. Ok er valrinn flaug inn of borgina, lt hann fallast nir vi borgarvegginn. slgu sirnir eldi lokarspnuna, en rninn mtti eigi stva sik, er hann mssti valsins. Laust eldinum firi arnarins, ok tk af fluginn. vru sirnir nr ok drpu jaza jtun fyrir innan sgrindr, ok er at vg allfrgt.
En Skai dttir jaza jtuns, tk hjlm ok brynju ok ll hervpn ok ferr til sgars at hefna fur sns. En sir buu henni stt ok yfirbtr ok it fyrsta, at hon skal kjsa sr mann af sum ok kjsa at ftum ok sj ekki fleira af.
s hon eins manns ftr forkunnarfagra ok mlti: enna ks ek. Ftt mun ljtt Baldri.
En at var Njrr r Natnum.
at hafi hon ok sttarger sinni, at sir skyldu at gera, er hon hugi, at eir skyldu eigi mega, at hlgja hana. geri Loki at, at hann batt um skegg geitar nkkurrar ok rum enda um hrejar sr, ok ltu au msi eftir ok skrki hvrt tveggja htt. lt Loki fallast kn Skaa, ok hl hon. Var ger stt af sanna hendi vi hana.

Af tt jaza.

Sv er sagt, at inn geri at til yfirbta vi Skaa, at hann tk augu jaza ok kastai upp himin ok geri af stjrnur tvr.
mlti gir: Mikill ykkir mr jazi fyrir sr hafa verit, ea hvers kyns var hann?
Bragi svarar: lvaldi ht fair hans, ok merki munu r at ykkja, ef ek segi r fr honum. Hann var mjk gullauigr. En er hann d ok synir hans skyldu skipta arfi, hfu eir mling gullinu, er eir skiptu, at hverr skyldi taka munnfylli sna ok allir jafnmargar. Einn eira var jazi annarr Ii, rii Gangr. En at hfum vr ortak n me oss at kalla gullit munntal essa jtna, en vr felum rnum ea skldskap sv, at vr kllum at ml ea or ea tal essa jtna.
mlti gir: at ykkir mr vel flgit rnum.

Upphaf Suttungamjaar.

Ok enn mlti gir: Hvaan af hefir hafizt s rtt, er r kalli skldskap?
Bragi svarar: at vru upphf til ess, at goin hfu stt vi at flk, er Vanir heita. En eir 1gu me sr fristefnu ok settu gri lund, at eir gengu hvrirtveggju til eins kers ok spttu hrka snum. En at skilnai tku goin ok vildu eigi lta tnast at griamark ok skpuu ar r mann. S heitir Kvasir. Hann er sv vitr, at engi spyrr hann eira hluta, er eigi kann hann rlausn.
Hann fr va um heim at kenna mnnum fri, ok er hann kom at heimboi til dverga nkkurra, Fjalars ok Galars, klluu eir hann me sr einmli ok drpu hann, ltu renna bl hans tvau ker ok einn ketil, ok heitir s rerir, en kerin heita Sn ok Bon. eir blendu hunangi vi blit, ok var ar af mjr s, er hverr, er af drekkr, verr skld ea framar. Dvergarnir sgu sum, at Kvasir hefi kafnat mannviti, fyrir v at engi var ar sv frr, at spyrja kynni hann frleiks.
buu essir dvergar til sn jtni eim, er Gillingr heitir, ok konu hans. buu dvergarnir Gillingi at ra s me sr. En er eir fru fyrir land fram, reru dvergarnir boa ok hvelfu skipinu. Gillingr var syndr, ok tndist hann, en dvergarnir rttu skip sitt ok reru til lands. eir sgu konu hans enna atbur, en hon kunni illa ok grt
htt. spuri Fjalarr hana, ef henni myndi huglttara, ef hon si t sinn, ar er hann hafi tnzt, en hon vildi at. mlti hann vi Galar, brur sinn, at hann skal fara upp yfir dyrrnar, er hon gengi t, ok lta kvernstein falla hfu henni, ok tali sr leiast p hennar. Ok sv geri hann.
er etta spuri Suttungr jtunn, sonr Gillings, ferr hann til ok tk dvergana ok flytr s t ok setr flarsker. eir bija Suttung sr lfsgria ok bja honum til sttar furgjald mjinn dra, ok at verr at stt me eim. Flytr Suttungr mjinn heim ok hirir, ar sem heita Hnitbjrg, setr ar til gzlu dttur sna, Gunnlu. Af essu kllum vr skldskap Kvasis bl ea dvergadrekku ea fylli ea nkkurs konar lg reris ea Bonar ea Snar ea farskost dverga, fyrir v at s mjr flutti eini fjrlausn r skerinu, ea Suttungamj ea Hnitbjargalgr.
mlti gir: Myrkt ykkir mr at mlt at kalla skldskap me essum heitum. En hvernig kmuzt r sir at Suttungamii?

Hversu inn komst at miinum.

Bragi svarar: Sj saga er til ess, at inn fr heiman ok kom ar, er rlar nu slgu hey. Hann spyrr, ef eir vili, at hann brni lj eira. eir jta v. tekr hann hein af belti sr ok brndi ljna, en eim tti bta ljrnir miklu betr ok fluu heinina, en hann mat sv, at s, er kaupa vildi, skyldi gefa vi hf. En allir kvust vilja ok bu hann sr selja, en hann kastai heininni loft upp. En er allir vildu henda, skiptust eir sv vi, at hverr br ljnum hls rum.
inn stti til nttstaar til jtuns ess, er Baugi ht, brir Suttungs. Baugi kallai illt fjrhald sitt ok sagi, at rlar hans nu hfu drepizt, en talist eigi vita sr vn verkmanna. En inn nefndist fyrir honum Blverkr. Hann bau at taka upp nu manna verk fyrir Bauga, en mlti sr til kaups einn drykk af Suttungamii. Baugi kvast einskis r eiga at miinum, sagi, at Suttungr vildi einn hafa, en fara kvest hann mundu me Blverki, ok freista, ef eir fengi mjinn.
Blverkr vann um sumarit nu manna verk fyrir Bauga, en at vetri beiddi hann Bauga leigu snnar. fara eir bir til Suttungs. Baugi segir Suttungi, brur snum, kaup eira Blverks, en Suttungr synjar verliga hvers dropa af miinum. mlti Blverkr til Bauga, at eir skyldu freista vla nkkurra, ef eir megi n miinum, en Baugi ltr at vel vera. dregr Blverkr fram nafar ann, er Rati heitir, ok mlti, at Baugi skal bora bjargit, ef nafarrinn btr. Hann gerir sv. segir Baugi, at gegnum er borat bjargit, en Blverkr blss nafarsraufina, ok hrjta spnirnir upp mti honum. fann hann, at Baugi vildi svkja hann, ok ba bora gegnum bjargit. Baugi borai enn, en er Blverkr bls annat sinn, fuku inn spnirnir. brst Blverkr ormslki ok skrei inn nafarsraufina, en Baugi stakk eftir honum nafrinum ok missti hans.
Fr Blverkr ar til, sem Gunnl var, ok l hj henni rjr ntr, ok lofai hon honum at drekka af miinum rj drykki. inum fyrsta drykk drakk hann allt r reri, en rum r Bon, inum rija r Sn, ok hafi hann allan mjinn. brst hann arnarham ok flaug sem kafast.
En er Suttungr s flug arnarins, tk hann sr arnarham ok flaug eftir honum. En er sir s, hvar inn flaug, settu eir t garinn ker sn, en er inn kom inn of sgar, sptti hann upp miinum kerin, en honum var sv nr komit, at Suttungr myndi n honum, at hann sendi aftr suman mjinn, ok var ess ekki gtt. Hafi at hverr, er vildi, ok kllum vr at skldffla hlut. En Suttungamj gaf Oinn sunum ok eim mnnum, er yrkja kunnu. v kllum vr skldskapinn feng ins ok fund ok drykk hans ok gjf hans ok drykk sanna.

Einkenni skldskapar.

mlti gir: Hversu marga lund breyti r ortkum skldskapar, ea hversu mrg eru kyn skldskaparins?
mlti Bragi; Tvenn eru kyn, au er greina skldskap allan.
gir spyrr: Hver tvenn?
Bragi segir: Ml ok httir.
Hvert mltak er haft til skldskapar?
renn er grein skldskaparmls.
Hver?
Sv at nefna hvern hlut, sem heitir. nnur grein er s, er heitir fornfn. In rija mlsgrein er s, er kllu er kenning, ok er s grein sv sett, at vr kllum in ea r ea T ea einhvern af sum ea lfum, ok hvern eira, er ek nefni til, tek ek me heiti af eign annars ssins ea get ek hans verka nkkurra. eignast hann nafnit, en eigi hinn, er nefndr var. Sv sem vr kllum sig-T ea hanga-T ea farma-Tr, at er ins heiti, ok kllum vr at kennt heiti, sv ok at kalla reiar-T.

Orum beint til ungra sklda.

En etta er n at segja ungum skldum, eim er girnast at nema ml skldskapar ok heyja sr orfjla me fornum heitum ea girnast eir at kunna skilja at, er hulit er kveit, skili hann essa bk til frleiks ok skemmtunar. En ekki er at gleyma ea sanna sv essar rsagnir at taka r skldskapinum fornar kenningar, r er hfuskld hafa sr lka ltit. En eigi skulu kristnir menn tra heiin go ok eigi sannyndi essa sagna annan veg en sv sem hr finnst upphafi bkar.

insheiti ok inskenningar.

N skal lta heyra dmin, hvernig hfuskldin hafa ltit sr sma at yrkja eftir essum heitum ok kenningum, sv sem segir Arnrr jarlaskld, at inn heiti Alfr:

1.
N hykk slrhugas segja,
s lttir mr stra,
tr Alfur, tum
jarls kostu, brim hrosta.

Hr kallar hann ok skldskapinn hrostabrim Alfur. Hvarr halti kva sv:

2.
N er jdraugum gis
arnar flaug of hauga;
hygg ek, at heimbo iggi
Hangagos af vangi.

Sv kva Vga-Glmr:

3.
Lattisk herr me httu
Hangats at ganga,
ttit eim at htta
ekkiligt, fyrir brekku.

Sv kva Refr:

4.
Oft kom, jarar leiftra
er Baldr hniginn skaldi,
hollr at helgu fulli
Hrafnsar mr, stafna.

Sv kva Eyvindr skldaspillir:

5.
Ok Sigur
hinn er svnum veitti
hrka bjr
Haddingja vals
Farmats,
fjrvi nmu
jarrendr
gli.

Sv kva Glmr Geirason:

6.
ar var, hrafna byrjar
eim stru go Beima
sjalfr ski-alfi
Sigtrs Atals dra.

Sv kva Eyvindr enn:

7.
Gndul ok Skgul
sendi Gautatr
at kjsa of konunga,
hverr Yngva ttar
skyldi me ni fara
ok Valhllu vera.

Sv kva lfr Uggason:

8.
Rr at vilgi vu
vfrgr, en mr la,
Hroftatr, of hvfta
hrrml, sonar bli.

Sv kva jlfr inn hvinverski:

9.
Valr l ar sandi,
vitinn inum eineygja
Friggjar fambyggvi,
fgnuum d slkri.

at kva Hallfrer:

10.
Sannyrum spenr svera
snarr iggjandi viggjar
barrhaddaa byrjar
bikvn und sik rija.

Hr er ess dmi, at jr er kllu kona ins skldskap. Sv er hr sagt, at Eyvindr kva:

11.
Hermr ok Bragi,
kva Hroftatr,
gangi ggn grami,
v at konungr ferr,
s er kappi ykkir,
til hallar hinig.

Sv kva Kormkr:

12.
Eykr me ennidki
jarhljtr da fjarar
breyti, hn s er, beinan,
bindr. Sei Yggr til Rindar.

Sv kva Steinrr:

13.
Forngrvan ek firnum
farms Gunnlaar arma
horna fors at hrsa
hltstyggs ok ltinn.

Sv kva lfr Uggason:

14.
ar hykk sigrunni svinnum
sylgs valkyrjur fylgja
heilags tafns ok hrafna.
Hlaut innan sv minnum.

Sv kva Egill Skalla-Grmsson:

15.
Bltk eigi af v
brur Vlis,
gojaar,
at ek gjarn sa;
hefr Mms vinr
mr of fengit
blva btr,
er it betra telk.

16.
Gafumk rtt
ulfs of bgi,
vgi vanr,
vammi firra.

Hr er hann kallar gojaarr ok Mms vinr ok lfs bgi. Sv kva Refr:

17.
r eigu vr veigar,
Valgautr, salar brautar,
Fals, hrannvala fannar,
framr, valdi tamr, gjalda.

Sv kva Einarr sklaglamm:

18.
Hljta mun ek, n hltir,
Herts, of at frju,
fyrir reysi at ausa
austr vngnar flausta.

Sv kva lfr Uggason:

19.
Kostigr rr at kesti,
kynfrs, eim er go hlu,
Hrafnfreistaar, hesti
Heimdallr, at mg fallinn.

Sv er sagt Eirksmlum:

20.
Hvat er at drauma, kva inn,
ek hugumk fyrir dag rsa,
Valhll ryja
fyrir vegnu flki,
veka ek Einherja,
ba ek upp rsa,
bekki at str,
bjrker leyra,
valkyrjur vn bera,
sem vsi kmi.

at kva Kormkr:

21.
Algildan bi ek aldar
allvald of mr halda
s bifvangi Yngva
ungr. Fr Hroftr me Gungni.

at kva rlfr:

22.
Sagi hitt, er hugi,
Hliskjalfar gramr sjalfum,
hlfar-styggs ar er hggnir
Hreks liar vru.

Sv kva Eyvindr:

23.
Hinn, er Surts
r skkdlum
farmgnur
fljgandi bar.

Sv kva Bragi:

24.
at erumk snt, at snimma
sonr Aldafrs vildi
afls vi ri afan
jarar reist of freista.

Sv kva Einarr:

25.
v at fjlkostigr flestu
flestr rr vi son Bestlu,
tekit hefk mors til mrar,
mringr en fra.

Sv kva orvaldr blnduskld:

26.
N hef ek margt
mii greipat
burar Bors,
Bra arfa.

Skldskaparkenningar.

Hr skal heyra, hv skldin hafa kennt skldskapinn eftir essum heitum, er r eru ritu, sv sem er at kalla Kvasis dreyra ok dverga skip, dverga mj, jtna mj, Suttunga mj, ins mj, sa mj, furgjld jtna, lgr reris ok Bonar ok Snar ok fyllr, lgr Hnitbjarga, fengr ok fundr ok farmr ok gjf ins, sv sem hr er kveit, er orti Einarr sklaglamm:

27.
Hugstran bi ek heyra,
heyr, jarl, Kvasis dreyra,
foldar vr fyra
fjarleggjar brim dreggjar.

Ok sem kva Einarr enn sklaglamm:

28.
Ullar gengr of alla
asksgn ess, er hvt magnar
byrgs bvar sorgar,
bergs geymi-l dverga.

Sv sem kva Ormr Steinrsson:

29.
At vri borit bjrs
brkar ok mitt lk,
rekkar nemi daus drykk
Dvalins, einn sal.

Ok sem Refr kva:

30.
Grjt-aldar tk gildi
gereinar rsteini;
berg-Mra glymr bra,
bi ek la kyn hla.

Sv sem kva Egill:

31.
Buumk hilmir l,
ar ek hrrs of kv,
bar ek ins mj
Engla bj.

Ok sem kva Glmr Geirason:

32.
Hli, hafta beiis
hefk, mildingar, gildi;
v bijum vr agnar,
egna tjn at fregnum.

Ok sem kva Eyvindr:

33.
Vilja ek hlj
at Hrs li,
mean Gillings
gjldum yppik,
mean hans tt
hverlegi
galgafarms
til goa teljum.

Sv sem Einarr kva sklaglamm.

34.
Eisar vgr fyr vsa,
verk Rgnis mr hagna,
tr reris alda,
aldrhafs, vi fles galdra.

Ok enn sem hann kva:

35.
N er ats Bonar bra,
berg-Saxa, tr vaxa,
gervi hll ok hli
hlj fley jfurs jir.

Ok sem kva Eilfr Gurnarson:

36.
Veri r, alls ora
oss grr of kon mran
sefreinu Snar
s, vingjfum ra.

Sv sem kva Vlu-Steinn:

37.
Heyr Mms vinar mna,
mr er fundr gefinn undar,
vi gma sker glymja
glaumbergs, Egill, strauma.

Sv kva Ormr Steinrsson:

38.
Seggir urfut ala ugg,
engu sn ek Viurs feng
hi, kunnum hrrsm
haga, of mnn brag.

Sv kva lfr Uggason:

39.
Haldrgegnis tk Hildar
hugreifum leifi,
hann vil ek at gjf Grmnis,
gefjarar l, kveja.

Skldskapr er kallar sjr ea lgr dverganna, fyrir v at Kvasis bl var lgr reri, r mjrinn vri gerr, ok ar gerist hann katlinum, ok er hann kallar fyrir v hverlgr ins, sv sem kva Eyvindr ok fyrr var ritat:

40.
Mean hans tt
hverlegi
galgafarms
til goa teljum.

Enn er kallar skldskaprinn far ea l dverganna. L heitir l, ok l heitir skip. Sv er tekit til dma, at skldskapr er n kallar fyrir v skip dverga, sv sem hr segir:

41.
Bi ek til brar
bergjarls ok skip dverga
sollinn vind at senda
seinfyrnd gtu eina.

rskenningar.

Hvernig skal kenna r? Sv, at kalla hann son ins ok Jarar, fair Magna ok Ma ok rar, verr Sifjar, stjpfair Ullar, strandi ok eigandi Mjllnis ok megingjara, Bilskirrnis, verjandi sgars, Migars, dlgr ok bani jtna ok trollkvinna, vegandi Hrungnis, Geirrar, rvalda, drttinn jlfa ok Rsku, dlgr Migarsorms, fstri Vingnis ok Hlru.

Sv kva Bragi skld:

42.
Var l Viris arfa
vilgi slakr, er rakisk,
Eynfis ndri,
Jrmungandr at sandi.

Sv kva lvir hnfa:

43.
stisk allra landa
umbgjr ok sonr Jarar.

Sv kva Eilfr:

44.
Vreir st Vrsku brir,
v gagn fair Magna;
skelfra rs n jalfa
rttar steinn vi tta.

Ok sem kva Eysteinn Valdason:

45.
Leit brattrar brautar
baug hvassligum augum,
stisk r at flausti
ggs b, fair rar.

Enn kva Eysteinn:

46.
Sn bj Sifjar rni
snarla fram me karli,
hornstraurn getum Hrmnis
hrra, veiarfri.

Ok enn kva hann:

47.
Sv br vir, at, sjur,
seir, renndu fram breiar,
jarar, t af bori
Ulls mgs hnefar skullu.

Sv kva Bragi:

48.
Hamri frsk hgri
hnd, er allra landa,
gir flugbara,
endiseis of kenndi.

Sv kva Gamli: .

49.
er gramr, hinn er svik samit,
snart Bilskirrnis hjarta,
grundar fisk me grandi
gljfrskeljungs nam rjfa.

Sv kva orbjrn dsarskld:

50.
rr hefir Yggs me rum
sgar af rek varan.

Sv kva Bragi:

51.
Ok borrins bara
brautar hringr inn 1jti
haussprengi Hrungnis
harger nean stari.

Enn kva Bragi:

52.
Vel hafi yrum eykjum
afr, rvalda, haldit
simbli sumbls of mrum,
sundrkljfr nu hfa.

Sv kva Eilfr:

53.
rngvir gein vi ungum
angs raubita tangar
kveldrunninna kvinna
kunnleggs alinmunni.

Sv kva lfr Uggason:

54.
jokkvxnum kvask ykkja
ikling firinmikla
hafra njts at hfgum
htting megindrtti.

Ok enn etta:

55.
Fullflugr lt fellir
fjall-Gauts hnefa skjalla,
rammt mein var at, reyni
reyrar leggs vi eyra.

56.
Vgymnir laust Vimrar
vas af frnum nari
hlusta grunn vi hrnnum.
Hlaut innan sv minnum.

Hr er hann kallar jtunn Vimrar vas. heitir Vimur, er rr , er hann stti til Geirrargara. Ok sv kva Vetrlii skld:

57.
Leggi brauzt Leiknar,
lamir rvalda,
steypir Starkei,
stttu of Gjalp daua.

Ok sv kva orbjrn dsarskld:

58.
Ball Keilu kolli,
Kjallandi brauzt alla,
r draptu Lt ok Leia,
lztu dreyra Bseyru;
heftir Hengjankjftu,
Hyrrokkin d fyrri;
var snemr in sma
Svvr numin lfi.

Baldrskenningar.

Hvernig skal kenna Baldr? Sv, at kalla hann son ins ok Friggjar, ver Nnnu, fair Forseta, eigandi Hringhorna ok Draupnis, dlgr Haar, Heljar sinni, Grta-go. lfr Uggason hefir kveit eftir sgu Baldrs langt skei Hsdrpu, ok ritat er r dmi til ess, er Baldr er sv kenndr.

Njararkenningar.

Hvernig skal kenna Njrd? Sv, at kalla hann Vana-gu ea Vanani ea Van ok fur Freys ok Freyju, fgjafa gu. Sv segir rr Sjreksson:

59.
Var sjalf suna,
nama snotr una,
Kjalarr of tami,
kvut Hami,
Gorn bani,
gobrr Vani,
heldr vel mara,
hjrleik spara.

Hr er ess getit, er Skai gekk fr Niri, sem fyrr er ritat.

Freyskenningar.

Hvernig skal kenna Frey? Sv, at kalla hann son Njarar, brur Freyju ok enn Vanagu ok Vanani ok Vanr ok rgu ok fgjafa. Sv kva Egill Skalla-Grmsson:

60.
v at Grjtbjrn
of gddan hefir
Freyr ok Njrr
at farafli.

Freyr er kallar Belja dlgr, sv sem kva Eyvindr skldaspillir:

61.
er trst
jarla bgi
Belja dolgs
byggja vildi.

Hann er eigandi Skblanis ok galtar ess, er Gullinbursti heitir, sv sem hr er sagt:

62.
valda synir
gengu rdaga
Skblani at skapa,
skipa bazt,
skrum Frey,
ntum Njarar bur.

Sv segir lfr Uggason:

63.
Rr brg til borgar
bfrr sonar ins
Freyr ok folkum strir
fyrstr inum gulli byrsta.

Hann heitir ok Slrugtanni.

Heimdallarkenningar.

Hvernig skal Heimdall kenna? Sv, at kalla hann son nu mra ea vr goa, sv sem fyrr er ritat, ea hvta s, Loka dlg menskir Freyju. Heimdallar hfu heitir sver. Sv er sagt, at hann var lostinn mannshfi gegnum. Um at er kveit Heimdallar galdri, ok er san kallat hfu mjtur Heimdallar. Sver heitir manns mjtur. Heimdallr er eigandi Gulltopps. Hann er ok tilskir Vgaskers ok Singasteins. deili hann vi Loka um Brsingamen. Hann heitir ok Vindlr. lfr Uggason kva Hsdrpu langa stund eftir eiri frsgu, ok er ess ar getit, at eir vru selalkjum. Hann er ok sonr ins.

Tskenningar.

Hvernig skal kenna T? Sv, at kalla hann einhenda s ok lfs fstra vga gu, son ins.

Bragakenningar.

Hvernig skal kenna Braga? Sv, at kalla hann Iunnar ver, frumsmi bragar ok inn sskeggja s - af hans nafni er s kallar skeggbragi, er mikit skegg hefir - ok sonr ins.

Varkenningar.

Hvernig skal kenna Var? Hann m kalla inn gla s, eiganda jrnsks, dlg ok bana Fenrislfs, hefnis goanna, byggvis furtfta ok son ins, brur sanna.

Vlakenningar.

Hvernig skal kenna Vla? Sv, at kalla hann son ins ok Rindar, stjpson Friggjar, brur sanna, hefnis Baldrs, dlg Haar ok bana hans, byggvanda furtfta.

Haarkenningar.

Hvernig skal kenna H? Sv, at kalla hann blinda s, Baldrs bana, skjtanda Mistilteins, son ins, Heljar sinna, Vla dlg.

Ullarkenningar.

Hvernig skal kenna Ull? Sv, at kalla hann son Sifjar, stjp rs, ndurs, bogas, veiis, skjaldars.

Hniskenningar.

Hvernig skal kenna Hni? Sv, at kalla hann sessa efla sinna ea mla ins ok inn skjta s ok inn langa ft ok aurkonung.

Lokakenningar.

Hvernig skal kenna Loka? Sv, at kalla hann son Frbauta ok Laufeyjar, Nlar, brur Bleists ok Helblinda, fur Vnargands, at er Fenrislfr, ok Jrmundgands, at er Migarsormr, ok Heljar ok Nara ok la, frnda ok furbrur, vrsinna ok sessa ins ok sa, heimski ok kistuskr Geirrar, jf jtna, hafrs ok Brsingamens ok Iunnar epla, Sleipnis frnda, ver Sigynjar, goa dlgr, hrskai Sifjar, blvasmir, inn slgi ss, rgjandi ok vlandi goanna, rbani Baldrs, inn bundni ss, rtudlgr Heimdallar ok Skaa. Sv sem hr segir lfr Uggason:

64.
Rgenginn bregr ragna
rein at Singasteini
frgr vi firnaslgjan
Frbauta mg vri;
mflugr rr mra
mgr hafnra fgru,
kynni ek, r ok einnar
tta, mrar ttum.

Hr er ess getit, a Heimdallr er son nu mra.

Fr Hrugni jtni.

N skal enn segja dmi, af hverju r kenningar eru, er n vru ritaar, er r vru eigi dmi til sg, sv sem Bragi sagi gi, at rr var farinn austrvega at berja troll, en inn rei Sleipni Jtunheima ok kom til ess jtuns, er Hrungnir ht. spyrr Hrungnir, hvat manna s er me gullhjlminn, er rr loft ok lg, ok segir, at hann furugan hest. inn sagi, at ar vill hann veja fyrir hfi snu, at engi hestr skal vera jafngr Jtunheimum. Hrungnir segir, at s er gr hestr, en hafa lzt hann mundu miklu strfetara hest. S heitir Gullfaxi. Hrungnir var reir ok hleypr upp hest sinn ok hleypir eftir honum ok hyggr at launa honum ofrmli. inn hleypir sv mikit, at hann var ru leiti fyrir, en Hrungnir hafi sv mikinn jtunm, at hann fann eigi fyrr en hann kom inn of sgrindr.
Ok er hann kom at hallardurum, buu sir honum til drykkju. Hann gekk hllina ok ba f sr at drekka. Vru teknar r sklir, er rr var vanr at drekka af, ok snerti Hrungnir r hverri. En er hann gerist drukkinn, skorti eigi str or. Hann lzt skyldu taka upp Valhll ok fra Jtunheima, en skkva sgari, en drepa go ll, nema Freyju ok Sif vill hann heim hafa me sr, en Freyja ein orir at skenkja honum, ok drekka lzt hann mundu allt sal.
En er sum leiddust ofryri hans, nefna eir r. v nst kom rr hllina ok hafi lofti hamarinn ok var allreir ok spyrr hverr v rr, er jtnar hundvsir skulu ar drekka, ea hverr seidi Hrungni gri at vera Valhll ea hv Freyja skal skenkja honum sem at gildi sa.
svarar Hrungnir ok sr ekki vinaraugum til rs, sagi, at inn bau honum til drykkju ok hann var hans grium. mlti rr, at ess bos skal Hrungnir irast, r hann komi t.
Hrungnir segir, at sa-r er at ltill frami at drepa hann vpnlausan. Hitt er meiri hugraun, ef hann orir at berjast vi hann at landamri Grjttnagrum, - ok hefir at verit mikit flskuverk, sagi hann, er ek lt eftir heima skjld minn ok hein. En ef ek hefa hr vpn mn, skyldum vit n reyna hlmgnguna, en at rum kosti legg ek r vi ningsskap, ef vill drepa mik vpnlausan.
rr vill fyrir engan mun bila at koma til einvgis, er honum var hlmr skorar v at engi hafi honum at fyrr veitt. Fr Hrungnir braut lei sna ok hleypi kafliga, ar til er hann kom Jtunheima, ok var fer hans allfrg me jtnum ok at, at stefnulag var komit me eim r. ttust jtnar hafa mikit byrg, hvrr sigr fengi. eim var ills vn af r, ef Hrungnir Iti, fyrir v at hann var eira sterkastr.
geru jtnar mann Grjttnagrum af leiri, ok var hann nu rasta hr, en riggja breir undir hnd, en ekki fengu eir hjarta sv mikit, at honum smi, fyrr en eir tku r meri nkkurri, ok var honum ar eigi stugt, er rr kom. Hrungnir tti hjarta at, er frgt er, af hrum steini ok tindtt me rimr hornum, sv sem san er gert ristubrag ar, er Hrungnishjarta heitir. Af steini var ok hfu hans. Skjldr hans var ok steinn, vr ok jokkr, ok hafi hann skjldinn fyrir sr, er hann st Grjttatnagrum ok bei rs, en hein hafi hann fyrir vpn ok reiddi of x1 ok var ekki dlligr. ara hli honum st leirjtunninn, er nefndr er Mkkurklfi, ok var hann allhrddr. Sv er sagt, at hann meig, er hann s r.
rr fr til hlmstefnu ok me honum jlfi. rann jlfi fram at, ar er Hrungnir st, ok mlti til hans: stendr varliga, jtunn, hefir skjldinn fyrir r, en rr hefir st ik, ok ferr hann it nera jru, ok mun hann koma nean at r.
skaut Hrungnir skildinurn undir ftr sr ok st , en tvhendi heinina. v nst s hann eldingar ok heyri rumur strar. hann r smi. Fr hann kafliga ok reiddi hamarinn ok kastai um langa lei at Hrungni. Hrungnir frir upp heinina bum hndum ok kastar mt. Mtir hon hamrinum flugi, ok brotnar sundr heinin. Fellr annarr hlutr jr, ok eru ar af orin ll heinberg. Annarr hlutr brast hfi r, sv at hann fell fram jr. En hamarrinn Mjllnir kom mitt hfu Hrungni ok lami hausinn smn mola, ok fell hann fram yfir r, sv at ftr hans l of hls r. En jlfi v at Mkkurklfa, ok fell hann vi ltinn orstr.
gekk jlfi til rs ok skyldi taka ft Hrungnis af honum ok gat hvergi valdit. gengu til sir allir, er eir spuru at rr var fallinn, ok skyldu taka ftinn af honum ok fengu hvergi komit.
kom til Magni, sonr rs ok Jrnsxu. Hann var rnttr. Hann kastai fti Hrungnis af r ok mlti: S ar ljtan harm, fair, er ek kom sv s. Ek hygg, at jtun enna myndak hafa lostit hel me hnefa mnum, ef ek hefa fundit hann.
st rr upp ok fagnai vel syni snum ok sagi at hann myndi vera mikill fyrir sr, - ok vil ek, sagi hann, gefa r hestinn Gullfaxa, er Hrungnir hefir tt.
mlti inn ok sagi, at rr geri rangt, er hann gaf ann inn ga hest ggjarsyni, en eigi fur snum.

Fr Gru vlu.

rr fr heim til rvanga, ok st heinin hfi honum. kom til vlva s, er Gra ht, kona Aurvandils ins frkna. Hon gl galdra sna yfir r, til ess er heinin losnai. En er rr fann at ok tti vn, at braut myndi n heininni, vildi hann launa Gr lkninguna ok gera hana fegna, sagi henni au tendi, at hann hafi vait noran yfir livga ok hafi borit meis baki sr Aurvandil noran r Jtunheimum, ok at til jartegna, at ein r hans hafi stait r meisinum, ok var s frerin, sv at rr braut af ok kastai upp himin ok geri af stjrnu , er heitir Aurvandilst. rr sagi, at eigi myndi langt til, at Aurvandill myndi heim koma, en Gra var sv fegin, at hon mundi enga galdra, ok var heinin eigi lausari ok stendr enn hfi r, ok er ar boit til varnanar at kasta hein of glf vert, v at hrrist heinin hfi r. Eftir essi sgu hefir ort jlfr hvinverski Haustlng.
mlti gir: MikiIl tti mr Hrungnir fyrir sr. Vann rr meira rekvirki nkkut, er hann tti vi troll?

Fr rs til Geirrargara.

svarar Bragi: Mikillar frsagnar er at vert, er rr fr til Geirrargara. hafi hann eigi hamarinn Mjllni ea megingjarar ea jarngreipr, ok olli v Loki. Hann fr me honum, v ar Loka hafi ar hent, er hann flaug einu sinni at skemmta sr me valsham Friggjar, at hann flaug fyrir forvitni sakar Geirrargara ok s ar hll mikla, settist ok s inn of glugg. En Geirrr leit mti honum ok mlti, at taka skyldi fuglinn ok fra honum, en sendimar komst nauuliga hallarvegginn, sv var hann hr. at tti Loka gott, er hann stti erfiliga til hans, ok tlai sr stund at fljga eigi upp, fyrr en hann hafi farit allt torleiit. En er marinn stti at honum, beinir hann fluginn ok spyrnir vi fast, ok eru ftrnir fastir. Var Loki tekinn ar hndum ok frr Geirri jtni. En er hann s augu hans, grunai hann, at mar myndi vera, ok ba hann svara, en Loki agi. lsti Geirrr Loka kistu ok svelti hann ar rj mnur. En er Geirrr tk hann upp ok beiddi hann ora, sagi Loki, hverr hann var, ok til fjrlausnar vann hann Geirri ess eia, at hann skyldi koma r Geirrargara, sv at hann hefi hvrki hamarinn n megingjarar.
rr kom til gistingar til gjar eirar, er Grr er kllu. Hon var mir Vars ins gla. Hon sagi r satt fr Geirri, at hann var jtunn hundvss ok illr vireignar. Hon li honum megingjara ok jrngreipr, er hon tti, ok staf sinn, er heitir Grarvlr. fr rr til r eirar, er Vimur heitir, allra mest. spennti hann sik megingjrum ok studdi forstreymis Grarvl, en Loki helt undir megingjarar. Ok er rr kom mija na, x sv mjk in, at uppi braut xl honum. kva rr etta:

65
Vax-at-tu n, Vimur,
alls mik ik vaa tir
jtna gara ;
veiztu, ef , vex,
at vex mr smegin
jafnhtt upp sem himinn.

sr rr uppi gljfrum nkkurum, at Gjlp, dttir Geirrar st ar tveim megin rinnar, ok geri hon rvxtinn.
tk rr upp r nni stein mikinn ok kastai at henni ok mlti sv: At si skal stemma.
Eigi missti hann, ar er hann kastai til. Ok v bili bar hann at landi ok fekk tekit reynirunn nkkurn ok steig sv r nni. v er a ortak haft, at reynir er bjrg rs.
En er rr kom til Geirrar, , var eim flgum vsat fyrst geitahs til herbergis, ok var ar einn stll til stis, ok sat rr ar. var hann ess varr, at stllinn fr undir honum upp at rfri. Hann stakk Grarveli upp raftana ok lt sgast fast stlinn. Var brestr mikill, ok fylgi skrkr. ar hfu verit undir stlinum dtr Geirrar, Gjlp ok Greip, ok hafi hann brotit hrygginn bum.
lt Geirrr kalla r hllina til leika. ar vru eldar strir eftir endilangri hll. En er rr kom gagnvart Geirri, tk Geirrr me tng jrnsu glandi ok kastar at r, en rr tk mti me jrngreipum ok frir loft suna, en Geirrr hljp undir jrnslu at fora sr. rr kastai sunni ok laust gegnum sluna ok gegnum Geirr ok gegnum vegginn ok sv fyrir tan jrina.
Eftir essi sgu hefir ort Eilfr Gurnarson rsdrpu.

Friggjarkenningar.

Hvernig skal kenna Frigg? Sv, at kalla hana dttur Fjrgyns, kona ins, mur Baldrs, elju Jarar ok Rindar ok Gunnlaar ok Gerar, svra Nnnu, drttning sa ok synja, Fullu ok valshams ok Fensala.

Freyjukenningar.

Hvernig skal Freyju kenna? Sv, at kalla hana dttur Njarar, systur Freys, konu s, mur Hnossar, eigandi valfalls ok Sessrmnis ok fressa, Brisngamens, Vanago, Vanads, it grtfagra go, stagu. -Sv m kenna allar synjur at nefna annarrar nafni ok kenna vi eign ea verk sn ea ttir.

Sifjarkenningar.

Hvernig skal kenna Sif? Sv, at kalla hana konu rs, mur Ullar, it hrfagra go, elja Jrnsxu, mur rar.

Iunnarkenningar.

Hvernig skal kenna Iunni? Sv, at kalla hana konu Braga ok gtandi eplanna, en eplin ellilyf sanna. Hon er ok rnfengr jaza jtuns, sv sem fyrr er sagt, at hann tk hana braut fr sum.
Eftir eiri sgu orti jlfr inn hvinverski Haustlng.
su er sv rtt at kenna at kalla einn hvern annars nafni ok kenna vi verk sn ea eign ea ttir.

Himinskenningar.

Hvernig skal kenna himin? Sv, at kalla hann Ymis haus ok ar af jtuns haus ok erfii ea byri dverganna ea hjlm Vestra ok Austra, Sura, Norra, land slar ok tungls ok himintungla, vagna ok vera, hjlmr ea hs lofts ok jarar ok slar. Sv kva Arnrr jarlaskld:

66.
Ungr skjldungr stgr aldri
jafnmildr vi skildan
ess var grams, und gmlum,
gng rausn, Ymis hausi.

Ok enn sem hann kva:

67.
Bjrt ver sl at svartri,
skkr fold mar dkkvan,
brestr erfii Austra,
allr glymr sjr fjllum.

Sv kva Bvarr balti:

68.
Alls engi verr Inga
undir slar grundu
bvar hvatr n betri
brr landreki ri.

Ok sem kva jlfr inn hvinverski:

69.
k at sarnleiki
Jarar sunr, en duni,
mr svall Meila bla,
mna vegr und hnum.

Sv sem kva Ormr Barreyjarskld:

70.
Hvgi er, Draupnis drgar
ds, ramman spyr ek vsa,
s rr, valdr, fyr veldi,
vagnbrautar mr fagnar.

Sv sem kva Bragi skld:

71.
Hinn er varp va
vinda ndurdsar
of manna sjt margra
mundlaug fur augum.

Ok sem Marks kva:

72.
Fjarri hefir, at fisk drri
flotna vrr lkers botni,
hva leyfir hverr ma vi
hringvarpaar, gjalfri kringum.

Sv sem kva Steinn Herdsarson:

73.
Hs kve ek helgan rsi
heimtjalds at drag eima,
mr tsk fram, en fyra
fyrr, v at hann er dyrri.

Ok sem kva Arnrr jarlaskld:

74.
Hjalp , drr konungr, drum,
dags grundar, Hermundi.

Ok enn kva Arnrr:

75.
Sar stillir, hjalp snjllum,
sltjalda, Rgnvaldi.

Ok sem kva HalIvarr:

76.
Kntr verr jr sem tran
alls drttinn sal fjalla.

Sem Arnrr kva:

77.
Mkll vegr at er misgrt ykkir
mannvits frr ok allt it ga;
tyggi skiptir san seggjum
slar hjalms dmistli.

Jararkenningar.

Hvernig skal j kenna? Sv, at kalla hana Ymis hold ok mur rs, dttur nars, bri ins, elju Friggjar ok Rindar ok Gunnlaar, svru Sifjar, glf ok botn vera hallar, sjr dranna, dttir Nttar, systir Aus ok Dags. Sv sem kva Eyvindr
skldaspillir:

78.
N er alfrull elfar
jtna dolgs of folginn,
r eru rammrar jar
rk, mur lki.

Sem kva Hallfrer vandrskld:

79.
R lukusk, at s, san,
snjallrr konungs spjalli
tti einga-dttur
nars vii grna.

Ok enn sagi hann:

80.
Breileita gat bri
Bleygs at sr teyga
stefnir stvar hrafna
stla rkismlum.

Sv sem kva jlfr:

81.
tan bindr vi enda
elgvers glur hersa
hreins vi, hfi rnum,
hafs botni far gotna.

Sem Hallfrer kva:

82.
v hygg fleygjanda frgjan,
ferr jr und menverri
tran, eina at lta
Aus systur mjk trauan.

Sv kva jlfr:

83.
Dolgljss, hefir dsi
darrlatr stait fjarri,
endr er elju Rindar
mynda tk skyndir.

Sjvarkenningar.

Hvernig skal s kenna? Sv, at kalla hann Ymis bl, heimskir goanna, verr Rnar, fair gisdtra, eira er sv heitaHiminglva, Dfa, Blughadda, Hefring, Ur, Hrnn, Bylgja, Bra, Klga, land Rnar ok gisdtra ok skipa ok sskips heita, kjalar, stla, sa, sju, fiska, sa, skonunga lei ok brautir, eigi sr hringr eyjanna, hs sanda ok angs ok skerja, dorgar land ok sfugla, byrjar. Sv sem kva Ormr Barreyjarskld:

84.
Utan gnr eyri
Ymis bl fara gra.

Sv kva Refur:

85.
Vgeysta berr vestan,
vtti ek lands fyr brandi,
hvalmni skefr, hna
hgdr of lg bgu.

Sv sem kva Sveinn:

86.
er lreifar fu
gis dtr ok tttu
fls, vi frost of alnar,
fjallgars rokur harar.

Ok sem kva Refr:

87.
Frir bjrn, ar er bra
brestr, undinna festa
oft gis kjafta
rsvl Gymis vlva.

Hr er sagt, at allt er eitt gir ok Hlr ok Gymir. Ok enn kva hann:

88.
En sgnpu Sleipnir
sltr rdrifinn hvtrar
Rnar, rauum steini
runnit, brjst r munni.

Sem kva Einarr Sklason:

89.
Harr hefir rt fr jru
lvindr, svana strindar
blakkr ltr sog skkva
sngrund, skipi hrundit,

Ok enn sem hann kva:

90.
Margr rss, en drfr dorgar
dynstrnd svig lndum,
spend vera stg stundum,
stirr keipr, fira greipum.

Ok enn kva hann

91.
Grams bera gollna spnu,
gfug fer er s jfri,
sktr holmfjturr Heita
hrafni, snekkju stafnar.

Enn sem hann kva:

92.
Haustkld skotar hlum
holmrnd varar ndri.

Ok enn sv:

93.
Sundr springr svalra landa
sverrigjr fyr brum.

Sem Snbjrn kva:

94.
Hvatt kve hrra Grtta
hergrimmastan skerja
t fyrir jarar skauti
eylrs nu brir,
r er, lungs, fyrir lngu,
lmeldr, skipa hlar
baugskerir rstr bari
bl, Amla mlu.

Hr er kallat hafit Amla kvern. - Enn sem kva Einarr Sklason:

95.
Viknar ramr , Rakna,
reksaumr fluga-straumi,
dks hrindr bl, ar er bleikir
bifgrund, stag rifjum.

Slarkenningar.

Hvernig skal kenna sl? Sv, at kalla hana dttur Mundilfara, systur Mna, kona Glens, eldr himins ok lofts. Sv sem kva Skli orsteinsson:

96.
Glens beja ver gyju
gobl v, san
ljs kemr gtt me geislum
grnserks ofan Mna.

Sv kva Einarr Sklason:

97.
Hvargi er Beita borgar
blgrimmustum skla
hr of hnossvin rum
heims vafrlogi sveimar.

Vindskenningar.

Hvernig skal kenna vind? Sv, at kalla hann son Fornjts, brur gis ok elds, brjt viar, skai ok bani ea hundr e vargr viar ea segls ea seglreia. Sv sagi Sveinn Norrsetudrpu:

98.
Tku fyrst til fjka
Fornjts synir ljtir.


Eldskenningar.

Hvernig skal kenna eld? Sv, at kalla hann brur vinds ok gis, bana ok grand viar ok hsa, Hlfs bani, sl hsanna.

Vetrarkenningar.

Hvernig skal kenna vetr? Sv, at kalla hann son Vindsvals ok bana orma, hrml. Sv kva Ormr Steinrsson:

99.
R ek enna mg manni
Vindvals una blindum.

Sv kva sgrmr:

100.
Sigrgir var san
seimrr rndheimi,
j veit nar ir,
ann orms-trega, sannar.


Sumarkenningar.

Hvernig skal kenna sumar? Sv, at kalla son Svsaar ok lkn ormanna ok grr manna. Sv sem kva Egill Skalla-Grmsson:

101.
Upp skulum rum sverum,
ulfs tannlitur, glitra,
eigum d at drgja
dalmiskunn fiska.


Mannkenningar ok kvenkenningar.

Hvernig skal kenna manninn? Mann skal kenna vi verk sn, at er hann veitir ea iggr ea gerir. Hann m ok kenna til eignar sinnar, eirar er hann , ok sv ef hann gaf, sv ok vi ttir r, er hann kom af, sv r, er fr honum kmu. Hvernig skal hann kenna vi essa hluti? Sv, at kalla hann vinnanda ea fremjanda fara sinna ea athafnar, veia ea vpna ea skipa. Ok fyrir v at hann er reynir vpnanna ok vir vganna, allt eitt ok vinnandi. Vir heitir tr. Reynir heitir ok tr. Af essum heitum hafa skldin kallat manninn ask ea hlyn, lund ea rum virheitum karlkenndum ok kennt til vga ea skipa ea fjr. Mann er ok rtt at kenna til allra saheita. Kennt er ok vi jtnaheiti, ok er at flest h ea lastmli. Vel ykkir kennt til lfa.
Konu skal kenna til alls kvenbnaar, gulls ok gimsteina, ls ea vns ea annars drykkjar, ess er hon selr ea gefr, sv ok til lgagna ok allra eira hluta, er henni samir at vinna ea veita. Rtt er at kenna hana sv at kalla hana selju ea lg ess, er hon milar, en selja ea lg, at eru tr. Fyrir v er kona kllu til kenningar llum kvenkenndum viarheitum. En fyrir v er kona kennd til gimsteina ea glersteina, at at var forneskju kvinnabnar, er kallat var steinasrvi, er r hfu hlsi sr. N er sv frt til kenningar, at konan er n kennd vi stein ok vi ll steinsheiti. Kona er ok kennd vi allar synjur ea valkyrjur ea nornir ea dsir. Konu er ok rtt at kenna vi alla athfn sna ea vi eign ea tt.

Gullskenningar.

Hvernig skal kenna gull? Sv, at kalla at eld gis ok barr Glasis, haddr Sifjar, hfuband Fullu, grtr Freyju, munntal ok rdd ok or jtna, dropa Draupnis ok regn ea skr Draupnis ea augna Freyju, otrgjld, naugjald sanna, s Frisvalla, haugak Hlga eldr allra vatna ok handar, grjt ok sker ea blik handar.

sir gu veizlu at gis.

Fyrir hv er gull kallat eldr gis? essi saga er til ess, er fyrr er getit, at gir stti heimbo til sgars, en er hann var binn til heimferar, bau hann til sn ni ok llum sum riggja mna fresti. Til eirar ferar var fyrst inn ok Njrr, Freyr, Tr, Bragi, Viarr, Loki, sv ok synjur Frigg, Freyja, Gefjun, Skai, Iunn, Sif. rr var eigi ar. hann var farinn austrveg at drepa troll. En er goin hfu setzt sti, lt gir bera inn hallarglf lsigull, at er birti ok lsti hllina sem eldr, ok at var ar haft fyrir ljs at hans veizlu, sem Valhllu vru sverin fyrir eld. sennti Loki ar vi ll go ok drap rl gis, ann er Fimafengr ht. Annarr rll hans er nefndr Eldir. Rn er nefnd kona hans en nu dtr eira, sv sem fyrr er ritat. At eiri veizlu vannst allt sjlft, bi vist ok l ok ll reia, er til veizlunnar urfti. uru sir essir varir, at Rn tti net at, er hon veiddi menn alla, er s kmu.
N er essi saga til ess, hvaan af at er, at gull er kallat eldr ea ljs ea birti gis, Rnar ea gis dtra. Ok af eim kenningum er n sv sett, at gull er kallat eldr svar ok allra hans heita, sv sem gir ea Rn eigu heiti vi sinn, ok aan af er n gull kallat eldr vatna ea ok allra rheita. En essi heiti hafa sv farit sem nnur ok kenningar, at in yngri skld hafa ort eftir dmum inna gmlu sklda, sv sem st eira kvum, en sett san t hlfur r, er eim ttu lkar vi at, er fyrr var ort, sv sem vatnit er snum, en in vatninu, en bekkr nni. v er at kallat ngervingar allt, er t er sett heiti lengra en fyrr finnst, ok ykkir at vel allt, er me lkendum ferr ok eli. Sv kva Bragi skld;

102.
Eld of k af jfri
lna bekks vi drykkju;
at gaf Fjlnis fjalla,
me fulli mr stillir.


Fr lundinum Glasi.

Hv er gull kallat barr ea lauf Glasis? sgari fyrir durum Valhallar stendr lundr, s er Glasir er kallar, en lauf hans allt er gull rautt, sv sem hr er kveit, at

103.
Glasir stendr
me gullnu laufi
fyrir Sigts slum.

S er vir fegrstr me goum ok mnnum.

Af smum valdasona ok Sindra dvergs.

Hv er gull kallat haddr Sifjar? Loki Laufeyjarson hafi at gert til lvsi at klippa hr allt af Sif. En er rr var ess varr, tk hann Loka ok myndi leimja hvert bein honum, r hann svari ess, at hann skal f af Svartlfum, at eir skulu gera af gulli Sifju hadd ann, er sv skal vaxa sem annat hr. Eftir at fr Loki til eira dverga, er heita valdasynir, ok geru eir haddinn ok Skblani ok geirinn, er inn tti, er Gungnir heitir.
vejai Loki hfi snu vi ann dverg, er Brokkr heitir, hvrt brir hans, Sindri, myndi gera jafnga gripi rj sem essir vru. En er eir kmu til smiju, lagi Sindri svnskinn aflinn ok ba blsa Brokk ok ltta eigi fyrr en hann tki at r aflinum, er hann hafi lagt. En egar er hann var genginn r smijunni, en hinn bls, settist fluga ein hnd honum ok
kroppai, en hann bls sem r. ar til er smirinn tk r aflinum, ok var at gltr, ok var burstin r gulli. v nst lagi hann aflinn gull ok ba hann blsa ok htta eigi fyrr blstrinum en hann kmi aftr. Gekk hann braut. En kom flugan ok settist hls honum ok kroppai n hlfu fastara en r, en hann bls, ar til er smirinn tk r aflinum gullhring ann, er Draupnir heitir. lagi hann jrn aflinn ok ba hann blsa ok sagi, at ntt myndi vera, ef blstrinn felli. settist flugan milli augna honum ok kroppai hvarmana, en er blit fell augun, sv at hann s ekki, greip hann til hendinni sem skjtast, mean belgrinn lagist nir, ok sveipi af sr flugunni, ok kom ar smirinn ok sagi, at n lagi nr, at allt myndi ntast, er aflinum var. tk hann r aflinum hamar. Fkk hann alla gripina hendr brur snum Brokk ok ba hann fara me til sgars ok leysa vejunina.
En er eir Loki bru fram gripina, settust sirnir dmstla ok skyldi at atkvi standast, sem segi inn, rr, Freyr. gaf Loki ni geirinn Gungni, en r haddinn, er Sif skyldi hafa, en Frey Skblani ok sagi skyn llum gripunum, at geirrinn nam aldri staar lagi, en haddrinn var holdgrinn, egar er hann kom hfu Sif, en Skblanir hafi byr, egar er segl kom loft, hvert er fara skyldi, en mtti vefja saman sem dk ok hafa pungi sr, ef ar vildi.
bar fram Brokkr sna gripi. Hann gaf ni hringinn ok sagi, at ina nundu hverja ntt myndi drjpa af honum tta hringar jafnhfgir sem hann. En Frey gaf hann gltinn ok sagi, at hann mtti renna loft ok lg ntt ok dag meira en hverr hestr ok aldri var sv myrkt af ntt ea myrkheimum, at eigi vri rit ljs, ar er hann fr; sv lsti af burstinni. gaf hann r hamarinn ok sagi, at hann myndi mega ljsta sv strt sem hann vildi, hvat sem fyrir vri, at eigi myndi hamarrinn bila, ok ef hann yrpi honum til, myndi hann aldri missa ok aldri fljga sv langt, at eigi myndi hann skja heim hnd, ok ef at vildi, var hann sv ltill, at hafa mtti serk sr. En at var lti , ar forskeftit var heldr skammt.
at var dmr eira, at hamarrinn var beztr af llum gripunum ok mest vrn fyrir hrmursum, ok dmu eir, at dvergrinn tti vefit.
bau Loki at leysa hfu sitt, en dvergrinn sagi, at ess var engi vn.
Taktu mik , kva Loki, en er hann vildi taka hann, var hann vs fjarri. Loki tti ska , er hann rann loft ok lg.
ba dvergrinn r, at hann skyldi taka hann, en hann geri sv. vildi dvergrinn hggva af hfu hans, en Loki sagi, at hann tti hfuit, en eigi hlsinn. tk dvergrinn veng ok knf ok vill stinga rauf vrrum Loka ok vill rifa saman munninn, en knfrinn beit ekki. mlti hann, at betri vri ar alr brur hans, en jafnskjtt sem hann nefndi hann, var ar alrinn, ok beit hann varrarnar. Rifai hann saman varrirnar, ok reif Loki r sunum. S vengr, er murinn Loka var saman rifar, heitir Vartari.

Kenningar gulli ok Freyju.

Hr heyrir, at gull er kennt til hfubands Fullu, er orti Eyvindr skldaspillir:

104.
Fullu skein fjllum
fallsl bravallar.
Ullar kjls of allan
aldr Hkunar skaldum.

Gull er kallat grtr Freyju, sem fyrr er sagt. Sv kva Skli orsteinsson:

105.
Margr of hlaut of morgin
morelds, ar er val felldum,
Freyju tr at fleiri
frbjr; at ar vrum.

Ok sem kva Einarr Sklason:

106.
ar er Mardallar milli,
meginhurar, liggr skura,
Gauts berum galla rtinn,
grtr, dalreyar ltri.

Ok hr hefir Einarr enn kennt sv Freyju at kalla hana mur Hnossar ea konu s, sv sem hr:

107.
Eigi verr fyrir augna
s bevinu Ra
rfrs, eignisk sv, regni
ramsvell, konungr elli.

Ok enn sv:

108.
Hrrbarni kn ek Hrnar,
hlutum dran grip, stra,
brandr rymr gjalfrs grandi
gollvfiu, hlfar;
ss, berr sinnar mur,
svans unni mr gunnar
fstrgandi Fra,
Freys nift bra driftir.

Hr getr ok ess, at Freyju m sv kenna at kalla hana systur Freys. Ok enn sv:

109.
Ntt buumk Njarar dttur,
nlgt var at stli
vel of hrsa ek vi vsa
vrn, svar bl barni.

Hr er hon kllu dttir Njarar. Ok enn Sv:

110.
Gaf, s er erring ofrar,
gnprr Vanabrar
ing Vfaar rngvir
rtrtflga mr dttur;
rkr leiddi mey mkis
mtvaldr be skaldi
Gefnar, glum drifna,
Gautreks svana brautar.

Hr er hon kllu Gefn ok Vanabrr. Til allra heita Freyju er rtt at kenna grtinn ok kalla sv gullit, ok marga lund er essum kenningum breytt, kallat hagl ea regn ea l ea dropar ea skrir ea forsar augna hennar ea kinna ea hlra ea br ea hvarma.

Gull kallat ml jtna.

Hr m at heyra, at kallat er or ea rdd jtna gullit, sv sem fyrr er sagt. Sv kva Bragi skld:

111.
ann tta ek vin verstan
vastrdd en mr baztan
la undirklu
niraan rija.

Hann kallai stein vasta undirklu, en jtun la steinsins, en gull rdd jtuns.

Af otrgjldum.

Hver sk er til ess, at gull er kallat otrgjld? Sv er sagt, at er sir fru at kanna heim, inn ok Loki ok Hnir, eir kmu at nkkurri ok gengu me nni til fors nkkurs, ok vi forsinn var otr einn ok hafi tekit lax r forsinum ok t blundandi. tk Loki upp stein ok kastai at otrinum ok laust hfu honum. hrsi Loki veii sinni, at hann hefi veitt einu hggvi otr ok lax. Tku eir laxinn ok otrinn ok bru eftir sr, kmu at b nkkurum ok gengu inn. En s bandi er nefndr Hreimarr, er ar bj. Hann var mikill fyrir sr ok mjk fjlkunnigr. Beiddust sir at hafa ar nttsta ok kvust hafa me sr vist rna ok sndu bandanum veii sna.
En er Hreimarr s otrinn, kallai hann sonu sna, Ffni ok Regin, ok segir, at Otr, brir eira, var drepinn ok sv, hverir at hfu gert. N ganga eir fegar at sunum ok taka hndum ok binda ok segja um otrinn, at hann var sonr Hreimars. sir bja fyrir sik fjrlausn, sv mikit f sem Hreimarr sjlfr vill kvea, ok var at at stt me eim ok bundit svardgum. var otrinn fleginn. Tk Hreimarr otrbelginn ok mlti vi , at eir skulu fylla belginn af rauu gulli ok sv hylja hann allan, ok skal at vera tr stt eira.
sendi inn Loka Svartlfaheim, ok kom hann til dvergs ess, er heitir Andvari. Hann var fiskr vatni, ok tk Loki hann hndum ok lagi hann fjrlausn allt at gull, er hann tti steini snum. Ok er eir koma steininn, bar dvergrinn fram alt gull, at er hann tti, ok var at allmikit f. svipti dvergrinn undir hnd sr einum litlum gullbaug. at s Loki ok ba hann fram lta bauginn. Dvergrinn ba hann eigi bauginn af sr taka ok lzt mega xla sr f af bauginum, ef hann heldi. Loki kva hann eigi skyldu hafa einn penning eftir ok tk bauginn af honum ok gekk t, en dvergrinn mlti, at s baugr skyldi vera hverjum hfusbani, er tti. Loki segir, at honum tti at vel, ok sagi, at at skyldi haldast mega fyrir v s formli, at hann skyldi flytja eim til eyrna, er tki vi.
Fr hann braut ok kom til Hreimars ok syndi ni gullit. En er hann s bauginn, sndist honum fagr ok tk hann af fnu, en greiddi Hreimari gullit. fylldi hann otrbelginn, sem mest mtti hann, ok setti upp, er fullr var. Gekk inn til ok skyldi hylja belginn me gullinu, ok mlti hann vi Hreimar, at hann skal sj, hvrt belgrinn er allr hulr. En Hreimarr leit til ok hugi at vandliga ok s eitt granahr ok ba at hylja, en at rum kosti vri lokit stt eira. dr inn fram bauginn ok huli granahrit ok sagi, at vru eir lausir fr otrgjldunum.
En er inn hafi tekit geir sinn, en Loki ska sna ok urftu ekki at ttast, mlti Loki, at sat skyldi haldast, er Andvari hafi mlt, at s baugr ok at gull skyldi vera ess bani, er tti, ok at helzt san. N er sagt, af hverju gull er otrgjld kallat ea naugjald sanna ea rgmlmr.

Fr Ffni, Regin ok Siguri.

Hvat er fleira at segja fr gullinu? Hreimarr tk gullit at sonargjldum, en Ffnir ok Reginn beiddust af nkkurs brurgjld. Hreimarr unni eim enskis pennings af gullinu. at var r eira brra, at eir drpu fur sinn til gullsins.
beiddist Reginn, at Ffnir skyldi skipta gullinu helminga me eim. Ffnir svarar sv, at ltil vn var at hann myndi mila gullit vi brur sinn, er hann drap fur sinn til gullsins, ok ba Regin fara braut, en at rum kosti myndi hann fara sem Hreimarr. Ffnir hafi tekit hjlm, er Hreimarr hafi tt, ok setti hfu sr, er kallar var gishjlmr, er ll kvikvendi hrast, er sj, ok sver at, er Hrotti heitir. Reginn hafi at sve, er Refill er kalla. Fli hann braut, en Ffnir fr upp Gnitaheii og geri sr a bl ok brst ormslki ok lagist  gullit. Reginn fr til Hjlpreks konungs ji ok gerist ar smir hans.
tk hann ar til fstrs Sigur, son Sigmundar, sonar Vlsungs, ok son Hjrdsar, dttur Eylima. Sigurr var gtastr allra herkonunga af tt ok afli ok hug. Reginn sagi honum til, hvar Ffnir l gullinu, ok eggjai hann at skja gullit.
geri Reginn sver bar, er Gramr heitir, er sv var hvasst, at Sigurr br nir rennanda vatn ok tk sundr ullarlag, er rak fyrir strauminum at sversegginni. v nst klauf Sigurr steja Regins ofan stokkinn me sverinu.
Eftir at fru eir Sigurr ok Reginn Gnitaheii. grf Sigurr grf veg Ffnis ok settist ar . En er Ffnir skrei til vatns ok hann kom yfir grfina, lagi Sigurr sverinu gegnum hann, ok var at hans bani. Kom Reginn at ok sagi, at hann hefi drepit brur hans, ok bau honum at at stt, at hann skyldi taka hjarta Ffnis ok steikja vi eld, en Reginn lagist nir ok drakk bl Ffnis ok lagist at sofa.
En er Sigurr steikti hjartat ok hann hugi, at fullsteikt myndi, ok tk fingrinum, hv hart var. En er frauit rann r hjartanu fingrinn, brann hann ok drap fingrinum munn sr. En er hjartablit kom tunguna, kunni hann fuglsrdd ok skili, hvat igurnar sgu, er stu vinum. mlti ein:

112.
ar sitr Sigurr
sveita stokkinn,
Ffnis hjarta
vi funa steikir;
spakr tti mr
spillir bauga
ef fjrsega
frnan ti.

113.
ar liggr Reginn, kva nnur,
rr um vi sik,
vill tla mg,
hann er trir hnum,
berr af reii
rng or saman,
vill blvasmir
brur hefna.

gekk Sigurr til Regins ok drap hann, en san til hests sns, er Grani heitir, ok rei til ess, er hann kom til bls Ffnis, tk gullit ok batt klyfjar ok lagi upp bak Grana ok steig upp sjlfr ok rei lei sna.
N er at sagt, hver saga til er ess, at gullit er kallat bl ea bygg Ffnis ea mlmr Gnitaheiar ea byrr Grana.

Fr Siguri ok Gjkungum.

rei Sigurr, til ess er hann fann fjallinu hs. ar svaf inni ein kona, ok hafi s hjlm ok brynju. Hann br sverinu ok reist brynjuna af henni. vaknai hon ok nefndist Hildr. Hon er kllu Brynhildr ok var valkyrja.
Sigurr rei aan ok kom til ess konungs, er Gjki ht. Kona hans er nefnd Grmhildr. Brn eira vru au Gunnarr, Hgni, Gurn, Gun. Gotthrmr var stjpsonr Gjka. ar dvalist Sigurr langa hr. fekk hann Gurnar Gjkadttur, en Gunnarr ok Hgni srust brralag vi Sigur.
v nst fru eir Sigurr ok Gjkusynir at bija Gunnari konu til Atla Bulasonar, Brynhildar, systur hans. Hon sat Hindafjalli, ok var um sal hennar vafrlogi, en hon hafi ess heit strengt at eiga ann einn mann, er ori at ra vafrlogann. riu eir Sigur ok Gjkungar - eir eru ok kallair Niflungar - upp fjallit, ok skyldi Gunnarr ra vafrlogann. Hann tti hest ann, er Goti heitir, en s hestr ori eigi at hlaupa eldinn.
skiptu eir litum, Sigurr ok Gunnarr, ok sv nfnum, v at Grani vildi undir engum manni ganga nema Siguri. hljp Sigurr Grana ok rei vafrlogann. at kveld gekk hann at brlaupi me Brynhildi. En er au kmu sing, dr hann sverit Gram r slum ok lagi milli eira. En at morgni, er hann st upp ok klddi sik, gaf hann Brynhildi at lnf gullbauginn, ann er Loki hafi tekit af Andvara, en tk af hendi henni annan baug til minja. Sigurr hljp hest sinn ok rei til flaga sinna. Skipta eir Gunnarr aftr litum ok fru heim til Gjka me Brynhildi. Sigurr tti tvau brn me Gurnu, Sigmund ok Svanhildi.

Drepinn Sigurr.

at var eitt sinn, at Brynhildr ok Gurn gengu til vatns at bleikja hadda sna. er r kmu til rinnar, Brynhildr t na fr landi ok mlti, at hon vildi eigi bera hfu sr at vatn, er rynni r hri Gurnu, v at hon tti banda hugaan betr. gekk Gurn na eftir henni ok sagi, at hon mtti fyrir v v ofar sinn hadd nni, at hon tti ann mann, er eigi Gunnarr ok engi annarr verldu var jafnfrkn, v at hann v Ffni ok Regin ok tk arf eftir ba .
svarar Brynhildr: Meira er at vert, er Gunnarr rei vafrlogann, en Sigurr ori eigi.
hl Gurn ok mlti: tlar , at Gunnarr rii vafrlogann? S tlak at gengi rekkju hj r, er mr gaf gullbaug enna. En s gullbaugr, er hefir hendi ok tt at lnf, hann er kallar Andvaranautr, ok tlak, at eigi stti Gunnarr hann Gnitaheii.
agnai Brynhildr ok gekk heim. Eftir at eggjai hon Gunnar ok Hgna at drepa Sigur, en fyrir v at eir vru eisvarar Sigurar, eggjuu eir til Gotthorm, brur sinn, at drepa Sigur. Hann lagi Sigur sveri gegnum sofanda. En er hann fekk srit, kastai hann sverinu Gram eftir honum, sv at sundr snei miju manninn. ar fell Sigurr ok sonr hans rvetr, er Sigmundr ht, er eir drpu. Eftir at lagi Brynhildr sik sveri, ok var hon brennd me Siguri, en Gunnarr ok Hgni tku Ffnisarf ok Andvaranaut ok ru lndum.

Drp Gjkunga ok hefndir Gurnar.

Atli konungr Bulason, brir Brynhildar, fekk Gurnar, er Sigurr hafi tta, ok tta au brn. Atli konungr bau til sn Gunnari ok Hgna, en eir fru at heimboinu. En r eir fru heiman, flu eir gullit Ffnisarf Rn, ok hefir at gull aldri san fundizt. En Atli konungr hafi ar li fyrir ok barist vi Gunnar ok Hgna, ok uru eir handteknir. Lt Atli konungr skera hjarta r Hgna kykum. Var at hans bani. Gunnari lt hann kasta ormgar, en honum var fengin leyniliga harpa, ok sl hann me tnum, v at hendr hans vru bundnar, en sv lk hann hrpuna, sv at allir ormarnir sofnuu nema s naa, er renndi at honum ok hj sv fyrir flagbrjskat, at hon steypi hfinu inn holit, ok hangi hon lifrinni, ar til er hann d. Gunnarr ok Hgni eru kallair Niflungar ok Gjkungar. Fyrir v er gull kallat Niflunga skattr ea arfr.
Litlu sar drap Gurn tv sonu sna ok lt gera megulli ok silfri borker af hausum eira, ok var gert erfi Niflunga. At eiri veizlu lt Gurn skenkja Atla konungi me eim bokerum mj, ok var blandit vi bli sveinanna, en hjrtu eira lt hon steikja ok f konungi at eta. En er at var gert, sagi hon honum sjlfum me mrgum fgrum orum. Eigi skorti ar fenginn drykk, sv at flest flk sofnai, ar sem sat. eiri ntt gekk hon til konungs, er hann svaf, ok me henni sonr Hgna ok vgu at honum. at var hans bani. skutu au eldi hllina, ok brann at flk, er ar var inni.
Eftir at fr hon til sjvar ok hljp sinn ok vildi tna sr, en hana rak yfir fjrinn, kom at land, er tti Jnakr konungr. En er hann s hana, tk hann hana til sn ok fekk hennar. ttu au rj sonu, er sv htu: Srli, Hamir, Erpr. eir vru allir svartir sem hrafn hrslit sem Gunnarr ok Hgni ok arir Niflungar.
ar fddist upp Svanhildr, dttir Sigurar sveins, ok var allra kvinna fegrst. at spuri Jrmunrekkr konungr inn rki. Hann sendi son sinn, Randv, at bija hennar sr til handa. En er hann kom til Jnakrs, var Svanhildr seld honum hendr. Skyldi hann fra hana Jrmunrekki konungi. sagi Bikki jarl, at at var betr fallit, at Randvr tti Svanhildi, er hann var ungr ok bi au, en Jrmunrekkr var gamall. etta r 1kai eim vel inum ungum mnnum. v nst sagi Bikki etta konungi. lt Jrmunrekkr konungr taka son sinn ok leia til glga. tk Randvr hauk sinn ok plokkai af fjararnar ok ba senda fr snum. var hann hengr. En er Jrmunrekkr konungr s haukinn, kom honum hug, at sv sem haukrinn var fleygr ok fjaralauss, sv var rki hans frt, er hann var gamall ok sonlauss. leit Jrmunrekkr konungr Svanhildi, er hann rei r skgi fr veium me hir sna, hvar hon sat at haddbliki. riu eir hana ok tru hana undir hestaftum til bana.
En er etta spuri Gurn, eggjai hon sonu sna til hefndar eftir Svanhildi. En er eir bjuggust til ferar, fekk hon eim brynjur ok hjlma sv sterka, at eigi mundi jrn festa. Hon lagi r fyrir , at er eir kmi til Jrmunrekks konungs, at eir skyldu ganga of ntt at honum sofanda. Skyldi Srli ok Hamir hggva af honum hendr ok ftr, en Erpr hfuit.
En er eir kmu lei, spuru eir Erp, hver lisem eim myndi at honum, ef eir hitti Jrmunrekk konung. Hann svarar, at hann myndi veita eim vlkt sem hnd fti. eir segja, at at var alls ekki, at ftr styddist vi hnd. eir vru sv reiir mur sinni, er hon hafi leitt t me heiftyrum, ok eir vildu gera at, er henni tti verst, ok drpu Erp, v at hon unni honum mest.
Litlu sar, er Srli gekk, skrinai hann rum fti, studdi sik me hendinni. mlti hann: veitti n hndin ftinum. Betr vri n, at Erpr lifi. En er eir kmu til Jrmunrekks konungs of ntt, ar sem hann svaf, ok hjuggu af honum hendr ok ftr, vaknai hann ok kallai menn sna, ba vaka.
mlti Hamir: Af myndi n hfuit, ef Erpr lifi.
stu upp hirmenninir ok sttu ok fengu eigi stt me vpnum. kallai Jrmunrekkr, at skal berja grjti. Var sv gert. ar fellu eir Srli ok Hamir. var ok dau ll tt ok afkvmi Gjka. vi er brynja kllu kli ea vir Hamis ok Srla.

Fr Vlsungum.

Eftir Sigur svein lifi dttir, er slaug ht, er fdd var at Heimis Hlymdlum, ok eru aan ttir komnar strar. Sv er sagt, at Sigmundr Vlsungsson var sv mttugr, at hann drakk eitr ok sakai ekki, en Sinfjtli, sonr hans, ok Sigurr vru sv harir hna, at sakai ekki eitr, at tan kmi bera. v hefir Bragi skld sv kveit:

114.
er forns Litar flotna
fangbo ngli
hrkkvill of hrokkinn
hekk Vlsunga drekku.

Eftir essum sgum hafa flest skld ort ok tekit msa ttu. Bragi inn gamli orti um fall Srla ok Hamis drpu eiri, er hann orti um Ragnar lobrk.

115.
Kntti er vi illan
Jrmunrekkr at vakna
me dreyrfar drttir
draum svera flaumi;
rsta var ranni
Raudvs hfunija,
er hrafnblir hefnu
harma Erps of barmar.

116.
Flaut of set vi sveita
sknar alfs golfi
hrva dgg, ar er hggnar
hendr sem ftr of kenndusk;
fell bl blandinn
brunn lskla, runna
at er Leifa landa
laufi ftt, at hfi.

117.
ar sv at geru gyran
golfhlkvis s fylkis
segls naglfara siglur
saums andvanar standa;
uru snemmst ok srli
samr eir Hamir
hrum herimlum
Hergauts vinu barir.

118.
Mjk lt stla stkkvir
styja Gjka nija
flaums, er fjrvi nma
Foglhildar mun vildu,
ok blserkjar birkis,
ball, fagrgtu allir,
ennihgg ok eggjar
Jnakrs sonum launa.

119.
at sk fall fgrum
flotna randar botni.
Rs gafumk reiar mna
Ragnarr ok fjl sagna.


Fr Fra konungi ok kverninni Grtta.

v er gull kallat mjl Fra? Til ess er saga sj, at Skjldr ht sonr ins, er Skjldungar eru fr komnir. Hann hafi atsetu ok r lndum, a sem er kllu Danmrk, en var kallat Gotland. Skjldr tti ann son, er Frileifr ht, er lndum r eftir hann. Sonr Frileifs ht Fri. Mann tk konungdm eftir fur sinn ann t, er gstus keisari lagi fri of heim allan. var Kristr borinn. En fyrir v at Fri var allra konunga rkastr Norlndum, var honum kenndr fririnn um alla danska tungu, ok kalla menn a Frafri. Engi mar grandai rum, tt hann hitti fyrir sr furbana ea brurbana lausan ea bundinn. var ok engi jfr ea rnsmar, sv at gullhringr einn l Jalangrsheii lengi.
Fri konungr stti heimbo Svj til ess konungs, er Fjlnir er nefndr. keypti hann ambttir tvr, er htu Fenja ok Menja. r vru miklar ok sterkar.
ann tma fundust Danmrku kvernsteinar tveir sv miklir, at engi var sv sterkr, at dregit gti. En s nttra fylgi kvernunum, at at mlst kverninni, sem s mlti fyrir, er ml. S kvern ht Grtti. Hengikjftr er s nefndr, er Fra konungi gaf kvernina.
Fri konungr lt lei ambttirnar til kvernarinnar ok ba r mala gull, ok sv geru r, mlu fyrst gull ok fri ok slu Fr. gaf hann eim eigi lengri hvl ea svefn en gaukrinn agi ea hlj mtti kvea. at er sagt, at r kvi lj au, er kallat er Grttasngr, ok er etta upphaf at:

120.
N erum komnar
til konungs hsa
framvsar tvr,
Fenja ok Menja;
r eru at Fra
Frileifs sonar
mttkar meyjar
at mani hafar.

Ok r ltti kvinu, mlu r her at Fra, sv at eiri ntt kom ar s skonungr, er Msingr ht, ok drap Fra, tk ar herfang mikit. lagist Frafrir. Msingr hafi me sr Grtta ok sv Fenju ok Menju ok ba r mala salt. Ok at miri ntt spuru r, ef eigi leiddist Msingi salt. Hann ba r mala lengr. r mlu litla hr, r nir skk skipit, ok var ar eftir svelgr hafinu, er srinn fellr kvernaraugat. var sr saltr.

Fr Hrlfi kraka ok Vgg

v er gull kallat s Kraka? Konungr einn Danmrk er nefndr Hrlfr kraki. Hann var gtastr fornkonunga fyrst af mildi ok frknleik ok ltillti. at er eitt mark um ltillti hans, er mjk er frt frsagnir, at einn ltill sveinn ok ftkr er nefndr Vggr. Hann kom hll Hrlfs konungs. var konungrinn ungr at aldri ok grannligr vxt. gekk Vggr fyrir hann ok s upp hann.
mlti konungr: Hvat viltu mla, sveinn, er sr mik?
Vggr segir: er ek var heima, heyrak sagt, at Hrlfr konungr at Hleiru var mestr mar Norrlndum, en n sitr hr hsti kraki einn ltill, ok kalli r hann konung.
svarar konungr: , sveinn, hefir gefit mr nafn, at ek skal heita Hrlfr kraki, en at er ttt, at gjf skal fylgja nafnfesti. N s ek ik enga gjf hafa til at gefa mr at nafnfesti, er mr s gilig. N skal s gefa rum, er til hefir, tk gullhringi af hendi sr ok gaf honum.
mlti Vggr: Gef allra konunga heilastr, ok ess strengi ek heit at vera ess manns bani, er inn banamar verr.
mlti konungr ok hl vi: Litlu verr Vggr feginn.

Fr Hrlfi hraka ok Ailsi konungi.

Annat mark var at sagt fr Hrlfi kraka um frknleik hans, at s konungr r fyrir Uppslum, er Ails ht. Hann tti Yrsu, mur Hrlfs kraka. Hann hafi stt vi ann konung, er r fyrir Nregi, er li ht. eir stefndu orrostu milli sn si vatns ess, er Vni heitir. Ails konungr sendi bo Hrlfi kraka, mgi snum, at hann kmi til liveizlu vi hann, ok ht mla llum her hans, mean eir vri ferinni, en konungr sjlfr skyldi eignast rj kostgripi, er hann kri af Svj. Hrlfr konungr mtti eigi fara fyrir frii eim, er hann tti vi Saxa, en sendi hann Ailsi berserki sna tlf. ar var einn Bvarr bjarki ok Hjalti hugpri, Hvtserkr hvati, Vttr, Vseti, eir brr Svipdagr ok Beigur. eiri orrostu fll li konungr ok mikill hluti lis hans. tk Ails konungr af honum dauum hjlminn Hildisvn ok hest hans Hrafn.
beiddust eir berserkir Hrlfs kraka at taka mla sinn, rj pund gulls hverr eira, ok um fram beiddust eir at flytja Hrlfi kraka kostgripi , er eir kuru til handa honum. at var hjlmrinn Hildigltr ok brynjan Finnsleif, er hvrigu festi jrn, ok gullhringr s, er kalla var Svagrss, er tt hfu langfegar Ails. En konungr varnai allra gripanna, ok eigi heldr galt hann mlann. Fru berserkir braut ok unu illa snum hlut, sgu sv bit Hrlfi kraka.
Ok jafnskjtt byrjai hann fer sna til Uppsala, ok er hann kom skipum snum na Fri, rei hann til Uppsala, ok me honum tlf berserkir hans, allr grialausir. Yrsa, mir hans, fagnai honum ok fylgi honum til herbergis ok eigi til konungs hallar. Vru gervir eldar fyrir eim ok gefit l at drekka.
komu menn Ails konungs inn ok bru sk eldinn ok geru sv mikinn, at kli brunnu af eim Hrlfi, ok mltu: Er at satt, at Hrlfr kraki ok berserkir hans flja hvrki eld n jrn?
hljp Hrlfr kraki upp ok allir eir. mlti hann:

121.
Aukum enn elda
at Ails hsum,

tk skjld sinn ok kastai eldinn ok hljp yfir eldinn, mean skjldrinn brann, ok mlti enn:

122.
Flra s eld
er yfir hleypr.

Sv fr hverr at rum hans manna, tku ok, er eldinn hfu aukit, ok kstuu eldinn. kom Yrsa ok fekk Hrlfi kraka drshorn, fullt af gulli, ok bar rne hringinn Svagrs ok ba braut ra til lisins. eir hljpu hesta sna ok ra ofan Frisvllu. s eir, at Ails konungr rei eftir eim me her sinn alvpnaan ok vill drepa . tk Hrlfr kraki hgri hendi gullit ofan hornit ok sri allt um gtuna. En er Svar sj at, hlaupa eir r slunum, ok tk hverr slkt er fekk, en Ails konungr ba ra ok rei sjlfr kafliga. Slngvir ht hestr hans, allra hesta skjtastr. s Hrlfr kraki, at Ails konungr rei nr honum, tk hringinn Svagrs ok kastai til hans ok ba hann iggja at gjf. Ails konungr rei at hringinum ok tk til me spjts-oddinum ok renndi upp falinn.
veik Hrlfr kraki aftr ok s, er hann laut nir.  mlti hann: Svnbeygt hefi ek n ann, er rkastr er me Svum. Sv skilust eir.
Af essi sk er gull kallat s Kraka ea Frisvalla. Sv kva Eyvindr skldaspillir:

123.
Brum, Ullr, of alla,
munlauks, hauka
fjllum Frisvalla
fr Hkunar vi.

Sv sem jlfr kva:

124.
r sr Yrsu burar
inndrtt jfurr sinni
bjartplgaan bauga
brattakr vlu-spakra.
Eyss landreki ljsu
lastvarr Kraka barri
hlmyldar holdi,
hauks klfur mr sjalfum.

Fr Hlga konungi.

Sv er sagt, at konungr s, er Hlgi er nefndr, er Hlogaland er vi kennt, var fair orgerar Hlgabrar. au vru bi bltu, ok var haugr Hlga kastar, nnur fl af gulli ea silfri - at var bltfit - en nnur fl af moldu ok grjti. Sv kva Skli orsteinsson:

125.
er rfrvita Reifnis
rau ek fyr Svl til auar,
herfylgins bar ek Hlga
haugk saman baugum.

Enn fr gullskenningum.

Bjarkarmlum inum fornum eru tl mrg gullsheiti. Sv segir ar:

126.
Gramr inn gjflasti
gddi hir sna
Fenju forverki,
Ffnis Migari,
Glasis glbarri,
Grana fagrbyi,
Draupnis drsveita,
dni Grafvitnis.

127.
tti rr hilmir,
aldir vi tku,
Sitjar svarfestum,
svelli dalnauar,
tregum otrsgjldum,
trum Mardallar,
eldi runar,
Ija glysmlum.

128.
Gladdi gunnveitir,
gengum fagrbnir,
jaza ingskilum
jir hermargar,
Rnar raumalmi,
rgi Niflunga,
vsi inn vgdjarfi.
Vari hann Baldr eygi.

Gull er kallat kenningum eldr handar ea lis ea leggjar, v at at er rautt, en silfr snr ea svell ea hla, v at at er hvtt. Me sama htti skal ok kenna gull ea silfr til sjs ea diguls ea lauar, en hvrttveggja silfr ok gull m vera grjt handar ea hlsgjr nkkurs ess manns, er ttt var at hafa men. Men ok hringar eru bi silfr ok gull, ef eigi er annan veg greint. Sem kva orleikr fagri:

129.
Kastar gramr glstar
gegn valstvar egnum,
ungr vsi gefr eisu
armleggs, digulfarmi.

Ok sem kva Einarr sklaglamm:

130.
Librndum kn Lundar
landfrkn jfurr granda.
Hykka ek rsis rekka
Rnar grjt of rjta.

Sv kva Einarr Sklason:

131.
Bleisu liggr bi
bjargs tveim megin geima
sjs, ek skkva stri,
snr ok eldr, at mra.

Ok enn sem hann kva:

132.
Dgr rymr hvert, en hjarta
hlrskildir rr mildu
Heita blakks, of hvtum
hafleygr digulskalfi.
Aldri m fyr eldi
ls hrynbrautar skla,
ll vir folka fellir
framri sn bra.

Hr er gull kallat eldr ls hrynbrautar, en silfr snr sklanna. Sv kva rr Mraskld:

133.
Sr seima rri,
sigis ltrs at tti,
hrauns glasendir handa,
Hermr fur gan.

Mar kenndr til gulls.

Mar er kallar brjtr gullsins, sv sem kva ttarr svarti:

134.
Gmennis arf ek gunnar
gl-brjtanda at njta.
Hr er alnennin inni
inndrtt me gram svinnum.

Ea gullsendir, sem kva Einarr sklaglamm:

135.
Gullsendir ltr grundar,
glaar engill her drengja,
hans mti kn ek hljta,
hljt Yggs mjaar njta.

Gullvrpur, sem kva orleikr:

136.
Hir vir grams me gerum
gollvrpur sr holla.

Gullstrir, sem kva orvaldr blnduskld:

137.
Gullstrir verpr glum,
gefr au konungr rauan,
jar bregr eyir,
armleggs, Grana farmi.

Gullskati, sem hr er:

138.
Gat ek gullskata;
gr er leygs of br
gtu gunnvita
grps tgdrpa.

Kona kennd til gulls.

Kona er kennd til gulls, kllu selja gulls, sem kva Hallar-Steinn:

139.
Svalteigar mun selju
salts Viblinda galtar
rafkastandi rastar
reyrvengs muna lengi.

Hr er kallat hvalir Viblinda geltir. Hann var jtunn ok dr hvali hafi t sem fiska. Teigr hvala er sr, rf svar er gull. Kona er selja gulls ess er hon gefr, ok samheiti vi selju er tr, sem fyrr er ritat, at kona er kennd vi alls konar trjheiti kvenkennd. Hon er ok lg kllu ess, er hon gefr. Lg heitir ok tr at, er fellr skgi. Sv kva Gunnlaugr ormstunga:

140.
Alin var rgr at rgi,
runnr olli v gunnar,
lg var ek aus at eiga
gjarn, fira brnum.

Kona er kllu mrk. Sv kva Hallar-Steinn:

141.
Ek hefi ar- lokri
lstafna Bil skafna,
vn mrk skla, verki
vandr stef-knarrar branda.

Tra, enn sem kva Steinn:

142.
munt, frs, sem fleiri,
fls hirisif, trur,
grnn, vi gfu inni
grjts Hjaninga brjtask.

Skora, sv kva Ormr Steinrsson:

143.
Skora var ft fr
fjarbeins afar hrein.
Nri slng nadd-Freyr
nisting of mjar Hrist.

Sto, sem Steinarr kva:

144.
Mens hafa mildrar Synjar
mjkstalls logit allir,
sj hfumk veltisto stilltan
straumtungls, at mr draumar.

Bjrk, enn sem Ormr kva:

145.
v at hols hrynbls
hramma, ats ek berk fram,
Billings burar full
bjarkar hefi ek lagit mark.

Eik, sv sem hr er:

146.
Aura stendr fyr rum
eik fagrbin leiki.

Lind, sv sem hr er:

147.
gnrakkr, skalat okkur,
almr dynskrar malma,
sv bau lind landi
lns, hugrekki dvna.

Mar kenndr til via.

Mar er kenndr til vi, sem fyrr er ritat, kallar reynir vpna ea vga, fera ok athafnar, skipa ok alls ess, er hann rr ok eynir. Sv kva lfr Uggason:

148.
En stirinull stari
storar leggs fyr bori
frns folka reyni
frnleitr ok bls eitri.

Vir ok meir, sem kva Kormkr:

149.
Meir er mrgum ri
morteins dyn fleina;
hjrr fr hildibrrum
hjarl Siguri jarli.

Lundr, sv kva Hallfrer vandraskld:

150.
Askollum stendr Ullar
austr at miklu trausti
rkilundr inn rki
randfrs brumar hri.

Hr er ok ollr nefndr. Bss, sv kva Arnrr:

151.
Rkr ndurt ba randir
reggbss saman leggja,
rgskja helt, Rygja,
regni haustntt gegnum.

Askr, sem Refr kva:

152.
Gekk gulli stokkna
gjfrfr, Hars drfu
askr vir rinn roska,
as-Freyr sing meyjar.

Hlyar, sem hr er:

153.
Heill kom ,  handar svella
hlynr kvaddi sv brynju.

Brr, sem Refr kva:

154.
Alls bgis bja,
brr rr til ess hjrva,
gnstvar hefi ek gi
einrit rsteini.

Stafr, sem ttarr kva:

155.
Heltu, ar er hrafn n svalta,
hvatrr ertu, 1i
gnarstafr, fyr jfrum,
gr, tveimr, vi kyn beima.

orn, sem Arnrr kva:

156.
Hl, en hla tu
hirmenn ara grenni,
auar korn fyr rnu
ungr valkstu unga.

Orrostukenningar.

Hvernig skal kenna orrostu? Sv, at kalla ver vpna ea hlfa ea ins ea valkyrju ea herkonunga ea gn ea glym. Sv kva Hornklofi:

157.
Hi gramr, ar er gnu,
geira hregg vi seggi,
raur fnstu ben bli,
benggl at dyn Skglar.

Sv kva Eyvindr:

158.
Ok s halr
at Hars veri
hsvan serk
hrsgrmnis bar.

Sv kvaBersi:

159.
tta ek, er ri,
r, sagt er at, vrum,
hfr at Hlakkar drfu
hyrrunnum vel gunnar.

Sv kva Einarr:

160.
Glymvindi ltr Gndlar,
gnestr hrr, taka mestum
Hildar segl, ar er hagli,
hraustr engill, drfr strengjar.

sem kva Einarr sklaglamm:

161.
N sigbjarka serkir
smmijungum rmu
Hrs vi Hgna skrir
hlut fast of sir.

Sv sem hr:

162.
Odda gns vi si
oddnets inul setja.

Ok enn etta:

163.
Hnigu fjandr at glym Gndlar
grams und arnar hramma.

Vpnakenningar ok herkla.

Vpn ok herkli skal kenna til orrostu ok til ins ok valmeyja ok herkonunga, kalla hjlm htt ea fald, en brynju serk ea skyrtu, en skjld tjald, ok skjaldborgin er kllu hll ok rfr, veggr ok glf. Skildir eru kallair ok kenndir vi herskip, sl ea tungl ea lauf ea blik ea garr skipsins. Skjldr er ok kallr skip Ullar ea kennt til fta Hrungnis, er hann st skildi. fornum skjldum var ttt at skrifa rnd , er baugr var kallar, ok eru vi ann baug skildir kenndir. Hggvpn, xar ea sver, er kallat eldar bls ea benja. Sver heita ins eldar, en xar kalla menn trollkvinna heitum ok kenna vi bl ea benjar ea skg ea vi. Lagvpn eru vel kennd til orma ea fiska. Skotvpn eru mjk kennd til hagls ea drfu ea rotu. llum essum kenningum er marga lund breytt, v at at er flest ort lofkvum, er essar kenningar arf vi. Sv kva Vga Glmr:

164.
Lattisk herr me httu
Hangats at ganga,
ttit eim at htta
ekkiligt, fyr brekku.

Sv kva Einarr sklaglamm:

165.
Hjalmfaldinn bau hildi
hjaldrrr ok Sigvaldi,
hinn er fr gn Gunnar,
gunndjarfr Bi, sunnan.

Ra serkr, sem Tindr kva:

166.
er hringfum Hanga
hrynserk, vium brynju
hruusk rimarar Ra
rastar, var at kasta.

Hamis skyrta, sem Hallfrer kva:

167.
ltinn brestr ti
unndrs frmum runnum
hart Hamis skyrtum
hryngrp Egils vpna.

Srla ft, enn sem hann kva:

168.
aan vera ft fyra,
fregn ek grla at, Srla
rjask bjrt bli
benfr mil-skrum.

[Hlakkar tjld], sem Grettir kva:

169.
Heldu Hlakkar tjalda
hefjendr saman nefjum
Hildar veggs ok hjuggusk
hregg-Nirir til skeggjum.

Ra rfr, sem Einarr kva:

170.
Eigi verr fyrir augna
s bevinu Ra
rfrs, eignisk s, regni
ramsvell, konungr elli.

Hildar veggr, sem kva Grettir ok r er ritat. Skipsl, sem Einarr kva:

171.
Leyg rr tt gi
lfs skipa slar.

Hlrtungl, sem Refr kva:

172.
Dagr var frr, s er fgru
fleygjendr linleygjar
hangferil hringa
hlrtungli mr rungu.

Garr skips, sem hr er:

173.
Sv skaut gegn ggnum
gar steinfarinn bara,
s var, gnstrir geira,
gunnar fr, sem nfrar.

Askr Ullar, sem jlfr kva:

174.
Ganga l of yngva
Ullar skips me fullu,
ar er samnagla siglur
slrdkar ra.

Ilja bla Hrungnis, sem Bragi kva:

175.
Vili, Hrafnketill, heyra,
hv hreinggrit steini
rar skal ek ok engil
jfs ilja bla leyfa?

Bragi skld kva etta um bauginn skildinum:

176.
Nema sv at g ins gjalla
gjld baugnafas vildi
meyjar hjls inn mri
mgr Sigurar Hgna.

Hann kallai skjldinn Hildar hjl, en bauginn nf hjlsins. Baugjr, sem Hallvarr kva:

177.
Rauljsa sr rsir,
rit brestr sundr in hvta,
baugjr brodda ferar,
bjgrennd, tvau fljga.

Sv er enn kveit:

178.
Baugr er beru smstr,
en boga rvar.

Sver er ins eldr, sem Kormkr kva:

179.
Svall, er gekk me gjallan
Gauts eld, hinn er styr beildi,
glafandi Grar,
gunnr. Komsk Urr r brunni

Hjlms eldr, sem kva lfr Uggason:

180.
Fullflug lt fjalla
fram haf-Sleipni ramma
Hildr, en Hrofts of gildar
hjalmelda mar felldu.

Brynju eldr, sem kva Glmr Geirason:

181.
Heinynntan lt hvna
hryneld at at brynju
foldar vr, s er fyrum
fjrn-haran sik vari.

Randar ss ok grand hlfar, sem Einarr kva:

182.
Rvndum ek raura
randa s at vsa,
grand berum hjalms hendi,
hvarmey drifinn Freyju.

x heitir trollkona hlfa, sem Einarr kva:

183.
Sj megu rtt, hv, Rfils
rendr, vi br Grar
fjrnis fagrt of skornir,
foldviggs, drekar liggja.

Spjt er ormr kallat, sem Refr kva:

184.
Kn myrkdreki marka
minn, ar er tar finnask,
fr aldar lfum
eikinn bors at leika.

rvar eru kallaar hagl boga ea strengjar ea hlfa ea orrostu, sem Einarr kva sklaglamm:

185.
Brak-Rgnir skk bogna,
barg yrmir varga,
hagl r Hlakkar seglum,
hjrs, rakkliga fjrvi.

Ok Hallfre:

186.
Ok geir-Rtu gtvar
gagls vi strengjar hagli
hungreyndum hanga
hlut jrni sar.

Ok Eyvindr skldaspillir:

187.
Ltt kvu ik lta,
landvrr, er brast, Hra,
brynju hagl benjum,
bugusk almar, ge falma.

Fr Hjaningavgum.

Orrosta er kllu Hjaninga ver ea l ok vpn Hjaninga eldr ea vendir, en saga er til ess.
Konungr s, er Hgni er nefndr, tti dttr, er Hildr ht. Hana tk at herfangi konungr s, er Hinn ht Hjarrandason. var Hgni konungr farinn konunga stefnu. En er hann spuri, at herjat var rki hans ok dttir hans braut tekin, fr hann me snu lii at leita Hins ok spuri til hans, at hann fr norr melandi. er Hgni konungr kom Nreg, spuri hann, at Hinn hafi siglt vestr of haf. siglir Hgni eftir honum allt til Orkneyja, ok er hann kom ar, sem heitir Hey, var ar fyrir Hinn me li sitt.
fr Hildr fund fur sns ok bau honum men at stt af hendi Hins, en ru ori sagi hon, at Hinn vri binn at berjast ok tti Hgni af honum engrar vgr vn. Hgni svarar stirt dttur sinni. En er hon hitti Hin, sagi hon honum, at Hgni vildi enga stt, ok ba hann bast til orrostu, ok sv gera eir hvrirtveggju, ganga upp eyna ok fylkja liinu.
kallar Hinn Hgna, mg sinn, ok bau honum stt ok mikit gull at btum.
svarar Hgni: Of s bauttu etta, ef vill sttast, v a n hefi ek dregit Dinsleif, er dvergarnir geru, er mannsbani skal vera, hvert sinn er bert er, ok aldri bilar hggvi ok ekki sr grr, ef ar skeinist af.
mlti Hinn: Sveri hlir ar, en eigi sigri. at kallak gott hvert, er drttinhollt er.
hfu eir orrostu , er Hjaningavg er kallat, ok brust ann dag allan, ok at kveldi fru konungar til skipa. En Hildr gekk of nttina til valsins ok vaki upp me fjlkynngi alla , er dauir vru. Ok annan dag gengu konungarnir vgvllinn ok brust ok sv allir eir, er fellu inn fyrra daginn. Fr sv s orrosta hvern dag eftir annan, at allir, eir er fellu, ok ll vpn, au er lgu vgvelli, ok sv hlfar, uru, at grjti. En er dagai, stu upp allir dauir menn ok brust, ok ll vpn vru nt. Sv er sagt kvum, at Hjaningar skulu sv bsa ragnarks. Eftir essi sgu orti Bragi skld Ragnars drpu lobrkar.

Orrosta kennd til ins.

Orrosta er ver ins, sem fyrr er ritat. Sv Vga-Glmr:

188.
Rudda ek sem jarlar,
or lk v, forum
me verstfum Viris
vandar mr til landa.

Viris ver er hr kallat orrusta, en vndr vgs sverit, en menn stafir sversins. Hr er bi orrosti ok vpn haft til kenningar mannins. at er rekit kallat, er sv er ort. Skjldr er land vpnanna, en vpn er hagl ea regn ess lands, ef ngervingurn er ort.

Skipskenningar.

Hvernig skal kenna skip? Sv, at kalla hest ea dr ea sk skonunga ea svar ea skipreia ea vers. Bru fkr, sem Hornklofi kva:

189.
Hrjr lt hstrar tar
harr skipa brum
bru fks ins bleika
barnungr lg rungit.

Geitis marr, sv kva Erringar-Steinn:

190.
En tt fri sunnan
ll j segi skaldi,
hum Geitis mar grjti,
glair nennum vr, enna.

Sveia hreinar:

191.
Slngum komt sveia,
sunds lsu dyr fr grundu,
sigrakkr, Slsa bekkjar,
Sveins mgr, tr hreinum.

Sv kva Hallvarr. Hr er ok kllu sunds dr ok srinn Slsa bekkr. Sv kva rr Sjreksson:

192.
Sveggja lt fyr Siggju
slbors goti noran.
Gustr skaut Gylfa rastar
glaumi sur fyr Aumar
En slgoti san
sings fyr skut bi,
hestr lauks fyr Lista,
lagi Krmt ok Agir.

Hr er skip kallat slbors hestr ok sr Gylfa land, sings sl srinn ok hestr skipit ok enn lauks hestr. Laukr heitir siglutr. Ok enn sem Marks kva:

193.
Fjarlinna fannir
fast vetrlii rastar.
Hljp of hna gnpur
hvals rann ugtanni.
Bjrn gekk fram fornar
fls hafska slir.
Skrrigr braut skoru
skers glymfjtur bersi.

Hr er skip kallat bjrn rasta. Bjrn heitir vetrlii ok ugtanni ok bersi, ok bjrn skoru er hr kallat. Skip er ok kallat hreinn, sv kva Hallvarr, sem er ritat, ok hjrtr, sem kva Haraldr konungr Sigurarson:

194.
Snei fyr Sikiley va
s, vrum prir.
Brnt skrei vel til vnar
vengis hjrtr und drengjum.

Ok elgr, sem Einarr kva:

195.
Baugs, getr me r eygi,
r, drengr vera lengi,
elg bum fls, nema fylgi,
fristkkvir, v nkkut.

Otr, sem Mni kva:

196.
Hvat munt hafs otri,
hengiligr, me drengjum,
karl, v at kraftr inn frlask,
kinngrr, mega vinna?

Vargr, sem kva Refr:

197.
En hoddvnur hlddi,
hlunnvitnis em ek runni
hollr til hermar-spjalla
heinvandils, rsteini.

Ok oxi.  Skip er kalla sk ea vagn ea rei.  Sv kva Eyjlfr daskld:

198.  Meita fr at mti
mjk s of dag ski
ungr me jfnu gengi
tvers frmum hersi.

Sv kva Styrkrr Oddason:

199.
Ok eft trum stkkvi
k Hgna li vgnum
hlunns Heita fannir
hyrjar fls af mi.

Ok sem orbjrn kva:

200.
Hafreiar var hlir
hlunns skrnar brunni,
Hvta-Krists s er hsta
hoddsviptir fekk giftu.

Kristskenningar.

Hvernig skal Krist kenna? Sv, at kalla hann skapara himins ok jarar, engla ok slar, stranda heims ok himinrkis ok engla, konung himna ok slar ok engla ok Jrsala ok Jrdnar ok Grklands, randi postula ok heilagra manna. Forn skld hafa kennt hann vi Urarbrunn ok Rm, sem kva Eilfr Gurnarson:

201.
Setbergs, kvea sitja
sunnr at Urarbrunni,
sv hefir rammr konungr remman
Rms banda sig lndum.

Sv kva Skafti roddsson:

202.
Mttr er munka drttins
mestr, aflar go flestu.
Kristr skp rkr ok reisti
Rms hll verld alla.

Himna konungr, sem Marks kva:

203.
Gramr skp grund ok himna
glyggranns sem her dyggvan,
einn stillir m llu
aldar Kristr of valda.

Sv kva Eilifr klnasveinn:

204.
Hrts ltr helgum krzi
heims fer ok li beima.
Snn er en ll dr nnur
einn slkonungr hreinni.

Mru sonr, enn sem Eilfr kva:

205.
Hir ltr himna, drar,
hvein Mru sveini,
mtt vinnr mildingr drttar,
mar er hann ok go, sannan.

Engla konungr, enn sem Eilfr kva:

206.
Mttr er en menn of hyggi
mtr gos vinar betri.
er engla gramr llu
rr helgari ok drri.

Jrdnar konungr, sem kva Sighvatr:

207.
Endr r engla senda
Jrdnar gramr fjra,
fors hans hersi
heilagt skoft, r lofti.

Grikkja konungr, sem Arnrr kva:

208.
Bnir hefi ek fyr beini
bragna falls vi snjallan
Grikkja vr ok Gara.
Gjf launak sv jfri.

Sv kva Eilfr klnasveinn:

209.
Himins dr lofar hla,
hann er alls konungr, stilli.

Hr kallai hann fyrst Krist konung manna ok annat sinn alls konung. Enn kva Einarr Sklason:

210.
Lt, s er landfolks gtir,
lknbjartr himinrki
ungeypnandi opna
alls heims fyr gram snjllum.

Konungakenningar og fyrirmanna.

ar koma saman kenningar, ok verr s at skilja af st, er rr skldskapinn, um hvrn kveit er konunginn, v at rtt er at kalla Miklagarskeisara Grikkjakonung, ok sv ann konung, er rr Jrsalalandi, at kalla Jrsalakonung, sv ok at kalla Rmskonung Rmaborgarkeisara, ea Englakonung, ann er Englandi rr. En s kenning, er r var ritat, at kalla Krist konung manna, kenning m eiga hverr konungur. Konunga alla er rtt at kenna sv at kalla landrendr ea landsvru ea landsski ea hirstjra ea vr landsflks. Sv kva Eyvindr skldaspillir:

211.
Farmats
fjrvi nmu
jarrendr
gli.

Ok sem Glmr kva Geirason:

212.
Hilmir rau und hjalmi
heina laut Gautum.
ar var gn geira
grundar vrr of fundinn.

Sem jlfr kva:

213.
Hr skyli hirar stjri
hugreifr sonum leifa
arf ok altorfu,
sk mn er at, sna.

Sem Einarr kva:

214.
Snks berr fald of frknu
folkvr, konungs Hra
frama telr greppr fyr gumnum,
gesnjallr skarar fjalli.

Rtt er ok um hann konung, er undir honum eru skattkonungar, at kalla hann konung konunga. Keisari er str konunga, en ar nst er konungr s, er rr fyrir jlandi, jafn kenningum llum hverr vi annan skldskap. ar nst eru eir menn, er jarlar heita ea skattkonungar, ok eru eir jafnir kenningum vi konung, nema eigi m kalla jkonunga, er skattkonungar eru. Ok sv kva Arnrr jarlaskld of orfinn jarl:

215.
Nemi drtt, hv sj stti
snarlyndr konungr jarla.
Eigi raut vi gi
ofvgjan gram bgja.

ar nst eru kenningum skldskap eir menn, er hersar heita. Kenna m sem konung ea jarl, sv at kalla gullbrjta ok aumildinga ok merkismenn ok flksstjra ea kalla hann oddvita lisins ea orrostu, fyrir v at jkonungr hverr, s er rr mrgum lndum, setr hann til landstjrnar me sr skattkonunga ok jarla at dma landslg ok verja land fyrir frii eim lndum, er konungi liggja fjarri, ok skulu eir dmar ok refsingar vera ar jafnrttir sem sjlfs konungs. En einu landi eru mrg heru, ok er at httr konunga at setja ar rttara yfir sv mrg heru sem hann gefr til valds, ok heita eir hersar ea lendir menn danskri tungu, en greifar Saxlandi, en barnar Englandi. eir skulu ok vera rttir dmarar ok rttir landvarnarmenn yfir v rki, er eim er fengit til stjrnar. Ef eigi er konungr nr, skal fyrir eim merki bera orrostum, ok eru eir jafnrttir herstjrar sem konungar ea jarlar. ar nst eru eir menn, er hlar heita. at eru bendr eir, er gildir eru at ttum ok rttum fullum. m sv kenna at kalla veitanda fjr ok gtanda ok stti manna. essar kenningar megu ok eiga hfingjar. Konungar ok jarlar hafa til fylgar me sr menn, er hirmenn heita ok hskarlar, en lendir menn hafa ok sr handgengna menn, er Danmrku ok Svj eru hirmenn kallair, en Nregi hskarlar, ok sverja eir eia sv sem hirmenn konungum. Hskarlar konunga vru mjk hirmenn kallair forneskju. Sv kva orvaldr blnduskld:

216.
Konungr heill ok sv snjallir
skn-rr, vi lof grvan
hafa menn munni
minn, hskarlar nir.

etta orti Haraldr konungr Sigurarson:

217.
Fullafli br fyllar,
finn ek oft at drfr minna,
hilmis stls, hla
hskarla li jarli.

Hirmenn ok hskarla hfingja m sv kenna at kalla inndrtt ea verung ea heimenn. Sv kva Sighvatr:

218.
at fr ek vg vatni
verung jfurs geru,
nadda l en, nla,
nst tel ek engi in smstu.

Ok enn etta:

219.
gi var sem essum
engils j strengjar
mj fyr malma kveju
mr heiegum bri.

Heif heitir mli ok gjf, er hfingjar gefa. Sv kva ttarr svarti:

220.
Gmennis arf ek gunnar
glbrjtanda at njta.
Hr er alnennin inni
inndrtt me gram svinnum.

Jarlar ok hersar ok hirmenn eru sv kenndir, kallair konungs rnar ea mlar ea sessar. Sv kva Hallfrer:

221.
Grams rni ltr glymja
gunnrkr, hinn er hvt lkar,
Hgna hamri slegnar
heiftbrr of sik vir.

Sem Snbjrn kva:

222.
Stjrnvijar ltr styja
stls bulinga mli
hlemmisver vi harri
hflagan sk dfu.

Sv kva Arnrr:

223.
Bera sn of mik mnir
mokennds taka enda
ess of engils sessa
ung mein synir ungir.

Konungs spjalli, sem Hallfrer kva:

224.
R lukusk, at s, san,
snjallrr konungs spjalli
tti eingadttur
nars vii grna.

Sv skal menn kenna vi ttir, sem Kormkr kva;

225.
Heyri son , Srar,
sannreynis, fentanna
rr greppa ltk uppi
jast-Rn, Haralds, mna.

Hann kallai jarlinn sannreyni konungsins, en Hkon jarl son Sigurar jarls. En jlfr kva sv um Harald;

226.
Vex lfs fer
jrnsaxa ver,
harri hvert
sv at hrrs er vert.

Ok enn sv:

227.
Jarizleifr of s,
hvert jfri br.
Hfsk hlri fram
ins helga grams.

Ok enn kva hann:

228.
Andar er s,
er of alla br,
haukstalla konr,
Haralds brursonr.

Enn kva sv Arnrr Rgnvaldsdrpu:

229.
R Heita konr hleyti
herarfr vi mik gerva.
Styrk lt oss of orkat
jarls mg af v frgar.

Ok enn sv:

230.
Bitu sver, en ar uru,
unngr fyr Mn sunnan
Rgnvalds kind, und randir
ramlig folk, ins gamla.

Ok enn kva hann:

231.
ttbti firr tran
allrks, en ek bi lkna
trra tyggja drum,
Torf-Einars go meinum.

Ok enn kva Einarr sklaglamm:

232.
N ttstuill ttar
gnheri mun vera,
skyldr em ek hrri at halda,
Hilditanns in mildri.

Skldskaparheiti.

Hvernig er kennd setning skldskapar? Sv, at nefna hvern hlut sem heitir. Hver eru kennd nfn skldskaparins? Hann heitir bragr ok hrr, r, mr, lof. etta kva Bragi inn gamli, er hann k um skg nkkurn s um kveld. stefjai trollkona hann ok spuri, hverr ar fr:

233.
Troll kalla mik
tungl sjt-rungnis,
ausug jtuns,
slar bl,
vlsinn vlu,
vr nafjarar,
hvlsvelg himins.
Hvat er troll, nema at?

Hann svari sv:

234.
Skald kalla mik
skapsmi Viurs,
Gauts gjafrtu,
grepp hneppan,
Yggs lbera,
s skapma,
hagsmi bragar.
Hvat er skald, nema at?

Ok sem Kormkr kva:

235.
Hrr geri ek of mg mran
meir Sigrar fleira;
haftsnis geld ek hnum
hei. Sitr rr reiu.

Ok sem kva rr Kolbeinsson:

236.
Mjk lt margar snekkjur,
mrar rr, sem knrru,
vex skalds, ok skeiar
skjaldhlynr brim dynja.

Mr, sem lfr Uggason kva:

237.
ar kemr , en ri
endr bar ek mr af hendi,
ofra ek sv, til svar,
sverregns, lofi egna.

Hr er lof kallat skldskapr.

Goaheiti.

Hvernig eru nfn goanna? au heita bnd, sem kva Eyjlfr daskld:

238.
Dregr land at mun banda
Eirkr und sik geira
vemildr ok semr hildi.

Ok hft, sem kva jlfr inn hvinverski:

239.
Tormilar var tvum
tlhreinn meal beina.
Hvat kva hafta snyrtir
hjalmfaldinn v valda.

Rgn, sem Einarr kva sklaglamm:

240.
Rammaukin kve ek rki
rgn Hkunar magna.

Jlnar, sem Eyvindr kva:

241.
Jlna sumbl
enn vr gtum,
stillis lof,
sem steina br.

Dar, sem Kormkr kva:

242.
Eykr me ennidki
jarhljtr da fjarar
breyti, hn s er, beinan,
bindr. Sei Yggr til Rindar.


Himins heiti, slar ok tungls.

essi nfn himins eru ritu, en eigi hfum vr fundit kvum ll essi heiti. En essi skldskaparheiti sem nnur ykkir mr skylt at hafa skldskap, nema r finni hann verka hfusklda vlk heiti.
Himinn: hlrnir, heiorrnir, hreggmmir, andlangr, ljsfari, drfandi, skatyrnir, vfemir, vetmmir, leiftr, hrjr, vblinn.
Sl: sunna, rull, eygla, alskr, sni, fagrahvl, lknskin, Dvalins leika, lfrull, ifrull, mylin.
Tungl: mni, n, ni, rtali, mulinn, fengari, glmr, skyndir, skjlgr, skrmr.

Jararheiti.

Hver eru jararheiti? Hon heitir jr, sem jlfr kva:

243.
Jarl ltr odda skrar
oft herir gr vera
hrings, r hann of ryngvi,
hr l, und sik jru.

Fold, sem ttarr kva:

244.
Fold verr folk-Baldr,
fr m konungr sv,
rnu reifir leifr,
er framr Sva gramr.

Grund, sem Hallfrer kva:

245.
Grund liggr und br bundin
brei holmfjturs leiar,
heinlands hoddum grandar
Hr, eitrsvlum nari.

Haur, sem Einarr kva:

246.
Verja haur me hjrvi
hart dglinga bjartra
hjalmr springr oft fyr olmri
egghr, framir seggir.

Land, sem rr Kolbeinsson kva:

247.
En eft vg fr Veigu,
vant er or at styr, noran
land ea lengra stundu
lagisk sur til Aga.

L, sem ttarr kva:

248.
Heltu, ar er hrafn n svalta,
hvatrr ertu, li
gnar stafr, fyr jfrum,
gr, tveimr, vi kyn beima.

Hlyn, sem kva Vlu-Steinn:

249.
Man ek at, er jr vi ora
endr myrk Danar sendi
grnnar grfnum munni
gein Hlynjar beina.

Frn, sem kva lfr Uggason:

250.
En stirinull stari
storar leggs fyr bori
frns folka reyni
frnleitr ok bls eitri.

Fjrgyn, sem hr er kveit:

251.
rgildi var ek, Eldis,
ls Fjrgynjar, mla,
dyggr, s hei ok hreggi,
hrynbes, ar steja.


lfs heiti, bjarnar ok hjartar.

Vargr heitir dr. at er rtt at kenna vi bl ea hr, sv at kalla ver hans ea drykk. Eigi er rtt at kenna sv vi fleiri dr. Vargr heitir ok lfr, sem jlfr kva:

252.
Gera var gisting byrju
gng, en ulf r skgi
sonr sr at spenja
Sigorar kom noran.

Hr er hann ok geri kallar. Freki, sem Egill kva:

253.
er oddbreki,
sleit und freki,
gni hrafni
hfustafni.

Vitnir, sem Einarr kva:

254.
Elfr var unda gjalfri
eitrkld roin heitu.
Vitnis fell me vatni
varmt lr men Karmtar.

Ylgr, sem Arnrr kva :

255.
Svalg ttbogi ylgjar
gr, en var bli
grir grnn at rauum,
grandauknum n, blandinn.

Vargr, sem Illugi kva:

256.
Vargs var munr at, er margan,
menskerir stakk sveri
myrkaurria markar,
minn drttinn rak fltta.

etta er enn vargs heiti, sem Hallr kva:

257.
Heiingja sleit hungri,
hrr gylir naut sra,
granar rau gramr fenri,
gekk ulfr ben drekka.

Ok enn sem rr kva:

258.
, en rnu ni
ms sveit freka hveiti,
gera lra naut gylir,
Gjalpar st bli.

Bjrn heitir fetvnir, hnn, vetrlii, bersi, fress, ugtanni, ifjungr, glmr, jlfur, vilskarpr, bera, jrekr, riti, frekr, blmr, ysjungr. Hjrtr heitir mtronir, dalarr, dalr, Dinn, Dvalinn, Duneyrr, Durarr.

Hestaheiti.

essi eru hesta heiti tali orgrmsulu:

259.
Hrafn ok Sleipnir,
hestar gtir,
Valr ok Lttfeti,
var ar Tjaldari,
Gulltoppr ok Goti,
getit heyrak Sta,
Mr ok Lungr me Mari.

260.
Vigg ok Stfr
var me Skvai.
egn kntti Blakkr bera,
Silfrtoppr ok Sinir,
sv heyrak Fks of getit,
Gullfaxi ok Jr me goum.

261.
Blughfi ht hestr,
er bera kvu
flgan Atria,
Gsl ok Falhfnir,
Glr ok Skeibrimir,
ar var ok Gyllis getit.

essir eru enn talir Klfsvsu:

262.
Dagr rei Drsli,
en Dvalinn Mni,
Hjalmr Hfeta,
en Haki Fki,
rei bani Belja
Blughfa,
en Skvai
skati Haddingja.

263.
Vsteinn Vali,
en Vfill Stfi,
Meinjfr Mi,
en Morginn Vakri,
li Hrafni,
er til ss riu,
en annarr austr
und Ailsi
grr hvarfai,
geiri undar.

264.
Bjrn rei Blakki,
en Bjrr Kerti,
Atli Glaumi,
en Ails Slngvi,
Hgni Hlkvi,
en Haraldr Flkvi,
Gunnarr Gota,
en Grana Sigur.

rvakr ok Alsvir draga slina, sem fyrr er ritat. Hrmfaxi ea Fjrsvartnir draga nttina. Skinfaxi ea Glar fylgja deginum.

Oxn, ormar, sauir, svn.

essi xnaheiti eru orgrmsulu:

265.
Gamalla xna nfn
hefi ek grla fregit
eira Raus ok Hfis,
Rekinn ok Hrr,
Himinhrj ok Apli,
Arfr ok Arfuni.

essi eru orma heiti: dreki, Ffnir, Jrmungandr, nar, Nhggr, linnr, nara, Ginn, Minn, Grafvitnir, Grbakr, fnir, Svfnir, grmr.
Naut: kr, klfr, yxni, kvga, vetrungr, griungr, boli.
Saur: hrtr, bekri, r, lamb, ver.
Svn: sr, gylta, runi, gltr, grss.

Heiti lofts ok vera.

Hver eru heiti lofts ok veranna? Loft heitir ginnungagap ok mealheimr, foglheimr, verheimr. Ver heitir hregg, byrr, glygg, hret, gjsta, vindr. Sv segir Alsvinnsmlum:

266.
Vindr heitir me mnnum,
en vnsur me goum,
kalla gneggju ginnregin,
pi jtnar,
en alfar gnfara,
heitir helju hlmmur.

Ver heitir ok gustr.

Hrafnsheiti ok arnar.

Tveir eru fuglar eir, er eigi arf at kenna annan veg en kalla bl ea hr drykk eira ea ver. at er hrafn ok rn. Alla ara fugla karlkennda m kenna vi bl ea hr, ok er at nafn rn ea hrafn, sem jlfr kva:

267.
Blorra ltr barri
bragningr ara fagna.
Gauts berr sig sveita
svans r konungr Hra.
Geirs oddum ltr greddir
grunn hvert stika sunnar
hir, at er hann skal vara,
hrgamms ara svar.

essi eru nfn hrafns: krkr, Huginn, Muninn, borginmi, rflognir, rtali, holdboi. Sv kva Einarr sklaglamm:

268.
Fjallvnum gaf fylli,
fullr var, en spjr gullu,
herstefnandi hrfnum,
hrafn ylgjar tafni.

Sv kva Einarr Sklason:

269.
Dolgskra kn drum
drr magnandi stra,
Hugins fermu bregr harmi
harmr, blikslar garmi.

Ok enn sem hann kva:

270.
En vi hjaldr, ar er hlar,
hugrtit svellr, lta,
Muninn drekkr bl r benjum
blsvartr, konungs hjarta.

Sem kva Vga-Glmr:

271.
er dynfsir dsar
dreyra mens eyri,
br fekk borginmi
bls, skjaldair stum.

Sem Skli kva orsteinsson:

272.
Myndit efst, ar er undir
rflogni gaf ek srar,
Hlkk hundras flokki
Hvtinga mik lta.

rn heitir sv: ari, gemlir, hreggskornir, eggir, ginnarr, undskornir, gallpnir. Sem Einarr kva:

273.
Smleitum rau sveita,
sleit rn gera beitu,
fekksk arnar matr jrnum,
Jrnsxu grn faxa.

Sem ttarr kva:

274.
rn drekkr, undarn
ylgr fr, af hrum sylg,
oft rr ulfr kft,
ari getr ver ar.

Sem jlfr kva:

275.
Segjndum fl sagna
sntar ulfr at mti
gemlis ham gmlum
glamma fyr skmmu.

Ok sem hr er:

276.
Hreggskornis vil ek handa
hleitan mj vanda.

Ok enn sem Skli kva:

277.
Vaki ek at er val heltk ekka
vis r ok san,
greppr hlir gu,
gallpnis vel, spjalli.

Svarheiti.

Hver eru svar heiti? Hann heitir: marr, gir, gymir, hlr, haf, lei, ver, salt, lgr, grir. Sem Arnrr kva ok fyrr var ritat:

278.
Nemi drtt, hv s stti
snarlyndr konungr jarla.
Eigi raut vi gi
vginn gram bgja.

Hr er nefndr sr ok sv gir. Marr, sem Hornklofi kva:

279.
  er t mar mtir
mannskr lagar tanna
rsinar til rausnar
rak vbrautar Nkkva.

Lgr er ok hr nefndr. Sv kva Einarr:

280.
Lgr vr flaust, en fagrir,
fls vaskar brim stum,
ar er sr hli hvra
hlymr, vervitar glymja.

Hr er ok fl kallat. Sv kva Refr, sem fyrr var ritat:

281.
Frir Bjrn, ar er bra
brestr, undinna festa
ott gis kjafta
rsvl Gyms vlva.

Haf, sem Halvarr kva:

282.
Vestr lzt haf, hristir,
harviggs, sikulgjarar,
umbands allra landa,
ss, framstafni vsat.

Lei, sem hr er:

283.
Erum lei fr li
linirr Finnum skrinu.
Austr s ek fjll at flausta
ferli geisla merlu.

Ver, sem Egill kva:

284.
Vestr fr ek of ver,
en ek Viris ber
munstrandar mar,
sv er mitt of far.

Marr, sem Einarr kva:

285.
Kaldr vr marr und mildum
margt dgr viu svarta,
grefr lsnin, jfri,
almsorg Manar jalma.

Salt, sem Arnrr kva:

286.
Salt skar hfi hltum
hraustr jkngr austan
Bru brimlogs rri
brn ver at Sigtnum.

Grir, sem Blverkr kva:

287.
Leingr bjtt af li,
lgr gekk of skip, fgru,
gjalfrstum reist gri
glstum, r it nsta.

Hr er ok gjlfr kallat srinn. Vir, sem kva Refr:

288.
Barristinn nemr brjsti
borheim drasill skoru,
nau olir vir, en vi
verpr inn of rm stinnan.

Hmr, sem Brennu-Njll kva:

289.
Senn jsum vr, svanni,
sextn, en brim vexti,
dreif hafskips hfa
hm, fjrurn rmum.

essi eru enn svar heiti, sv at rtt er at kenna til skip ea gull. Rn, er sagt, at var kona gis, sv sem hr er:

290.
Hrau himin upp glum
hafs, gekk sr af afli.
Br, hygg ek, at sk skeru.
Skaut Rnar vegr mna.

Dtr eira gis ok Rnar eru nu, ok eru nfn eira fyrr ritu: Himinglva, Dfa, Blughadda, Hefring, Ur, Hrnn, Bylgja, Drfn, Klga. Einarr Sklason tali essi vsu:

291.
sir hvasst at hraustum
Himinglva yt svar,

sex nfn eira, [himinglva, Ur, Dfa, Blughadda, Klga, Hefring]. Hrnn, sem Valgarr kva:

292.
Laur var lagt beja,
lk sollit haf golli,
en herskipum hrannir
hfu gurlig gu.

Bylgja, sem ttarr svarti kva:

293.
Skru skfnu stri,
skaut, sylghar bylgjur,
lk vi hn hreini
hlunns, at er drsir spunnu.

Drfn, sem Ormr kva:

294.
Hrosta drgur hvern kost
hauk lrs girr,
en drafnar loga Lofn
lstu rkir vinfst.

Bra, sem orleikr fagri kva:

295.
Sjr tr, en berr bra
bjart laur of vi rauan,
grnn ar er gulli bnum
gnn hlunnvsundr munni.

L, sem Einarr kva:

296.
N framlyndir fundu
fyrr, hykkat l kyrru,
ar er sjr , vi varra,
vini ra fell strum.

Fyllr, sem Refr kva:

297.
Hrynja fjll fyllar,
fram sisk n Glamma
skei vetrlii ska,
skautbjrn Gusis nauta.

Boi, sem hr er:

298.
Boi fell of mik brla.
Bau heim me sr geimi.
ek eigi l lgis.

Breki, sem ttarr kva:

299.
Braut, en breki aut,
bor, x viar mor,
mer fengu mikit ver,
mj fyrir ofan sj.

Vgr, sem Bragi kva:

300.
Vildit vrngum ofra
vgs byrsendir gi,
hinn er mjtygil mva
mrar skar fyr ri.

Sund, sem Einarr kva:

301.
Skar ek sum sund
fyr sunnan Hrund,
mn prddisk mund
vi mildings fund.

Fjrr, sem Einarr kva:

302.
Nst s ek orm jastar
trserki vel merkan,
nemi bjr hv ek fer, flar,
fjarbls of at mli.

Sgr, sem Marks kva:

303.
Sgs mun ek sr en eigi,
s er illr, er brag spillir,
slar sverri mlan,
slirls reginn, na.

Eldsheiti.

Hver eru elds heiti? Sv sem hr er:

304.
Eldr brennat sj sjaldan,
svr dyggr jfurr byggir,
blsa rnn fyr rsi
reyk, er Magns kveykvir.

Logi, sem Valgarr kva:

305.
Snarla skaut r sti,
sveyk of hs ok reykir
stu stopir san,
steinr logi glum.

Bl, sem hr er:

306.
Haki var brenndr bli,
ar er brimslir u.

Glr, sem Grani kva:

307.
Glr hygg ek Glamma slar,
gramr eldi sv, felldu.

Eisa, sem Atli kva:

308.
x rsk, eisur vaxa,
allmrg, loga hallir,
hs brenna, gim geisar,
gmennit fellr bli.

Hr er ok gim gallat eldrinn. Eimr, sem hr er:

309.
Brunnu allvalds inni,
eldr, hygg ek, at sal felldi,
eimr skaut her hrmi,
halfgr vi Ni sjalfa.

Hyrr, sem Arnrr kva:

310.
Eymit r vi Rauma
reir Eydana meiir.
Heit dvnuu Heina,
hyrr geri kyrra.

Funi, sem Einarr kva:

311.
Funi kyndisk fljtt,
en fli skjtt
Hsingar herr,
s er hafi verr.

Brmi, sem Valgarr kva:

312.
Bjartr sveimai brmi,
brutu vkingar fkjum,
vsa styrks of virki,
varp sorg mey, borgar.

Leygr, sem Halldrr skvaldri kva:

313.
r knttu ar eira,
vart aldrigi, skjaldar
leygr au of sjt, sigri
sviptr, gersimum skipta.

Heiti stundanna.

essi eru nfn stundanna: ld, forum, aldr, fyrir lngu, r, misseri, vetr, sumar, vr, haust, mnur, vika, dagr, ntt, morginn, aftann, kveld, rla, snemma, sla, sinn, fyrra dag, nst, gr, morgun, stund, ml. essi eru enn heiti ntrinnar Alsvinnsmlum:

314.
Ntt heitir me mnnum,
en njla me goum,
kalla grmu ginnregin,
sorg kalla jtnar,
alfar svefngaman,
dvergar draumnjrun.

Fr jafndgri er haust, til ess er sl sezt eykarsta. er vetr til jafndgris. er vr til fardaga. er sumar til jafndgris. Haustmnur heitir inn nsti fyrir vetr, fyrstr vetri heitir gormnur, er frermnur, er hrtmnur, er orri, gi, einmnur, gaukmnur ok st, eggt ok stekkt, er slmnur ok selmnur, eru heyannir, er kornskurarmnur.

Konungaheiti.

Hver eru manna heiti kennd? Mar er hverr fyrir sr; it fyrsta ok it sta heiti manns, er kallar er mar keisari, v nst konungr, ar nst jarl. essir rr menn eiga saman essi heiti ll. Allvaldr, sv sem hr er kveit:

315.
Allvalda kann ek alla
austr ok sur of flausta,
Sveins er sonr at reyna,
setr, hverjum gram betri.

Hr er ok gramr kalla. v heitir hann allvaldr, at hann er einvaldi alls rkis sns. Fylkir, sem Gizurr kva:

316.
Fylkir gler folki
flags blakk ok svan Hlakkar,
lfr of vir lum
Yggs ggl fegin Skglar.

Fyrir v er fylkir kallar konungr, at hann skipar fylkingar herlii snu. Vsi, sem kva ttarr svarti:

317.
Vsi tekr, vg-Freys,
vst austr munlaust,
aldar hefir allvaldr,
skvf, gtt lf.

Harri ea herra, sem kvati Arnrr:

318.
Harri fekk hverri
Hjaltlands rumu branda,
greppr vill grams dr yppa,
gagn, s er hstr var bragna.

Hertogi heitir jarl, ok er konungr sv kallar ok, fyrir v er hann leiir her til orrostu. Sv kva jlfr:

319.
Ok hertoga hneykir
herfingnum lt stinga,
leyf ber ek hans, r hfi
haugs skundai augu.

Sinjr ea senjr, sem Sighvatr kva:

320.
Lt auman n njta,
Nregs, ok gef strum,
ml halt, sv sem slan,
snjr, laga inna.

Mildingr, sem Marks kva:

321.
Mildingt fr of j eldi,
auit var flotnum daua.
Hstan kyndu, hlenna rstir
hyrjar ljma sur at Jmi.

Mringr, sem Hallvarr kva:

322.
Erat und jarar hslu,
orbrjtr Dnum forar
moldreks, munka valdi
mringr en nri.

Landreki, sem jlfr kva:

323.
Eyss landreki ljsu
lastvarr Kraka barri.

sem fyrr var ritat. v heitir hann sv, at hann rekr her um land annarra konunga ea rekr her r snu landi.

Fr Halfdani gamla ok konungattum.

Konungr er nefndr Hlfdan gamli, er allra konunga var gtastr. Hann geri blt mikit at mijum vetri ok bltai til ess, at hann skyldi lifa konungdmi snum rj hundru vetra. En hann fekk au andsvr, at hann myndi lifa ekki meir en einn mikinn mannsaldr, en at myndi vera rj hundru vetra, er engi myndi vera tt hans kona ea tiginn mar. Hann var hermar mikill ok fr va um Austrvegu. ar drap hann einvigi ann konung, er Sigtryggr ht. fekk hann eirar konu, er kllu er Alvig in spaka, dttir Emundar konungs r Hlmgari. au ttu sonu tjn ok vru nu senn bornir. eir htu sv: Einn var engill, er kallar var Manna-engill, annarr Rsir, riji Gramr, fjri Gylfi, fimmti Hilmir, stti Jfurr, sjaundi Tyggi, tti Skyli ea Skli, nundi Harri ea Herra. essir nu brr uru sv gtir hernai, at llum frum san eru nfn eira haldin fyrir tignarnfn, sv sem konungs nafn ea jarls. eir ttu engi brn ok fellu allir orrostum. Sv kva ttarr svarti:

324.
engill var egar ungr
reksgrr vgrr.
Haldask bi ek hans aldr,
hann tel ek yfirmann.

Sv kva Marks:

325.
Rsir lt af ronum hausi
Rnar sl marfjll skina.

Sv kva Egill:

326.
Gramr hefir gerihmrum
grundar upp of hrundit.

Sv kva Eyvindr:

327.
Lk vi ljmgu,
skyldi land verja,
gylfi inn glavri,
st und gullhjalmi.

Sv kva Glmrr Geirason:

328.
Hilmir rau und hjalmi
beina laut Gautum.

Sv kva ttarr svarti:

329.
Jfurr heyri upphaf,
ofrask mun konungs lof,
hittu nemi hann rtt
hrs mn, bragar sns.

Sem Stfr kva:

330.
Treggjar hj tyggi
tveim hndum li beima,
reifr gekk herr und hlfar,
hizig sur fyr Nizi.

Sv kva Hallfrer:

331.
Skili em ek vi skylja,
skaldld hefir v valdit.
Vtta vira drttins
vil er mest ok dul flestum.

Sv kva Marks:

332.
Harra kve ek at hrrgr drri
hauklundaan Dana grundar.

Enn ttu au Hlfdan ara nu sonu, er sv heita; Hildir, er Hildingar eru fr komnir, annarr Nefir, er Niflungar eru fr komnir, rii Aui, er lingar eru fr komnir, fjri Yngvi, er Ynglingar eru fr komnir, fimmti Dagr, er Dglingar eru fr komnir, stti Bragi, er Bragningar eru fr komnir. at er tt Hlfdanar ins milda. Sjaundi Buli, er Bulungar en fr komnir. Af Bulungatt kom Atli ok Brynhildr. Atti er Lofi. Hann var herkonungr mikill. Honum fylgi at li, er Lofar vru kallair. Hans ttnenn eru kallair Lofungar. aan er kominn Eylimi, murfair Sigurar Ffnisbana. Nundi Sigarr, aanan eru komnir Siklingar. at er tt Siggeirs, er var mgr Vlsungs, ok tt Sigars, er hengi Hagbar. Af Hildinga tt var kominn Haraldr inn granraui, murfair Hlfdanar svarta. Af Niflunga tt var Gjki, af linga tt var Kjrr, af Ylfinga tt var Eirkr inn mlspaki.
essar eru ok konunga ttir gtar: fr Yngva, er Ynglingar eru fr komnir, fr Skildi Danmrk, er Skjldungar eru fr komnir, fr Vlsungi Fraklandi, eir heita Vlsungar. Skelfir ht einn herkonungr, ok er hans tt kallu Skilfinga tt. S kynsl er Austrvegum. essar ttir, er n eru nefndar, hafa menn sett sv skldskap, at halda ll essi fyrir tignarnfn. Sv sem Einarr kva:

333.
Fr ek vi holm at heyja
hildingar fram gingu,
lind var grn, inn grna
geiring, tvau springa.

Sem Grani kva:

334.
Dglingr fekk at drekka
danskt bl ara ji.

Sem Gamli kva Gnvaarskld:

335.
lingr drap sr ungum
ungr naglfara tungu
innan bors ok ora
aflger mealkafla.

Sem Jrunn kva:

336.
Bragningr r bli,
bei herr konungs reii,
hs lutu oft fyr eisum,
jar slg rja.

Sv kva Einarr:

337.
Beit bulungs hjrr,
bl fell drr.
[Raufsk Hildar sk
vi Hvtab.]

Sv kva Arnrr:

338.
Siklinga venr snekkjur
sjltar konr ti.
Hann litar herskip innan,
hrafns g er at, bli.

Sem jlfr kva:

339.
Sv lauk siklings vi
snjalls, at vr rom allir,
lofungr bei inn leyfi
lfs grand, sta vndum.

Lofa konungi fylgi at li, er Lofar heita. Sem Arnrr kva:

340.
Skjldungr mun r annarr aldri
ri, gramr, und slu fask.

Vlsungr, sem kva orkell hamarskld:

341.
Mr r senda
of svalan gi
Vlsunga nir
vpn gullbit.

Ynglingr, sem kva ttarr svarti:

342.
Engi var jru
gnbrr, r r ni,
austr s er eyjum vestan
Ynglingr und sik ryngvi.

Yngvi, at er ok konungs heiti, sem Marks kva:

343.
Eirks lof verr ld at heyra,
engi mar veit fremra engil,
Yngvi helt vi ostr langan
jfra sess, verld essi.

Skilfingr, sem Valgarr kva:

344.
Skilfingr helt, ar er skulfu
skeir, fyr lnd in breiu,
eydd var, sur, of sir
Sikiley, lii miklu.

Snjr, sem Sighvatr kva ok fyrr var ritat:

345,
Lt auman n njta
Nregs ok gef strum.


Mannaheiti.

Skld heita greppar, ok rtt er skldskap at kalla sv hvern mann, er vill. Rekkar vru kallair eir menn, er fylgu Hlfi konungi, ok af eirra nafni eru rekkar kallair hermenn, ok er rtt at kalla sv alla menn. Lofar heita ok menn skldskap, sem fyrr er ritat. Skatnar vru eir menn kallair, er fylgu eim konungi, er Skati mildi var kallar. Af hans nafni er skati kallar hverr, er mildr er. Bragnar heita eir, er fylgu Braga konungi inum gamla. Virar heita eir menn, er meta ml manna. Fyrar ok firar ok verar heita landvarnarmenn. Vkingar ok flotnar, at er skipa herr. Beimar, sv htu eir, er fylgu Beimuna konungi. Gumnar ea gumar heita flokkstjrar, sv sem gumi er kallar brfr. Gotnar eru kallair af heiti konungs ess, er Goti er nefndr, er Gotland er vi kent. Hann var kallar af nafni ins ok dregit af Gauts nafni, v at Gautland ea Gotland var kallat af nafni ins, en Svj af nafni Sviurs. at er ok heiti ins. ann tma var kallat allt meginland, at er hann tti, Reigotaland, en eyjar allar Eygotaland. at er n kallat Danaveldi ok Svaveldi. Drengir heita ungir menn blausir, mean eir afla sr fjr ea orstr, eir fardrengir, er milli landa fara, eir konungsdrengir, er hfingjum jna, eir ok drengir, er jna rkum mnnum ea bndum. Drengir heita vaskir menn ok batnandi.
Seggir eru kallair ok knar ok liar, at eru fylgarmenn. egnar ok hlar, sv eru bendr kallair. Ljnar heita eir menn, er ganga of sttir manna. eir menn eru, er sv eru kallair: kappar, kenpur, garpar, snillingar, hreystimenn, harmenni, afarmenni, hetjur. essi heiti standa hr mt at kalla mann blauan, veykan, jarfan, irfing, blotamann, skau, skrfu, skrj, vk, vm, lra, sleyma, tey, dugga, dsi, dirokkr, dusilmenni, lmusa, auvir, vlmgr. rr mar heitir mildingr, mringr, skati, jskati, gullskati, mannbaldr, slingr, slkeri, aukfingr, rkmenni, hfingi. Hr mt er sv kallat: hnggvingr, glggvingr, mlingr, vesalingr, fningr, gjflati.. Heitir spekingr rvaldr. Heitir ok vitr ma ffl, afglapi, gassi, ginningr, gaurr, glpr, snpr, fli, rr, r, galinn. Snyrtimar oflti, drengr, glsimar, stertimar, primar. Heitir hraumi, skrpr, skrokkr, skeiklofi, flangi, slinni, fjsnir, slpr, drttr.
Lr heitir landflk ea ljr. Heitir ok rll kefsir, jnn, nnungr, irr.

Hpaheiti.

Mar heitir einn hverr,
t, ef tveir eru,
orp, ef rr eru,
fjrir eru fruneyti,
flokkr eru fimm menn,
sveit, ef sex eru,
sjau fylla sgn,
tta bera mlisskor,
nautar eru nu,
dnn, ef tu eru,
rir ro ellifu,
togl er,
ef tlf fara,
yss eru rettn,
fer fjrtn,
undr er ,
er fimmtn hittask,
seta eru sextn,
skn eru sautjn,
rnir ykkja vinir,
eim er tjn mtir,
neyti hefir s,
er ntjn menn hefir,
drtt eru tuttugu menn.
j eru rr tigir,
flk eru fjrir tigir,
fylki eru fimm tigir,
samnar eru sex tigir,
srvar eru sjau tigir,
ld eru tta tigir,
herr er hundra.

Vikenningar ok sannkenningar.

Enn eru au heiti, er menn lta ganga fyrir nfn manna. at kllum vr vikenningar ea sannkenningar ea fornfn. at eru vikenningar at nefna annan hlut rttu nafni ok kalla ann, er hann vill nefna, eiganda ea sv at kalla hann ess, er hann nefndi, fur ea afa. i er inn rii. Heitir ok sonr ok arfi, arfuni, barn, j ok mgr, erfingi. Heitir ok brir, bli, barmi, hlri, lifri. Heitir ok nir, nefi, ttungr, konr, kundr, frndi, kynstafr, nijungr, ttstuill, ttbarmr, kynkvsl, ttbogi, afkvmi, afspringr, hfubamr, ofskft. Heita ok mgar, sifjungar, hleytamenn. Heitir ok vinr ok runautr, rgjafi, mli, rni, spjalli, alda fti, einkili, sessi, sessunautr. fti er hlfrmisflagi. Heitir ok vinr, dlgr, andskoti, fjandi, skkvi, skaamar, banamar, rngvir, skkvir, svfrur. essi heiti kllum vr vikenningar ok sv, tt mar s kenndr vi b sinn ea skip sitt, at er nafn , ea eign sna, er einkarnafn er gefit. etta kllum vr sannkenningar, at kalla menn spekimann, tlunarmann, orspeking, rsnilling, aumilding, slkinn, gimann, glsimann. etta eru fornfn.

Kvennaheiti.

essi eru kvenna heiti kennd skldskap: Vf ok brr ok flj heita r konr, er manni eru gefnar. Sprund ok svanni heita r konr, er mjk fara me dramb ok skart. Sntir heita r, er ornfrar eru. Drsir heita r, er kyrrltar eru, svarri ok svarkr r, er mikilltar eru. Ristill er kllu s kona, er skruglynd er. Rgr heitir s, er rkust er. Feima er s kllu, er frm er, sv sem ungar meyjar ea r konur, er djarfar eru. Sta heitir s kona, er bandi hennar er af landi farinn. Hll er s kona kllu, er bandi hennar er veginn. Ekkja heitir s, er bandi hennar var sttdaur. Mr heitir fyrst hver, en kerlingar er gamlar eru. Eru enn au kvenna heiti, er til lastmlis eru, ok m au finna kvum, tt at s eigi ritat. r konur heita eljur, er einn mann eigu. Snr heitir sonarkvn. Svra heitir vers mir. Heitir ok mir, amma, rija edda. Eia heitir mir. Heitir ok dttir ok barn, j. Heitir ok systir, ds, jds. Kona er ok kllu beja, mla, rna banda sns, ok er at virkenning.

Hfu ok hlutar ess.

Hfu heitir manni. at skal sv kenna at kalla erfii hls ea byri, land hjlms ok hattar ok heila, hrs ok brna, svarar, eyrna, augna, munns. Heimdallar sver, ok er rtt at nefna hvert sversheiti, er vill, ok kenna vi eitt hvert nafn Heimdallar. Hfu heitir kennt hauss, hjarni, kjannr, kollr. Augu heita sjn ok lit ea virlit, rmjt. au m sv kenna at kalla sl ea tungl, skjldu ok gler ea gimsteina ea stein br ea brna, hvarma ea ennis. Eyru heita hlustir ok heyrn. au skal sv kenna at kalla land ea jararheitum nkkurum ea munn ea rs ea sjn ea augu heyrnarinnar, ef ngervingar eru. Munn skal sv kenna at kalla land ea hs tungu ea tanna, ora ea gma, varra ea vlkt, ok ef ngervingar eru, kalla menn munninn skip, en varrarnar borit, tunga rit ea strit. Tennr eru stundum kallaar grjt ea sker ora, munnr ea tunga. Tunga er oft kllu sver mls ea munns. Skegg heitir bar, grn ea kanpar, er stendr vrrum. Hr heitir l, haddr at, er konr hafa. Skoft heitir hr. Hr er sv kennt at kalla skg ea viarheiti nkkuru, kenna til hauss ea hjarna ea hfus, en skegg kenna vi hku ea kinnr ea kverkr.

Hjarta, brjst, hugr.

Hjarta heitir negg. at skal sv kenna, kalla korn ea stein ea epli ea hnot ea ml ea lkt ok kenna vi brjst ea hug, kalla m ok hs ea jr ea berg hugarins. Brjst skal sv kenna at kalla hs ea gar ea skip hjarta, anda ea lifrar, eljunar land, hugar ok minnis. Hugr heitir sefi ok sjafni, st, elskhugi, vili, munr. Huginn skal sv kenna at kalla vind trollkvenna, ok rtt at nefna til hverja, er vill, ok sv at nefna jtnana, ea kenna til konu ea mur ea dttur ess. Hugr heitir ok ge, okki, eljun, rekr, nenning, minni, vit, skap, lund, trygg. Heitir ok hugr reii, fjandskapr, fr, grimm, bl, harmr, tregi, skap, grellskap, lausung, trygg, geleysi, unngei, gessni, hargei, vri.

Hnd, ftr.

Hnd m kalla mund, arm, lm, hramm. hendi heitir lnbogi, armleggr, lflir, lir, fingr, greip, hreifi, nagl, gmr, jaarr, kvikva. Hnd m kalla jr vpna ea hlfa, vi axlar ok ermar, lfa ok hreifa, gullhringa jr ok vals ok hauks ok allra hans heita, ok ngervingum ft axlar, bognau. Ftr m kalla tr ilja, rista, leista ea vlkt, renniflein brautar ea gngu, fets. M kalla ftinn tr ea sto essa. Vi sk ok ska ok brkr eru ftr kenndir. fti heitir lr, kn, klfi, bein, leggr, rist, jarki, il, t. Vi etta allt m ftinn kenna ok kalla hann tr, ok kallat er sigla ok r ftrinn, ok kenna vi essa hluti.

Ml ok vit.

Ml heitir ok or ok ortak ok orsnilli, tala, saga, senna, rta, sngr, galdr, kveandi, skjal, bifa, hjaldr, hjal, skvl, glaumr, jarka, gyss, raft, sklp, hl, skraf, dlska, ljska, hgmi, afgelja. Heitir ok rdd, hljmr, rmr, mun, ytr, gll, gnr, glymr, rymr, rymr, brak, svipr, svipun, gangr. Vit heitir speki, r, skilning, minni, tlun, hyggjandi, tlvsi, langsi, bragvsi, orspeki, skrungskapr. Heitir undirhyggja, vlri, flri, brigri.

At yrkja flgit ea ofljst.

Lti er tvennt. Lti heitir rdd, lti heitir i, ok i er ok lund. Reii er ok tvkennt. Reii heitir at, er mar er illum hug, reii heitir ok fargervi skips ea hross. Far er ok tvkennt. Fr er reii, far er skip. vlk ortk hafa menn mjk til ess at yrkja flgit, ok er at kallat mjk ofljst. Li kalla menn at manni, er leggir mtast, li heitir skip, li heitir mannflk, li er ok hat kallat, er mar veitir rum lisinni, li heitir l. Hli heitir gari, ok hli kalla menn uxa, en hl er brekka. essar greinir m setja sv skldskap, at gera ofljst, at vant er at skilja, ef ara skal hafa greinina en r ykki til horfa in fyrri vsuor. Slkt sama eru ok nnur mrg nfn, au er saman eigu heitit margir hlutir.