Gylfaginning
  
  Fr Gylfa konungi ok Gefjuni

   Gylfi konungr r ar lndum er n heitir Svj. Fr honum er at sagt at hann gaf einni farandi konu at launum skemmtunar sinnar eitt plgsland rki snu at er fjrir xn drgi upp dag ok ntt. En s kona var ein af sa tt, hon er nefnd Gefjun. Hon tk fjra xn noran r Jtunheimum, en at vru synir jtuns nkkurs ok hennar, ok setti fyrir plg, en plgrinn gekk sv breitt ok djpt at upp leysti landit, ok drgu xnirnir at land t hafit ok vestr ok nmu staar sundi nkkuru. ar setti Gefjun landit ok gaf nafn ok kallai Selund. Ok ar sem landit hafi upp gengit var ar eftir vatn. at er n Lgrinn kallar Svj, ok liggja sv vkr Leginum sem nes Selundi. Sv segir Bragi skld gamli:

    1.      Gefjun dr fr Gylfa
             gl djprul la,
             sv at af rennirauknum
             rauk, Danmarkar auka.
             Bru xn ok tta
             ennitungl ars gengu
             fyrir vineyjar vri
             valrauf, fjgur hfu.
 

 

Gylfi kom til sgars

   Gylfi konungr var mar vitr ok fjlkunnigr. Hann undraist at mjk, er saflk var sv kunnigt, at allir hlutir gengu at vilja eira. at hugsai hann, hvrt at myndi vera af eli sjlfra eira ea myndi v valda gomgn au, er eir bltuu. Hann byrjai fer sna til sgars ok fr me leyn ok br sik gamals manns lki ok dulist sv. En sir vru v vsari, at eir hfu spdm, ok s eir fer hans, fyrr en hann kom, ok geru mti honum sjnhverfingar. Ok er hann kom inn borgina, s hann ar hva hll, sv at varla mtti hann sj yfir hana. ak hennar var lagt gylldum skjldum sv sem spnak. Sv segir jlfr inn hvinverski, at Valhll var skjldum k:

    2.      baki ltu blkja,
             barir vru grjti,
             Svfnis salnfrar
             seggir hyggjandi.

   Gylfi s mann hallardurum, ok lk at handsxum ok hafi sjau senn lofti. S spuri hann fyrr at nafni. Hann nefndist Gangleri ok kominn af refilstigum ok beiddist at skja til nttstaar ok spuri, hverr hllina tti.
   Hann svarar, at at var konungr eira, --"en fylgja m ek r at sj hann. Skaltu sjlfr spyrja hann nafns," -- ok snerist s mar fyrir honum inn hllina, en hann gekk eftir, ok egar laukst hurin hla honum.
   ar s hann mrg glf ok margt flk, sumt me leikum, sumir drukku, sumir me vpnum ok brust. litaist hann umb ok tti margir hlutir trligir, eir er hann s. mlti hann:

    3.      Gttir allar
             r gangi fram
             um skyggnask skyli,
             v at vst er at vita
             hvar vinir sitja
             fleti fyrir.

   Hann s rj hsti ok hvert upp fr ru, ok stu rr menn sinn hverju. spuri hann, hvert nafn hfingja eira vri.
   S svarar er hann leiddi inn at s er inu nesta hsti sat, var konungr --"ok heitir Hrr, en ar nst s er heitir Jafnhrr, en s ofast, er rii heitir." spyr Hrr komandann, hvrt fleira er erendi hans, en heimill er matr ok drykkr honum sem llum ar Hva hll. Hann segir, at fyrst vill hann spyrja ef nokkurr er frr mar inni. Hrr segir, at hann komi eigi heill t nema hann s frari, --

    4.      "ok stattu fram
             mean fregn;
             sitja skal s, er segir."
 

 

Um Alfr, stan goa

   Gangleri hf sv ml sitt: "Hverr er str ea elstr allra goa?"
   Hrr segir: "S heitir Alfr at vru mli, en sgari inum forna tti hann tlf nfn. Eitt er Alfr, annat er Herran ea Herjan, rija er Nikarr ea Hnikarr, fjra er Nikur ea Hnikur, fimmta Fjlnir, stta ski, sjaunda mi, tta Biflii ea Biflindi, nunda Sviurr, tunda Svirir, ellifta Virir, tlfta Jlg ea Jlkr."
   spyrr Gangleri: "Hvar er s gu, ea hvat m hann, ea hvat hefir hann unnit framaverka?"
   Hrr segir: "Lifir hann of allar aldir ok stjrnar llu rki snu ok rr llum hlutum, strum ok smm."
   mlir Jafnhrr: "Hann smai himin ok jr ok loftin ok alla eign eira."
   mlti rii: "Hitt er mest, er hann geri manninn ok gaf honum nd , er lifa skal ok aldri tnast, tt lkaminn fni at moldu ea brenni at sku, ok skulu allir menn lifa, eir er rtt eru siair, ok vera me honum sjlfum ar sem heitir Giml ea Vinglf, en vndir menn fara til Heljar ok aan Niflhel.  at er nir inn nunda heim."
   mlti Gangleri: "Hvat hafist hann r at en himinn ok jr vri ger?"
   svarar Hrr: " var hann me hrmursum."
 

 

Fr Niflheimi ok Mspelli

   Gangleri mlti: "Hvat var upphaf ea hversu hfst ea hvat var r?"
   Hrr svarar: "Sv sem segir Vlusp:

    5.      r var alda
             at er ekki var,
             var-a sandr n sr
             n svalar unnir;
             jr fannsk eigi
             n upphiminn,
             gap var Ginnunga,
             en gras ekki."

   mlti Jafnhrr: "Fyrr var at mrgum ldum en jr var skpu er Niflheimr var gerr, ok honum mijum liggr brur s, er Hvergelmir heitir, ok aan af falla r r, er sv heita: Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Slr ok Hr, Sylgr ok Ylgr, V, Leiftr. Gjll er nst Helgrindum."
   mlti rii: "Fyrst var s heimr surhlfu, er Mspell heitir. Hann er ljss ok heitr, s tt er logandi ok brennandi.  Er hann ok frr eim, er ar eru tlendir ok eigi eigu ar ul. S er Surtr nefndr, er ar sitr landsenda til landvarnar. Hann hefir loganda sver ok enda veraldar mun hann fara ok herja ok sigra ll goin ok brenna allan heim me eldi. Sv segir Vlusp:

    6.       Surtr ferr sunnan
             me sviga lvi,
             sknn af sveri
             sl valtva;
             grjtbjrg gnata,
             en gfr rata,
             troa halir helveg,
             en himinn klofnar."
 

 

Upphaf Ymis ok hrmursa

   Gangleri mlti: "Hversu skipaist, r en ttirnar yri ea aukaist mannflkit?"
   mlti Hrr: "r r, er kallaar eru livgar, er r vru sv langt komnar fr uppsprettum, at eitrkvika s, er ar fylgi, harnai sv sem sindr at, er renn r eldinum, var at ss. Ok er s ss gaf staar ok rann eigi, hli yfir annig, en r at, er af st eitrinu, fraus at hrmi, ok jk hrmit hvert yfir annat allt Ginnungagap."
   mlti Jafnhrr: "Ginnungagap, at er vissi til norrttar, fylltist me unga ok hfugleik ss ok hrms ok inn fr r ok gustr, en inn syri hlutr Ginnungagaps lttist mt gneistum ok sum eim, er flugu r Mspellsheimi."
   mlti rii: "Sv sem kalt st af Niflheimi ok allir hlutir grimmir, sv var allt at, er vissi nmunda Mspelli, heitt ok ljst, en Ginnungagap var sv hltt sem loft vindlaust. Ok er mttist hrmin ok blr hitans, sv at brnai ok draup, ok af eim kvikudropum kviknai me krafti ess, er til sendi hitann, ok var manns lkandi, ok var s nefndr Ymir, en hrmursar kalla hann Aurgelmi, ok eru aan komnar ttir hrmursa, sv sem segir Vlusp inni skmmu:

    7.       Eru vlur allar
             fr Violfi,
             vitkar allir
             fr Vilmeii,
             en seiberendr
             fr Svarthfa,
             jtnar allir
             fr Ymi komnir.

   En hr segir sv Vafrnir jtunn:

    8.       r livgum
             stukku eitrdropar
             ok x, unz r var jtunn;
             ar rar ttir
             kmu allar saman;
             v er at allt til atalt."

   mlti Gangleri: "Hvernig xu ttir aan ea skapaist sv, at fleiri menn uru?, ea trir ann gu, er n sagir fr?"
   svarar Hrr: "Fyr engan mun jtum vr hann gu. Hann er illr ok allir hans ttmenn.  kllum vr hrmursa. En sv er sagt, at er hann svaf, fekk hann sveita. x undir vinstri hendi honum mar ok kona, ok annarr ftr hans gat son vi rum, en aan af kmu ttir. at eru hrmursar. Inn gamli hrmurs, hann kllum vr Ymi."
 

 

Fr Auhumlu ok upphafi ins

   mlti Gangleri: "Hvar byggi Ymir, ea vi hvat lifi hann?"
   Hrr svarar: "Nst var at er hrmit draup, at ar var af kr s, er Auhumla ht, en fjrar mjlkr runnu r spenum hennar, ok fddi hon Ymi."
   mlti Gangleri: "Vi hvat fddist krin?"
   Hrr svarar: "Hon sleiki hrmsteinana, er saltir vru, ok inn fyrsta dag, er hon sleiki steinana, kom r steininum at kveldi manns hr, annan dag manns hfu, rija dag var ar allr mar. S er nefndr Bri. Hann var fagr litum, mikill ok mttugr. Hann gat son ann, er Borr ht, hann fekk eirar konu er Bestla ht, dttir Blorns jtuns, ok fengu au rj sonu. Ht einn inn, annarr Vili, rii V, ok at er mn tra, at s inn ok hans brr munu vera strandi himins ok jarar. at tlum vr, at hann myni sv heita. Sv heitir s mar, er vr vitum mestan ok gztan, ok vel megu r hann lta sv heita."
 

 

Drp Ymis ok fr Bergelmi.

   mlti Gangleri: "Hvat var um eira stt, ea hvrir vru rkari?"
   svarar Hrr: "Synir Bors drpu Ymi jtun, en er hann fll, hljp sv mikit bl r srum hans, at me v drekku eir allri tt hrmursa, nema einn komst undan me snu hski. Hann kalla jtnar Bergelmi. Hann fr upp lr sinn ok kona hans ok helzt ar, ok eru af eim komnar hrmursa ttir, sv sem hr segir:

    9.       rfi vetra
             r vri jr of skpu,
             var Bergelmir borinn;
             at ek fyrst of man,
             er s inn fri jtunn
             var lr of lagir."
 

 

Borssynir skpu jr ok himinn.

   segir Gangleri: "Hvat hfust at Bors synir, ef trir at eir s go?"
   Hrr segir: "Eigi er ar ltit af at segja. eir tku Ymi ok fluttu mitt Ginnungagap ok geru af honum jrina, af bli hans sinn ok vtnin. Jrin var ger af holdinu, en bjrgin af beinunum. Grjt ok urir geru eir af tnnum ok jxlum ok af eim beinum, er brotin vru."
   mlti Jafnhrr: "Af v bli, er r srum rann ok laust fr, ar af geru eir sj, ann er eir geru ok festu saman jrina ok lgu ann sj hring tan um hana, ok mun at flestum manni fra ykkja at komast ar yfir."
   mlti rii: "Tku eir ok haus hans ok geru ar af himin ok settu hann upp yfir jrina me fjrum skautum, ok undir hvert horn settu eir dverg. eir heita sv: Austri, Vestri, Norri, Suri. tku eir sur ok gneista , er lausir fru ok kastat hafi r Mspellsheimi, ok settu mitt Ginnungap himin bi ofan ok nean til at lsa himin ok jr. eir gfu staar llum eldingum, sumum himni, sumar fru lausar undir himni, ok settu eim sta ok skipuu gngu eim. Sv er sagt fornum vsindum, at aan af vru dgr greind ok ratal. Sv sem segir Vlusp:

    10.      Sl at n vissi,
               hvar hon sali tti,
               mni at n vissi,
               hvat hann megins tti,
               stjrnur at n vissu,
               hvar r stai ttu.

   Sv var r en etta vri of jr."
   mlti Gangleri: "etta eru mikil tendi, er n heyri ek. Furumikil sm er at ok hagliga ger. Hvernig var jrin httu?"
   svarar Hrr: "Hon er kringltt tan, ok ar tan um liggr inn djpi sjr, ok me eiri sjvarstrndu gfu eir lnd til byggar jtna ttum. En fyrir innan jrunni geru eir borg umhverfis heim fyrir frii jtna, en til eirar borgar hfu eir brr Ymis jtuns ok klluu borg Migar. eir tku ok heila hans ok kstuu loft ok geru af skin, sv sem hr segir:

    11.      r Ymis holdi
               var jr of skpu,
               en r sveita sr,
               bjrg r beinum,
               bamr r hri,
               en r hausi himinn.

    12.      En r hans brm
               geru bl regin
               Migar manna sonum,
               en r hans heila
               vru au in harmgu
               sk ll af skpu."
 

 

Borssynir skpu Ask ok Emblu.

   mlti Gangleri: "Mikit tti mr eir hafa snit til leiar, er jr ok himinn var gert ok sl ok himintungl vru sett ok skipt dgrum, ok hvaan kmu mennirnir eir er heim byggja?"
   svarar Hrr: " er eir gengu me svarstrndu Borssynir, fundu eir tr tvau ok tku upp trn ok skpuu af menn. Gaf inn fyrsti nd ok lf, annarr vit ok hrring, rii sjnu, ml ok heyrn ok sjn, gfu eim kli ok nfn. Ht karlmarinn Askr en konan Embla, ok lst aan af mannkindin, s er byggin var gefinn undir Migari. ar nst geru eir sr borg mijum heimi er kllu er sgarr. at kllum vr Trja. ar byggu goin ok ttir eira, ok gerust aan af mrg tendi ok greinir bi jru ok lofti. ar er einn star, er Hliskjlf heitir, ok er inn settist ar hsti, s hann of alla heima ok hvers manns athfi ok vissi alla hluti er hann s. Kona hans ht Frigg Fjrgynsdttir, ok af eira tt er s kynsl komin, er vr kllum sa ttir er byggt hafa sgar inn forna ok au rki, er ar liggja til, ok er at allt gokunnug tt. Ok fyrir v m hann heita Alfr at hann er fair allra goanna ok manna ok alls ess, er af honum ok hans krafti var fullgert. Jrin var dttir hans ok kona hans. Af henni geri hann inn fyrsta soninn, en at er sa-rr. Honum fylgdi afl ok sterkleikr. ar af sigrar hann ll kvikvendi.
 

 

Tilkvma Dags ok Ntr.

   Nrfi ea Narfi ht jtunn, er byggi Jtunheimum. Hann tti dttur, er Ntt ht. Hon var svrt ok dkk, sem hon tti tt til. Hon var gift eim manni, er Naglfari ht. eirra sonr ht Aur. v nst var hon gift eim, er narr ht. Jr ht eira dttir. Sast tti hana Dellingr. Var hann sa ttar. Var eira sonr Dagr. Var hann ljss ok fagr eftir faerni snu. tk Alfr Ntt ok Dag, son hennar, ok gaf eim tv hesta ok tvr kerrur ok sendi au upp himin, at au skulu ra hverjum tveim dgrum umhverfis jrina. Rr Ntt fyrri eim hesti, er kallar er Hrmfaxi, ok at morgni hverjum dggvir hann jrina af mldropum snum. S hestr, er Dagr , heitir Skinfaxi ok, lsir allt loft ok jrina af faxi hans."
 

 

Fr Sl ok Mna.

   mlti Gangleri: "Hversu strir hann gang slar ea tungls?"
   Hrr segir: "S mar er nefndr Mundilfari, er tti tvau brn. au vru sv fgr ok fr, at hann kallai son sinn Mna, en dttur sna Sl ok gifti hana eim manni, er Glenr ht. En goin reiddust essu ofdrambi ok tku au systkin ok settu upp himin, ltu Sl keyra hesta, er drgu kerru slarinnar, eirar er goin hfu skapat til at lsa heimana af eiri su, er flaug r Mspellsheimi. eir hestar heita sv, rvakr ok Alsvir, en undir bgum hestanna settu goin tv vindbelgi at kla , en sumum frum er at kallat sarnkol. Mni strir gngu tungls ok rr njum ok nium. Hann tk tvau brn af jrunni, er sv heita, Bil ok Hjki, er au gengu fr brunni eim er, Byrgir heitir, ok bru xlum sr s, er heitir Sgr, en stngin Simul. Vifinnr er nefndr fair eira. essi brn fylgja Mna, sv sem sj m af jru."
 

 

Fr lfakreppu Slar.

   mlti Gangleri: "Skjtt ferr slin ok nr sv sem hon s hrdd, ok eigi mundi hon meir hvata gngunni, at hon hrddist bana sinn."
   svarar Hrr: "Eigi er at undarligt, at hon fari kafliga. Nr gengr s er hana skir, ok engan tveg hon nema renna undan."
   mlti Gangleri: "Hverr er s, er henni gerir ann maka?"
   Hrr segir: "at eru tveir lfar, ok heitir s, er eftir henni ferr, Skoll. Hann hrist hon, ok hann mun taka hana. En s heitir Hati Hrvitnisson, er fyrir henni hleypr, ok vill hann taka tunglit, ok sv mun vera."
   mlti Gangleri: "Hverr er tt lfanna?"
   Hrr segir: "Ggr ein br fyrir austan Migar eim skgi, er Jrnvir heitir. eim skgi byggja r trllkonur er, Jrnvijr heita. In gamla ggr fir at sonum marga jtna ok alla vargs lkjum, ok aan af eru komnir essir lfar. Ok sv er sagt, at af ttinni verr s einn mttkastr er kallar er Mnagarmr. Hann fyllist me fjrvi allra eira manna, er deyja, ok hann gleypir tungl, en stkkvir bli himin ok loft ll. aan tnir sl skini snu, ok vindar eru kyrrir ok gnja hean ok handan. Sv segir Vlusp:

    13.      Austr br in aldna
               Jrnvii
               ok fir ar
               Fenris kindir;
               verr af eim llum
               einna nkkurr
               tungls tjgari
               trlls hami.

    14.      Fyllisk fjrvi
               feigra manna,
               rr ragna sjt
               rauum dreyra;
               svrt vera slskin
               um sumur eftir,
               ver ll vlynd.
               Vitu r enn - ea hvat?"
 

 

Um Bifrst.

   mlti Gangleri: "Hverr er lei til himins af jru?"
   svarar Hrr ok hl vi: "Eigi er n frliga spurt. Er r eigi sagt at, at goin geru br af jru til himins, er heitir Bifrst? Hana muntu st hafa. Kann vera, at at kallir regnboga. Hon er me rimr litum ok mjk sterk ok ger me list ok kunnttu meiri en arar smir. En sv sterk sem hon er, mun hon brotna, er Mspellsmegir fara ok ra hana, ok svima hestar eira yfir strar r. Sv koma eir fram."
   mlti Gangleri: "Eigi tti mr goin gera af trnai brna, ef hon skal brotna mega, er au megu gera sem au vilja."
   mlti Hrr: "Eigi eru goin hallmlis ver af essi sm. G br er Bifrst, en enginn hlutr er s essum heimi er sr megi treystast, er Mspellssynir herja."
 

 

Um bstai goa ok upphaf dverga.

   mlti Gangleri: "Hvat hafist Alfr at, er gerr var sgarr?"
   Hrr mlti: " upphafi setti hann stjrnarmenn sti ok beiddi at dma me sr rlg manna ok ra um skipun borgarinnar. at var ar, sem heitir Iavllur miri borginni. Var at hi fyrsta eira verk at gera hof at, er sti eira tlf standa nnur en hstit, at er Alfr . at hs er bezt gert jru ok mest. Allt er at tan ok innan sv sem gull eitt. eim sta kalla menn Glasheim. Annan sal geru eir. at var hrgr, er gyjurnar ttu, ok var hann allfagr. at hs kalla menn Vinglf. ar nst geru eir hs er eir lgu afla , ok ar til geru eir hamar ok tng ok steja ok aan af ll tl nnur. Ok v nst smuu eir mlm ok stein ok tr ok sv gngliga ann mlm, er gull heitir, at ll bsggn ok ll reiiggn hfu eir af gulli, ok er s ld kllu gullaldr, r en spilltist af tilkomu kvinnanna. r kmu r Jtunheimum. ar nst settust goin upp sti sn ok rttu dma sna ok minntust, hvaan dvergar hfu kviknat moldinni ok niri jrunni, sv sem makar holdi. Dvergarnir hfu skipazt fyrst ok tekit kviknun holdi Ymis ok vru makar, en af atkvum goanna uru eir vitandi manvits ok hfu manns lki ok ba jru ok steinum. Msognir var str ok annarr Durinn. Sv segir Vlusp:

     15.      gengu regin ll
                rkstla,
                ginnheilg go,
                ok um at gttust,
                hverr skyldi dverga
                drtt of skepja
                r brimi blgu
                ok r Blins leggjum.

    16.      ar mannlkun
               mrg of gerusk,
               dvergar jru,
               sem Durinn sagi.

   Ok essi segir hon nfn eira dverganna:

    17.      Ni, Nii,
               Norri, Suri,
               Austri, Vestri,
               Aljfr, Dvalinn,
               Nr, Ninn,
               Npingr, Dinn,
               Bfurr, Bfurr,
               Bmburr, Nri,
               ri, narr,
               inn, Mjvitnir,

    18.      Viggr ok Gandlfr,
               Vindlfr, orinn,
               Fli, Kli,
               Fundinn, Vli,
               rr, rinn,
               ekkr, Litr ok Vitr,
               Nr, Nrr,
               Rekkr, Rsvir.

   En essir eru ok dvergar ok ba steinum, en inir fyrri moldu:

    19.      Draupnir, Dolgvari,
               Haur, Hugstari,
               Hlejolfr, Glinn,
               Dri, ri,
               Dfr, Andvari,
               Heftifili,
               Hrr, Svarr.

   En essir kmu fr Svarinshaugi til Aurvanga Jruvllu, ok er aan kominn Lofarr. essi eru nfn eira:

    20.       Skirfir, Virfir,
                Skfir, i,
                Alfr, Yngvi,
                Eikinskjaldi,
                Falr, Frosti,
                Fir, Ginnarr."
 

 

Fr askinum, Urarbrunni ok nornum.

   mlti Gangleri: "Hvar er hfustarinn ea helgistarinn goanna?"
   Hrr svarar: "at er at aski Yggdrasils. ar skulu goin eiga dma sna hvern dag."
   mlti Gangleri: "Hvat er at segja fr eim sta?"
   segir Jafnhrr: "Askrinn er allra trj mestr ok beztr. Limar hans dreifast um heim allan ok standa yfir himni. rjr rtr trsins halda v uppi ok standa afarbreitt. Ein er me sum, en nnur me hrmursum, ar sem forum var Ginnungagap. In rija stendr yfir Niflheimi, ok undir eiri rt er Hvergelmir, en Nhggr gnagar nean rtina. En undir eiri rt, er til hrmursa horfir, ar er Mmisbrunnr, er spek ok manvit er flgit, ok heitir s Mmir, er brunninn. Hann er fullr af vsindum, fyrir v at hann drekkr r brunninum af horninu Gjallarhorni. ar kom Alfr ok beiddist eins drykkjar af brunninum, en hann fekk eigi, fyrr en hann lagi auga sitt at vei. Sv segir Vlusp:

    21.      Allt veit ek, inn,
               hvar auga falt,
               eim inum mra
               Mmisbrunni.
               Drekkr mj Mmir
               morgin hverjan
               af vei Valfrs.
               Vitu r enn - ea hvat?

   rija rt asksins stendr himni, ok undir eiri rt er brunnr s er mjk er heilagr er heitir Urarbrunnr. ar eiga goin dmsta sinn. Hvern dag ra sir angat upp um Bifrst. Hon heitir ok sbr. Hestar sanna heita sv: Sleipnir er beztr, hann inn. Hann hefir tta ftr. Annar er Glar, rii Gyllir, fjri Glenr, fimmti Skeibrimir, sjtti Silfrintoppr, sjundi Sinir, tti Gsl, nundi Falhfnir, tundi Gulltoppr, ellifti Lttfeti. Baldrs hestr var brenndr me honum. En rr gengr til dmsins ok ver r r, er sv heita:

    22.      Krmt ok rmt
               ok Kerlaugar tvr,
               r skal rr vaa
               dag hvern,
               er hann dma ferr
               at aski Yggdrasils,
               v at sbr
               brenn ll loga,
               heilg vtn hla."

   mlti Gangleri: "Brenn eldr yfir Bifrst?"
   Hrr segir: "at, er sr rautt boganum, er eldr brennandi. Upp himin mundu ganga hrmursar ok bergrisar, ef llum vri frt Bifrst, eim er fara vilja. Margir stair eru himni fagrir, ok er ar allt guleg vrn fyrir. ar stendr salr einn fagr undir askinum vi brunninn, ok r eim sal koma rjr meyjar, r er sv heita: Urr, Verandi, Skuld. essar meyjar skapa mnnum aldr. r kllum vr nornir. Enn eru fleiri nornir, r er koma til hvers barns, er borit er, at skapa aldr, ok eru essar gokunnigar, en arar lfa ttar, en inar riju dverga ttar, sv sem hr segir:

    23.      Sundrbornar mjk
               segi ek at nornir vera,
               eigu-t r tt saman;
               sumar eru skunngar,
               sumar eru lfkunngar,
               sumar dtr Dvalins."

   mlti Gangleri: "Ef nornir ra rlgum manna, skipta r geysi jafnt, er sumir hafa gott lf ok rkuligt en sumir hafa ltit ln ea lof, sumir langt lf, sumir skammt."
   Hrr segir: "Gar nornir ok vel ttaar skapa gan aldr, en eir menn, er fyrir skpum vera, valda v illar nornir."
 

 

Enn fr askinum.

   mlti Gangleri: "Hvat er fleira at segja strmerkja fr askinum?"
   Hrr segir: "Margt er ar af at segja. rn einn sitr limum asksins, ok er hann margs vitandi, en milli augna honum sitr haukr, s er heitir Veurflnir. korni s, er heitir Ratatoskr, renn upp ok nir eftir askinum ok berr fundaror milli arnarins ok Nhggs, en fjrir hirtir renna limum asksins ok bta barr. eir heita sv: Dinn, Dvalinn, Duneyrr, Durarr. En sv margir ormar eru Hvergelmi me Nhgg, at engi tunga m telja. Sv segir hr:

    24.      Askr Yggdrasils
               drgir erfii
               meira en menn vitt;
               hjrtr btr ofan,
               en hliu fnar,
               skerir Nhggr nean.

   Sv er enn sagt:

    25.      Ormar fleiri liggja
               und aski Yggdrasils
               en at of hyggi hverr svira apa.
               Ginn ok Minn,
               eir eru Grafvitnis synir,
               Grbakr ok Grafvllur,
               fnir ok Svfnir,
               hygg ek, at myni
               meis kvistum m.

   Enn er at sagt, at nornir r, er byggja vi Urarbrunn, taka hvern dag vatn brunninum ok me aurinn ann, er liggr um brunninn, ok ausa upp yfir askinn, til ess at eigi skuli limar hans trna ea fna. En at vatn er sv heilagt, at allir hlutir, eir er ar koma brunninn, vera sv hvtir sem hinna s, er skjall heitir, er innan liggr vi eggskurn, sv sem hr segir:

    26.      Ask veit ek ausinn,
               heitir Yggdrasill,
               hrr bamr heilagr,
               hvta auri,
               aan koma dggvar,
               er dali falla;
               stendr hann yfir grnn
               Urarbrunni.

   S dgg, er aan af fellr jrina, at kalla menn hunangfall, ok ar af fast bflugur. Fuglar tveir fast Urarbrunni. eir heita svanir, ok af eim fuglum hefir komit at fuglakyn, er sv heitir."
 
 

Hfustair goanna.

   mlti Gangleri: "Mikil tendi kannt at segja af himninum. Hvat er ar fleira hfustaa en at Urarbrunni?"
   Hrr segir: "Margir stair eru ar gfugligir. S er einn star ar, er kallar er lfheimr. ar byggvir flk at, er Ljslfar heita, en Dkklfar ba niri jru, ok eru eir lkir eim snum ok miklu lkari reyndum. Ljslfar eru fegri en sl snum, en Dkklfar eru svartari en bik. ar er einn s star, er Breiablik er kallar, ok engi er ar fegri star. ar er ok s, er Glitnir heitir, ok eru veggir hans ok ster ok stlpar af rauu gulli, en ak hans af silfri. ar er enn s star, er Himinbjrg heita. S stendr himins enda vi brarspor, ar er Bifrst kemr til himins. ar er enn mikill star, er Valaskjlf heitir. ann sta inn. ann geru goin ok ktu skru silfri, ok ar er Hliskjlfin essum sal, at hsti, er sv heitir, ok er Alfr sitr v sti, sr hann of alla heima. sunnanverum himins enda er s salr, er allra er fegrstr ok bjartari en slin, er Giml heitir. Hann skal standa, er bi himinn ok jr hefir farizt, ok byggja ann sta gir menn ok rttltir of allar aldir. Sv segir Vlusp:

     27.     Sal veit ek standa
               slu fegra,
               gulli akan,
               Giml;
               ar skulu dyggvar
               drttir byggja
               ok um aldrdaga
               ynis njta."

   mlti Gangleri: "Hvat gtir ess staar, er Surtalogi brennir himin ok jr?"
  Hrr segir: "Sv er sagt, at annarr himinn s sur ok upp fr essum himni, ok heitir s  Andlangr, en inn rii himinn s enn upp fr eim, ok heitir s Vblinn, ok eim himni hyggjum vr enna sta vera. En Ljslfar einir, hyggjum vr, at n byggi stai."
 
 

Um uppruna vindsins.

   mlti Gangleri: "Hvaan kemr vindr? Hann er sterkr, sv at hann hrrir str hf, ok hann sir eld. En sv sterkr sem hann er, m eigi sj hann, v er hann undarliga skapar."
   segir Hrr: "at kann ek vel at segja r. noranverum himins enda sitr jtunn s, er Hrsvelgr heitir. Hann hefir arnarham, en er hann beinir flug, standa vindar undan vngjum hans. Hr segir sv:

    28.      Hrsvelgr heitir,
               er sitr himins enda,
               jtunn arnar ham;
               af hans vngjum
               kvea vind koma
               alla menn yfir."
 
 

Um mismun Sumars ok Vetrar.

   mlti Gangleri: "Hv skilr sv mikit, at sumar skal vera heitt, en vetr kaldr?"
   Hrr segir: "Eigi myndi sv frr mar spyrja, v at etta vitu allir at segja. En ef einn ert orinn sv fvs at, eigi hefir etta heyrt, vil ek at vel vira, at heldr spyrir eitt sinn frliga en gangir lengr dulir ess, er skylt er at vita. Svsur heitir s, er fair Sumars er, ok er hann sv sllfr, sv at af hans heiti er at kallat svsligt, er bltt er. En fair Vetrar er mist kallar Vindlni ea Vindsvalr. Hann er Vsaar son, ok vru eir ttungar grimmir ok svalbrjstair, ok hefir Vetr eira skaplyndi."
 
 

Fr ni ok nfnum hans.

   mlti Gangleri: "Hverjir eru sir eir er mnnum er skylt at tra ?"
   Hrr segir: "Tlf eru sir gokunnigir."
   mlti Jafnhrr: "Eigi eru synjurnar helgari, ok eigi megu r minna."
   mlti rii: "inn er str ok elztr sanna. Hann rr llum hlutum, ok sv sem nnur goin eru mttug, jna honum ll sv sem brn fur en Frigg er kona hans, ok veit hon rlg manna, tt hon segi eigi spr, sv sem hr er sagt, at inn mlti sjlfr vi ann s, er Loki heitir:

    29.      rr ertu, Loki,
               ok rviti,
               hv n lezk-a , Loki?
               rlg Frigg,
               hygg ek, at ll viti,
               tt hon sjlfgi segi.

   inn heitir Alfr, v at hann er fair allra goa. Hann heitir ok Valfr, v at hans skasynir eru allir eir, er val falla. eim skipar hann Valhll ok Vinglf, ok heita eir Einherjar. Hann heitir ok Hangagu ok Haftagu, Farmagu, ok enn hefir hann nefnzt fleiri vega, er hann var kominn til Geirrar konungs:

    30.      Htumk Grmr
               ok Gangleri,
               Herjann, Hjalmberi,
               ekkr, rii,
               ur, Ur,
               Helblindi, Hrr,

    31.      Sar, Svipall,
               Sanngetall,
               Herteitr, Hnikarr,
               Bileygr, Bleygr,
               Blverkr, Fjlnir,
               Grmnir, Glapsvir, Fjlsvir,

    32.      Shttr, Sskeggr,
               Sigfr, Hnikur,
               Alfr, Atrr, Farmatr,
               ski, mi,
               Jafnhrr, Biflindi,
               Gndlir, Hrbarr,
               Sviurr, Svirir,
               Jalkr, Kjalarr, Viurr,
               rr, Yggr, undr,
               Vakr, Skilfingr,
               Vfur, Hroftatr,
               Gautr, Veratr."

   mlti Gangleri: "Geysimrg heiti hafit r gefit honum, ok at veit tra mn, at at mun vera mikill frleikr, s er hr kann skyn ok dmi, hverir atburir hafa orit sr til hvers essa nafns."
   segir Hrr: "Mikil skynsemi er at rifja at vandliga upp, en er r at skjtast at segja, at flest heiti hafa verit gefin af eim atbur, at sv margar sem eru greinir tungnanna verldinni, ykjast allar jir urfa at breyta nafni hans til sinnar tungu til kalls ok bna fyrir sjlfum sr, en sumir atburir til essa heita hafa gerzt ferum hans, ok er at frt frsagnir, ok muntu eigi mega frr mar heita, ef skalt eigi kunna segja fr eim strtendum."
 
 

Fr sa-r.

   mlti Gangleri: "Hverr eru nfn annarra sanna, ea hvat hafast eir at, ea hvat hafa eir gert til frama?"
   Hrr segir: "rr er eira framast, s er kallar er sa-rr ea ku-rr. Hann er sterkastr allra goanna ok manna. Hann ar rki, er rvangar heita, en hll hans heitir Bilskirnir. eim sal eru fimm hundru glfa ok fjrir tigir. at er hs mest, sv at menn viti. Sv segir Grmnismlum:

    33.      Fimm hundru golfa
               ok umb fjrum tgum,
               sv hygg ek Bilskirni me bugum;
               ranna eira,
               er ek reft vita,
               mns veit ek mest magar.

   rr hafra tv, er sv heita: Tanngnjstr ok Tanngrisnir, ok rei , er hann ekr, en hafrarnir draga reina. v er hann kallar ku-rr. Hann ok rj kostgripi. Einn eira er hamarrinn Mjllnir, er hrmursar ok bergrisar kenna, er hann kemr loft, ok er at eigi undarligt. Hann hefir lamit margan haus ferum ea frndum eira. Annan grip hann beztan, megingjarar. Ok er hann spennir eim um sik, vex honum smegin hlfu. Inn rija hlut hann, ann er mikill gripr er . at eru jrnglfar. eira m hann eigi missa vi hamarsskaftit. En engi er sv frr, at telja kunni ll strvirki hans., en segja kann ek r sv mrg tendi fr honum, at dveljast munu stundirnar, r en sagt er allt, at er ek veit."
 
 

Fr Baldri.

   mlti Gangleri: "Spyrja vil ek tinda af fleirum sunum."
   Hrr segir: "Annarr sonr ins er Baldr, ok er fr honum gott at segja. Hann er beztr, ok hann lofa allir. Hann er sv fagr litum ok bjartr, sv at lsir af honum, ok eitt gras er sv hvtt, at jafnat er til Baldrs brr. at er allra grasa hvtast, ok ar eftir mttu marka fegur hans bi hr ok lki. Hann er vitrastr sanna ok fegrst talar ok lknsamastr, en s nttra fylgir honum, at enginn m haldast dmr hans. Hann br ar, sem heitir Breiablik. at er himni. eim sta m ekki vera hreint, sv sem hr segir:

    34.      Breiablik heita,
               ar er Baldr hefir
               sr of grva sali,
               v landi,
               er ek liggja veit
               fsta feiknstafi.
 
 

Fr Niri ok Skaa.

Inn rii ss er s er kallar, er Njrr. Hann br himni, ar sem heitir Natn. Hann rr fyrir gngu vinds ok stillir sj ok eld. hann skal heita til sfara ok til veia. Hann er sv auigr ok fsll, at hann m gefa eim au landa ea lausafjr er, hann skal til ess heita. Eigi er Njrr sa ttar. Hann var upp fddr Vanaheimi, en Vanir gsluu hann gounum ok tku mt at gslingu ann, er Hnir heitir. Hann var at stt me gounum ok Vnum. Njrr konu, er Skai heitir, dttir jaza jtuns. Skai vill hafa bsta ann, er tt hafi fair hennar, at er fjllum nkkurum, ar sem heitir rymheimr, en Njrr vill vera nr s. au sttust at, at au skyldu vera nu ntr rymheimi, en arar nu at Natnum. En er Njrr kom aftr til Natna af fjallinu, kva hann etta:

    35.    Lei erumk fjll,
             vark-a ek lengi ,
             ntr einar nu;
             ulfa ytr
             mr tti illr vera
             hj sngvi svana.

   kva Skai etta:

    36.    Sofa ek n mttak
             svar bejum
             fugls jarmi fyrir;
             s mik vekr,
             er af vi kemr,
             morgun hverjan mr.

   fr Skai upp fjall ok byggi rymheimi, ok ferr hon mjk skum ok me boga ok sktr dr. Hon heitir ndurgo ea ndurds. Sv er sagt:

    37.    rymheimr heitir,
             er jazi bj,
             s inn mttki jtunn;
             en n Skai byggvir,
             skr brr goa,
             fornar toftir fur.
 

 

Fr Frey ok Freyju.

   Njrr Natnum gat san tvau brn. Ht annat Freyr, en dttir Freyja. au vru fgr litum ok mttug. Freyr er inn gtasti af sum. Hann rr fyrir regni ok skini slar ok ar me vexti jarar, ok hann er gott at heita til rs ok friar. Hann rr ok fslu manna. En Freyja er gtust af synjum. Hon ann b himni, er Flkvangr heitir. Ok hvar sem hon rr til vgs, hon hlfan val, en hlfan inn, sv sem hr segir:

    38.    Folkvangr heitir,
             en ar Freyja rr
             sessa kostum sal;
             halfan val
             hon kss hverjan dag,
             en halfan inn .

   Salr hennar Sessrmnir, hann er mikill ok fagr. En er hon ferr, ekr hon kttum tveim ok sitr rei. Hon er nkvmust mnnum til at heita, ok af hennar nafni er at tignarnafn, er rkiskonur eru kallaar frvur. Henni lkai vel mansngr. hana er gott at heita til sta."
 
 

Fr T.

   mlti Gangleri: "Miklir ykkja mr essir fyrir sr sirnir, ok eigi er undarligt, at mikill kraftr fylgi yr, er r skulu kunna skyn goanna ok vita, hvert bija skal hverrar bnarinnar. Ea eru fleiri enn goin?"
   Hrr segir: "S er enn s er Tr heitir. Hann er djarfastr ok bezt hugar, ok hann rr mjk sigri orrostum. hann er gott at heita hreystimnnum. at er ortak, at s er thraustr, er um fram er ara menn ok ekki sst fyrir. Hann var ok vitr, sv at at er ok mlt, at s er tspakr, er vitrastr er. at er eitt mark um djarfleik hans, er sir lokkuu Fenrislf til ess at leggja fjturinn hann, Gleipni, tri hann eim eigi, at eir myndu leysa hann fyrr en eir lgu honum at vei hnd Ts munn lfsins., en er sir vildu eigi leysa hann, beit hann hndina af ar er n heitir lflir, ok er hann einhendr ok ekki kallar sttir manna.
 

 

Fr Braga ok Iunni.

   Bragi heitir einn. Hann er gtr at speki ok mest at mlsnilld ok orfimi. Hann kann mest af skldskap, ok af honum er bragr kallar skldskapr, ok af hans nafni er s kallar bragr karla ea bragr kvinna, er orsnilld hefir framar en arir, kona ea karlmar. Kona hans er Iunn. Hon varveitir eski snu epli au, er goin skulu bta er au eldast, ok vera allir ungir, ok sv mun vera allt til ragnarkrs."
   mlti Gangleri: "Allmikit ykkir mr goin eiga undir gzlu ea trnai Iunnar."
   mlti Hrr ok hl vi: "Nr lagi at fru einu sinni. Kunna mun ek ar af at segja, en skalt n fyrst heyra fleiri nfn sanna.
 

 

Fr Heimdalli.

   Heimdallr heitir einn. Hann er kallar hvti ss. Hann er mikill ok heilagr. Hann bru at syni meyjar nu ok allar systr. Hann heitir ok Hallinski ok Gullintanni, tennr hans vru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann br ar, er heita Himinbjrg vi Bifrst. Hann er vrr goa ok sitr ar vi himins enda at gta brarinnar fyrir bergrisum. Hann arf minna svefn en fugl. Hann sr jafnt ntt sem dag hundra rasta fr sr. Hann heyrir ok at, er gras vex jru ea ull sauum, ok allt at er hra ltr. Hann hefir lr ann, er Gjallarhorn heitir, ok heyrir blstr hans alla heima. Heimdallar sver er kallat hfu manns. Hr er sv sagt:

    39.    Himinbjrg heita,
             en ar Heimdall
             kvea valda vum;
             ar vrr goa
             drekkr vru ranni
             glar inn ga mj.

   Ok enn segir hann sjlfr Heimdallargaldri:

    40.    Nu em ek mra mgr,
             nu em ek systra sonr.
 
 

Fr Hei.

   Hr heitir einn sinn. Hann er blindr. rit er hann sterkr, en vilja myndu goin, at enna s yrfti eigi at nefna, v at hans handaverk munu lengi vera hf at minnum me goum ok mnnum.
 

Fr Vari.

   Varr heitir einn, inn gli ss. Hann hefir sk jokkvan. Hann er sterkr, nst v sem rr. Af honum hafa goin mikit traust allar rautir.
 

 

Fr Vla.

   li ea Vli heitir einn, sonr ins ok Rindar. Hann er djarfr orrostum ok mjk happskeytr.
 

 

Fr Ulli.

   Ullr heitir einn, sonr Sifjar, stpsonr rs. Hann er bogmar sv gr ok skfrr sv, at enginn m vi hann keppast. Hann er ok fagr litum ok hefir hermanns atgervi. hann er ok gott at heita einvgi.
 

 

Fr Forseta.

   Forseti heitir sonr Baldrs ok Nnnu Nepsdttur. Hann ann sal himni, er Glitnir heitir. En allir, er til hans koma me sakarvandri, fara allir sttir braut. S er dmstar beztr me guum ok mnnum. Sv segir hr:

    41.    Glitnir heitir salr,
             hann er gulli studdr
             ok silfri akr it sama;
             en ar Forseti
             byggvir flestan dag
             ok svfir allar sakar.
 

 

Fr Loka Laufeyjarsyni.

   S er enn talr me sum, er sumir kalla rgbera sanna ok frumkvea flranna ok vmm allra goa ok manna. S er nefndr Loki ea Loftr, sonr Frbauta jtuns. Mir hans er Laufey ea Nl, brr hans eru eir Bleistr ok Helblindi. Loki er frr ok fagr snum, illr skaplyndi, mjk fjlbreytinn at httum. Hann hafi speki um fram ara menn, er slg heitir, ok vlar til allra hluta. Hann kom sum jafnan fullt vandri, ok oft leysti hann me vlrum. Kona hans heitir Sigyn, sonr eira Nari ea Narfi.
 

 

Fr brnum Loka ok bundinn Fenrislfr.

   Enn tti Loki fleiri brn. Angrboa heitir ggr Jtunheimum. Vi henni gat Loki rj brn. Eitt var Fenrislfr, annat Jrmungandr, at er Migarsormr, rija er Hel. En er goin vissu til, at essi rj systkin fddust upp Jtunheimum, ok goin rku til spdma, at af systkinum essum myndi eim mikit mein ok happ standa, ok tti llum mikils ills af vni, fyrst af merni ok enn verra af faerni, sendi Alfr til goin at taka brnin ok fra sr. Ok er au kmu til hans, kastai hann orminum inn djpa s er liggr um ll lnd, ok x s ormr sv at hann liggr miju hafinu of ll lnd ok btr spor sr.
   Hel kastai hann Niflheim ok gaf henni vald yfir nu heimum, at hon skipti llum vistum me eim er til hennar vru sendir, at eru sttdauir menn ok ellidauir. Hon ar mikla blstai, ok eru garar hennar forkunnarhvir ok grindr strar. ljnir heitir salr hennar, Hungr diskr hennar, Sultr knfr hennar, Ganglati rllinn, Ganglt ambtt, Fallandafora reskldr hennar, er inn gengr, Kr sing, Blkjandabl rsali hennar. Hon er bl hlf, en hlf me hrundar lit. v er hon aukennd ok heldr gnpleit ok grimmlig.
   lfinn fddu sir heima ok, hafi Tr einn djarfleik at ganga til at ok gefa honum mat. En er goin s hversu mikit hann x hvern dag, ok allar spr sgu, at hann myndi vera lagr til skaa eim, fengu sirnir at r, at eir geru fjtur allsterkan, er eir klluu Ling, ok bru hann til lfsins ok bu hann reyna afl sitt vi fjturinn., en lfinum tti sr at ekki ofrefli ok lt fara me sem eir vildu. En it fyrsta sinn er lfrinn spyrni vi brotnai s fjturr. Sv leystist hann r Lingi. v nst geru sirnar annan fjtr hlfu sterkara er eir klluu Drma, ok bu enn lfinn reyna ann fjtur ok tlu hann vera mundu gtan mjk at afli ef slk strsm mtti eigi halda honum. En lfrinn hugsai, at essi fjturr var sterkr mjk, ok at me, at honum hafi afl vaxit, san er hann braut Ling - kom at hug, at hann myndi vera at leggja sik httu, ef hann skyldi frgr vera, ok lt leggja sik fjturinn. Ok er sir tlust bnir, hristi lfrinn sik ok laust fjtrinum jrina ok kni fast at, spyrni vi, braut fjturinn, sv at fjarri flugu brotin. Sv drap hann sik r Drma. at er san haft fyrir ortak, at leysi r Lingi ea drepi r Drma, er einhver hlutr er kafliga sttr.
   Eftir at ttuust sirnar, at eir myndu eigi f bundit lfinn. sendi Alfr ann, er Skrnir er nefndr, sendimar Freys, ofan Svartlfaheim til dverga nkkurra ok lt gera fjtur ann, er Gleipnir heitir. Hann var gerr af sex hlutum: Af dyn kattarins ok af skeggi konunnar ok af rtum bjargsins ok af sinum bjarnarins ok af anda fisksins ok af fugls hrka.
   Ok tt vitir eigi r essi tendi, mttu n finna skjtt hr snn dmi, at eigi er logit at r: St munt hafa at konan hefir ekki skegg ok enginn dynr verr af hlaupi kattarins ok eigi eru rtr undir bjarginu. Ok at veit tra mn, at jafnsatt er at allt er ek hef sagt r, tt eir su sumir hlutir er mtt eigi reyna."
   mlti Gangleri: "etta m ek at vsu skilja, at satt er. essa hluti m ek sj, er hefir n til dma tekit. En hvernig var fjturrinn smar?"
   Hrr segir: "at kann ek r vel segja. Fjturrinn var slttr ok blautr sem silkirma, en sv traustr ok sterkr sem n skaltu heyra. er fjturrinn var frr sunum, kkuu eir vel sendimanni sitt erindi. fru sirnir t vatn at, er msvartnir heitir, hlm ann, er Lyngvi er kallar, ok klluu me sr lfinn, sndu honum silkibandit ok bu hann slta ok kvu vera nkkuru traustara en lkendi ttu fyrir digrleiks sakir, ok seldi hverr rum ok treysti me handafli, ok slitnai eigi, en kvu eir lfinn slta mundu.
   svarar lfrinn: "Sv lst mr ennan dregil sem enga frg munak af hljta, tt ek slta sundr sv mjtt band. En ef at er gert me list ok vl, tt at snist ltit, kemr at band eigi mna ftr."
   sgu sirnir, at hann myndi skjtt sundr slta mjtt silkiband er hann hafi fyrr brotit stra jrnfjtra, - "en ef fr eigi etta band slitit, muntu ekki hra mega goin. Skulum vr leysa ik."
   lfrinn segir: "Ef r bindi mik, sv at ek f eigi leyst mik, skolli r sv, at mr mun seint vera at taka af yr hjlp. fss em ek at lta etta band mik leggja, en heldr en r fri mr hugar, leggi einn hverr yarr hnd sna munn mr at vei, at etta s falslaust gert."
   En hverr sanna s til annars ok tti n vera tvau vandri, ok vildi engi sna hnd fram selja, fyrr en Tr lt fram hnd sna hgri ok leggr munn lfinum. En er lfrinn spyrnir, harnai bandit, ok v harara er hann brauzt um v skarpara var bandit. hlgu allir nema Tr. Hann lt hnd sna. er sirnir s, at lfrinn var bundinn at fullu, tku eir festina, er r var fjtrinum, er Gelgja ht, ok drgu hana gegnum hellu mikla,- s heitir Gjll, - ok festu helluna langt jr nir. tku eir mikinn stein ok skutu enn lengra jrina, - s heitir viti, - ok hfu ann stein fyrir festarhlinn. lfrinn gapi kafliga ok fekksk um mjk ok vildi bta . eir skutu munn honum sveri nkkuru. Nema hjltin vi neri gmi, en efra gmi blrefillinn. at er gmsparri hans. Hann grenjar illiliga, ok slefa renn r munni hans. at er s, er Vn heitir. ar liggr hann til ragnarkrs."
   mlti Gangleri: "Furu illa barna eign gat Loki, en ll essi systkin eru mikil fyrir sr. En fyrir hv drpu sir eigi lfinn, er eim er ills vn af honum?"
   Hrr svarar: "Sv mikils viru goin v sn ok griastai, at eigi vildu au saurga me bli lfsins, tt sv segi sprnar, at hann muni vera at bana ni."
 

 

Fr synjum.

   mlti Gangleri: "Hverjar eru synjurnar?"
   Hrr segir: "Frigg er st. Hon ann b, er Fensalir heita, ok er hann allvegligr.
   nnur er Sga. Hon br Skkvabekk ok er at mikill star.
   rija er Eir. Hon er lknir beztr.
   Fjra er Gefjun. Hon er mr, ok henni jna r, er meyjar andast.
   Fimmta er Fulla. Hon er enn mr ok ferr laushr ok gullband um hfu. Hon berr eski Friggjar ok gtir skkla hennar ok veit launr me henni.
  
Freyja er tignust me Frigg. Hon giftist eim manni er r heitir. Dttir eira heitir Hnoss. Hon er sv fgr, at af hennar nafni eru hnossir kallaar, at er fagrt er ok gersimligt. r fr braut langar leiir, en Freyja grtr eftir, en tr hennar er gull rautt. Freyja mrg nfn, en s er sk til ess, at hon gaf sr mis heiti, er hon fr me kunnum jum at leita s. Hon heitir Mardll ok Hrn, Gefn, Sr. Freyja tti Brsingamen. Hon er ok kllu Vanads.
   Sjaunda Sjfn, hon gtir mjk til at sna hugum manna til sta, kvenna ok karla, ok af hennar nafni er elskhuginn kallar sjafni.
   tta Lofn, hon er sv mild ok g til heita, at hon fr leyfi af Alfr ea Frigg til manna samgangs, kvenna ok karla, tt r s bannat ea vertekit ykki.
at er af hennar nafni lof kallat ok sv at, at hon er lofut mjk af mnnum.
   Nunda Vr, hon hlir eia manna ok einkaml, er veita sn milli konur ok karlar. v heita au ml vrar. Hon hefnir ok eim, er briga.
   Tunda Vr, hon er vitr ok spurul, sv at engi hlut m hana leyna. at er ortak, at kona veri vr ess, er hon verr vs.
   Ellifta Syn, hon gtir dura hllinni ok lkr fyrir eim, er eigi skulu inn ganga, ok hon er sett til varnar ingum fyrir au ml, er hon vill sanna. v er at ortak, at syn s fyrir sett er mar neitar.
   Tlfta Hln, hon er sett til gzlu yfir eim mnnum, er Frigg vill fora vi hska nkkurum. aan af er at ortak, at s, er forast, hleinir.
   rettnda Snotra, hon er vitr ok ltpr. Af hennar heiti er kallat snotr kona ea karlmar s er hfltr er.
   Fjrtnda Gn, hana sendir Frigg msa heima at erendum snum. Hon ann hest, er renn loft ok lg ok heitir Hfvarpnir. at var eitt sinn, er hon rei, at vanir nkkurir s rei hennar loftinu. mlti einn:

    42.      "Hvat er ar flgr,
                 hvat ar ferr
                 ea at lofti lr?"
                 Hon svarar:

    43.      "N ek flg,
                 ek ferk
                 ok at lofti lk
                 Hfvarpni
                 eim er Hamskerpir
                 gat vi Garrofu."

   Af Gnr nafni er sv kallat, at at gnfar, er htt ferr.
   Sl ok Bil eru talar me synjum, en sagt er fyrr fr eli eira.
 

 

Fr valkyrjum.

   Enn eru r arar, er jna skulu Valhll, bera drykkju ok gta borbnaar ok lgagna. Sv eru r nefndar Grmnismlum:

    44.    Hrist ok Mist,
             vil ek, at mr horn beri,
             Skeggjld ok Skgul,
             Hildr ok rr,
             Hlkk ok Herfjtur,
             Gll ok Geirah,
             Randgrr ok Rgrr,
             ok Reginleif,
             r bera einherjum l.

   essar heita valkyrjur. r sendir inn til hverrar orrustu. r kjsa feig menn ok ra sigri. Gur ok Rta ok norn in yngsta, er Skuld heitir, ra jafnan at kjsa val ok ra vgum. Jr, mir rs, ok Rindr, mir Vla, eru talar me synjum.
 

 

Freyr fekk Gerar Gymisdttir.

   Gymir ht mar, en kona hans Aurboa. Hon var bergrisa ttar. Dttir eira er Gerr, er allra kvinna var fegrst. at var einn dag, at Freyr hafi gengit Hliskjlf ok s of heima alla. En er hann leit norrtt, s hann einum b mikit hs ok fagrt, ok til ess hss gekk kona, ok er hon tk upp hndum ok lauk hur fyrir sr, lsti af hndum hennar bi loft ok lg, ok allir heimar birtust af henni. Ok sv hefni honum at mikla mikillti, er hann hafi setzt at it helga sti, at hann gekk braut fullr af harmi. Ok er hann kom heim, mlti hann ekki, Ekki svaf hann, ekki drakk hann. Engi ori ok at krefja hann ora.
   lt Njrr kalla til sn Skrni, sksvein Freys, ok ba hann ganga til Freys ok beia hann ora ok spyrja, hverjum hann vri sv reir, at hann mlti ekki vi menn. En Skrnir lzt ganga mundu ok eigi fss ok kva illra svara vera vn af honum. En er hann kom til Freys, spuri hann, hv Freyr var sv hnipinn ok mlti ekki vi menn.
   svarar Freyr ok sagi, at hann hafi st konu fagra ok fyrir hennar sakir var hann sv harmfullr, at eigi myndi hann lengi lifa, ef hann skyldi eigi n henni - "ok n skaltu fara ok bija hennar mr til handa ok hafa hana heim hingat, hvrt er fair hennar vill ea eigi, ok skal ek at vel launa r."
svarar Skrnir, sagi sv, at hann skal fara sendifer, en Freyr skal f honum sver sitt. at var sv gott sver, at sjlft vst. En Freyr lt eigi at til skorta ok gaf honum sverit. fr Skrnir ok ba honum konunnar ok fekk heit hennar, ok nu nttum sar skyldi hon ar koma, er Barrey heitir, ok ganga at brullaupinu me Frey. En er Skrnir sagi Frey sitt erindi, kva hann etta:

    45.    Lng er ntt,
             lng er nnur,
             hv mega ek reyja rjr?
             Oft mr mnar
             minni tti
             en sj half hntt.

   essi sk er til ess, er Freyr var sv vpnlauss, er hann barist vi Belja ok drap hann me hjartarhorni."
   mlti Gangleri: "Undr mikit, er vlkr hfingi sem Freyr er vildi gefa sver, sv at hann tti eigi annat jafngott. Geysimikit mein var honum at, er hann barist vi ann, er Beli heitir. at veit tra mn, at eirar gjafar myndi hann irast."
   svarar Hrr: "Ltit mark var at, er eir Beli hittust. Drepa mtti Freyr hann me hendi sinni. Vera mun at, er Frey mun ykkja verr vi koma, er hann missir sversins, er Mspellssynir fara at herja."
 
 

Fr vist Einherja ok ins.

   mlti Gangleri: "at segir , at allir eir menn, er orrustu hafa fallit fr upphafi heims eru n komnir til ins Valhll. Hvat hefir hann at f eim at vistum? Ek hugi, at ar skyldi vera allmikit fjlmenni."
   svarar Hrr: "Satt er at, er segi, allmikit fjlmenni er ar. En miklu fleira skal enn vera, ok mun ofltit ykkja, er lfrinn kemr. En aldri er sv mikill mannfjldi Valhll, at eigi m eim endast flesk galtar ess, er Shrmnir heitir. Hann er soinn hvern dag, ok heill at aftni. En essi spurning er n spyrr , ykkir mr lkara, at fir myni sv vsir vera, at hr kunni satt af at segja, en Endhrmnir heitir steikarinn, en Eldhrmnir ketillinn. Sv er hr sagt:

    46.    Andhrmnir
             ltr Eldhrmni
             Shrmni soinn,
             fleska bazt,
             en at fir vitu
             vi hvat einherjar alask."

   mlti Gangleri: "Hvrt hefir inn at sama borhald sem einherjar?"
   Hrr segir: " vist, er hans bori stendr, gefr hann tveim lfum, er hann , er sv heita; Geri ok Freki. En enga vist arf hann: Vn er honum bi drykkr ok matr. Sv segir hr:

    47.    Gera ok Freka
             ser gunntamir,
             hrigr Herjafur;
             en vi vn eitt
             vpngfigr
             inn lifir.

   Hrafnar tveir sitja xlum honum ok segja eyru honum ll tendi, au er eir sj ea heyra. eir heita sv, Huginn ok Muninn. sendir hann dagan at fljga um  heim allan, ok koma eir aftr at dgurarmli. ar af verr hann margra tinda vss. v kalla menn hann Hrafnagu, sv sem sagt er:

    48.    Huginn ok Muninn
             fljga hverjan dag
             jrmungrund yfir;
             umk ek Hugin
             at hann aftr n komi,
             sjumk ek meir of Munin."
 

 

Fr drykk Einherja.

   mlti Gangleri: "Hvat hafa einherjar at drykk, at er eim endist jafngngliga sem vistin, ea er ar vatn drukkit?"
   segir Hrr: "Undarliga spyrr n, at Alfr mun bja til sn konungum ea jrlum ea rum rkismnnum ok myni gefa eim vatn at drekka. Ok at veit tra mn, at margr kemr s til Valhallar, er drt mundi ykkjast kaupa vatnsdrykkinn, ef eigi vri betra fagnaar angat at vitja, s er r olir sr ok svia til banans. Annat kann ek r aan segja. Geit s, er Heirn heitir, stendr uppi Valhll ok btr barr af limum trs ess, er mjk er nafnfrgt, er Lrar heitir, en r spenum hennar rennr mjr s, er hon fyllir skapker hvern dag.
at er sv mikit, at allir Einherjar vera fulldrukknir af."
   mlti Gangleri: "at er eim geysihaglig geit. Forkunnargr vir mun at vera, er hon btr af."
   mlti Hrr: "Enn er meira mark at of hjrtinn Eikyrni, er stendr Valhll ok btr af limum ess trs, en af hornum hans verr sv mikill dropi, at nir kemr Hvergelmi, ok aan af falla r r, er sv heita: S, V, Skin, Ekin, Svl, Gunnr, Fjrm, Fimbulul, Gpul, Gpul, Gmul, Geirvimul. essar falla um sa byggir. essar eru enn nefndar: yn, Vn, ll, Hll, Gr, Gunnrin, Nyt, Nt, Nnn, Hrnn, Vna, Vegsvinn, jnuma."
 

 

Um str Valhallar.

   mlti Gangleri: "etta eru undarlig tendi, er n sagir . Geysimikit hs mun Valhll vera. Allrngt mun ar oft vera fyrir durum."
   svarar Hrr: "Hv spyr eigi ess, hversu margar dyrr eru Valhll ea hversu strar? Ef heyrir at sagt, muntu segja, at hitt er undarligt, ef eigi m ganga t ok inn hverr, er vill. En at er me snnu at segja, at eigi er rngra at skipa hana en ganga hana. Hr mttu heyra Grmnismlum:

    49.    Fimm hundra dura
             ok of fjrum tgum,
             sv hygg ek Valhllu vera;
             tta hundru Einherja
             ganga senn r einum durum
             er eir fara me vitni at vega."
 

 

Fr skemmtan Einherja.

   mlti Gangleri: "Allmikill mannfjli er Valhll. Sv njta tr minnar, at allmikill hfingi er inn, er hann strir sv miklum her. Ea hvat er skemmtun Einherja, er eir drekka eigi?"
   Hrr segir: "Hvern dag er eir hafa klzt, herva eir sik ok ganga t garinn ok berjask, ok fellir hverr annan. at er leikr eira. Ok er lr at dgurarmli, ra eir heim til Valhallar ok setjast til drykkju, sv sem hr segir:

    50.    Allir Einherjar
             ins tnum
             hggvask hverjan dag,
             val eir kjsa
             ok ra vgi fr,
             sitja meir of sttir saman.

   En satt er at, er sagir: Mikill er inn fyrir sr. Mrg dmi finnast til ess. Sv er hr sagt orum sjlfra sanna:

    51.    Askr Yggdrasils
             hann er str via,
             en Skblanir skipa,
             inn sa,
             en ja Sleipnir,
             Bifrst bra,
             En Bragi skalda,
             Hbrk hauka,
             en hunda Garmr."
 

 

sir rufu eia sna borgarsminum.

   mlti Gangleri: "Hverr ann hest, Sleipni, ea hvat er fr honum at segja?"
   Hrr segir: "Eigi kanntu deili Sleipni, ok eigi veiztu atburi, af hverju hann kom en at mun r ykkja frsagnar vert. at var snimma ndvera bygg goanna, er goin hfu sett Migar ok gert Valhll, kom ar smir nkkurr ok bau at gera eim borg rim misserum sv ga, at tr ok rugg vri fyrir bergrisum ok hrmursum, tt eir kmi inn um Migar, en hann mlti sr at til kaups, at hann skyldi eignast Freyju, ok hafa vildi hann sl ok mna. gengu sirnir tal ok ru rum snum, ok var at kaup gert vi smiinn at hann skyldi eignast at, er hann mlti til, ef hann fengi gert borgina einum vetri, en inn fyrsta sumarsdag, ef nkkurr hlutr vri gerr at borginni, skyldi hann af kaupinu. Skyldi hann af engum manni li iggja til verksins. Ok er eir sgu honum essa kosti, beiddist hann, at eir skyldu lofa, at hann hefi li af hesti snum, er Svailfari ht, en v r Loki, er at var til lagt vi hann. Hann tk til inn fyrsta vetrardag at gera borgina, en of ntr dr hann til grjt hestinum. En at tti sunum mikit undr, hversu str bjrg s hestr dr, ok hlfu meira rekvirki geri hestrinn en smirinn. En at kaupi eira vru sterk vitni ok mrg sri, fyrir v at jtnum tti ekki tryggt at vera me sum grialaust, ef rr kmi heim, en var hann farinn austrveg at berja trll. En er lei vetrinn, sttist mjk borgargerin, ok var hon sv h ok sterk, at eigi mtti at leita.
   En er rr dagar vru til sumars, var komit mjk at borghlii. settust goin dmstla sna ok leituu ra, ok spuri hverr annan, hverr v hefi rit at gifta Freyju Jtunheima ea spilla loftinu ok himninum, sv at taka aan sl ok tungl ok gefa jtnum. En at kom samt me llum, at essu myndi rit hafa s, er flestu illu rr, Loki Laufeyjarson, ok kvu hann veran ills daua, ef eigi hitti hann r til, at smirinn vri af kaupinu, ok veittu Loka atgngu. En er hann var hrddr, svari hann eia, at hann skyldi sv til haga, at smiurinn vri af kaupinu, hvat sem hann kostai til.
   Ok it sama kveld, er smiurinn k t eftir grjtinu me hestinn Svailfara, hljp r skgi nkkurum merr ok at hestinum ok hrein vi. En er hesturinn kenndi, hvat hrossi etta var, ddist hann ok sleit sundr reipin ok hljp til merarinnar, en hon undan til skgar ok smiurinn eftir ok vill taka hestinn, en essi hross hlaupa alla ntt, ok dvelst smin ntt, ok eftir um daginn var ekki sv smat sem fyrr hafi orit. Ok er smiurinn sr, at eigi mun lokit vera verkinu, frist smiurinn jtunm. En er sirnir s at til vss, at ar var bergrisi kominn, var eigi yrmt eiunum, ok klluu eir r, ok jafnskjtt kom hann, ok v nst fr loft hamarinn Mjllnir. Galt smarkaupit ok eigi sl ea tungl, heldr synjai hann honum at byggva Jtunheimum ok laust at it fyrsta hgg, er hausinn brotnai smn mola, ok sendi hann nir undir Niflheim.
   En Loki hafi fer haft til Svailfara, at nkkuru sar bar hann fyl. at var grtt ok hafi tta ftr, ok er s hestr beztr me goum ok mnnum. Sv segir Vlusp:

    52.    gengu regin ll
             rkstla
             ginnheilug go,
             ok um at gttusk,
             hverr hefi loft allt
             lvi blandit
             ea tt jtuns
             s mey gefna.

    53.    gengusk eiar,
             or ok sri,
             ml ll meginlig,
             er meal fru;
             r einn ar v
             runginn mi,
             hann sjaldan sitr,
             er hann slkt of fregn."
 
 

Fr Skblani.

   mlti Gangleri: "Hvat er at segja fr Skblani, er hann er beztr skipa, hvrt er ekki skip jafnmikit sem hann?"
   Hrr segir: "Skblanir er beztr skipanna ok me mestum hagleik gerr, en Naglfar er mest skip. at Mspell. Dvergar nkkrir, synir valda, geru Skblani ok gfu Frey skipit. Hann er sv mikill, at allir sir megu skipa hann me vpnum ok herbnai, ok hefir hann byr, egar er segl er dregit, hvert er fara skal, en er eigi skal fara me hann s, er hann gerr af sv mrgum hlutum ok me sv mikilli list, at hann m vefja saman sem dk ok hafa pungi snum.
 
 

rr hf fr sna til tgara-Loka.

   mlti Gangleri: "Gott skip er Skblanir, en allmikil fjlkynngi mun vera vi hf, r sv fi gert. Hvrt hefir rr hvergi sv farit, at hann hafi hitt fyrir sr sv rkt ea rammt at, honum hafi ofrefli verit fyrir afls sakar ea fjlkynngi?"
   mlti Hrr: "Fr mar, vttir mik, at fr v kunni at segja, en margt hefir honum harfrt tt. En tt sv hafi verit, at nkkurr hlutr hafi sv verit rammr ea sterkr, at rr hafi eigi sigr fengit unnit, er eigi skylt at segja fr, fyrir v at mrg dmi eru til ess ok v eru allir skyldir at tra, at rr er mttkastr."
   mlti Gangleri: "Sv lst mr sem ess hlutar mynda ek yr spurt hafa, er engi er til frr at segja."
   mlti Jafnhrr: "Heyrt hfum vr sagt fr eim atburum, er oss ykkja trligir, at sannir myni vera. En hr mun s sitja nr, er vita mun snn tendi af at segja, ok muntu v tra, at hann mun eigi ljga n it fyrsta sinn, er aldri laug fyrr."
   mlti Gangleri: "Hr mun ek standa ok hla, ef nkkur rlausn fst essa mls, en at rum kosti kalla ek yr vera yfir komna, ef r kunnu eigi at segja, at er ek spyr."
   mlti rii: "Ausnt er n, at hann vill essi tendi vita, tt oss ykki eigi fagrt at segja.
   at er upphaf essa mls, at ku-rr fr me hafra sna ok rei ok me honum s ss, er Loki er heitir. Koma eir at kveldi til eins banda ok f ar nttsta. En um kveldit tk rr hafra sna ok skar ba. Eftir at vru eir flegnir ok bornir til ketils. En er soit var, settist rr til nttverar ok eir lagsmenn. rr bau til matar me sr bandanum ok konu hans ok brnum eira. Sonr banda ht jlfi, en Rskva dttir. lagi rr hafrstkurnar tar fr eldinum ok mlti, at bandi ok heimamenn hans skyldu kasta hafrstkurnar beinunum. jlfi, sonr banda, hlt lrlegg hafrsins ok spretti knfi snum ok braut til mergjar. rr dvaldist ar of nttina. En ttu fyrir dag st hann upp ok klddi sik, tk hamarinn Mjllni ok br upp ok vgi hafrstkurnar. Stu upp hafrarnir ok, var annarr haltr eftra fti. at fann r ok taldi at bandinn ea hans hjn myndu eigi skynsamliga hafa farit me beinum hafrsins. Kennir hann, at brotinn var lrleggrinn. Eigi arf langt fr v at segja. Vita mega at allir, hversu hrddr bandinn mundi vera, er hann s, at r lt sga brnnar ofan fyrir augun, en at er  hann s augnanna, hugist hann falla mundu fyrir sjnum hans einum saman. Hann heri hendrnar at hamarsskaftinu, sv at hvtnuu knarnir. En bandinn geri sem vn var ok ll hjnin, klluu kafliga, bu sr friar, buu at yfirbtum allt at, er au ttu. En er hann s hrslu eira, gekk af honum murinn, ok sefaist hann ok tk af eim stt brn eira, jlfa ok Rskvu, ok gerust au skyldir jnustumenn hans ok fylgja au honum jafnan san.
 

 

Fr skiptum rs ok Skrmis.

   Lt hann ar eftir hafra ok byrjai ferina austr Jtunheima ok allt til hafsins, ok fr hann t yfir hafit at it djpa. En er hann kom til lands, gekk hann upp ok me honum Loki ok jlfi ok Rskva.
er au hfu litla hr gengit, var fyrir eim mrk str. Gengu au ann dag allan til myrkurs. jlfi var allra manna fthvatastr. Hann bar kl rs, en til vista var eigi gott.
   er myrkt var orit, leituu eir sr nttstaar ok fundu fyrir sr skla nokkurn mjk mikinn. Vru dyrr enda ok jafnbreiar sklanum. ar leituu eir sr nttbls. En of mija ntt var landskjlfti mikill. Gekk jrin undir eim skykkjum, ok skalf hsit. st r upp ok ht lagsmenn sna, ok leituust fyrir ok fundu afhs til hgri handar mijum sklanum ok gengu annig. Settist rr dyrrnar, en nnur au vru innar fr honum, ok vru au hrdd, en r hlt hamarskaftinu ok hugi at verja sik. heyru au ym mikinn ok gn.
   En er kom at dagan, gekk rr t ok sr mann, hvar l skammt fr honum skginum, ok var s eigi ltill. Hann svaf ok hraut sterkliga. ttist rr skilja, hvat ltum verit hafi of nttina. Hann spennir sik megingjrum, ok x honum smegin. Ok v bili vaknar s mar ok st skjtt upp, en er sagt, at r var bilt einu sinni at sl hann me hamrinum ok spuri hann at nafni.
   En s nefndist Skrmir - "en eigi arf ek", sagi hann, "at spyrja ik at nafni. Kenni ek, at ert sarr. En hvrt hefir dregit braut hanzka minn?"
   Seildist Skrmir til ok tk upp hanzkann. Sr rr , at at hafi hann haft of nttina fyrir skla, en afhsit, at var umlungrinn hanskans.
   Skrmir spuri, ef rr vildi hafa fruneyti hans, en rr jtti v. tk Skrmir ok leysti nestbagga sinn ok bjst til at eta dgur, en rr rum sta ok hans flagar. Skrmir bau , at eir legu mtuneyti sitt, en rr jtti v. batt Skrmir nest eira allt einn bagga ok lagi bak sr. Hann gekk fyrir of daginn ok steig heldr strum, en s at kveldi leitai Skrmir eim nttstaar undir eik nkkurri mikilli.
   mlti Skrmir til rs, at hann vill leggjast nir at sofna, - "en r taki nestbaggan ok bi til ntturar yr."
   v nst sofnar Skrmir ok hraut fast, en rr tk nestbaggann ok skal leysa, en sv er at segja, sem trligt mun ykkja, at engi knt fekk hann leyst ok engi larendann hreyft, sv at vri lausari en r. Ok er hann sr, at etta verk m eigi ntast, var hann reir, greip hamarinn Mjllni tveim hndum ok steig fram rum fti at ar, er Skrmir l, ok lstr hfu honum, en Skrmir vaknar ok spyrr, hvrt laufsbla nakkvat felli hfu honum ea hvrt eir hafi matast ok s bnir til rekkna.
   rr segir, at eir munu sofa ganga. Ganga au undir ara eik. Er at r satt at segja, at ekki var ttalaust at sofa.
   En at miri ntt, heyrir rr, at Skrmir hrtr ok sefr fast, sv at dunar skginum. stendr hann upp ok gengr til hans, reiir hamarinn ttt ok hart ok lstr ofan mijan hvirfil honum. Hann kennir, at hamarsmurinn skkr djpt hfui.
   En v bili vaknar Skrmir ok mlti: "Hvat er n? Fell akarn nkkut hfu mr, ea hvat er ttt um ik, rr?"
   En rr gekk aftr skyndiliga ok svarar, at hann var nvaknar, sagi at var mi ntt ok enn vri ml at sofa. hugsai rr at, ef hann kmi sv fri at sl hann hi rija hgg, at aldri skyldi hann sj sik san, liggur n ok gtir ef Skrmir sofnai enn fast.  En litlu fyrir dagan heyrir hann, at Skrmir mun sofnat hafa, stendr upp ok hleypr at honum, reiir hamarinn af llu afli ok lstur unnvangann, ann er upp vissi. Skkr hamarinn upp at skaftinu.
   En Skrmir settist upp ok strauk of vangann ok mlti: "Hvrt munu fuglar nkkurir sitja trnu yfir mr? Mik grunai, er ek vaknaa, at tros nkkut af kvistunum felli hfu mr. Hvrt vakir , rr? Ml mun vera upp at standa ok klast, en ekki eigu r n langa lei fram til borgarinnar, er kllu er tgarr. Heyrt hef ek, at r hafit kvisat milli yvar, at ek vra ekki ltill mar vexti, en sj skulu r ar strri menn, ef r komit tgar. N mun ek ra yr heilri. Lti r eigi strliga yfir yr. Ekki munu hirmenn tgara-Loka vel ola vlkum kgursveinum kpuryri. En at rum kosti hverfi aftr, ok ann tla ek yr betra af at taka. En ef r vili fram fara, stefni r austr, en ek n norr lei til fjalla essa, er r megu n sj."
   Tekur Skrmir nestbaggann ok kastar bak sr ok snr vers braut skginn fr eim, ok er ess eigi getit, at sirnir bu heila hittast.
 

 

Fr rttum rs ok flaga hans.

   rr snr fram lei ok eir flagar ok gengr framan til mis dags. s eir borg standa vllum nkkurum ok settu hnakkann bak sr aftr, r eir fengu s yfir upp, ganga til borgarinnar, ok var grind fyrir borghliinu ok lokin aftr. rr gekk grindina ok fekk eigi upp lokit, en er eir reyttu at komast borgina, smugu eir milli spalanna ok kmu sv inn, s hll mikla ok gengu annig. Var hurin opin. gengu eir inn ok s ar marga menn tv bekki ok flesta rit stra.
   v nst koma eir fyrir konunginn tgara-Loka ok kvddu hann, en hann leit seint til eira ok glotti vi tnn ok mlti:  "Seint er um langan veg at spyrja tenda, ea er annan veg en ek hygg, er essi sveinstauli s ku-rr? En meiri muntu vera en mr lst , ea hvat rtta er at, er r flagar ykkizt vera vi bnir? Engi skal hr vera me oss, s er eigi kunni nkkurs konar list ea kunnandi um fram flesta menn."
   segir s ,er sast gekk, er Loki heitir: "Kann ek rtt, er ek em albinn at reyna, at engi er hr s inni, er skjtara skal eta mat sinn en ek."
   svarar tgara-Loki: "rtt er at, ef efnir, ok freista skal essarar rttar." - kallai tar bekkinn, at s er Logi heitir, skal ganga glf fram ok freista sn mti Loka.
   var tekit trog eitt ok borit inn hallarglfit ok fyllt af sltri. Settist Loki at rum enda, en Logi at rum, ok t hvrtveggi sem tast ok mttust miju troginu. Hafi Loki eti sltr allt af beinum, en Logi hafi ok etit sltur allt ok beinin me ok sv trogi, ok sndist n llum sem Loki hefi ltit leikinn.
   spyrr tgara-Loki, hvat s inn ungi mar kunni leika, en jlfi segir, at hann mun freista at renna skei nkkur vi einhvern ann, er tgara-Loki fr til. segir tgara-Loki, at etta er g rtt, ok kallar ess meiri vn, at hann s vel at sr binn of skjtleikinn, ef hann skal essa rtt inna, en ltr hann skjtt essa skulu freista. Stendr upp tgara-Loki ok gengr t, ok var ar gott skei at renna eftir slttum velli. kallar tgara-Loki til sn sveinstaula nkkurn, er nefndr er Hugi, ok ba hann renna kpp vi jlfa. taka eir it fyrsta skei, ok er Hugi v framar, at hann snst aftr mti honum at skeisenda.
   mlti tgara-Loki: "urfa muntu, jlfi, at leggja ik meir fram, ef skalt vinna leikinn, en er at satt, at ekki hafa hr komit eir menn, er mr ykkir fthvatari en sv."
   taka eir aftr annat skei, ok er Hugi er kominn til skeisenda ok hann snst aftr, var langt klfskot til jlfa.
   mlti tgara-Loki: "Vel ykkir mr jlfi renna skeiit, en eigi tri ek honum n, at hann vinni leikinn, en n mun reyna, er eir renna hi rija skeii."
   taka eir enn skei, en er Hugi er kominn til skeisenda ok snst aftr, ok er jlfi eigi kominn mitt skei. segja allir, at reynt er um enna leik.
   spyrr tgara-Loki r, hvat eira rtta mun vera, er hann myni vilja birta fyrir eim, sv miklar sgur sem menn hafa gjrt um strvirki hans. mlti rr at helzt vill hann at taka til at reyta drykkju vi einhvern mann. tgara-Loki segir, at at m vel vera, ok gengr inn hllina ok kallar skutilsvein sinn, bir, at hann taki vtishorn at, er hirmenn eru vanir at drekka af. v nst kemr fram skutilsveinn me horninu ok fr r hnd.
   mlti tgara-Loki: "Af horni essu ykkir vel drukkit, ef einum drykk gengr af, en sumir menn drekka af tveim drykkjum, en engi er sv ltill drykkjumar, at eigi gangi af rimr."
   rr ltr hornit ok snist ekki mikit ok er heldr langt, en hann er mjk yrstr, tekr at drekka ok svelgur allstrum ok hyggr, at eigi skal urfa at lta oftar at sinni hornit. En er hann raut rendit ok hann laut r horninu ok sr, hvat lei drykkinum, ok lzt honum sv sem allltill munur mun vera, at n s lgra horninu en r.
   mlti tgara-Loki: "Vel er drukkit ok eigi til mikit. Eigi myndak tra, ef mr vri sagt fr, at sa-rr mundi eigi meiri drykk drekka, en veit ek, at munt vilja drekka af rum drykk."
   rr svarar engu, setr hornit munn sr ok hyggr, n at hann skal drekka meira drykk, ok reytir drykkjuna, sem honum vannst til rendi, ok enn sr hann, at stikillinn hornsins vill ekki upp sv mjk sem honum lkar. Ok er hann tk horni af munni sr ok sr , lzt honum n sv sem minna hafi orrit en inu fyrra sinni. Er n gott beranda bor horninu.
   mlti tgara-Loki: "Hvat er n, rr, muntu n eigi sparast til eins drykkjar meira en r mun hagr vera? Sv lzt mr, ef skalt n drekka af horninu inn rija drykkinn, sem essi mun mestr tlar. En ekki muntu mega hr me oss heita sv mikill mar sem sir kalla ik, ef gerir eigi meira af r um ara leika en mr lzt, at um enna mun vera."
var r reir, setur horni munn sr ok drekkr sem kafligast m hann ok rtur sem lengst at drykknum. En er hann s horni hafi n helst nokku munur fengist. Ok bur hann upp horni ok vill eigi drekka meira.
   mlti tgara-Loki: "Austt er n, at mttr inn er ekki sv mikill sem vr hugum, en viltu freista um fleiri leika? Sj m n, at ekki ntir hr af."
   rr svarar: "Freista m ek enn of nkkura leika, en undarliga myndi mr ykkja, er ek var heima me sum, ef vlkir drykkir vru sv litlir kallair. En hvat leik vili r n bja mr?"
   mlti tgara-Loki: "at gera hr ungir sveinar, er ltit mark mun at ykkja, at hefja upp af jru ktt minn, en eigi myndak kunna at mla vlkt vi sa-r, ef ek hefi eigi st fyrr, at er miklu minni fyrir r en ek huga."
   v nst hljp fram kttr einn grr hallarglfit ok heldr mikill, en rr gekk til ok tk hendi sinni nir undir mijan kviinn ok lyfti upp, en ktttrinn beygi kenginn, sv sem rr rtti upp hndina. En er rr seildist sv langt upp sem hann mtti lengst, ltti ktturinn einum fti, ok fekk rr eigi framit enna leik meir.
   mlti tgara-Loki: "Sv fr essi leikr sem mik vari. Kttrinn er heldr mikill, en rr er lgr ok ltill hj strmenni v, sem hr er me oss."
   mlti rr: "Sv ltinn sem r kalli mik, gangi n til einn hverr ok fist vi mik! N em ek reir."
   svarar tgara-Loki ok litast um bekkina ok mlti: "Eigi s ek ann mann hr inni, er eigi mun ltilri ykkja at fst vi ik."
   Ok enn mlti hann: "Sjum fyrst, kalli mr hingat kerlinguna fstru mna, Elli, ok fist rr vi hana, ef hann vill. Fellt hefir hon menn, er mr hafa litizt eigi sterkligri en rr er."
   v nst gekk hllina kerling ein gmul. mlti tgara-Loki, at hon skal taka fang vi sa-r. Ekki er langt um a gera. Sv fr fang at, at v harara er rr knist at fanginu, v fastara st hon. tk kerling at leita til braga, ok var rr lauss ftum, ok vru r sviptingar allharar ok eigi lengi, r en rr fll kn rum fti. gekk til tgara-Loki ok ba au htta fanginu ok sagi sv, at rr myndi eigi urfa at bja fleirum mnnum fang hans hir. Var ok liit at ntt. Vsai tgara-Loki r ok eim flgum til stis ok, dveljast ar nttlangt gum fagnai.
 
 

Skilnar rs ok tgara-Loka.

   En at morgni, egar dagai, stendr rr upp ok eir flagar, kla sik ok eru bnir braut at ganga. kom ar tgara-Loki ok lt setja eim bor. Skorti eigi gan fagna, mat ok drykk. En er eir hafa matazt, snast eir til ferar.
   tgara-Loki fylgir eim t, gengr me eim braut r borginni, en at skilnai mlti tgara-Loki til rs ok spyr, hvernig honum ykkir fer sn orin, ea hvrt hann hefir hitt rkara mann nkkurn en sik.
   rr segir, at eigi mun hann at segja, at eigi hafi hann mikla sm farit eira viskiptum. - "en veit ek, at r munu kalla mik ltinn mann fyrir mr, ok uni ek v illa."
   mlti tgara-Loki: "N skal segja r it sanna, er ert t kominn r borginni, at ef ek lifi ok megak ra, skaltu aldri oftar hana koma. Ok at veit tra mn, at aldri hefir hana komit, ef ek hefa vitat r, at hefir sv mikinn kraft me r ok hafir sv nr haft oss mikilli fru.  En sjnhverfingar hef ek gert r, sv at fyrsta sinn skginum kom ek til fundar vi yr, ok er skyldir leysa nestbaggann, hafak bundit hann me grsjrni, en fannt eigi, hvar upp skyldi lka. En v nst laust mik me hamrinum rj hgg, ok var hi fyrsta minnst ok var sv mikit, at mr mundi endast til bana, ef hefi komit. En ar er stt hj hll minni setberg ok ar sttu ofan rj dali ferskeytta ok einn djpastan, ar vru hamarspor n. Setberginu br ek fyrir hggin, en eigi sst at. Sv var ok of leikana, er r reyttu vi hirmenn mna, var at it fyrsta er, Loki geri. Hann var mjk soltinn ok t ttt, en s er Logi ht, at var villieldr, ok brenndi hann eigi seinna trogi en sltrit. En er jlfi reytti rsina vi ann, er Hugi ht, at var hugr minn, ok var jlfa eigi vnt at reyta skjtfri vi hann.  En er drakkt af horninu ok tti r seint la, en at veit tra mn, at var at undr, er ek mynda eigi tra, at vera mtti. Annarr endir hornsins var ti hafi, en at sttu eigi, en n er kemr til sjvarins, muntu sj mega, hvern urr hefir drukkit snum.at eru n fjrur kallaar."
   Ok enn mlti hann: "Eigi tti mr hitt minna vera vert, er lyftir upp kettinum, ok er r satt at segja, hrddust allir eir, er s, er lyftir af jru einum ftinum. En s kttr var eigi sem r sndist. at var Migarsormr, er liggr um ll lnd, ok vannst honum varliga leng til, at jrina tki sporr ok hfu, sv langt seildist upp, at skammt var til himins.  En hitt var ok mikit undr um fangit, er sttt sv lengi vi ok fellt eigi meir en kn rum fti, er fkkst vi Elli, fyrir v at engi hefir s orit ok engi mun vera, ef sv gamall verr, at elli br, at eigi komi ellin llum til falls.  Ok er n at satt at segja, at vr munum skiljast, ok mun betr hvrratveggju handar, at r komit eigi oftar mik at hitta. Ek mun enn annat sinn verja borg mna me vlkum vlum ea rum, sv at ekki vald munu r mr f."
   En er rr heyri essa tlu, greip hann til hamarsins ok bregr loft, en er hann skal fram reia, sr hann ar hvergi tgara-Loka. Ok snst hann aftr til borgarinnar ok tlast fyrir at brjta borgina. sr hann ar vllu va ok fagra, en enga borg. Snst hann aftr ok ferr lei sna, til ess er hann kom aftr rvanga. En at er satt at segja, at hafi hann rit fyrir sr at leita til, ef saman mtti bera fundi eira Migarsorms, sem sar var. N tla ek engan kunna r sannara at segja fr essari fer rs."
 
 

rr reri s me Hrymi.

   mlti Gangleri: "Allmikill er fyrir sr tgara-Loki, en me vlum ok fjlkynngi ferr hann mjk., en at m sj, at hann er mikill fyrir sr, at hann tti hirmenn , er mikinn mtt hafa, ea hvrt hefir rr essa hefnt?"
   Hrr svarar: "Eigi er at kunnigt, tt eigi s frimenn, at rr leirtti essa ferina, er n var fr sagt, ok dvalist ekki lengi heima, r en hann bjst sv skyndiliga til ferarinnar, at hann hafi eigi rei ok eigi hafrana ok ekki fruneyti. Gekk hann t of Migar sv sem ungr drengr ok kom einn aftan at kveldi til jtuns nkkurs. S er Hymir nefndr. rr dvalist ar at gistingu of nttina.
   En dagan st Hymir upp ok klddist ok bjst at ra s til fiskjar, en rr spratt upp ok var skjtt binn ok ba, at Hymir skyldi hann lta ra s me sr, en Hymir segir, at ltil lisemd myndi at honum vera, er hann var ltill ok ungmenni eitt - "ok mun ik kala, ef ek sit sv lengi ok tarliga sem ek em vanur."
   En rr sagi, at hann myndi ra mega fyrir v langt fr landi, at eigi var vst, hvrt hann myndi fyrr beiast at ra tan, ok reiddist rr jtninum sv, at var bit, at hann myndi egar lta hamarinn skjalla honum, en hann lt at vi berast, v at hann hugist at reyna afl sitt rum sta.  Hann spuri Hymi hvat, eir skyldu hafa at beitum, en Hymir ba hann f sr sjlfan beitur.
   snerist rr braut angat, er hann s xnaflokk nkkurn, er Hymir tti. Hann tk inn mesta uxann, er Himinhrjr ht, ok sleit af hfuit ok fr me til sjvar. Hafi Hymir t skotit nkkvanum. rr gekk skipit ok settist austrrm, tk tvr rar ok reri, ok tti Hymi skrir vera af rri hans.  Hymir reri hlsinum fram ok, sttist skjtt rrinn. Sagi Hymir, at eir vru komnir r vastir, er hann var vanr at sitja ok draga flata fiska, en rr kvest vilja ra miklu lengra, ok tku eir enn snertirr. Sagi Hymir , at eir vru komnir sv langt t, at htt var at sitja tar fyrir Migarsormi., en rr kvest myndu ra enn um hr, ok sv geri hann, en Hymir var allktr.
   En er rr lagi upp rarnar, greiddi hann til va heldr sterkjan, ok eigi var ngullinn minni ea ramligri. ar lt rr koma ngulinn uxahfuit ok kastai fyrir bor, ok fr ngullinn til grunns, ok er r sv at at segja, at engu ginnti rr mir Migarsorm en tgara-Loki hafi spottat r, er hann hf orminn upp hendi sr.  Migarsormr gein yfir uxahfui, en ngullinn v gminn orminum. En er ormrinn kenndi ess, br hann vi sv hart, at bir hnefar rs skullu t at borinu. var rr reir ok frist smegin, spyrni vi fast, sv at hann hljp bum ftum gegnum skipit ok spyrni vi grunni, dr orminn upp at bori. En at m segja, at engi hefir s st allgurligar sjnir, er eigi mtti at sj, er rr hvessti augun orminn, en ormrinn stari nean mt ok bls eitrinu.  er sagt, at jtunninn Hymir gerist litverpr, flnai ok hrddist, er hann s orminn ok at er srinn fll t ok inn of nkkvann. Ok v bili, er rr greip hamarinn ok fri loft, flmai jtunninn til agnsaxinu ok hj va rs af bori, en ormrinn skkist sinn. En rr kastai hamrinum eftir honum, ok segja menn, at hann lysti af honum hfui vi hrnnunum, en ek hygg hitt vera r satt at segja, at Migarsormr lifir enn ok liggr umsj. En r reiddi til hnefann ok setr vi eyra Hymi, sv at hann steypist fyrir bor, ok sr iljar honum, en rr til lands."
 
 

Daui Baldrs ins ga.

   mlti Gangleri: "Hafa nkkur meiri tendi orit me sunum? Allmikit rekvirki vann rr essari fer."
  
Hrr svarar: "Vera mun at segja fr eim tendum, er meira tti vert sunum. En at er upphaf eirarr sgu, at Baldr inn ga dreymi drauma stra ok httliga um lf sitt. En er hann sagi sunum draumana, bru eir saman r sn, ok var at gert at beia gria Baldri fyrir allskonar hska, ok Frigg tk svardaga til ess, at eira skyldu Baldri eldr ok vatn, jrn ok alls konar mlmr, steinar, jrin, viirnir, sttirnar, drin, fuglarnir, eitrit, ormarnir.
   En er etta var gert ok vitat, var at skemmtun Baldrs ok sanna, at hann skyldi standa upp ingum, en allir arir skyldu sumir skjta hann, sumir hggva til, sumir berja grjti, en hvat sem at var gert, sakai hann ekki, ok tti etta llum mikill frami.
   En er etta s Loki Laufeyjarson, lkai honum illa, er Baldr sakai ekki. Hann gekk til Fensalar til Friggjar ok br sr konu lki. spyrr Frigg, ef s kona vissi hvat, sir hfust at inginu. Hon sagi, at allir skutu at Baldri ok at, at hann sakai ekki.
   mlti Frigg: "Eigi munu vpn ea viir granda Baldri. Eia hefi ek egit af llum eim."
   spyr konan: "Hafa allir hlutir eia unnit at eira Baldri?"
   svarar Frigg: "Vex viarteinungr einn fyrir vestan Valhll. S er mistilteinn kallar. S tti mr ungr at krefja eisins."
   v nst hvarf konan braut, en Loki tk mistiltein ok sleit upp ok gekk til ings. En Hr st tarliga mannhringnum, v at hann var blindr.
   mlti Loki vi hann: "Hv sktr ekki at Baldri?"
   Hann svarar: "v, at ek s eigi, hvar Baldr er, ok at annat, at ek em vpnlauss."
   mlti Loki: "Geru lking annarra manna ok veit Baldri sm sem arir menn. Ek mun vsa r til, hvar hann stendr. Skjt at honum vendi essum."
   Hr tk mistiltein ok skaut at Baldri at tilvsun Loka. Flaug skoti gegnum Baldr, ok fll hann daur til jarar, ok hefir at mest happ verit unnit me goum ok mnnum.
   er Baldr var fallinn, fllust llum sum ortk ok sv hendr at taka til hans, ok s hverr til annars, ok vru allir me einum hug til ess, er unnit hafi verkit, en engi mtti hefna. ar var sv mikill griastar.  En er sirnir freistuu at mla, var hitt fyrr, at grtrinn kom upp, sv at engi mtti rum segja me orunum fr snum harmi. En inn bar eim mun verst enna skaa sem hann kunni mesta skyn, hversu mikil aftaka ok missa sunum var frfalli Baldrs.
   En er goin vitkuust, mlti Frigg ok spuri, hverr s vri me sum, er eignast vildi allar stir hennar ok hylli ok vili hann ra helveg ok freista, ef hann fi fundit Baldr, ok bja Helju tlausn, ef hon vill lta fara Baldr heim sgar. En s er nefndr Hermr inn hvati, sonr ins, er til eirar farar var. var tekinn Sleipnir, hestr ins, ok leiddur fram, ok steig Hermur ann hest ok hleypi braut.
   En sirnir tku lk Baldrs ok fluttu til svar. Hringhorni ht skip Baldrs. Hann var allra skipa mestr. Hann vildu goin fram setja ok gera ar blfr Baldrs, en skipit gekk hvergi fram. var sent Jtunheima eftir ggi eiri, er Hyrrokkin ht. En er hon kom ok rei vargi ok hafi hggorm at taumum, hljp hon af hestinum, en inn kallai til berserki fjra at gta hestsins, ok fengu eir eigi haldit, nema eir felldi hann. gekk Hyrrokkin framstafn nkkvans ok hratt fram fyrsta vibragi, sv at eldr hraut r hlunnunum ok lnd ll skulfu. var rr reir ok greip hamarinn ok myndi brjta hfu hennar, r en goin ll bu henni friar.  var bori t skipit lk Baldrs, ok er at s kona hans, Nanna Nepsdttir, sprakk hon af harmi ok d. Var hon borin bli ok slegi eldi. st rr at ok vgi blit me Mjllni. En fyrir ftum honum rann dvergr nkkur, s er Litr nefndr, en rr spyrni fti snum hann ok hratt honum eldinn, ok brann hann. En essa brennu stti margs konar j, fyrst at segja fr ni, at me honum fr Frigg ok valkyrjur ok hrafnar hans, en Freyr k kerru me gelti eim, er Gullinbursti heitir ea Slrugtanni, en Heimdallr rei hesti eim, er Gulltoppr heitir, en Freyja k kttum snum. ar kom ok mikit flk hrmursa ok bergrisar. inn lagi blit gullhring ann, er Draupnir heitir. Honum fylgi s nttra, at ina nundu hverja ntt drupu af honum tta gullhringar jafnhfgir. Hestr Baldrs var leiddur blit me llu reii.
   En at er at segja fr Hermi, at hann rei nu ntr dkkva dala ok djpa, sv at hann s ekki, fyrr en hann kom til rinnar Gjallar ok rei Gjallarbrna. Hon var k lsigulli.
   Mgur er nefnd mr s, er gtir brarinnar. Hon spuri hann at nafni ea at tt ok sagi, at inn fyrra dag riu um brna fimm fylki daura manna - "en eigi dynr brin minnr undir einum r, ok eigi hefir lit daura manna. Hv rr hr helveg?"
   Hann svarar, at  -"ek skal ra til Heljar at leita Baldrs, ea hvrt hefir nakkvat st Baldr helvegi?"
   En hon sagi, at Baldr hafi ar riit um Gjallarbr, "en nir ok norr liggr helvegr."
   rei Hermr, ar til er hann kom at helgrindum. st hann af hestinum ok gyri hann fast, steig upp ok keyri hann sporum, en hestrinn hljp sv hart ok yfir grindina, at hann kom hvergi nr. rei Hermr heim til hallarinnar ok steig af hesti, gekk inn hllina, s ar sitja ndugi, Baldr brur sinn, ok dvalist Hermr ar um nttina. En at morgni beiddist Hermr af Helju, at Baldr skyldi ra heim me honum, ok sagi, hversu mikill grtr var me sum.
   En Hel sagi, at at skyldi sv reyna, hvrt Baldr var sv stsll sem sagt er, -"Ok ef allir hlutir heiminum, kykvir ok dauir, grta hann, skal hann fara til sa aftr, en haldast me Helju, ef nakkvarr mlir vi ea vill eigi grta."
   st Hermur upp, en Baldr leiddi hann t r hllinni ok tk hringinn Draupni ok sendi ni til minja, en Nanna sendi Frigg rifti ok enn fleiri gjafar. Fullu fingrgull. rei Hermr aftr lei sna ok kom sgar ok sagi ll tendi, au er hann hafi s ok heyrt.  v nst sendu sir um allan heim erendreka at bija, at Baldr vri grtinn r helju, en allir geru at, mennirnir ok kykvendin ok jrin ok steinarnir ok tr ok allr mlmr, sv sem munt st hafa, at essir hlutir grta , er eir koma r frosti ok hita.
   er sendimenn fru heim ok hfu vel rekit sn erendi, finna eir helli nkkurum, hvar ggr sat. Hon nefndist kk. eir bija hana grta Baldr r Helju. Hon segir:

    54.      "kk mun grta
                 urrum trum
                 Baldrs blfarar;
                 kyks n daus
                 nautk-a ek Karls sonar,
                 haldi Hel v, er hefir."

   En ess geta menn, at ar hafi verit Loki Laufeyjarson, er flest hefir illt gert me sum."
 
 

Loki bundin.

   mlti Gangleri: "Allmiklu kom Loki lei, er hann olli fyrst v, er Baldr var veginn, ok sv v, er hann var eigi leystr fr helju. Ea hvrt var honum essa nakkvat hefnt?"
   Hrr segir: "Goldit var honum etta, sv at hann mun lengi kennast. er goin vru orin honum sv rei sem vn var, hljp hann braut ok fal sik fjalli nkkuru, geri ar hs ok fjrar dyrr, at hann mtti sj r hsinu allar ttir, en oft um daga, br hann sr laxlki ok falst ar, sem heitir Frnangrsfoss. hugsai hann fyrir sr hverja, vl sir mundu til finna at taka hann forsinum. En er hann sat hsinu, tk hann lngarn ok rei rksna, sv sem net er san gert, en eldr brann fyrir honum.
   s hann, at sir ttu skammt til hans, ok hafi inn st r Hliskjlfinni, hvar hann var. Hann hljp egar upp ok t na, en kastai netinu fram eldinn.  En er sir koma til hssins, gekk s fyrst inn, er allra var vitrastr, er Kvasir heitir, ok er hann s eldinum flskvann, er netit hafi brunnit, skili hann, at at myndi vl vera til at taka fiska, ok sagi sunum. v nst tku eir ok geru sr net eftir v, sem eir s flskvanum, at Loki hafi gert. Ok er bit var netit, fara sir til rinnar ok kasta neti forsinn. Hlt rr rum netshlsi, en rum hldu allir sir ok drgu netit, en Loki fr fyrir ok leggst nir milli steina tveggja. Drgu eir neti yfir hann ok kenndu, at kykt var fyrir, ok fara annat sinn upp til forsins ok kasta t netinu ok binda vi sv ungt, at eigi skyli undir mega fara. Ferr Loki fyrir netinu. En er hann sr, at skammt var til svar hleypr hann upp yfir inulinn ok rennir upp forsinn.  N s sirnir, hvar hann fr, fara enn upp til forsins ok skipta liinu tv stai, en rr ver eftir miri nni, ok fara sv t til svar. En er Loki sr tv kosti, var at lfshski at hlaupa sinn, en hinn var annarr at hlaupa enn yfir netit, ok at geri hann, hljp sem snarast yfir netinulinn. rr greip eftir honum ok tk um hann, ok renndi hann hendi honum, sv at staar nam hndin vi sporinn, ok er fyrir sk laxinn aftrmjr.
   N var Loki tekinn grialauss ok farit me hann helli nkkurn. tku eir rjr hellur ok settu egg ok lustu rauf hellunni hverri. vru teknir synir Loka, Vli ok Nari ea Narfi. Brugu sir Vla vargs lki ok reif hann sundr Narfa, brur sinn. tku sir arma hans ok bundu Loka me yfir rj eggsteina. Stendr einn undir herum, annarr undir lendum, rii undir knsbtum, ok uru au bnd at jrni. tk Skai eiturorm ok festi upp yfir hann, sv at eitrit skyldi drjpa r orminum andlit honum, en Sigyn, kona hans, stendr hj honum ok heldr mundlaug undir eitrdropa. En er full er mundlaugin, gengr hon ok slr t eitrinu, en mean drpr eitrit andlit honum. kippist hann sv hart vi, at jr ll skelfr. at kalli r landskjlfta. ar liggr hann bndum til ragnarkrs."
 
 

Fr ragnarkum.

   mlti Gangleri: "Hver tendi eru at segja fr um ragnarkr? ess hef ek eigi fyrr heyrt getit."
Hrr segir: "Mikil tendi eru aan at segja ok mrg, au in fyrstu, at vetr s kemr, er kallar er fimbulvetr. drfr snr r llum ttum. Frost eru mikil ok vindar hvassir. Ekki ntr slar. eir vetr fara rr saman ok ekki sumar milli, en r ganga sv arir rr vetr, at er um alla verld orrostur miklar. drepast brr fyrir girni sakar, ok engi yrmir fur ea syni manndrpum ea sifjasliti. Sv segir Vlusp:

    55.    Brr munu berjask
             ok at bnum verask,
             munu systrungar
             sifjum spilla;
             hart er me hlum,
             hrdmr mikill,
             skeggjld, sklmld,
             skildir klofnir,
             vindld, vargld,
             r verld steypisk.

   verr at, er mikil tendi ykkja, at lfrinn gleypir slina, ok ykkir mnnum at mikit mein. tekr annarr lfrinn tunglit, ok gerir s ok mikit gagn. Stjrnurnar hverfa af himninum. er ok at til tenda, at sv skelfr jr ll ok bjrg, at viir losna r jru upp, en bjrgin hrynja, en fjtrar allir ok bnd brotna ok slitna.  verr Fenrislfr lauss. geysist hafit lndin, fyrir v at snst Migarsormr jtunm ok skir upp landit. verr ok at, at Naglfar losnar, skip at, er sv heitr. at er gert af nglum daura manna, ok er at fyrir v varnanar vert, ef mar deyr me skornum nglum, at s mar eykr mikit efni til skipsins Naglfars, er goin ok menn vildi seint, at gert yri. En essum svargang fltur Naglfar. Hrymr heitir jtunn, er strir Naglfari,
en Fenrislfr ferr me gapandi munn, ok er inn neri kjftr vi jru, en in efri vi himin. Gapa myndi hann meira, ef rm vri til. Eldar brenna r augum hans ok nsum. Migarsormr blss sv eitrinu, at hann dreifir loft ll ok lg, ok er hann allgurligr, ok er hann ara hli lfinum.  essum gn klofnar himinninn, ok ra aan Mspellssynir. Surtr rr fyrst ok fyrir honum ok eftir eldr brennandi. Sver hans er gott mjk. Af v skn bjartara en af slu. En er eir ra Bifrst, brotnar hon, sem fyrr er sagt. Mspellsmegir skja fram ann vll, er Vgrr heitir. ar kemr ok Fenrislfr ok Migarsormr. ar er ok Loki kominn ok Hrymr ok me honum allir hrmursar, en Loka fylgja allir Heljarsinnar. En Mspellssynir hafa einir sr fylking, ok er s bjrt mjk. Vllrinn Vgrur er hundra rasta vur hvern veg.
   En er essi tendi vera, stendr upp Heimdallr ok blss kafliga Gjallarhorn ok vekr upp ll goin, ok eiga au ing saman. rr inn til Mmisbrunns ok tekr r af Mmi fyrir sr ok snu lii. skelfur askr Yggdrasils, ok engi hlutr er ttalaus himni ea jru.  sir herva sik ok allir Einherjar ok skja fram vlluna. Rr fyrstr inn me gullhjlminn ok fagra brynju ok geir sinn, er Gungnir heitir. Stefnir hann mti Fenrislfi, en rr fram ara hli honum, ok m hann ekki duga honum, v at hann hefir fullt fang at berjast vi Migarsorm. Freyr berst mti Surti, ok verr harr samgangr, r Freyr fellr. at verr hans bani, er hann missir ess ins ga svers, er hann gaf Skrni. er ok lauss orinn hundrinn Garmr, er bundinn er fyrir Gnipahelli. Hann er it mesta fora. Hann vg mti T, ok verr hvarr rum at bana. rr ber banaor af Migarsormi ok stgr aan braut nu fet. fellr hann dauur til jarar fyrir eitri v, er ormrinn blss hann. lfrinn gleypir in. Verur at hans bani. En egar eftir snst fram Varr ok stgr rum fti neri kjft lfsins. eim fti hefir hann ann sk, er allan aldr hefir verit til samnat. at eru bjrar eir, er menn sna r skm snum fyrir tm ea hli. v skal eim bjrum braut kasta s mar, er at v vill hyggja at koma sunum at lii. Annarri hendi tekr hann inn efri kjft lfsins ok rfr sundr gin hans, ok verr at lfsins bani.  Loki orrostu vi Heimdall, ok verr hvrr annars bani. v nst slyngur Surtr eldi yfir jrina ok brennir allan heim. Sv er sagt Vlusp:

    56.    Htt bls Heimdallr,
             horn er lofti,
             mlir inn
             vi Mms hfu;
             skelfr Yggdrasils
             askur standandi,
             ymr it aldna tr,
             en jtunn losnar.

    57.    Hvat er me sum?
             Hvat er me alfum?
             Ymr allur Jtunheimr,
             sir ro ingi,
             stynja dvergar
             fyrir steindurum,
             veggbergs vsir.
             Viti r enn ea hvat?

    58.    Hrymr ekr austan,
             hefisk lind fyrir,
             snsk Jrmungandr
             jtunmi;
             ormr knr unnir,
             rn mun hlakka,
             sltr ni niflr,
             Naglfar losnar.

    59.    Kjll ferr austan,
             koma munu Mspells
             of lg lir,
             en Loki strir;
             ar eru fflmegir
             me freka allir,
             eim er brir
             Bleists fr.

    60.    Surtr ferr sunnan
             me sviga lvi,
             skn af sveri
             sl valtva;
             grjtbjrg gnata,
             en gfr rata,
             troa halir helveg,
             en himinn klofnar.

    61.    kemr Hlnar
             harmr annarr fram,
             er inn ferr
             vi ulf vega,
             en bani Belja
             bjartur at Surti;
             ar mun Friggjar
             falla angan.

    62.    Gengr ins sonr
             vi ulf vega,
             Varr of veg
             at valdri;
             ltr hann megi Hverungs
             mund of standa
             hjr til hjarta;
             er hefnt fur.

    63.    Gengr inn mri
             mgr Hlynjar
             neppr af nari
             ns kvnum;
             munu halir allir
             heimst ryja,
             er af mi drepr
             Migars vurr.

    64.    Sl mun sortna,
             skkr fold mar,
             hverfa af himni
             heiar stjrnur,
             geisar eimi
             ok aldrnari,
             leikr hr hiti,
             vi himin sjlfan.

    Hr segir enn sv:

    65.    Vgrr heitir vllr,
             er finnask vgi at
             Surtr ok in svsu gu;
             hundra rasta
             hann er hverjan veg;
             s er eim vllr vitar."
 

 

Vistaverur eftir ragnarkr.

   mlti Gangleri: "Hvat verr eftir, er brenndr er heimr allr ok dau goin ll ok allir Einherjar ok allt mannflk? Ok hafit r r, sagt at hverr mar skal lifa nkkurum heimi um allar aldir."
   svarar rii: "Margar eru vistir gar ok margar illar. Bazt er at vera Giml himni, ok allgott er til gs drykkjar eim, er at ykkir gaman, eim sal, er Brimir heitir. Hann stendr klni. S er ok gr salr, er stendr Niafjllum, gerr af rauu gulli. S heitir Sindri. essum slum skulu byggja gir menn ok siltir.
Nstrndum er mikill salr ok illr, ok horfa norr dyrr. Hann er ofinn allr ormahryggjum sem vandahs, en ormahfu ll vita inn hsit ok blsa eitri, sv at eftir salnum renna eitrr, ok vaa r r eirofar ok morvargar, sv sem hr segir:

    66.    Sal veit ek standa
             slu fjarri
             Nstrndu ,
             norr horfa dyrr;
             falla eitrdropar
             inn um ljra;
             s er undinn salr
             orma hryggjum.

    67.    Skulu ar vaa
             unga strauma
             menn meinsvara
             ok morvargar.

   En Hvergelmi er verst:

             ar kvelur Nhggr
             ni framgengna."

   mlti Gangleri: "Hvrt lifa nkkur goin , ea er nkkur jr ea himinn?"
   Hrr segir: "Upp sktr jrunni r snum ok er grn ok fgr. Vaxa akrar snir. Varr ok Vli lifa, sv at eigi hefir srinn ok Surtalogi grandat eim, ok byggja eir Iavelli, ar sem fyrr var sgarr, ok ar koma synir rs, Mi ok Magni, ok hafa ar Mjllni. v nst koma ar Baldr ok Hr fr Heljar, setjast allir samt ok talast vi ok minnast rnir snar ok ra of tendi au, er fyrrum hfu verit, of Migarsorm ok um Fenrislf. finna eir grasinu gulltflur r, er sirnir hfu tt. Sv er sagt:

    68.    Var ok Vli
             byggja v goa,
             er sortnar Surtalogi;
             Mi ok Magni
             skulu Mjllni hafa
             Vingnis at vgroti.

   En ar, sem heitir Hoddmmisholt, leynast menn tveir surtaloga, er sv heita, Lf ok Leifrasir, ok hafa morgindggvar fyrir mat, en af essum mnnum kemr sv mikil kynsl, at byggvist heimr allr, sv sem hr segir:

    69.    Lf ok Leifrasir,
             en au leynask munu
             holti Hoddmmis;
             morgindggvar
             au at mat hafa,
             en aan af aldir alask.

   Ok hitt mun r undarligt ykkja, er slin hefir getit dttur eigi fegri en hon er, ok ferr s stigu mur sinnar, sem hr segir:

    70.    Eina dttur
             ber alfrull,
             r hana fenrir fari;
             s skal ra,
             er regin deyja,
             mur brautir mr.

   En ef kannt lengra fram at spyrja, veit ek eigi, hvaan r kemr at, fyrir v at engan mann heyri ek lengra segja fram aldarfarit, ok njttu n sem namt."
 

 

Fr Ganglera.

   v nst heyri Gangleri dyni mikla hvern veg fr sr ok leit t hli sr. Ok er hann sst meir um, stendr hann ti slttum velli, sr enga hll ok enga borg. Gengr hann lei sna braut ok kemr heim rki sitt ok segir au tendi, er hann hefir st ok heyrt, ok eftir honum sagi hverr mar rum essar sgur.
   En sir setjast tal ok ra rum snum ok minnast essar frsagnir allar, er honum vru sagar, ok gefa nfn essi in smu, er r vru nefnd, mnnum ok stum eim, er ar vru, til ess, at er langar stundir lii, at menn skyldu ekki ifast , at allir vru einir eir sir, er n var fr sagt, ok essir, er vru au smu nfn gefin. ar var rr kallar, ok er s sa-rr inn gamli.