Bersglisvsur.
Sighvatr rarson

1.
Var ek gram eims gumnum
gull bau drttinhollun;
nafn fekk hann, en hrfnum
hr ess konungs fi.
Fullkerska s ek falla
[frneggjum sonr grnum
gaf margan val vargi]
verung [konungs sverum].

2.
Fylgak eim, er fylgju,
fmildum gram, vildi
[n eru egnar fri fegnir],
fer num, vel, mna.
Var-at her, me hjrvi
hli, ar er st ek mijum
hrsinn [skal me hrsi]
hans flokki [ vi jokka].

3
Gekk vi m inn mikla,
Magns, allt ggnum
fer, ar er flotnar brusk,
fair inn lii snu.
Vari hart, en hjrtu
hugfull vi at skullu,
[leifr r sv] jfra
erfir [fram at hverfa].

4.
Ht, s er fell Fitjum,
fjlgegn ok r hegna
heiptar rn, en honum,
Hkon, firar unnu.
j helt fast fstra
fjlbls lgum san
[enn eru af v minni]
Aalsteins [bendr seinir].

5.
Rtt hykk kjsa knttu
karlfolk ok sv jarla,
af v at eignum lofa
lfar fri gfu.
Haralds arfi lt haldask
hvardyggr ok sonr Tryggva
lg, au er lar gu
laukjfn af eim nfnum.

6.
Ungr, var ek me r, engill,
at haust er komt austan;
einn, stillir, mtt alla
jr hegna, sv fregnisk.
Himinn ttisk heian
hafa, er landa krafir,
lofungs burr, ok lifir,
landfolk tekit hndum.

7.
Fur Magnss lt ek fregna
folgin jfurs dolga
or, au er eyru heyru
r, svik hv fru.
Ml bark hvert af heilum
hug, v at eigi brugumk,
[ek vissa ] ossum
[tta] lnardrttni.

8.
Skal-at rgjfum reiask
[ryr at, konungr] yrum
[drttins or til drar],
dglingr, vi bergsgli.
Hafa kveask lg, nema ljgi
landherr, bendr verri,
endr Ulfasundum,
nnur, en hzt mnnum.

9.
Fregna ek, at sur me Sygnum
Sighvatr hefr gram lattan
folkorrostu at freista;
fer ek, ef skulum berjask.
Frum vpn ok verjum
vel [tyst] konung, lystir,
[hv lengi skal] hringum,
[hans grund?] til ess fundar.

10.
Hverr eggjar ik, harri
heiptar strangr, at ganga
[opt reynir ] num
[unn stl] bak mlum?
Fastorr skyli fyra
fengsll, vera engill,
hfir heit at rjfa,
hjaldrmgnur, r aldri.

11.
Hverr eggjar ik hggva,
hjaldrgengnir, b egna?
Ofrausn er at jfri
innan lands at vinna.
Engr hafi sv ungum
r bragningi rit;
rn hygg rekkum num
[reir er herr] konungr, leiask.

12.
Htt er at er allir tlask
[r skal vi v ra]
hrir menn, er heyrik
ht, skjldungi at mti.
Greypt er at er hfum hnepta
heldr ok nir felda
[slegit hefr gn egna]
ingmenn nsum stinga.

13.
Gjalt varhuga, veltir,
vi eim er n ferr hira,
jfs, [skal hnd hfi]
hlda kytt [of stytta].
Vinr er s er, varmra benja,
vrnu br, en hli,
trmtaris teitir,
til hvat bmenn vilja.

14.
Eitt er ml, at er mla,
minn drttinn leggr sna
eign al egna,
fgask bendr gfgir.
Rn mun seggr, er sna
selr t, v telja,
flaums at fellidmi
furleif konungs greifum.

15.
Lt auman n njta,
Nregs, ok gef strum,
[ml halt] sv sem slan,
sinjrr, laga inna.

16.
leifr ltumk, jfra
rrr, framask [dra
uru drjg ins digra
drttins ing] me hringum;
gull bar ek jafnt of allan
aldr ok herverk sjaldan
hrygg hvrri tveggja
hendi flotna sendis.

17.
Sighvats hugr mun hittask
Hara-Knts gari
mildr nema mjk vel skaldi
Magns konungr fagni.
Fr ek ferum eira
[fekk mr ungum tunga
gulls], var ek enn me llu
skeggjar , beggja.

18.
Syni leifs bi ek snar,
s kvea aptans ba
frams sk [meal okkar
allt er hligt], sv mla.
Erum Magns vr vgnir,
vildak me r mildum
[Haralds varar hjrvi
haukey] lifa ok deyja.