1. kafli

orsteinn hfi ht maur. Hann bj Hralandi og var hann fair eirra Eyvindar og Ketils hins hrska. a var eitt sinn tali eirra brra a Eyvindur kvast heyra gott af slandi sagt og fsti brur sinn Ketil til slandsferar me sr eftir andlt fur sns. Ketill vildi eigi fara en ba Eyvind svo vtt nema land a eim ynnist bum vel ef honum lkai ar landskostir. Eyvindur fr til slands og kom skipi snu Hsavk Tjrnesi og nam Reykjadal upp fr Vestmannsvatni og bj a Helgastum og ar var hann heygur.

Nttfari s er Garari hafi t fylgt hafi eigna sr Reykjadal ur og marka til vii hversu vtt hann skyldi eiga. En er Eyvindur fann hann geri hann honum tvo kosti, a hann skyldi eiga Nttfaravk ella alls ekki. anga fr Nttfari.

Ketill fr til slands a orsending Eyvindar brur sns og seldi ur jarir snar austur. Hann bj fyrstur a Einarsstum Reykjadal. Hann var fair Konls, fur Einars er ar bj lengi. Eyvindur tti mrg brn. Synir hans voru eir Helgi Helgastum er eir eru vi kenndir, hann drukknai Grmseyjarsundi, og skell goi er bj Hvammi, fair Vga-Sktu og orsteins. Dtur Eyvindar voru r orbjrg er tti ormur r Laxrdal og Fjrleif er tti rir leurhls son orsteins Gnpa-Brarsonar. eirra synir voru eir Vmundur kgur, Herjlfur, Hls, Ketill Hsavk, skell og Hvarur er bj Fellsmla.

Eysteinn ht maur. Hann var Mnason og rmlendur a kyni. Hann bj Rauaskriu vi Fljtsheii. Hann var jafnaarmaur mikill.

Mlaugur ht nbi hans. Hann bj Mlaugsstum. Hann var barnfstri Hvars Fjrleifarsonar. Mlaugur var auigur maur og sngjarn.

Eysteinn fr til vi sjtta mann og tk fyrir Mlaugi fjgur mlihlss skaviar og hafi me sr heim v a hann vildi eigi selja honum. Oft hafi hann fengi honum ur vi og hafi hann eigi fyrir goldi. Mlaugur sagi til Hvari en Hvarur skatli goa murbrur snum. skell kva Eystein eigi vera jafnaarmann Mlaugs viureignar og vildi hann sjlfur til vekja um mli vi Eystein, sem hann geri um vori. Eysteinn lagi ger undir skel um etta ml v a hann var rttltastur manna sttargerum hverjir sem hlut ttu. skell geri Mlaugi vi jafnmikinn og tlf aura silfurs fyrir sakastai. var goldi silfri egar en viurinn litlu sar. Kvast Eysteinn eigi oftar skyldu leggja undir skel sitt ml. Ekki taldi skell a v.

a mund kom orsteinn blkamaur ea bolstng t Hsavk, systurson eirra skels, og tti skipi. Hann fr til Hvars og lt bera varna sinn til Eyjafjarar og tti ekki vera nema starf eitt og seldi ar Eysteini r Rauaskriu rj hundru lrefta og kli fyrir tu hundru og bau Eysteini a flytja til skips Hsavk veri ur fjrar vikur eru af sumri. Hvari tti a illa skuldastai selt er hann vissi en hlst kaup sem ur. Og er vora tk heimti orsteinn a Eysteini. Hann kva orstein eigi urfa a annast um.

Og anna sinn er orsteinn kom a heimta a Eysteini svarai Eysteinn: "Eg hefi," segir hann, "selt rum mnnum lreftin. N gelst mr seint af eim sem eg a heimta a en verr hefir mr gengi en eg hugi til a kaupa vi ig v a lreftin voru verri en eg tlai."

orsteinn kva Eystein spilltan varning teki hafa. Og n ykir sinn veg hvorum eirra og ar kom n ml eirra a Eysteinn kva a mundu best a heimta ekki fyrir varninginn og lta ar niur falla a ml sem n var komi. Og ar kom n mli me eim a eir skildu.

Hvarur segir a n fr svo sem hann grunai og hann gat til egar er orsteinn sagi honum kaup eirra: "a snist mr fyrir liggja a leita til skels um etta ml sem ll nnur og au er hans smi liggur vi og frnda hans og er s lkastur a rtta etta ml vi Eystein."

orsteinn kvast eigi vilja kra frndur sna um etta ml og bau n Eysteini hlmgngu er hann varnai honum gjaldsins. Og n tkst hlmgangan me eim og var hn me v mti a orsteinn hj af Eysteini skjldinn og nr undan honum ftinn. Tk hann ar rjr merkur silfurs og svo fkk hann ar vru sna alla. Fer hann n utan og ykir hann miki hafa vaxi af essu mli. En fr Eysteini er a a segja a ftur hans var grddur og gekk hann jafnan haltur san er hann hafi barist vi orstein.


2. kafli

Svo er sagt a Hls Fjrleifarson geri b a Tjrnum Ljsavatnsskari og ar gerist vintta mikil millum og Eysteins Rauaskriu.

Bjrn ht maur. Hann var frndi eirra Fjrleifarsona. Hann kemur einhverju sinni a hitta Hls Fjrleifarson og beiddi hann nokkurs tilbeina um meg sna og svo a gefa nokku til utanferar sr. Hls sagi a hann mun annast meg hans ef frndur hans vildu beina til utanferar honum. Bjrn r a n af a hann fer n til Reykjadals a finna frndur sna. Kemur hann a kveldi til Eysteins og var eim margt tala og rddu um hinar og arar tiltekjur er Bjrn tlai a hafa. Og spuri hann Eystein hverju hann tlai a beina til utanferar hans.

"Viltu til vinna nokku a er hfilegt er ea nenna?"

Eigi kvast hann flugumaur vilja vera a Eysteinn vildi a.

Eysteinn segir: "Eg skal gera r kost einn fullgan. skalt reka fimmtn geldinga til Hls frnda ns, sem eg , og me leynd essari nttu og setja ar inn og byrgja en kasta vttum num og staf hj vkinni ar tjrninni."

Bjrn fr me eftir rum Eysteins og rak fimmtn geldinga til Hls frnda sns laun um nttina. En Eysteinn fkk honum farbeina og fr hann utan austur Fjrum me ri Eysteins. En fr v er n a segja hva Eysteini gekk til ess er hann bau honum a kasta niur stafnum og vttunum hj vkinni en hann hugi a menn skyldu a tla a hann vri drukknaur og a hvarf hans mundi af v vera.

Um morguninn eftir fr Eysteinn rannskn og me honum orkell orgeirsson fr Ljsavatni. Og er eir komu til Hls bu eir hann rannsknar. Var eim a uppi lti. Og er Eysteinn rannsakai fann hann geldinga sna fimmtn inni byrga geldingahsi Hls og beiddist sjlfdmis af honum. En Hls brst kunnigur vi etta og vildi fyrir engan mun festa gri fyrir etta ml er hann hafi engan grun um saui Eysteins, essa er ar voru komnir, ea hverju faraldi eir hefu ar komi. Og var a n hans erindi a fara fund frnda sinna, skels goa og Hvars, og segir eim til essa a sem hann mtti af vita.

eir svruu og sgu honum a n hafi svo fari vintta eirra Eysteins sem von var "a hann mundi eigi vel gefast hvorki rum n r." Kvu eir mjg btur bera er hann hafi einskis mtt lei koma um enna bur. Og n var s rager skels a eir mundu utan fara bir, Hls og Vmundur, Eyjafiri.

ess var eigi langt a ba ur en frttist hvarf Bjarnar og tti mnnum a me undarlegu mti vera. tluu margir a a mundi hafa saman bori, hvarfi Bjarnar og sauanna Eysteins, kvu a nokku hugavert og reynt, a eigi vri rvnt vi furfi Bjarnar og grunnsi en vi slg Eysteins og illgirni, eir mundu me nokkuru mti veri bir a einu ri, tldu eigi lklegt a ann veg mundi Eysteinn helst mega ykjast reka svviringar sinnar er hann fkk af orsteini bolstng a lta frnda hans vera fyrir vlku mli sem meir mundi ykja lklegt vera a Hls fengi af eim hlut. tti a og undarlegt ef hann fri svo djarflega me og gengi svo gegnt a um rannsknina nema hann vissi nokku til ur. N fer mli til ings og lauk v svo a Hls var sekur um sauatkuna fyrir v a skell vildi eigi svara fyrir hann.


3. kafli

N er a segja fr fer eirra Hls og Vmundar a eir fru utan og fundu Bjrn frnda sinn og spuru hverju gegndi um ferir hans. En hann var fr vi komu eirra og fann a til utanferar sinnar a hann ttist svo helst mega forast meg sna a hann fri utan. Hls kva a mundu engu gegna. Bjrn sagi hvernig fari hafi me eim Eysteini a hann hafi heiti honum a annast meg hans ef brur Hls vildu beina til utanferar honum. Og n segir Vmundur a hann hafi ekki komi a finna . Og ykjast eir brur n skilja a hann muni eigi hi sanna uppi lta og leita n eftir vi Bjrn ar til er hann ltur uppi hi sanna hversu fari hafi me eim Eysteini. Og n tku eir Vmundur og Hls Bjrn sitt vald.

eir Hls fara aftur til slands egar hi nsta sumar og koma skipi snu Hsavk og hafa ar Bjrn me sr. a var rager eirra Vmundar a leyna Birni ar til er eir fyndu skel goa. Hls sagi egar Katli brur snum er hann kom til skips. N lta eir skammt a ba ur en eir fara fund skels og segja honum sem n er komi mlinu. Og ykir honum n vel hafa gengi ef Hls mtti n f rtting sns mls og safnar n a sr mnnum ar til er eir vera saman sex tigir og fara egar til Eysteins og hugust a koma ar vart. En a bar svo til a Eysteinn hafi ar eigi frra li fyrir. eir skell og frndur hans bera upp sitt ml og duldi Eysteinn alls um a a svo vri sem eir sgu. var Bjrn til leiddur og sannar hann sgu eirra skels og eigi dylur Eysteinn a sur. Og n biur hann lis orkel son orgeirs Ljsvetnings.

En hann sagi a hann mundi eigi gott ml til bera og kvast a vita a skell vildi aldrei fylgja rngu mli, sagi og hafa sannanarmann sgu sinnar "og ber s mti v er segir og er a Bjrn frndi Fjrleifarsona."

Lauk hann svo snu mli a hann vildi ekki li veita honum um etta ml.

skell lt n stefna Eysteini um illmli a sem hann hafi vi Hls um sauatkuna til alingis. Engir menn uru til a svara fyrir Eystein og n vera r mlalyktir a Eysteinn var sekur. Og egar eir koma heim af ingi rei skell anga me flokk sinn til Eysteins og tlai a taka hann af lfi.

En ru lagi er a a segja fr Eysteini a honum hafi hug komi a eigi vri rvnt a vlkar mlalyktir mundu vera inginu sem n voru. Og tti honum urfa nokkurra rra a leita ef duga skyldi og kom a hug a eigi var ri hve langt tm eir gfu honum til ragerar egar eir kmu af inginu ef hann sist eigi ur fyrir. Og n var a hans rri a hann safnai saman llu ganganda f v er hann tti og rak inn hsin og lagi eld hsin og brenndi upp allt saman, binn og fnainn og svo hjnin ll au sem veri hfu hj honum. En fr v segja menn mist hva honum sjlfum var fyrir. Er a sgn sumra manna a hann hafi fari utan suur Eyrum og er a eirra sgn a hann hafi fari Vk austur og aan suur til Danmerkur. En sumir segja a hann muni hafa brunni me hjnum snum. Og vitum vr eigi hvort honum hefir n heldur a bana ori. En jarir r sem ar voru eftir uru n sektarf.


4. kafli

Hnefur ht maur. Hann bj veginstungu. Ftt verur fr honum vel sagt essari sgu og var hann orsll maur. Hann grddi miki f en hldust ltt hjnin hj honum.

Svo er sagt a Hnefur fer til fundar vi Vmund og bau heim til fsturs rktlu dttur hans og tlai hann sr a mjg til trausts vi ara menn. Vmundur var engi jafnaarmaur kallaur og vnti Hnefur af slku a hans hlutur mundi eigi fyrir bor borinn vera a honum bri eigi vallt gott ml til handa. a er n a segja a Vmundur barnfstri. Fer Hnefur n heim og ykir sn fr allg orin.

N verur skell var vi etta og tti kynlegt a hann vildi iggja barnfstur a svo skitlegum manni sem hann kvast hyggja a Hnefur vri, lt og a lklegt ykja a hann mundi af honum nokku illt hljta. Vmundur kva etta eigi svo vera sem hann talai, lt Hnef vera vingan mann og kva hann hafa sr marga ga gripi gefna og kallai sr lka vel vi hann og kva hann vera gan dreng.

skell kva eigi mundu langt la ur en hann mundi vita "hversu gur drengur hann er. En hann ykist n hafa fengi sr ruggt traust."

Og n htta eir umrunni.

orleifur ht maur. Hann var kallaur melrakki. Hann kemur til Hnefs og skorar hann til vistar. hafi hskarl Hnefs brott hlaupi litlu ur og tekur Hnefur vi orleifi. a var sivani Hnefs a hann lt hvern dag ganga haga til saua sinna og lt telja.

Maur ht Hrafn. Hann bj a Lundarbrekku Brardal. Hann var gur bndi. Svo er sagt a Hrafni hurfu geldingar sextn og spuri ekki til og ttust menn eigi vita hva af var ori.

a er a segja a orleifur melrakki var var vi a Hnefur hvarf margoft r hvlu sinni um ntur og ar kom a hann forvitnaist hverju gegna mundi. Fer hann n t og leitar hans. Og einni brekku fellur hann og er hann st upp er bl hendi honum. Og n hyggur hann a hvar hann vri skeindur er hann s a hann var bligur og var hann eigi ess var. Og n grunar hann hverju gegna mundi. ar voru hrsrunnar nokkurir sem hann var og ar hittir hann jarhssmunna. ar var ann veg um bi a ar var borinn fyrir hrsflekkur og stungi gegnum hrslum og var svo a sj sem heilir runnar stu ef eigi var allt a gengi. N fer hann jarhsi og reifast ar fyrir. Hann hittir ar grur og sauarhfu grbldtt fann hann ar eitt og var a mjg aukennt. a tekur hann brott og byrgir aftur eftir sr ann veg sem ur var. San kenndi hann reykjaref og v nst s hann eld og var ketill yfir eldinum og var ar maur hj og kennir hann Hnef hsbnda sinn og gengur n fram a eldinum og ltur illa a Hnef er hann er a slku um ntur. Hnefur kva hsfreyju rekkjuilla en sagi sr annt um daga svo a hann mtti eigi a vera og n bur hann orleifi til elds. En hann kvast eigi a vilja og segir a hann mundi eigi lengur me Hnef vera og kva sr vera illan grun hans mli. Og ar skilja eir.

Fer hann n ar til er hann kemur til Hrafns og varveitti ur hfui a sem hann fr me. Vel fagnar Hrafn honum og spuri hv hann fri fr Hnef. orleifur taldi hvorntveggja eirra gelausan og v hefi hann brott fari.

N var Hrafni rtt um sauahvarfi og var ann veg orum orleifs a honum tti menn engan gaum a gefa slkum hlutum "er ekki skal eftir leita vlkum hvrfum er svo eru stdd."

Hrafn spuri ef hann vissi nokku til hvert eftir mundi vera a leita. Ekki vildi hann segja Hrafni greinilega til ur en Hrafn gaf honum hundra silfurs. Og n snir orleifur honum hfui og marki og kenndist Hrafn a. Fara eir n til jarhssins og fundu ar ekki. eir ttust vita a Hnef mundi hafa gruna a orleifur mundi var vi ori hafa og hafi n brott bori. eir Hrafn hitta n Hnef og bera etta brn honum a hann mun vera nokkurs af valdur um sauatkuna en hann duldi alls um a. orleifur segir Hnef ann grun er hann ttist af hafa og eigi dylur Hnefur a sur. Hrafn bau a a hafa jafnmarga saui aftur sem Hnefur hafi teki fr honum. Eigi vildi Hnefur a og n skiljast eir. Fara eir Hrafn heim og ykist hann n vst vita a Hnefur hefir stoli fr honum geldingunum.

a er n a segja a Hnefur fer til fundar vi Vmund vin sinn og segir honum illmli a sem haft var a honum. Vmundur spyr ef hann vri nokkurs af valdur um etta ml. En Hnefur kva v fjarri fara og biur n Vmund styja sitt ml. Hann kva svo vera skyldu.


5. kafli

Maur ht Steingrmur rnlfsson, rarsonar sltanda. Hann var mikill maur fyrir sr og gur bndi. Hann var kvongaur maur og ht strur kona hans.

orbjrn ht maur er bj eim b er rskgi heitir. a er Galmastrnd. orbjrn hefir tt tvo sonu er vi essa sgu koma a nokkuru. S eini ht Steinn en annar Helgi. eir voru efnilegir menn, og mun sagt vera fr eim sar sgunni. Dttir orbjarnar er nefnd strur. konu tti Steingrmur rnlfsson er fyrr var nefndur. Steingrmur bj a Kroppi Eyjafiri. Svo var sagt a hann var frndi Hrafns er bj Lundarbrekku Brardal.

N er a fyrst a segja a Hrafn sendi orleif melrakka til Steingrms frnda sns Eyjafjr og vildi ekki htta honum ar me sr og kva hann vera gs veran fr sr svo sem honum hafi drengilega fari mlum eirra Hnefs. Kvast hann eigi vilja a hann hlyti ar illt af, segir a hann mun koma um veturinn a finna hann. orleifur kemur n fund Steingrms og tekur hann vel vi honum a orsendingu Hrafns. Og er orleifur n me honum um veturinn. Finnast eir frndur og var a ragerum eirra a Hrafn skyldi selja jarir snar norur og fara san vestur nnd Steingrmi og stefna Hnef um sauatkuna: En kvast Steingrmur vilja taka vi mlinu san.

N fr Hrafn svo me sem honum var r til gefi a hann stefndi Hnef um vori ur hann fr brott aan r sveit me allt sitt Eyjafjr.

En fr v er nokku a segja hvern veg Hnef br vi stefnuna, a hann fkk sr hest og rei egar fund Vmundar og segir honum hvar n er komi mlinu. Og n ltur hann sannast fyrir Vmundi a hann var valdur sauatkunnar og biur hann n sj. Vmundi tti n illa a Hnefur hafi duli hann tkunnar og sagi a allt tti honum n hgra hlut a eiga er hann hafi eigi ur vita. En er svo sagt a Vmundur tekur handslum llu f hans en hafi heim dttur sna. N verur skell brtt var vi etta og bur hann Hnef til sn og tti hann vera rls efni, segir n sem fyrr a illt muni af honum hljtast, kva eigi lkt v fari hafa sem hann gat til fyrir ndveru er eir Vmundur tluust vi er hann barnfstur a honum. Steingrmur fer n me mli til alingis og lauk v svo a Hnefur var sekur um sauatkuna.

Hri ht maur. Hann bj norur xarfiri eim b sem heitir Klifshaga. Hann var mikill bndi fyrir sr.

Svo er sagt a Steingrmur gaf Hra hundra silfurs til ess a drepa Hnef ef Vmundur sendi hann Raufarhfn til skips, "v a hann vill ar koma honum utan Slttunni."

En Steingrmur kvast mundu vara a Gsum a eigi kmist hann ar utan og etta vill Hri. Fara menn n heim af inginu.

Vmundur fer Sandlei heim ndlfsstai til bs sns Reykjadal og hann kom Hraunss hj Mvatni. ar bj kona s er orgerur ht. Hn tti son er orkell ht. Hann var ungur maur og frknlegur.

Vmundur biur a son hennar fari me honum norur Slttu til skips, kvast gott ykja a slkir menn fru me honum sem orkell var "er svo eru vnlegir."

Hn leyfir og ykir allmiki fyrir en fer hann me Vmundi. N fer Vmundur a finna skel frnda sinn og rst um utanferina Hnefs vi hann. En skell latti utanferina og bau honum ar a taka vi Hnef og sj a r fyrir honum sem honum lkai, sagi honum ann grun sem hann ttist vita me eim Steingrmi og Hra Klifshaga en kva enga von a hann mundi brott komast Eyjafiri svo a Steingrmur yri ekki var vi. Vmundur kvest a eina vilja a koma honum brott.

"Engan hlut vil eg v eiga," segir skell, "og far me sem r lkar en miki illt mun af Hnef hljtast."

Vmundur sendi or Hls brur snum a hann komi hans fund. kom honum a hug a eigi vri ri hversu menn vikjust vi um hans orsending og v gerir hann a r heldur a sendimaurinn beri til or skels eim mnnum sem hann vildi til nefna. Hann sendi annan mann til ris geitskeggs er bj Laxrdal eim b er Holti heitir. rir bjst til sels er sendimaurinn kom. rir neitti ferinni ur en or skels komu til en var hann egar binn. Ljt a ver Laxrdal hitti hann er var sem ast a sklasm og hinn rija rodd harjaxl Mnahjalla. Hann var enn selfr. essir kstuu egar niur verki snu er skels or komu til en eigi fyrr. essir menn allir fara n me Vmundi og er Hnefur fr me eim. eir voru tjn saman og fara n san ann veg sem leiir lgu, taka gistingarsta Reykjahverfi me eim manni er Geirrekur ht. Hann var vinur Vmundar.

Hann bau a hafa Hnef ar laun ar til er skip kmi nulega a svo a honum mtti utan koma og kvast a ykja rlegra en sj mefer er Vmundur tlai a hafa og sagi a Hri Klifshaga hefi f til teki a drepa Hnef af Steingrmi ef honum gfi fri "ef anga er fars leita sem tlar n til. Og v einu hefir hann ar um jta a hann mun a gjarna enda vilja ef hann m v koma."

"Hitt er lkara," segir Vmundur, "a hann gefi a essu engan gaum og munum vr fara ann veg er vr hfum ur tla."

" munt v ra," segir Geirrekur, "og annan veg mun reynast en hann Hri lti hj sr la a sem hann er heitbundinn vi vini sna."

eir Vmundur kgur fara n xarfjr og yfir Jkuls a ferju hj Akurhfa. S maur ht rur er ar bj. ar hafa eir dagver a rar.

Svo er sagt a rur tti rl er fyrr var nefndur. Hann hafist a a um daginn er eir Vmundur komu a hann k heim vii. Og egar er rllinn var var vi hverjir komnir eru veltir hann af hlassinu. San tekur hann rs mikla og rennur ar til er hann ltur Hra Klifshaga mean eir Vmundur mtuust. Og n segir hann Hra a Vmundur var kominn Akurhfa vi tjnda mann og a a ar var Hnefur fr og kvast rllinn n vilja launa brkavamli er hann hafi gefi honum. Hri sendir rlinn a vita hverja lei eir fru, hva fremra ea hva efra um hlsa.

rur Akurhfa bau Vmundi a sitja ar og sagi a n um rlinn a hann hefi brott hlaupi er eir hfu komi og kvast tla a hann mundi hafa fari til Hra og gert hann varan vi komu eirra. Vmundur vill fara sem hann hefir tla og kva Hra ekki mundu ykja undir um fer eirra.

a er n a segja a Hri safnar lii og hefir rj tigu manna. ur en hann fr heiman vildi fstra hans reifa um hann og ttist hn gerst vita hvern veg honum mun farast. Hn finnur fti honum en annars staar tti henni vel vera.


6. kafli

N fer Hri me fruneyti snu, rem tigum manna, og stu fyrir eim Vmundi einstigi nokkuru. Hfu eir eigi lengi ar veri ur en Vmundur kemur me flokk sinn a einstiginu.

Og n hlaupa eir Hri upp fyrir eim og biur hann Vmund n a hann fi Hnef hendur eim og fari aldregi me slkt illmenni "heldur lttu mig sj fyrir honum," segir hann, "a er mr lkar."

"Nei," segir Vmundur, "eigi mundi eg a vilja Hri a kmist svo auveldlega a hundrainu v sem tkst af Steingrmi til hfus Hnef a eg selji hann n egar fram r hendur. Veri r a skja eftir betur ef r vilji," segir hann.

N slr egar bardaga me eim og sktur Vmundur egar spjti til Hra rist hans. En Hri sendi egar aftur spjti til orkels og gegnum hann. En hann var sonur orgerar Hraunssi. roddur harjaxl v Helga brur Hra. a er n sagt a eir vildu aftur hverfa roddur og Hnefur en Vmundur vill a eigi. Og n kemur ar skell vi rj tigu manna og vildi stta . Er svo sagt a hann fr egar er hann spuri atferina Vmundar og tti ess eins von vera a eigi kmu eir skemmdarlaust fram ferinni fyrir Hra og kallar n miki ori og kva betra a sttast en sar.

N kemur ar til fundarins s maur er rhallur ht. Hann bj Hafrafellstungu, gur bndi og skilrkur. Hann var me rj tigu manna.

Hann gerir n tvo kosti, ba a gera annahvort, kjsa hvorn eir vildu, a eir httu a berjast ea hann mun rast til bardagans me eim "fer sem aui verur," segir hann.

Og n lta eir af a berjast. Svo er sagt a fallnir voru af lii Hra Helgi brir hans og rllinn en af Vmundi roddur harjaxl og orkell, er fyrr var geti. Hnefur var og fallinn. tti a fm mnnum skai a hann vri drepinn.

N er egar slegi stt mlinu me v mti a skell skal gera um eirra millum. S var ger skels a vgin skulu standast, orkels og Helga brur Hra, Hnefs og rlsins, en rodd skal bta hundrai silfurs. Land var goldi Reykjahverfi og voru a r skels. Eru eir n sttir eftir etta og fara n hvorirtveggja til sinna heimkynna. N segir skell a n hefir v nr fari sem hann gat til og tti essi fr betur farin. Vmundur kva hvern snum forlgum fylgja vera, sagi n hvoratveggja mega vel vi una sinn hlut og segir a mun hver deyja er feigur er.


7. kafli

geri vetur mikinn ar eftir hinn nsta og eiga eir fund Reykdlir a ver a Ljts hofgoa og a sndist mnnum r samkomunni a heita til verabata. En um a uru menn varla sttir hverju heita skyldi. Vill Ljtur v lta heita a gefa til hofs en bera t brn og drepa gamalmenni. En skatli tti a mlilegt og kva engan hlut batna mundu vi a heit, sagist sj hluti a honum tti lkara til a batna mundi ef heiti vri. Og n spyrja menn hva a vri en hann sagi a rlegra vri a gera skaparanum tign v a duga gmlum mnnum og leggja ar f til og fa upp brnin. Og svo lauk n essu mli a skell r a margir menn mltu mti fyrstu. Og llum eim er rttsnir voru tti etta vera vel mlt.

Einhverju sinni kom Vmundur a mli vi skel og ba hann lj sr ferju a fara t til Flateyjar eftir veiiskap. Kvast hann bi mundu flytja a skatli og sr. Hann sagist lj ferjuna egar hann vildi. skell tti ar mikil fng eynni og hafi ann mann settan til a geyma er Klfur ht. Ekki er hann sagur mikilmenni.

N fer Vmundur ar til er hann hittir Klf og biur hann a greia sr fng au er skell tti hans varveislu og kvast vera eftir sendur. Klfur svarai a hann kvast selt hafa fngin eim r rskgi, orbirni og sonum hans, og sagi n Stein nfarinn brott og a hann hefi k vi teki af eim.

"J," sagi Vmundur, " var eg heldur til seinn. En a vri maklegt a eg drpi jf inn og mttir ann veg ekki svkja fleiri ga menn sem skel og muntu vera hinn versti maur."

Klfur svarar a hann tti ekki refsing essu: "Lt mig fara fund skels og vil eg gjarna a hann geri minn hlut ann sem hann vill." N fara eir fund skels og segir Vmundur honum a sem um var.

En skell sagi a ekki skuli eir um etta deila urfa ef veri gyldist: "Vil eg n," segir skell, "gefa r Klfur kna" og biur hann n afla sr heyja um sumari og skja sr ara k heim til sn og kvest vilja gefa honum og kenndi sr vld um a harrtti er hann hafi ola af Vmundi og virti a til vorkunnar vi Klf.

Og jafnan sndi skell a a hann var fm mnnum lkur sakar rttdmis er hann hafi manna millum og drengskapar vi hvern mann.


8. kafli

En a vori ba Vmundur skel ferju sinnar til Grmseyjar reka eirra skels. S maur er nefndur Mni er geymdi rekann ann er skell tti ar. Og n segir skell Vmundi a hann hefi mlt vi Mna voringi a hann skyldi selja rekana ef hann gti en ef n vri eigi selt skyldi Vmundur me fara. Vmundur kom n til Grmseyjar og dr upp skip varar skels. En ar l skip fyrir og tekur Vmundur a r a hann hratt t skipinu og lt fljta um la, gengur san til Mna og spyr eftir fanginu. En Mni kvast selt hafa sem skell skipai ur. Vmundur segir a hann var n eftir sendur fanginu og kveur Mna n illa hafa me fari. Og vill hann enn eigi fara erindislaust, tekur san hval fram ferjuna er eir ttu fegarnir r rskgi. Og v bili kom ar Steinn eyna og mltust eir vi nokkur or og vill Steinn eigi ra eftir honum og skiljast eir n a sinni.

N kemur Vmundur kgur fund skels og segir honum hversu fari hafi og bau honum af fanginu slkt er hann vildi. Lt skell illa yfir ferinni og kvast engan hlut vilja hafa af v er Vmundur stli en sagi Mna svo hafa me fari sem hann hafi skipa honum og segir a Vmundur vill a oft nta sem hann leggur til me honum tt honum gegndi hvergi verr a a hafa. Og n segir Vmundur a eigi skal hann utan hafa flutt farminn til ess a engi njti, ltur flytja b sitt, segir a nta skal hann fangi a skell vilji eigi hafa.

N kemur Steinn a hitta Steingrm mg sinn og segir honum au skil er eim fegum voru ger af Vmundi um hvaltkuna. Steingrmur kveur skulu gera eftir dmum skels og segir a skuli ekki skilja um hvalfjsir nokkurar og ba lta vera kyrrt.


9. kafli

a er n a segja a skip kom Eyjafjr eitthvert sinn vi Knarrareyri, sem oft kann vi a bera helst s hr nokku fr sagt a sinni. a skip var vii hlai a miklum hluta. Og anna skip kemur a Gsum mjg a mund sem hi fyrra.

Herjlfur fr Mvatni og Vmundur brir hans koma til kaupa. Herjlfur tti skla velli og vildi kaupa til gan vi og bau n um Vmundi a vera fyrir sna hnd. Hann fer n og falai viinn a Austmanni fyrir Herjlf og ar var me kjrviur er hann vildi kaupa og var hvortveggja gur viurinn. Og n segir Austmaurinn a Steingrmur fr Kroppi hefur ur virt viinn fyrir rj hundru einlit en hefi goldi ur fyrir kjrviinn ru lagi sex aura. Vmundur hlt enn fram mlinu og bau hann hlft veri mrent fyrir viinn en allt mrent fyrir kjrviinn, sagi honum eigi verra vi sig a kaupa en vi Steingrm "en hefir veri meira fyrir."

Austmaurinn kvast mundu hafa selt honum ef hann hefi fyrr komi me vlku veri sem Steingrmi en segist n ekki mundu taka litla mtu til a brega essu kaupi snu "ar sem eg hefi ori ur sttur vi annan mann."

N sr Vmundur a hann fr ekki a gert a svo bnu en vildi hann fyrir hvern mun f viinn keyptan. Og n kaupir hann a einum manni og gefur honum til eyri silfurs a hann segi hvaa ar vi skipi a Steingrmur hefi keypt vi a Gsum og hann mundi n ekki essa viar urfa er hann hafi ar ur vara fyrir sna hnd. Og egar er sj saga kemst vi veri ar a skipinu keypti Vmundur egar viinn ann er hann hafi ur fala. Og n segir Herjlfur honum til er hann vill eigi hafa enna vi er keyptur var brig vi annan mann og kvest munu n enn eim vii er menn hefu eigi ur keyptan. Vmundur segir a honum lkar a vel tt hann vilji eigi hafa viinn, kva snt a betra mundi hann vi taka ea betri kaup f en sj var, keyptur me vlku veri. Herjlfi kvast betra ykja tt hann fengi harari kosti um viinn og vri ekki tvmli san hvort hann tti ea arir menn. Vmundur kva v margan ltilmenni vera "a sr ltur allt augum vaxa tt smtt komi til."

Vmundur geldur egar fyrir viinn og ltur hann viinn egar heim flytja. Svo er sagt a n rtur hrossin fyrir eim og er kjrviurinn eftir Fnjskadal Veturliastum vi ingva en annar komst heim. N verur Steingrmur essa brtt var hvern veg fari hefir um viinn og segir a hann muni ekki kunna Austmann um etta og tti honum hafa vel fari. Og eigi vill hann hafa veri er hann hafi reitt fyrir kjrviinn, kvast annahvort skyldu missa hvorstveggja ea hafa allan viinn ann er hann hafi keyptan.

Svo er sagt a Steingrmur sendi orleif melrakka og Hrafn verkstjra sinn a vitja viarins hvort Vmundur hefi lti heim draga viinn. Og n er ekki fyrr a segja fr eirra fer en eir koma til ingvas og finna ar rla Vmundar. Er s sagur fundur eirra a eir orleifur drepa rla Vmundar en taka brott kjrviinn og hafa heim me sr og segja Steingrmi hva eir hfu a gert. En hann lt vel yfir essari fer og kva ekki skulu sns vara um etta ml.

N er a a segja essu nst a Vmundi ykir mjg seinkast heimkoma rlanna og fer n san a leita eirra og finnur vi ingva drepna og hulda me vium. Og n sr hann a brott er kjrviurinn. N bregur honum mjg brn, fer n egar a finna skel, kvast eigi una vi svo bi a eigi kmi hr nokku fyrir og segir honum n a sem var ori. skell sagi a varla snist honum ann veg, kva ekki meira a ori en honum tti von a, svo illa sem Vmundur hefi etta ml upp teki fyrir ndveru, fyrir viarkaupi. Vmundur ba n skel a eiga hr nokkurn hlut svo a etta ml mtti til skila ganga svo a eigi hlytist verra af en n er ori.


10. kafli

a var sagt a Mruvllum bj Eyjlfur Valgerarson. Sendir skell honum or a hann komi til mts vi hann a Tjrnum Ljsavatnsskari og vildi a eir semdu etta ml milli eirra Steingrms og Vmundar og tti sem minna mundi af vera ef eir hittust eigi sjlfir er hvortveggja var kappsmaur mikill en milungi ggjarn og sndist a sttvnlegra a eir Eyjlfur semdu eirra milli. Hann sendi og au or a Eyjlfur forvitnaist af Steingrmi hvort hann mundi vilja una vi svo bi og a Eyjlfur skipai mlum fyrir hans hnd sem honum lkai en skell taki mlum fyrir Vmund. En Steingrmur kva allvel komi snu mli a Eyjlfur si fyrir og setti niur sem honum lkai.

Og n finnast eir a kveinni stundu, skell og Eyjlfur, og ra ml me sr og var s ger eirra a jfn skal vera kjrviartakan er hvor hafi teki fr rum og rladrpi er heimamenn Steingrms hfu drepi vi ingva. En svo er sagt fr orum Vmundar er hann vissi gerina a hann kvast eigi mundu rjfa ger eirra en sagi a me a hann ttist ekki hafa fyrir rlana sjlfa. N bur skell honum af sr a iggja hvort er hann vill, f fyrir rla sna ea rlana sjlfa. En Vmundur kvast hvorki a honum iggja vilja f n mansalsmenn og kvast heldur vi svo bi una mundu sem honum var tla.


11. kafli

a er n a segja a Hls kemur fund skels frnda sns a hann vildi lta bija konu til handa sr. skell spyr hvar hans hugur leikur um etta ml. Hls svarar a hann vill f eirrar konu er Helga heitir og var Grana dttir er bj Granastum Eyjafjarardlum og biur skel vera fulltingismann essa mls fyrir sna hnd. skell fer me Hlsi og vekur um bnori vi Grana og ba hann gera sinn vilja um etta ml og gefa Hlsi konuna. Grani svarar a skell skuli ra eim nokkura stafestu og vera eim jafnan sjandi, lt ess urfa mundi fyrir sakar ofstopa Hls og hlutdeilni. Og n takast essi r og r skell undir au Helgastai. Tkust n stir me eim og voru au eigi samlk lundarfari.

N er a fyrst a segja a Hrafn Hli Krklingahl skyldi f dttur ess manns er Atli ht. Hann bj Grund Brardal. Og n biur Hrafn a Steingrmur fari me honum brferina og svo geri hann, fara n til ess er eir koma til Atla.

S maur er nefndur til sgunnar er rnlfur ht. Hann var kallaur rella. Hann bj eim b er heitir Jarlsstum. rnlfur var maur auigur a gripum og lausaf.

a er sagt er hann var a brullaupinu er Atli gifti dttur sna a Steingrmur falai yxn tv rau a rnlfi sex vetra gmul. a voru gir gripir en hann mat yxnin fyrir fimm hundru en Steingrmur bau vi sthross og var kaup eirra a Steingrmur skyldi gefa til hlfmrk silfurs a hann ni kaupinu. Eigi vildi Steingrmur hafa brott yxnin fyrr en rnlfur si hrossin. Steingrmur sendi n hskarla sna tvo a fra rnlfi hrossin og hafa eir n me sr brott yxnin og tluu heim me a fara til Steingrms. eir koma til Lauga Ljsavatnsskari um kveldi og setja inn yxnin og eru ar um nttina.

En var haustbo undir Felli a Vmundar og komu anga gngukonur tvr og sgu Vmundi yxnakaupi. N kemur Vmundur a mli vi Hls og ba hann halda ar n httum a boinu en hann kvest eiga heimanfer fyrir hendi. Hann fr n vi fjra mann Jarlsstai til rnlfs og kvest vilja kaupa yxnin til ess a gefa skatli, kvast engi yxn eiga au ur a honum tti honum gefandi. N segir rnlfur kaup eirra Steingrms og a me a eir hefu egar brott fari me yxnin. brst vi grikona ein og kvast hafa s yxnin stli um daginn og kva a engu gegna er hann segi. rnlfur kva a hafa veri au hin hvtu, hin fimm vetra gmlu yxnin, og hlt einn veg sgu sinni sem ur, tti einskis rvnt fyrir Vmundi ef hann vissi eigi hi sanna en hugi a hann mundi heim sna aan og vildi hann a eina lta af sr hljtast um ml eirra a honum mtti ekki um kenna. Vmundur fer n a leita yxnanna og grunai sgu hans. eir koma n til Tjarna og svo til Lauga og var nr sem eim vri vsa til yxnanna, taka brott og hafa heim me sr undir Fell um morguninn.

Vmundur vildi gefa skatli yxnin. Hann spyr Vmund hversu hann hefir fengi. Hann segir sem fari hafi. skell vill fyrir engan mun iggja egar hann veit hversu fari hafi. N tekur Vmundur til sn yxnin og ltur ala til jla og skal Svartur vaka yfir um ntur.

skell lt illa yfir og kva Vmund eigi fyrr af lta spektinni en nokku illt hlytist af honum og kva a lkara a Steingrmur mundi eigi vilja hafa svo bi, "vlka svviring sem hefir n gert honum."

Vmundur kvast eigi sur eiga a sj til sns hlutar vi Steingrm og kvast gjarna vilja a hann fyndi a nokku sinn. skell ba Vmund a hann skilai aftur yxnunum en hann kva a mundu fjarri fara a hann vilji hafa stta til einskis annars en a senda n aftur egar og kva Steingrmi svo munu ykja sem hann mundi n eigi ora a halda eim og kvast ekki a gera. N skiljast eir skell og Vmundur og ykir sinn veg hvorum eirra.

N koma eir heim hskarlarnir, eir er Steingrmur hafi sent eftir yxnunum, og segja honum til svo bins hva af eim var ori. En hann lt egar leita eftir. Fkk hann til ferarinnar orleif melrakka. Hann kaus Hrafn verkstjra a fara me sr. N fara eir til ess er eir koma til Vmundar og ganga til fjss. orleifur spuri Hrafn hvort hann vildi taka uxana ea varveita ann manninn er vakir en Hrafn kaus a sj fyrir manninum. N rast eir inn fjsi og leiir orleifur t uxana en Hrafn gengur n fyrst ar til er Svartur var og varveitir hann lei a hann rak xi hfu honum og veitti honum egar banasr og kvest a tla a hann mundi eigi segja Vmundi fr eirra fer. N rast eir veginn og fara yrmilega me uxana yfir heiina er heitir Fljtsheiur. Kom eim a eina hug a Vmundur mundi eftir eim fara og vilja v firrast hann sem eir mega. Og er lsa tekur nokku og uxarnir reyttust vkja eir af gtunni og leita sr hlis undir bkkum ar er sst mtti sj.

N er fr v a segja a einhver grikona fr fjs a Vmundar og vildi vekja Svart og kva hann eigi vera trlyndan er hann vakti svo dygglega. En hann vaknar eigi vi kall hennar. N rfur hn honum og verur vr vi a hann er drepinn, hleypur inn me pi miklu og segir Vmundi a Svartur var dauur og ttist Vmundur egar vita hverju gegna mundi, bst n egar til ferar vi tlfta mann og tlar a leita eirra er verki hafa unni. Hann sendir egar eftir Konli Einarsstai a hann komi til lis vi hann. Konll fr og vi tlfta mann. Og er eir finnast fagnar Vmundur honum vel og skipta eir lii og riu eir Konll gtur til Ljsavatnsskars yfir fljti en Vmundur leitar Fljtsheii ef eir hefu eigi komist yfir fljti. Hann hafi sporhunda er Konll hafi tt og n finna hundarnir uxana. spruttu eir orleifur upp og t fljti og hfu allt kafi. eir Vmundur hleyptu n eftir eim en eir orleifur fru hl nokkurn. komu eir Vmundur ar og skja a eim. Vmundur skaut spjti hlinn og kom orleif mijan og flaug gegnum hann. Hrafn rfur spjti og sendir ofan aftur a eim og steyptist s dauur af baki er fyrir var. Hrafn hljp bak hesti snum og hleypir sem mest m hann ar til er hann kom heim og segir Steingrmi um sna fer sem ori var. En eir hverfa aftur me uxana og hj Vmundur hfu af hvorutveggja nautinu og sagi a Steingrmur skal aldrei eirra njta aan af.

Og n fer Vmundur fund skels og segir honum hva millum eirra Steingrms hafi bori. skatli tti fari hafa sem honum kom hug og von var a og bst enn til a stta ef hann skal ra fyrir hnd Vmundar. N jtar Vmundur hans ummlum. sendi skell or Eyjlfi Valgerarsyni a taka mlum fyrir hnd Steingrms og koma til mts vi hann a Laugum Ljsavatnsskari. Og ar finnast eir eftir v sem skell beiddist. Og n taka eir til a tala um mlin og var s sttarger eirra a vgin standist, orleifs melrakka og ess manns er Hrafn v me v spjti er orleifur hafi bana af fengi, en fyrir uxana tvo sex hundru og virt til vru. En Svartur skal koma fyrir a er teknir voru uxarnir fr Steingrmi fyrstunni og skapraun sem Vmundur geri honum. Og n segir Vmundur a hann ykist enn aldrei btur hafa haft fyrir rlana er drepnir voru vi ingva en skell ba hann lta a eigi ofar komast og sagi a hann mtti vel vi una er menn vildu honum jafnan sttar unna hver endemi sem hann tki til brags og kva hann eigi vera mealspektarmann. Og eru n sttir enn um sinn.


12. kafli

Svo er sagt a eitthvert sumar skyldi Steingrmur etja hesti snum Ljsvetningalei vi fnjskdlskan mann nokkurn. ar koma eir Reykdlir, skell og Vmundur og Fjrleifarsynir.

eir Vmundur og Hls komu til eirra manna er a soning voru og beiddi Vmundur a eir mundu gefa honum hrtshfu hvtt er var hj eim. eir spyrja hva honum skal a en kvust eigi mundu spara vi hann ef honum tti mli vara a hann ni v. Hann kva eim fara vel. Og n svur hann ltt um hfui og varveitir a san sem honum sndist.

eir fara n brott aan, finna ann mann er orgeir er nefndur og er kallaur smjrhringur. Fr honum er a sagt a engi fa vri jafng sem smjr og brau. Hann var kallaur ltill skilamaur.

Og n segir Vmundur til orgeirs: "a er vel a eg hefi ig fundi" og kallar hann frnda sinn: "Vil eg gjarna gefa r mat mean vi erum hr" og kva a maklegast vera a hann rkist ekki ar rum mnnum.

En orgeir tekur v vel og kva Vmund mundu gan dreng vera.

a er sagt a skell var var vi etta og kvast eigi vita von a orgeir vri eim nokku skyldur og kva a vitsamlegt a gefa slkum vendismanni mat sinn sem orgeir var, kvast eigi vita hva undir slku bj. En Vmundur gaf engan gaum a orum hans og situr n tali vi orgeir svo sem hann vri dugandismaur.

Og a var rum eirra a Vmundur geri honum kaupakost. orgeir spuri hver s vri, kvast gjarna vilja vi hann kaupa. Vmundur kgur svarar a hann mun f honum veturvist ef orgeir vill a vinna til a ljsta Steingrm um daginn me sauarhfi fyrir augum llum mnnum. orgeir ba hann gefa ri til en kva sr eigi munu ri bila. Vmundur kva svo vera skyldu.

Og n segir hann orgeiri a ar skal etja hestum um daginn og Steingrmur hesti a etja: "Skal eg n r til leggja me r a dragir sauarhfui a er eg f r stng na og gangir mjg a hestavgunum sem ert vanur" en kva Steingrm fylgja hesti snum og vera hvtri skyrtu og hafa hlabna hfu hfi og kva hann vera skrautmenni hi mesta. Og ba hann orgeir lta ra stng sna a hfi Steingrms svo a sauarhfui kmi hls honum sem harast "en eg mun vera nr a duga r," segir Vmundur.

orgeir svarar: "Vitur maur ertu og er etta r af mikilli fyrirhyggju sett."

Og n er etta kaup ri me eim.

a er sagt a skell mlti vi Vmund ur hestarnir voru fram leiddir a hann sti hj kyrr um daginn og tti engan hlut um hestakeyrslurnar og tti a lkara ef hann sti hj og skipti sr ekki af.

Vmundur segir: "Oft ykir r eg ekki rgur um hluti er vilt mr kenna tt mr vri a betra a hafa. Og n finn eg hversu viturlegt a er og n vil eg svo gera, sem eg tti jafnan, a taka me kkum n heilri," kva svo vera skyldu sem hann vildi.

Ekki vissi skell kaup eirra Vmundar og orgeirs.

Og n leia menn saman hestana og fr a eftir v sem Vmundur gat til a Steingrmur keyri hest sinn sjlfur og er vgi gott. Hleypur orgeir ar hj og er mli mjg. Menn gefa a v engan gaum og ykir eigi ntt um a. Og einhverri hvld er menn vari minnst lstur orgeir Steingrm miki hgg me sauarhfinu hlsinn og kallar n Vmund a hann skyldi duga honum. En Steingrmur hleypur eftir honum og mgar hans me honum, Steinn og Helgi, og v Steingrmur orgeir og fkk honum n veturvistina og tk ar n starf af Vmundi. N snr hann aftur og kvast essa hggs hefnt hafa.

Vmundur hafi n vel hltt rum skels og hafi seti kyrr hj um daginn. En n ttust allir vita a etta voru hans r er orgeir ba hann dugnaar eftir hggi. N var ar rng af mnnum og bur n skell enn stt fyrir etta en Steingrmur segir a jafnan hafi hann sst og kva enga stt halda vilja og segir a n muni ekki af vera sttinni og kva eigi mega verr vera en ur er eir voru sttir kallair. Og n vill skell gefa Steingrmi rj gripi, sver og skikkju og gullhring, og voru a miklar gersemar en hann vill engan iggja. N hefir Eyjlfur teki vi gripunum er skell bau honum v a Steingrmur vildi eigi vi taka.

Fara menn heim af leiinni me engri stt og una n hvorigir vel vi sinn hlut. ttist Steingrmur enga stt hafa haft fyrir skmm er honum var ger en Vmundur ttist n verr vera orinn miklum okka vi Steingrm. Og telur hann ekki a v og a lkar honum illa ef eigi skulu btur koma fyrir orgeir og kallar hann fyrir sr drepinn hafa veri. skell ba hann a aldrei gera a heimta btur fyrir mannflu og kva hann svo mega gera sig berastan a v a orgeir hefi hans rum fram fari. Og unir skell illa vi a er honum ykir Vmundur jafnan valda v er illa er en tti a illa er hann fkk engum sttum komi millum eirra. Og skilja eir n a sinni.


13. kafli

a var tveim vetrum sar en a er n var fr sagt eftir alingi um sumari a Steingrmur kvaddi Hrafn verkstjra til selgerar og kva hversu lengi hann skal a vera en a var tveggja vikna verk. Hrafn sagi a hann lti eigi vinna a er meira l vi en riga a slku. Steingrmur spyr hva a er.

Hrafn svarar: "A hefna sauarhfuhggsins er varst lostinn lei um sumari fyrir tveim vetrum af orgeiri smjrhring."

Steingrmur kva hann eigi mega meir fyrir gjalda en lfi en Hrafn sagi eigi maklegri a kenna af nokkurs er orgeir hfu ess eggja og kva hann ekki a af sjlfum sr hafa teki.

Steingrmur kvast eigi a vita "en hefi eg anna hugsa r verki en eg sagi r."

Hrafn spyr hvert a er.

"N vil eg senda ig Hl Krklingahl eftir Hrafni. Bi hann a koma minn fund. skalt og koma Hrgrdal eftir eim manni er Gnpur heitir. Hann br eim b er xnahli heitir og er gur bndi. San far Galmastrnd eftir eim mgum mnum, Steini og Helga, og bi essa menn alla a koma minn fund."

Hrafn kva sr etta betur hent en a vera a selgerum.

N fer hann fund essara manna og sagi eim sitt erindi. Voru eir egar uppi er Steingrms or komu til. Og svo er sagt a Gnpur mundi fari hafa fyrri tt fyrr hefi komi veri, a v er hann sagi Hrafni.

Fara eir n allir fund Steingrms. Fagnar hann eim vel. N rur hann heiman vi tvtjnda mann og norur til Reykjadals og riu snemma aftans heiman, taka hvld Fljtsheii gagnvert ndlfsstum og u ar. Og er svo sagt a eir sofnuu allir. Smalamaur Konls fr a mund ar nr a f snu. Og n sr hann hesta marga en vissi ekki von mannafera, snr heim egar og segir Konli a sem hann hafi s. Konll ttist vita hverjir vera mundu og bst n vi og sendir eftir Vmundi og hann fr egar fund Konls og hafa n tuttugu manna bir saman.

N er a a segja a n vaknai Steingrmur og sj n mannafarar til ndlfsstaa og ykjast eir n skilja a menn hafa ori varir vi , taka n hesta sna og fara n bak og sj eigi fri sitt Vmundi a sinni og tti Steingrmi a rlegt a eir sneru heimleiis en eir Gnpur og Steinn svruu a aldrei vildu eir vi etta heim sna og ttust vita hileg or Vmundar vi ef eir sna aftur vi etta og kvu n vnna a sna til Mvatns a drepa Herjlf san eir nu eigi Vmundi. Og anga riu eir um nttina og fengu a r a orsteinn blindingur, heimamaur Steingrms, skyldi ra til hss og hafa lyng ea mosa sekkjum og lta vsa sr til Mrudalsheiar svo sem hann tlai sr til skips og teygja Herjlf svo t. Og etta r gekk svo fram sem eir tluu a ann veg var honum t komi. eir Gnpur og Steinn hlaupa n a honum og leia hann fr dyrunum en orsteinn gtti hurarinnar a engi mtti t komast tt vildi. Svo er sagt a Gnpur mat ekki vi ara menn a vega a Herjlfi. Og n riu eir heimleiis.

eir koma til Fjrleifartfta Brardal. Hrafn af Hli lsti ar vginu Herjlfs fyrir Fjrleifu mur hans og lt sem hann skyldi drekka og fkk sr a til erinda. Hn segir a Herjlfur muni goldi hafa Vmundar og kva hann og hefna mundu og sagi a varla var hn enn frndlaus eftir, kvest vi a mundu una a hefnt mundi vera.

N ra eir Steingrmur fund Eyjlfs og segja honum vgi. En honum kvast a illa ykja a Vmundur var eigi heldur fyrir orinn ea Hls.

En Steingrmur sagi a eigi hefu eir n Vmundi "en vildum vr a hann hefi fyrir ori."

Eyjlfur kvast ekki mundu a essu telja og bau a leita um sttir milli eirra. Steingrmur kvast n sttast ef eir vildu en sagi a me a eigi hefu eir haldi sttina er lkara var til.

Svo er sagt a Eyjlfur sendi or skatli a eir hittust a Laugum og sagi a Steingrmur vildi n sttast uxamli. skatli tti a enn vnlegast a taka stt af Steingrmi og mtti enn svo niur falla friurinn a sinni milli eirra og fr hann til fundar vi Eyjlf. Var s sttarger eirra a gjalda skyldi hundra silfurs fyrir vg Herjlfs en Gnpur og orsteinn skulu fara utan og aldrei tkvmt eiga og a efnir orsteinn en Steinn og Hrafn af Hli skyldu vera utan rj vetur. essi sekt skal falla hi rija sumar Eyjafjararlei. skyldu eir tlgir falla.

Og n lur sj stund og er ekki sagt fr viurskiptum eirra essu mli til leiar hi rija sumar. Og egar er s stund er liin er a sagt a Vmundur kgur mlti vi konu sna egar eftir leiina a hn skyldi sj um b eirra en hann kvast mundu ra til Eyjafjarar og rll hans me honum. N ra eir til frndkonu Vmundar er orgrma ht. Hn bj Vindheimum Hrgrdal. Vmundur kgur spuri a Gnpi ef hann vri heima a bi snu. Hn kvast a gerr vita um morguninn og segir a hann tlai a fara eftir fiskum til Gsa og spuri hvert Vmundur vill fara. En hann kvast erindi eiga a finna Gnp og kvast hann hitta vilja.

Og n fr hn Vmundi rl einn er hn tti er nefndur er Melklfur. Og n fara eir Vmundur rr saman og hitta Gnp fyrir utan Laugaland melunum og voru eir rr saman og hfu fari me honum rlar hans tveir. Og ar sl egar bardaga. rlarnir brust . Vmundur batt ur hesta sna og kva n vera maklegan fund eirra a eir voru jafnmargir. Gnpur kvast eigi mundu telja a. Hvortveggja eirra hafi skjld. eir sttust lengi. Og um sir hj Vmundur undan Gnpi ftinn og n st hann knjm og bau enn bardagann en Vmundur kva htta mundu a sinni. Og n sendir hann heim Melklf og kva hann vel hafa duga.

Vmundur rur n og rll hans t Galmastrnd Arnarnes og spuri a eim Steini og Helga mgum Steingrms. En honum var sagt a Helgi vri a sm Skagafiri en Steinn var farinn t Hrsey til veggjahleslu. Vmundur ba Galta skips er ar bj a hann mundi lj honum t til Hrseyjar og vildi a fri me honum orvaldur son Galta og hann li honum hvorttveggja.

Fara eir n til eyjarinnar rr saman og ar hittu eir svein einn eynni og spyr Vmundur hvers sonur hann vri en hann kvast vera son mur sinnar. Og n ttu eir Vmundur kaup saman og sveinninn a Vmundur skal gefa honum hnuki til ess a hann segi honum hvort Steinn og hskarlar hans liggi a naustinu um nttina ea heima bnum. Sveinninn skal gneggja ar hfanum um kveldi ef eir fara til naustsins en fara hvergi ef eir vru heima.

Og um kveldi er hann hafi reki f brott kom hann hfann fram og gneggjai sem hann mtti mest. N ykist Vmundur vita a Steinn mun hafa fari til naustanna og brega eir n vi skjtt og fara hvatlega til naustsins. Og su hvorir ara og voru n hvorirtveggja fer til naustsins sem eir mega.

Svo er sagt a Vmundur skaut snrisspjti og kom skjaldarspor Steins og nisti hann vi rist honum skjldinn. Steinn laust sundur spjtskafti me rum ftinum og rann til naustsins san sem hann mtti. Vmundur ba hann eigi renna en Steinn gaf a v engan gaum. Og n er svo a segja a orvaldur son Galta r Arnarnesi fll naustdyrunum fyrir Steini. Og vildi Steinn hlaupa t ferjuna og tlai a verjast aan en kemur Vmundur kgur a v og veitti Steini egar banasr. Og n fara eir Vmundur egar brott og hafa me sr lk orvalds. Ekki gera eir a hskrlunum.

Vmundur hittir n Galta og segir honum tindin og r honum a a fara til Laufss skipi me f miki og allt skuldali sitt og san Reykjadal til fundar vi sig og ht honum btum fyrir vg orvalds sonar hans. Vmundur vildi fara hi innra og rur hann Krklingahl og var var vi a Hrafn af Hli var einhverjum starfa og vildi taka hesta sna og skera mn . Og n vkur Vmundur anga og kveur Hrafn hafa snt sig mtgangi jafnan vi sig og frndur alla, segir hann n skulu hafa fyrir a nokku tt eigi vri miki, hleypur san a honum Hrafni og hj af honum hndina og kva hann oflti hafa. Snr hann n san heim norur og segir skatli allt af ferum snum.

En ar er fr a segja nokku a hskarlarnir eir sem veri hfu hj Steini eyjunni, eir fara n fund orbjarnar fur hans og segja honum tindin. Hann bregur vi skjtt og fer til Galta. Og er hann kom ar var hann allur brottu. Og n fer hann egar yfir fjrinn og tlai a eir Vmundur og Galti mundu hafa fari bir samt. En Galti tk a r sem Vmundur lagi til me honum og var n kominn lei me lausaf sitt og tlai a flytja til Reykjadals. Og n koma eir orbjrn eftir Galta og tti orbirni hann hafa mjg efldan Vmund til essara verka er hann fkk honum bi skip og son sinn til fararinnar og kvest skyldu bta honum sonardauann me v a hann hggur Galta banahgg en tekur upp lausaf hans allt og flytur heim til sn.

N spurust va essi tindi. Svo er sagt a skell sendir or Eyjlfi a eir fyndust Ljsavatnsskari Hlsi. Eyjlfur kom til mtsins. S var sttarger eirra a Gnpur og Hrafn skyldu bir btalausir er eir hfu ekki brott fari sem skylt var. Steinn falli helgur en vg orvalds skal vera til sknu Helga orbjarnarsonar en Galta skal bta hundrai silfurs. eir Vmundur og Hls skulu falla helgir um Eyjafjr nema eir fylgi skatli. Helgi skyldi og falla helgur fyrir noran Fnjsk nema hann vri fr me Eyjlfi Valgerarsyni.


14. kafli

Maur ht Narfi. Hann var frndi eirra Vmundar og bj Laxrdal.

Svo er sagt a maur ht Hallsteinn og var engilsson. Hann bj eim b er a Hfa heitir. Hann tti dttur er ra er nefnd. Hennar ba Helgi son orbjarnar r rskgi og var hn honum fstnu og kvein brullaupsstefna og skal Hallsteinn inni hafa boi.

Svo er sagt a Vmundur kom a mli vi Narfa frnda sinn og taldi um fyrir honum a honum vri a til a kvnast og kvest hann vera mundu fulltingsmaur a ef hann vill og nefnir til ru dttur Hallsteins Hfa.

Narfi kva a vera vnt stofna "v a hn er ur," segir hann, "fstnu Helga r rskgi. En lkar mr," segir hann, "kvonfangi ef mtt n til handa mr essi konunni."

Og um hausti fara eir Vmundur tu saman t Hfahverfi ann b er heitir Brartjrn. ar bj s kona er sgerur ht. eir taka ar gisting. Hn var fyrir sr og fjlkunnig mjg og svo er sagt a hn var vinkona Vmundar.

Hn lagi au r til a eir fru til nausta og biu ar ef nokkura veii bri hendur eim um morguninn og kva koma mundu brmennina: "Mun eg," segir hn, "vera umsj um yvart ml."

Og n fara eir Vmundur sem fyrir var lagt.

Steinfinnur ht maur. Hann var frur maur og fjlkunnigur nokku. Honum Steinfinni var boi til bosins til skemmtanar mnnum.

Svo er sagt a brurin sat dyngju sinni um daginn og margt kvenna hj henni. Og er bi var til a r komi inn konurnar sendi Hallsteinn hskarl sinn eftir eim a r fru inn r dyngjunni. Hskarlinn tk hnd henni og leiddi hana eftir sr. Og er au komu t geri myrkur svo miki a au mttu ekki sj fr sr. Og var hskarlinn sleginn miki hgg meal heranna og um hfui en bylur mikill kom a henni svo a hn fauk einu allt ofan til naustanna. kom kall miki naustdyrnar og var um rtt a eir skyldu hafa hendur henni ru ef eim vri svo miki um a varveita kost hennar sem eir hfu lti. eir Vmundur hlaupa n r naustdyrum og fara bak. Vmundur setur ru kn sr og riu eir n brott me brina og fara ar til er eir koma Fnjskadal og mjg svo til verr. ar bj s maur er Gunnsteinn ht. En dvaldist fer eirra og var a af fjlkynngi Steinfinns sem enn mun sagt vera sar.

eim Hallsteini tti vnt efni komi vera er hskarlinn sagi eim sgu sna a hann var lostinn miki hgg en brurin brott tekin. Og segir hann gera svo miki myrkur a aldrei vissi hann hvert hn hvarf. En eir Hallsteinn ttust a vita a af fjlkynngi mundi veri hafa myrkri og af rum Vmundar tluu eir etta mundi veri hafa og rddu margt um etta sn milli.

Svo er fr Steinfinni a segja a hann sat upp og horfir jrina fyrir sig fram og mlti vi engan mann. spyrja eir ef hann ttist nokku til vita hva af ru var ori. En hann kvest a gjrla mega vita og sagist eigi munu segja eim nema eir gefi honum til rjr merkur silfurs. eir sgu a a tti eim lti til a vinna ef nokku mtti essi svviring af vost eirra mli en Helgi segir a f vel komi er honum var gefi. Steinfinnur sagi mrgum mein a heimskunni og kallar a viturlegt er eir ttust ekki til vita hva af brinni var ori.

Og n segir Steinfinnur a sgerur hafi ar komi fr Brartjrn og reki ftaskinn sitt um hfu honum hskarlinum "og af v var myrkri og svo vindurinn s er henni feykti ofan til naustanna."

Hann segir a eir Vmundur hfu ar veri naustinu "og tku eir vi ru og reiddu brott."

Og n kva hann heldur mundu seinka ferinni eirra Vmundar.

Helgi fr n vi tuttuganda mann en eir voru allir eftir, Hallsteinn bndi og Steingrmur og orbjrn r rskgi fair Helga. N fara eir Helgi og finna Vmund vi ver og sl egar bardaga ar brekkunni vi Vmund og hans frunauta. ar fllu rr menn af lii Vmundar en tveir af Helga. Hskarl Gunnsteins fr ver var ar skammt brott fr er eir brust. Hann hljp heim og sagi Gunnsteini til en hann fr egar a skilja og sagi a hann mundi Vmundi veita ef Helgi vildi eigi fr hverfa me festarkonu sna. Og n skiljast eir. Fr Helgi heim me konuna og geri brullaup til hennar.

Vmundur fr til skels og sagi honum til svo bins og var skell illa vi og tti hann mjg klmst hafa til essa mls og kva hann jafnan lta skammt milli spektanna. Og n sendir skell enn or Eyjlfi Valgerarsyni a hann komi til mts vi hann og fyndust a Hlsi. Og n tala eir um mlin og var s ger eirra a jafna saman vgunum en vg Narfa skal koma fyrir heimsknina og brotttku konunnar me en hinir mennirnir fjrir skulu vera jafnir er ar fllu.


15. kafli

Svo er sagt a Helga Granadttir hljp n fr bi Hls bnda sns og heim til fur sns og hitti ekki skel. Hls fer n fund skels og biur hann eiga hlut a vi Helgu a hn fri heim aftur til bs sns en skell sagist mundu engan hlut a eiga me eim svo ferlega sem au ltu jafnan og kva au ekki vilja af v hafa er eim var rlagt.

Vmundur fer n einhvern dag Jarlsstai til fundar vi rnlf rellu og falar gripi a honum. Og svo beiddist hann a taka ml af honum hnd Steingrmi um hlfa mrk silfurs er eftir hafi veri xnaversins, eirra er hann hafi selt Steingrmi, en rnlfur segist eigi munu selja honum mli nema skell vilji a. beiddist Vmundur a rnlfur fri fund skels me honum og vildi hann gjarna vi taka mlinu. Og n fara eir hans fund og bera upp fyrir honum. skell kvest eigi vilja a Vmundur tki vi mlinu af rnlfi og bau skell n a taka vi mlinu af rnlfi hnd Steingrmi og kvast vildu a eir Vmundur og Steingrmur ttust ekki illt vi ef svo mtti vera. rnlfur ba skel me fara sem hann vildi. Og n lt skell hann hafa tvr merkur silfurs og skiljast n vi svo bi.

a er sagt a Vmundur kom a mli vi konu sna einnhvern dag og segir a hann mundi fara brott erinda sinna og kvast ekki heim mundu koma br, sagist mundu fara til Vlaings me skatli. Hann fer n heiman og ar til er hann kemur Kaupang til manns er rur ht. Hann bj Vllum og var gur bndi. En n nefndist Vmundur Bjrn og kvast vera reikunarmaur einn og sagist ar vildu ba ings og beiddi hann bnda vitku essa stund. rur bndi ba hann kaupa sr mat me sverinu v er hann hafi hendi sinni. Hattarmaur vill eigi vera vopnlaus og vill heldur vinna til matar sr torfverk. Bndi ttist urfa a lta gera gar um tn sitt fyrir ingmnnum a eigi beittu eir upp vllinn. Tk Bjrn n vi verkfrum. En bndi tti heimanfer fyrir hndum og vsar hann n gestinum verki og sagi honum hva hann skyldi vinna.

Og n felldi Bjrn gaflhla bartft Steingrms og san rak hann anga naut bartftina og geri ar sem hann mtti hreinlegast. N koma anga hskarlar Steingrms og skyldi tjalda bina en eir hfu engi verkfri haft me sr. N tti eim eigi vel hendur sr bi a tftin var full af torfi og grjti. Bjrn bau a lj eim verkfrin er hann fr me en eir vildu a gjarna. N segir hann eim a ar var rtt a grafa torfi vellinum til barinnar en eir tku a r og ykir a starfminna en skja til lengra og gera n svo ar til er upp var ger tftin.

N kom bndi heim og taldi mjg hnd Birni er etta hafi af hans vldum veri og sagi ar gert miki jararspell og lagabrot eima hlut. En Bjrn kva svo mundu um vera bi a bndi mtti essu vel una, tk n ofan httinn og kenndi bndi ar Vmund kgur. Og bau hann a taka mli til meferar og eftirkru, segir a etta hefir af honum hlotist og vri a maklegast a hann rtti hlut bnda. Og n handsalai bndi honum landi og er n vi hann a eiga um etta ml.

Hskarlarnir segja n Steingrmi til essa og hann ttist egar vita a etta voru r Vmundar.

N koma menn ing, skell og frndur hans. ar kom og Steingrmur.

Svo var sagt a Steingrmur tti ann brur er orvarur ht. Hann var rnlfs son og Yngvildar og kllu allrasystir. Hann bj eim b er Kristnesi heitir. Hann var vitur maur en milungi tti hann ggjarn.

N finnast eir inginu, skell og Steingrmur, og segir skell Steingrmi a hann hafi teki sk hnd honum en Steingrmur sagi a mundu me engum vandrum vera skulu sinna vegna og ba skel fyrir ra ann veg sem hann vildi og galt skatli tvr merkur silfurs. En skell bau Vmundi a hafa f a en hann vill eigi hafa f skels. skell vill n a niur falli skin Vmundar vi Steingrm og etta lt Vmundur sr lka fyrir bn skels og fara n heim sttir af inginu.


16. kafli

N er fr v a segja a Hls kemur einhverju sinni fund skels og ber upp vandkvi sn fyrir honum, segir a varla ttist hann mega bi halda ef Helga kona hans kemur eigi heim og biur skel n hlut eiga og vita ef hn vildi enn lta a hans orum. skell ht n a eiga hlut me eim ef Hls vill v heita mti a lta batna samfararnar vi hana.

Svo er sagt a skell bjst til ferarinnar me tuttuganda mann og var fer me honum Vmundur og Hls. Og n fara eir ar til er eir koma ar sem heitir Leyningsbakki og mlti skell a ar vildi hann vera grafinn er hann andaist og tti ar vera gott landsleg og sagi a hann vildi ekki f hafa me sr. N svara eir frndur hans a ess skyldi langt a ba a hann yrfti niur a grafa.

San aka eir til Eyjafjarar og upp me Eyjafjarar og nr gagnvart Stokkahlum. Vmundur og Hls riu fram fyrir og sj eir a menn ganga brott r laugunni og kenna a ar var Steingrmur og nokkurir menn me honum.

Og mlti Hls: "Vi hefir Steingrmur enn leita a vo af sr svviringuna er lst ljsta hann me sauarhfinu. Og mun honum a tregt veita ur en hann fi alla af vegi."

Og n segir skell a honum tti helst trll toga tungu r hfi honum er hann mlti slkt, sagi a meiri von vri a eir hefu heyrt hva hann hafi mlt er hann var forviris en skell kvest heyra gegn verinu og var mjg lng stund fram til eirra Vmundar. En kva hann n svo bi vera mundu.

eir ra n Eyjafjarardal til Grana og voru ar um nttina. N beiir skell Grana a Helga dttir hans mundi vera fer me eim og ht n v mt a Hls skyldi betur vi hana vera han af en ur hafi hann veri en ellegar kvest hann mundu heimta t peninga hennar og lta hana heim fara ef eigi betraist um af hans hendi. Og Grani vill enn gera sem skell beiddi.

N bjuggust eir brott aan snemma um morguninn og var Helga eirra fer og Grani lt aka skatli til Vlaheiar. En er au koma gagnvart Kroppi su au rj tigu manna renna til rinnar. Og n ba skell a eir skyldu fara undir stakkgarinn er ar var hj eim og ja hestum snum en san ba hann ganga fram bakkann og verjast aan ef eigi vri allt fritt af Steingrms hendi og tti n vera mega a eigi yrfti n a dyljast vi hvort Steingrmur hefi heyrt fyrra dags a sem Hls mlti. Og n ganga eir fram bakkann. En svo er sagt a in var su og var traustur sinn nni. skell spuri hva Steingrmur vildi er hann fr svo hvatlega. En Steingrmur kva n ml a efna heitstrenging sna og kva n fleiri munu gjalda Vmundar en er ess vru maklegir.

N er svo sagt a ar sl egar bardaga er eir voru komnir skotml. s Steingrmur a seint mun a vinnast mean eir gangast eigi nr en svo sem var og ykir n a eina til a eir leiti yfir sinn a eim skatli. N mlti skell til Steingrms og ba hann varlega fara sinn og kva hann traustan en Helgi r rskgi svarai og kva munu sra mjg, skel og frunauta hans, og hann mundi fyrir v slkt mla og letja atgngunnar. segir orvarur rnlfsson a honum ykir atsknin eirra Steingrms vnleg. tk Helgi r rskgi a braga, mgur hans, a hann stakk spjtskaftinu niur sinn og hljp svo bakkann upp a eim skatli. Hls hj egar framan fang Helga svo a hann fll bak aftur t na og fkk egar bana.

Svo er sagt a n brast niur spngin undir eim Steingrmi. Sumir vilja a segja a Vmundur skyti til Steingrms me spjti er hann vildi upp r vkinni sinn og yri honum a a bana en sumir segja a hann drukknai ar vkinni. Tveir menn drukknuu arir en Steingrmur. Tveir menn voru og drepnir af hans frunautum, Helgi mgur hans og einn maur annar.

Svo er sagt a skell ba n hvata brott sem eir mega. Ekki er ess geti a hann tndi neinum manni bardaganum. Rast au n til ferar. eir ra n fyrir, Vmundur og frunautar eirra, og ra um a mjg vel hefi a borist er Steingrmur var af rinn og tti eim vel hafa gengi leikurinn.

Fr v er a segja a s maur hafi veri ferinni me Steingrmi er rir er nefndur. Hann var son Ketils flatnefs. Hann hafi rennt ftskriu yfir sinn og leyndist ar er hann s hversu Steingrmi hafi farist. ar heitir Krapollur sem hann var staddur. N er hann ttist vita a eir skell mundu brott farnir fr nni hljp hann undan sinum og upp bakkana. Vmund hafi n mjg brtt bori undan fram. a er fr ri a segja a hann hleypur n fram eftir eim skatli og er hann kom a sleanum ar sem eir ku hj hann egar til skels goa og kom hfui. Hann snr n egar aftur til rinnar og rennir enn ftskriu yfir sinn og fer n til sinna frunauta og sagi eim fr sinni fer. eim tti hann hafa haft gott erindi. Fara eir n heim og una sinni fer illa.

Fr skatli er a a segja a hann ba Helgu binda um hfu sr og ekki skyldi hn gera vart vi um verkann og kvest gjarna vilja a hr hlytist ekki illt af ef hann mtti v vi koma. Og hn geri sem hann beiddi og gat ekki um etta og vissu au tv ein enna atbur.

au komust Hls um aftaninn. Og um morguninn snemma vekur skell og biur upp standa hvatlega og kvest heim vilja til dagverar um daginn. Og n fara au og komast yfir Fljtsheii. N sagi hann eim a hann hafi sr fengi og hversu a hafi a borist og kvest fyrir v eigi fyrr hafa til sagt a hann vissi kapp frnda sinna um a a eir mundu eigi hafa skili vi svo bi ef eir vissu egar en hann kvast gjarna vilja a engir menn hlytu illt af vgi hans og ba vera sttgjarna frndur sna og kva a best af a gera a stva hppin sem mtti, sagi og a hann ttist a jafnan gert hafa um eirra ml a firra vandrum sem hann mtti og ba n ess minnast um enna hlut er honum tti svo miklu mli skipta, segir og a hann vildi ger eirra Eyjlfs Valgerarsonar og Hvars og hafi hann egar sett ri allt fyrir Hvari um gerina, hvern veg hann vildi vera lta. N andast skell goi og tti mnnum a mikill mannskai v a hann hafi veri mikill hfingi og vinsll. N veita eir honum vlkan umbna sem hann hafi fyrir sagt og ttu n essi tindi helsti fljtt a hendi hafa komi.

essi tindi spyrjast n va og tti llum miki a ori frfalli slkra manna. tt skell vri mrgum mnnum meir harmdaui en Steingrmur var hvortveggi mikill hfingi.

N er svo sagt a Eyjlfur sendi or Hvari og svo orsteini syni skels og Vmundi og rum frndum hans eim sem nokkurs voru verir. Skyldu eir koma Mruvllu til sttarfundar. En v er Sktu skelssonar ekki hr vi geti a hann var ekki slandi og hafi hann veri utan um hr. Og n koma menn til fundarins. Er svo sagt a Einar Konlsson fstri Eyjlfs tti mikinn hlut sttmlum millum manna. Er n um leitast ef orsteinn ea frndur hans vildu sttir taka.

orsteinn segir: "A v hefi eg jafnan huga er eg hefi veri vi staddur er fair minn var vi mlaferli manna a jafnan vildi hann firra menn vandrum heldur en sa fram a hppunum. Og svo mikinn hug sem hann lagi jafnan a stta menn lst mr," segir hann, "sem gjarna mundi hann vilja a hr gerust eigi vandri af milli manna essu mli er hann tekur svo mjg sjlfan. N mun eg eigi hitta mr betra r en lkja sem mest eftir v sem eg vissi a hann geri og mun eg eigi nta sttunum."

Kemur n ar a menn vilja a Eyjlfur og Hvarur geri um mlin eftir v sem skell hafi beitt fyrir ndveru og er eir hfu sttir ori mli bija eir orstein koma til sn og ara menn sem ar voru vi staddir. Var s sttarger eirra Hvars og Eyjlfs a vgin skels og Steingrms skyldu standast en hinir rr frunautar Steingrms er ar ltust skulu koma fyrir tilferina eirra Steingrms en goldin aftur Eyin mikla fyrir vg Helga r rskgi. Og voru n veittar tryggir milli manna nema fyrir Sktu. Hann var utanlands. rir skyldi fara utan og vera aldrei Norlendinga fjrungi mean Fjrleifarsynir vru lfi. Eyjlfur seldi n gripina hendur orsteini og Hvari, er skell hafi honum selda eftir hrtshfushggi. Og n skiljast menn vel sttir og undu n vel essum mlalyktum.

En fr Vmundi kgur er a a segja a hann var sttdauur en tti vera hinn mesti garpur mean hann lifi.


17. kafli

a er n fyrst a segja a orsteinn br Hvammi eftir skel fur sinn og var hann vinsll maur. Hann seldi af hendi goor eirra Sktu.

Svo er sagt a anna sumar eftir kom Skta til slands og var hann me orsteini brur snum um veturinn og var lngum hljur eim vetri og ykir sr nrri hggvi hafa veri og ttist engar btur haft hafa fyrir vg fur sns.

Og um vori eftir skiptu eir brur f snu og furarfi. Skal Skta hafa lausaf r skiptinu og hann var til ess tlaur a hefna fur eirra ef hann mtti v a hann var engum tryggum vi menn um essa sk. En orsteinn skal hafa landi Hvammi og halda binu. N kaupir Skta sr land a Mvatni og bj ar sem n heitir Sktustum, gerist brtt mikilhfur maur mrgu lagi, sem enn mun heyra mega sar sgunni.

orbergur ht maur og var kallaur hggvinkinni og ekki vinsll vi alu manna. Hann tti tvo sonu. Ht annar orsteinn en annar lvir hinn spaki.

Geiri austmaur bj Geirastum fyrir noran Mvatn. Hann tti rj sonu er enn eru nokku vi essa sgu hafir ... ht sonur hans, annar Glmur, hinn riji orkell. eir voru allir miklir menn fyrir sr.

Arnr ht maur og var orgrmsson og bj Reykjahl fyrir noran Mvatn. Hans synir voru eir orfinnur og Bvar. Arnr var mikill kappi og gur bndi og jafnan er fr honum vel sagt ar sem hann kemur vi sgur og mlaferli manna.

Hallur ht maur er bj a Sandfelli vi Mvatn, skammt fr Geirastum. Hann tti dttur er orkatla ht.


18. kafli

Eitthvert sumar kemur skip af hafi Hsavk, a svo bri oftar a. a skip ttu brur rr. Vagn ht einn og var kallaur spjt, annar Nafar og var kallaur sax, Skefill hinn riji og var kallaur sver. eir voru miklir menn fyrir sr. Svo er sagt a hver eirra brra tti a vopn sem vi var kenndur. eim ttu au besta lagi sinnar eigu og ltu sr aldrei hendi firr ganga og a segja menn a ll essi vopn voru forkunnar g. eir voru kunningjar Glms Geirasonar og tluu anga til vistar til eirra fega, Geira og Glms, v a Glmur hafi boi eim anga til vistar. N ttu eir annrkt mjg og var eigi tm a skja Austmennina sem tla hafi veri og tti eim fegum sem a mundi engu skipta tt eir kmu nokkurum nttum sar en eir hfu um rtt fyrstu.

Svo er sagt a var ess var orbergur a Mvatni ea enn heldur Arnarvatni og fer hann egar til skips og bau Austmnnum til sn. En eir segja a eir muni fara til Glms.

"J," segir orbergur, "er ekki a sem mig grunar a n mun vera liinn s tmi er til var tekinn a eftir eim skyldi hafa fari veri?"

eir sgu a svo var, "kann vera," segja eir, "a Glmi s annsamt og eigi hann eigi tm a koma eftir okkur en hann mun ykjast vita a svviringarlaust mun vera.

"En hitt tti mr lkara," sagi orbergur, "a honum mundi a hug koma a eir vru ltt til frir a taka vi frjlsum mnnum eim er nokkuru skipti hversu vi var gert. v a svo eru eir fegar ftkir a fmunum," segir orbergur, "a nr er ti annar biti er annar er etinn."

N hla eir nokku etta sem hann sagi og ar til taldi hann um fyrir eim a eir jtta a fara anga til vistar til orbergs. Fer hann n heim og ltur vel yfir sinni fer.

N er svo sagt a Glmur kemur til skips annan dag og sagist vera kominn eftir eim brrum og vildi heim flytja til sn. En eir sgu a orbergur hafi ar komi um daginn ur og sgust n vera rnir a fara anga til vistar og kvust n eigi vildu v brega.

svarar Glmur er eir hfu sagt honum umtali orbergs og svo a hversu hann hafi teki eim fegum, segir Glmur: "Engi maur mun a kunna a segja a honum orbergi veri fskorturinn. En fleiri munu a segja a hann lti frrum mnnum vera gagn a snu f."

Og tti honum illa er eir skyldu vera me svo vondum manni sem orbergur var.

N ltur orbergur brtt koma eftir kaupmnnum og ltur flytja heim til sn og var vi forkunnar vel.

Svo var sagt a orbergur sendi trygg heimamann sinn a fra t eyjar f a er sltra skyldi til jla og svo naut og kapla. Og ur en hann fri heiman ba hann trygg fra eina merina hlu Glms nttareli og haga svo til a engi yri var vi. N fr hann sem fyrir var mlt og vissi engi hva essu skyldi, kemur heim san og segir honum til svo bins og n ykir orbergi hann hafa vel gert.

Um morguninn kemur orbergur snemma inn og vekur menn upp og segir a honum var horfi merhryssi gott og vill a menn fari a leita "og mun svo eftir a sj," segir hann, "a af mannavldum mun vera og get eg a stoli s hrossinu."

svara sumir a enga menn ttust sj lklega til ess.

"Eigi m a vita," segir hann, "ar sem hr sitja rotsmenn samtnis hj oss og eru eir fegar lklegastir til a valda essu, Geiri og synir hans, v a eir eru rismiklir er eir urfa nokkurs vi. Og munum vr anga fara a rannsaka."

Svo er sagt a orkell Geirason var n ekki hr vi essi ml v a hann var tlendis.

N biur orbergur Austmennina vera fer me eim a rannsaka, kva n sj mega a v var vel ri er eir hfu heldur haft essa vistina en me Glmi. En Austmenn kvu a vera verra manns brag en Glms a stela fr mnnum og sgust eigi mundu anga fara til a rannsaka.

Er svo sagt a orbergur fer n og menn me honum. Fer hann n og heldur djarflega er hann ttist vita hversu takast mundi ferin og koma n til Glms og beia hann rannsknar og eir fegar lta uppi rannsknina. Leitar hann n vandlega og hittir ekki ar til er hann kemur a einhverri hlu og ar hlunni fann hann merina og kva vera verri menn en eir ltu yfir ea margir arir er eir skyldu vera sannreyndir a jfskap. svarai Glmur og kva sr essu engan kunnleika vera og kva hann vera sjlfan lklegastan til a hafa etta brag gert en sna n san ara menn og kva mnnum a miklu kunnara a hann var vondur maur. llum tti etta illa vera ori v a eir voru vinslir menn frndur. N spuri orbergur ef Glmur vildi nokkuru bta fyrir etta og flli ar mli niur sem n var komi en Glmur kva a fjarri fara a hann mundi hr neinu fyrir bta er hann mtti engan grun vita sr hendur. orbergur kva hr mundu vera nokku fyrir a koma a honum vri leiint gert um btina. Glmur kvast v betur ykja er meira kmi fyrir ef s gyldi er maklegastur vri. Og n skilja eir runa a sinni og fer orbergur n heim og ykist vel hafa leiki.

Spurist etta n va og tti mnnum etta illa ori v a fleiri menn unnu gs hlutar Glmi en orbergi og vnta enn a hr muni nnur raun vera um etta ml en n var fyrst orrtt af alu. N sitja hvorirtveggja kyrrum um veturinn.

Svo er sagt a orbergur hittir orgeir goa fr Ljsavatni v a vintta var milli eirra og spyr hann ra um etta ml, hversu me skal fara, segir a hann ykist ar eiga miki traust um ragerir snar ar sem hann var. orgeir bau a ba til mli hnd Glmi en orbergur kva ann upp kominn sem honum var mest a skapi, fer n heim san.

Og er vorai bjst hann a fara stefnufr til Glms og biur n menn til fararinnar me sr. Hann rir um vi veturtaksmenn sna ef eir vilja vera fer me honum en eir voru tregir til og fru um sir vi fortlur orbergs. Bst hann n heiman og voru eir tjn saman. eir hfu kalt veur um daginn. Fara eir n ar til er kom Geirastai. eir Glmur stu vi eld er eim var sagt a mennirnir fru a bnum. N hlaupa eir til kla sinna og vopnast og ganga san dyr t og n senda eir eftir mnnum a veita eim li. Svo er sagt a eir Glmur voru tta saman ar fyrir er orbergur kom.

N koma eir orbergur a bnum og ra egar tni og stefnir orbergur egar Glmi um jfskap. Svo er sagt a er hf stefnuna hljp hann Geiri r dyrunum t og a honum orbergi og hj til hans en orsteinn son orbergs br vi skildi. Og hljp Glmur a og hj til orsteins og veitti honum egar bana. N hlaupa t allir eirra menn og til bardagans og n veitir orbergur Geira sr fti. kom a Hallur fr Sandfelli vi tunda mann og fr egar til me Glmi og eir tu sem me honum voru.

Og n var skammt a ba ur en Skta kemur ar til me tunda mann og n rir hann til sinna manna a eir skulu ganga h nokkura er ar var hj eim og vildi hann hvorigum veita og kva eim betur ganga sem skyldi, segir og ef s yri brott ger af vgunum a mundi reynast brtt hver rkastur vri a Mvatni. kom orfinnur Arnrsson a randi og fer egar til bardagans me Glmi. Og svo er sagt a orfinnur hj framan andlit orbergi og var af v hann kallaur hggvinkinni.

essu bili kemur a Arnr r Reykjahl me tlfta mann og gengur hann egar milli manna og skildi . ar fllu allir Austmennirnir en sinn hskarl var fallinn af hvorum en tryggur, er ur var fr sagt, var srur til lfis og grddi Glmur hann v a hann sagi hversu fari hafi um merina er orbergur bau honum a leia hana hlu Glms og var n bert illmli af orbergs hendi vi Glm.

Er n leita um sttir milli eirra og kom svo a eir skulu gera um mlin, orgeir goi fr Ljsavatni og Arnr r Reykjahl. S var ger eirra a gengust vgin hskarlanna en verki tryggs er hann var srur til lfis og enn arir tveir menn lfltnir af lii orbergs skulu koma fyrir verka Geira. En s verki er orbergur hafi fengi skal vera fyrir tilfrina og ill mlaefni er hann hafi me svikum a fari. eir voru og allir drepnir Austmennirnir er me orbergi voru og lgu eirra vg kyrr svo a engi eirra var f bttur. eir voru brott gervir aan r sveitinni, Geiri og Glmur fegarnir, og er svo sagt a Geiri bj Krksfiri Geirastum.

Svo er sagt a Glmur fkk Ingunnar rlfsdttur Vleifssonar. eirra son var rur. Og tti Glmur vera mikill maur fyrir sr sem enn m nokku marka essum frsgnum.


19. kafli

a er sagt a orkell Geirason kom t um sumari Hsavk vetri sar en essir atburir voru er n var fr sagt og fr hann til vistar til feigs Skr. feigur var tjn vetra gamall og a segja menn a eir orkell vru jafngamlir.

Maur er nefndur orsteinn og var kallaur varastafur. Hann bj Laxrdal. Hann var hlmgngumaur mikill og illur viureignar. a er sagt a hann gerir heiman fer sna einhverju sinni ess erindis a bija orktlu dttur Halls fr Sandfelli en Hallur sagi a hann mundi eigi gifta dttur sna svo vondum manni sem hann var og kva a mrgum manni kunnigt vera a varla fkkst meiri jafnaarmaur en orsteinn var. N bau orsteinn Halli hlmgngu, sagi reyna mundu hvor ra skal kosti konunnar. En Hallur nennir varla a ganga undan v en ttist vera vanfr a ganga mt vlkum berserk sem orsteinn var. Og n finnast eir Hallur og orkell Geirason og sagi Hallur orkatli hvern vanda honum hefir til handa bori og svo a rin var hlmgangan me eim orsteini varastaf.

orkell kva Hall n missa Glms brur sns og sagi hann eigi mundu urfa a ganga hlm vi orstein "ef hann vri hr, svo vingott sem me ykkur var."

N bau orkell a hann skyldi ganga hlm fyrir hnd Halls en hann kvast a gjarna vilja iggja af honum.

Hallur lt n taka sveri Skefilsnaut og er orkell skyldi hlm ganga fkk Hallur honum sveri hendur og kva a bta mundu. a er n a segja a eir feigur og orkell sfnuu a sr mnnum og bjuggust n til hlmsins og voru eir saman fjrir tigir manna og hlt feigur skildi fyrir orkatli. orsteinn hafi og fjra tigu manna.

orsteinn ht maur og var kallaur kvgur. Hann var vanur a halda skildi fyrir nafna snum og svo var .

feigur hlt n skildi fyrir orkatli og ganga eir n hlminn. Er svo sagt fr viskiptum eirra a orkell hj orstein banahgg.

Og egar er orsteinn var fallinn mlti feigur til orsteins kvgs a n vill hann a eir gangi hlminn og reyni me sr: "Hfum vi n ur haft skemmtan af eirra bardaga. Skulum vi n skemmta rum mnnum nokkura stund."

En orsteinn vill fyrir engan mun mti mla er honum var svo hlm skora. Og n ganga eir hlminn og lauk v mli svo a orsteinn fellur fyrir feigi.

Svo er sagt a orkell vill n lta bera aftur sveri kumli ar sem a var teki til handa honum en Hallur kva a fjarri skulu fara a engi maur skuli njta svo gs gripar og segir a eigi skal aftur bera sveri. En orkell r a sveri var anga bori. Fara menn n heim af hlmstefnunni og tti mnnum a vera landhreinsan a eir nafnar voru drepnir.

Svo er sagt a um nttina eftir hina nstu bar orkatli Skefil drauma og kva orkel munu vera gan dreng og akkai honum hve hann hafi drengilega duga og svo sveri haft "en ef hefir eigi vilja a aftur hefi veri bori sveri mundir hafa goldi ess nokkuru. En n mun fara me okkur annan veg v a n skal hvorgi illa hafa svo vel sem r hefir fari. Og vil eg gefa r sveri v a eg arf a n ekki en ert svo vaskur maur a eg ann r allvel a njta."

Og n vaknar orkell og var ar komi sveri og tti honum a allgur gripur og bar a lengi vi. orkell setti b saman og bj hann ar hinum ytrum Skrum og tti hinn besti bndi.

Spjti Vagnsnaut tti san orvarur orgeirsson. Saxi var og upp teki r kumli Nafars og ttu ll vopnin vera forkunnar g sem jafnan bar raun ef au voru til nokkurs hf. Enn eru hr nokkur merki til sg.

Svo er sagt a skip kom t vi Knarrareyri eitthvert sumar. Og Skta fer til skipsins og v hann ann fyrstan mann hefnd fur sns. S maur hafi veri fer me Steingrmi er eir skell brust og Steingrmur, sem sagt er fyrr Reykdla sgunni fr viskiptum eirra. Annan mann drap hann litlu sar er ar hafi veri eim fundi. Eftirml var veitt um essa menn ba og btti orsteinn , brir Sktu, me snu f sem rtt var mldgum me eim brrum. En ekki kunnum vr me sannindum a segja atbur um lflt essara manna en a vitum vr a etta var hin fyrsta hefnd Sktu eftir skel goa fur hans.


20. kafli

rir son Ketils flatnefs, er fyrr var fr sagt a v skel goa, hann var sekur eftir vg Hrars Tungugoa sunnan um land er hann hafi a veri me eim Mlfssonum eirri sveit er heitir Skgahverfi, er eir brust ar sem n heitir Hrarstunga. a er milli Foss og Hrgshlar og milli lkja tveggja er ar falla ofan af heiinni.

Svo er sagt a rir fer fund Eyjlfs Valgerarsonar a vita um hrasvist norur ar v a hann var nokku skyldur honum og ltt. N biur hann Eyjlf a stafestast ar hrainu er hann kom t. Eyjlfur ba lsa sknu hans Hegranesslei og taldi hann vera sknan ef engi talai mti og svo Vlalei. Svo var gert og fkkst ar hvortveggja sknan egar er beist var. San skal bija Ljsvetningalei. Og tti Eyjlfi a lkast a ar mundi mti mlt sknu hans en taldi hann vera frjlsan ef ar fengist sknuleyfi. ar kom Eyjlfur til leiarinnar og svo orgeir fr Ljsavatni og sat rir milli eirra hfingjanna.

Svo er sagt a Skta kemur n a mli vi orstein brur sinn og spyr hvort hann vill heldur vinna ri ea setja rin til og sagi eiga honum mikla harma a gjalda er hann hafi drepi fur eirra: "Skaltu fyrir v kjsa um," sagi Skta, "a eg mun gera a sem vilt sur v a eigi mun auvelt ykja a svo bnu a komast yfir hann. Og eigi ber okkur a minni nausyn til, tt torvelt s a n honum, a reka okkarra harma vi hann."

En orsteinn ttist til hvorskis vera vel fr. Og n ttist Skta sj a etta mundi vera meir til hans a taka og setti au r til a orsteinn skal bja orgeiri stt fyrir sekt ess manns er hann hafi fyrir ri og lka egar fyrir sakar fjlskyldar eirrar er hann tti a annast. Og n verur svo sem hann setti r til a orsteinn bau fyrir vottum sttina og orgeir kvast vilja a orsteinn gengi til handsalanna og me f menn. Skta var me orsteini og duldist hann. Og n egar er Skta mtti a komast hj hann egar til ris me xinni Flugu og veitti honum banasr.

mlti Skta: "Veiddi Fluga Flatnefjunginn tt hann sti millum tveggja goanna."

Eigi mttu n lkast handslin fyrir rng eirri er ar var. Og svo er sagt a Skta komst brott r rnginni og bak hesti snum og hleypti egar brott skginn og var bi rii og runni eftir honum og var honum ekki n og komst hann svo undan. Fara menn n heimleiis og undu eir Eyjlfur illa vi enna atbur og orgeir v a eir vildu hafa haldi hendi yfir manninum.

Annan dag eftir er smalamaur orgeirs goa hafi reki f sitt hittir hann mann ann er finna vildi orgeir og kvast vera sekur og vildi bija hann dugnaar og vitku en ori eigi a lta sj sig og biur hann a koma anga skginn en hann kvest mundu ar ba og ba hann ara menn ekki lta vara vera vi etta en orgeir. Smalamaur fer n sem honum var boi og segir orgeiri en hann grunai hverju gegna mundi og fr n til skgar me tunda mann og ltur hann eftir mennina vi skginn en eir fru tveir einir skginn, orgeir og smalamaur hans, og fundu hvergi hinn seka manninn og fer orgeir n heim aftur vi svo bi.


21. kafli

N er ar til a taka a Grmur heitir maur er rur gellir hafi sektan um verka eitthvert sumar ingi. Hann kemur fund orgeirs einhverju sinni og biur hann taka vi sr og kvast mjg vera urfandi dugnaar en kvast a hafa frtt a orgeir vri gur drengur og sagist v fyrst hafa hans fund stt a hann vnti af honum nokkurra hjlpra en orgeir kvast mundu veita honum sj ef hann vgi Sktu.

N kaupa eir essu saman. San sendi orgeir Grm til orbergs hggvinkinna a hann ri honum r til a drepa Sktu. S var rager a Grmur skal fara fund Sktu og bija hann dugnaar og segja sr alla af hendi vera og a engu gagni vilja koma og bija hann arvistar og sj og ba hann vera frivandan.

N fer hann sem fyrir hann var lagt og bar upp erindi sn fyrir Sktu og ba hann arvistar og sj og kvest mjg urftigur vera. Og svo kemur a Skta tekur vi honum og ht a hann mundi ar vera um veturinn. Og ar var hann ann vetur og veitti Skta honum vel vistina enda kunni Grmur vel a iggja og leitai hann aldrei til a vinna Sktu.

Um vori er a sagt a eir fara til netja bir saman einhvern dag, Skta og Grmur, er ar voru vatninu. Og er eir hafa fari um hr losnar skvengur Sktu og dvaldist hann a og batt venginn og veitti Grmur honum tilri og hj til Sktu. En Skta var ann veg binn a hann var kufli og hafi brynju undir kuflinum. Festi xi Grms kuflinum en Sktu sakai ekki og n greip hann Grm hndum og spuri hv hann var svo hverflyndur og trr. En hann segir egar a orgeir hafi hann anga sent a drepa Sktu og n ba hann sr gria en Skta ht honum engu um a en vita ttist hann a etta voru r orbergs.

Svo er sagt a Skta fri Grm t einn hlm Mvatni og alnktan. San batt hann hann ar hlminum vi einn staur og kva hann ar mundu ba vera um hr nema orgeir byrgi honum. N fer Skta heim og sendi orgeiri or um etta. En orgeir spuri ef eir vildu nokku vi hjlpa manninum en eir kvust aldrei hira hvar hann var og kvust eigi mundu duga honum og lt hann ar lf sitt hlminum og angrai mest sultur og mbit er hann var engum klum.


22. kafli

Maur ht lafur og annar orgautur. eir voru sekir menn og var eim margt vel gefi. eir voru menn vnir og kurteisir og gir fardrengir.

Svo er sagt a eir koma einhverju sinni fund orgeirs goa og bu hann sj og var kaup eirra me sama mti og eirra Grms hafi veri a hann mun veita eim sj ef eir drpu Sktu. Og n sendir hann til orbergs hggvinkinna vinar sns me eim erindum sem fyrr a hann gfi enn r til a n Sktu. Og n koma eir hans fund og sgu honum sn erindi, au sem orgeir hafi boi til hans. Gott tti orbergi a orgeir lt eigi fyrir vinnast um etta ml, kvest a vsu enn skulu til gefa nokkur r.

N var nnur rager hans en hi fyrra sinn. eir hafa n varning norrnan me sr fr orbergs og skulu segjast hafa komi t Eyrum suur og teljast vera frndur eirra Skefils og segja a v fru eir norur anga a eir vilja bi heimta btur fyrir vgin og svo f a sem eir hfu tt brur og orbergur vildi eigi lta af takast: "Skori til vistar vi Sktu og sj um ml ykkart, fari fyrst suur um vatni og aan a hsi."

Og n fara eir svo me llu sem eim var fyrir sagt, koma n fund Sktu og bera upp erindi sn og tk hann vi eim sem eir beiddu. Svo var sagt a eir voru ar og var Skta vel til eirra og hverjum manni lkar vel vi .

Og um jl um veturinn ea litlu fyrir jlin fellur ar vomeiur og kemur einhver kona a Sktu og ba hann a gera og hann fer til egar og eir me honum veturtaksmenn hans. Tekur n Skta og styur herum snum undir mitt tri en eir lafur og orgautur setja n kvslartr undir endana. hj lafur til Sktu en Skta hljp n undan trnu og fll a niur milli eirra og kom eigi hann hggi. Hann var vopnlaus v a Fluga st vi vegg. hljp orgautur a honum me reidda xina og vildi egar hggva til hans og n reif hann upp eitt tr er l hj honum og laust vi xinni me vflinni er konur voru vanar a hafa til vottar og svo laust hann hart vi a xin hraut brott r hendi honum orgauti. Og er svo sagt a Skta greip egar xina og hj egar laf banahgg me eirri xi. En fr lflti orgauts segja menn misjafnt. Sumir segja a Skta lti hann koma Hrafnasker og sendi orbergi or a hann veitti honum nokkura bjrg ef hann vildi en sumir segja a hann drpi hann egar. Og hvort sem a var heldur hefir hann bana af fengi. N eignast Skta f allt a sem eir hfu anga haft.

N vera eir vsir, orgeir og orbergur, og tti eim miklu vi auka sna svviring er eir fengu v heldur sem eir lgu meiri stund a n Sktu og una n strilla snum hlut en ltu ar f miki. Og tti eim a miklu verra er Skta skal njta mega fjrins en kunna eigi tilkall a veita og ttust vera berir svikum vi hann ef eir klluu til fjrins og var n af v ar niur a falla essi ml sem var komi.


23. kafli

ormur ht maur er bj Laxrdal Mnahjalla. Hann var kvongaur maur og ht kona hans orbjrg. Hn var fursystir Vga-Sktu. au ormur ttu son og var nefndur Eyjlfur. Hann var vnlegur maur og x ar upp heima me fur snum og mur.

Maur ht orsteinn. Hann bj eim b er Mri heitir. Hann var og kvongaur maur og tti konu er orgerur er nefnd. Hn var systir Vga-Glms a ver r Eyjafiri. au ttu ann son er Bjarni ht. Hann var mikill maur egar unga aldri og rammur a afli. au Bjarni voru v vn jafnan um haustum a fara til verr a heimboi. Og n gera au enn svo einhverju hausti. Tekur Glmur vi eim forkunnar vel og voru ar stund sem eim lkai. En er au bast heim a fara gaf Glmur Bjarna frnda snum hest rauan, sex vetra gamlan og kvest mundu f honum annan hest ef nokkurir vru hvassari en sj.

Og n fara au heim fr heimboinu og setur Bjarni egar hestinn til heys og var allvel varveittur. Og um sumari eftir var honum mikil forvitni hve btast vildi hesturinn. Rddi hann um a hann vill etja vi hest er tti orkell Geirason r Skrum og var kvei a eir skulu etja a miju sumri hestunum Mnahjalla.

En fegar ttu grn hest fxttan og seldu mnnum jafnan hross undan til slturs en ttu ekki skap til a etja hestinum. Svo er sagt a saman koma hestarnir einhverju sinni, eir orms og Bjarna, og bitust svo a bli var hvortveggja.

Hskarl Bjarna kemur n fund hans og segir honum fr er hafi s ba hestana albitna og kva hvorntveggja hestinn vera alrauan. Og sendi Bjarni or orkatli a eigi mundu eir etja hestunum, segir og hva til bar a hans hestur var n ekki tufr. a tlai Bjarni a eir Eyjlfur mundu hafa att hestunum og ormur fair hans og v mundu eir ann veg vera a af mannavldum mundi ori hafa og v bau hann eim at a tta vikum sumars. En ormur ba Eyjlf son sinn fyrir ra hvort etja skal ea eigi en hann vill etja lta.

N voru hestarnir fram leiddir og voru g vgin ar til er gengnar voru ellefu lotur. tekur hestur Eyjlfs undir kinnarkjlka hesti Bjarna og hlt ar lengi ar til a Bjarni fr til og laust hestinn af takinu. En Eyjlfur snerist n vi og laust hestinn og hraut stafurinn hart af hestinum og kom xl Bjarna og n voru egar skildir hestarnir.

Gengur Eyjlfur a Bjarna og mlti a etta ykir honum verr tekist hafa en hann vildi: "Skal eg," segir hann, "raun til gera hvort mr var etta voaverk ea eigi. N vil eg," segir hann, "gefa r sex tigu geldinga til ess a kunnir mig eigi um etta og mttu skilja a eg mundi eigi vilja a svo hefi a borist."

Bjarni kvest essu litlu sur valdi hafa. ykist hann n vita a eir muni eigi att hafa hestunum. Fara menn n san heimleiis.

Og um hausti a rttum drgu eir Eyjlfur t sex tigu geldings. N spyr ormur hva sauir skulu eir sem t voru dregnir en Eyjlfur kvast hafa gefi Bjarna sauina.

segir ormur: "Bi tla eg," segir hann, "a hggi var miki enda er miklu launa."

Og egar eftir er hann hafi etta mlt snr hann Bjarni a honum og hj hann banahgg. Og n vill hann eigi iggja geldingana. Eyjlfur var n fmennur svo a hann mtti ekki n Bjarna. Og n segir hann mur sinni a hann mun finna orstein frnda sinn a um etta ml og svo Einar Konlsson og beia sj um me sr. En orbjrgu mur hans tti mest traust a Sktu og kva honum verr mundu ykja ef arir vru fyrr a sttir en hann.

N gerir hann svo a hann hittir Sktu og segir honum sn erindi og hann tekur vi honum forkunnar vel og ht egar sinni sj um etta ml. Tk hann n vi Eyjlfi.

N fer Bjarni fund Glms a ver, frnda sns, og segir honum vgi. Glmur segir a hann vill a Bjarni s ar me honum um veturinn og til ess er lyki mlum essum og tti vera gagnsakir mlinu. Bjarni sagi a honum tti ltilmannlegt a flja b sn og fr hann af v heim en vildi Glmur a hann hefi eigi heim fari v mli.

Eyjlfur vekur n til vi Sktu frnda sinn rj tma um tilbna mlsins og tk hann vel hi fyrsta sinn og kva enn vera gott tm til ess. En anna sinn kva hann munu finnast gagnsakir mlinu. Og hi rija sinn er Eyjlfur hafi etta ml upp vi Sktu kvast Skta vilja hefnd lta fyrir koma. Og beiddist Eyjlfur a taka vi mlinu, en hann hafi ur Sktu hendur fengi, en hann varnai honum ess. Og n vera eir frndur andora um etta og vi a skilja eir a sinn veg tti hvorum.

En brlega eftir tal eirra fer Eyjlfur heiman einn saman og ar til er hann kom Mri og nemur ar staar undir gari einhverjum hvum. Og n sr hann hvar Bjarni fr einn saman til sauahss og skal rja saui fyrr en arir menn. N setur hann hur fyrir hsi. Eyjlfur gengur n anga og okar hann hurinni fr dyrunum. tk Bjarni til hendinni og vill lta fyrir dyrnar. a sr Eyjlfur og er svo sagt a hann hggur af Bjarna hndina, er hann rtti t hj hurinni, fyrir framan lfliinn. Bjarni hljp n t me xi og ba Eyjlf ba sn og svo geri hann. Og egar er Bjarni kom eftir hj hann til Eyjlfs me annarri hendi og egar af honum skjldinn og jrina niur san. hj Eyjlfur milli hera Bjarna og var a banahgg.

N fer Eyjlfur fund mur sinnar og Sktu og sagi eim til essa. Svo er sagt a n lkar Sktu forkunnar vel og ykir n gott hlut a eiga me honum er hann vildi nokku a manna vera sjlfur og kallar hans fer ga vera.


24. kafli

Svo er sagt a orgerur mir Bjarna fer egar fund Glms brur sns og segir honum essi tindi og svo selur hn honum vgsmli og biur hann taka vi eftirmlinu. Hann gerir svo. Glmur harmai etta mjg og tti vera ill tindi, fer n fund Eyjlfs Valgerarsonar og segir honum atburinn. Eyjlfur vill a eir fari allir mlatilbnainn, kva vera nausyn a slk ml lgju eigi kyrr.

Svo er sagt a Glmur fer n fyrir njsn me tunda mann til Fnjskadals og aan til Gnpsskars, svo Brardal og tu dagver ar dalinum a ess manns er slkur ht. ar var stafkarl einn bi og tti frunautum Glms gaman a glettast vi karl. Glmur ba ekki glettast vi hann meir en hann vildi, kva a vera ltilmannlegt a erta gamalmenni og n lta eir hann lausan. En karl fr egar brott er hann mtti sjlfri vera og ar til er hann kom ann b er heitir slfstungu en ar bj s maur er Hvarur ht og mir hans. N sagi hann Hvari a alllkur var hann rum mnnum, Glmur, og kva hann engan einn hlut til ess hafa a honum vri betur fari en rum mnnum.

"Miki tekur af," sagi Hvarur, "ea hva er n svo ntt um etta?"

N sagi karl honum hvaan hann var a kominn og hve fari hafi me frunautum hans og honum "ur Glmur tti hlut me oss" og lofai hann Glm hverju ori sem hann kunni.

Og n ba Hvarur mur sna gefa karli mat en hann bjst heiman og fr fund Sktu vinar sns og sagi honum um ferir Glms a sem hann vissi til.

"Vel tti mr a," sagi Skta, "a Glmur kmi hinga til vor og vildi eg gjarna a hann fengi erindi ef hann kemur hr."

N rur Glmur yfir fjalli og hans frunautar.

Svo er sagt a maur ht Gautur. Hann bj ar sem heitir Gautlndum. Hann tti gan hund er Flki ht. Og a sama kveld g Flki einart fjalli upp og ttist Gautur vita a manna mundi von af fjallinu ofan og n sendi hann egar hjn sn ll til Sktu ef hann yrfti nokku manna vi.

Og n er eir Glmur koma ar nnd heyrir hann mannaml og skilur a nokkur njsn mun komin vera um eirra fer en vildi eigi lta teppa sig ar svo a hann mtti eigi egar aftur sna a hann vildi og sna eir n aftur lei ar til er eir finna Eyjlf og frunauta hans Hlsi.

Skta segir n a honum tti Gautur minna hafa veitt sr njsninni en hann mundi vilja er seinkaist koman Glms. ttist hann n vita a Glmur mun hafa ori var vi mannafararnar og sni aftur er hann skildi njsnina komna vera fyrir eim.

Svo er sagt a Skta vill n verja eim vai fljtinu og hafi hann nr hundrai manna ur en eir koma til mts vi hann Einar og orsteinn brir hans eftir orsending Sktu. N koma eir Eyjlfur og Glmur til vasins me tv hundru manna. Og v nr var sagt a eir Skta hefu og, v a Arnr r Reykjahl veitti honum.

a er sagt a etta var vi Eyjarva og voru n snum megin hvor me flokkana. Eyjlfur talar til Glms a rtt var a ba ar ml til er eir mttu framast komast svo a eim vri htt. Og n hugar Glmur mli og fkk hann n a r a eir skulu heyjast vi Sktu, eir Eyjlfur, en Mr son Glms er var tjn vetra gamall skal ra til Mvatns vi tunda mann a stefna Eyjlfi ormssyni. Hann kom ar snemma um morguninn og bari hur. En Hvarur r slfstungu var ar og gekk hann til hurarinnar en Mr rak honum spjti, Hvari, og v hann ar en san stefnir hann Eyjlfi.

Eftir a fer hann fund fur sns og segir honum til hva hann hefir a sst eirri stundu sem hann hefir brottu veri. Vel lkar eim Glmi og Eyjlfi frin Ms og bu hann hafa kk fyrir, segja n Sktu a Hvarur mun eigi bera oftar njsnina. Skta skaut n yfir vai snrisspjti og kom ann mann er rndur ht. Hann var gur bndi og er svo sagt a hann fkk egar bana. N mlti Eyjlfur a ar vri ann veg vari mnnum hvorumtveggja sta a mannsk mundi vera deilan eirra.

Og n eiga eir hlut Eyjlfur og Einar a eir mundu vilja sttast mli. Og ar kom a eir jttuu bir eirra ummlum essara mla. En s var sttarger eirra Eyjlfs og Einars a stafshggi er Eyjlfur laust Bjarna og orin orms skulu helga hann sjlfan. Eyjlfur skal vera utan rj vetur og fara til ba sinna er hann kemur aftur. Bjarna skal bta hundrai silfurs. a skal Glmur lta koma hendur orgeri systur sinni en mur Bjarna. En a var ri laun a Skta skal f rlaugar dttur Glms og skal Sktu svo heima standa hundrai a Glmur gyldi v minni heimanfylgjuna en vissi a ekki fyrst ala manna. Og n skiljast eir a sinni vel sttir.

Svo er sagt a Skta ba rlaugar og fkk hennar. var lfhildur ndu er Sktu hafi fylgt ur og Kolli hafi tta Sauanesi.

a segja menn a rlaug hafi tta rj bndur. Fyrst tti hn Sktu, ar nst ann mann er Eldjrn ht og var kallaur hinn mildi. Hann var farmaur og gur drengur. Sast tti hana Arnr kerlingarnef og eru gfgir menn fr eim komnir og tti hn vera mikill skrungur.


25. kafli

N er a fyrst a segja a orgeir son ris flatnefs kemur a mli einhverju sinni vi rodd goa af Hjalla lfusi frnda sinn, a hann gfi honum nokku r til ess a koma Sktu til alingis og ttist orgeir eiga a sj ar til furhefnda vi Sktu.

roddur kva eigi mundu batna vi hans komu en sj ykist hann brag til essa, segir a bir eirra standa hi nsta fyrir vestan og n gaf hann a ri til a eir skulu hafa bartft Sktu fyrir gang um sumari og svo ba hann orgeir reisa ar upp s og skera karlhfa endanum "og vntir mig," segir roddur, "a Skta mundi koma til ingsins a sumri ef ann veg er me fari v a svviring mun honum a ykja er hann veit."

essa mefer hefir orgeir sem n var fr sagt og er menn koma heim hru var mjg fjlrtt um etta hvort Skta mun ola orgeiri essa svviring. Og ykir a hvergi lkara a hann mundi hefna vilja svo sem hann er ur farinn vi flesta menn a minna vri til gert en n var.

a er sagt a kemur etta til eyrna Sktu og lt hann sem hann vissi eigi allt ar til er menn bast til ings anna sumar eftir. fer hann fund Arnrs r Reykjahl og segir honum a hann vill a eir ri til ings um sumari. Og n safna eir a sr mnnum, ra heiman sem leiir liggja til ingsins. En er eir koma vlluna efri ba Skta Arnr ra til bar me liinu en hann kvest eiga anna erindi af t a sna. N rei Arnr me flokkinn til bar Sktu og tjalda bina.

En Skta snr anga sem hann s mann ganga me viarbyri og n skiptir hann klum vi enna mann en tekur upp byrina og gengur vestur yfir me og hefir viarxina hendi sr. eir hlupu n a menn orgeirs og fluu viinn en fra hann reiku. Og n sr hann orgeir og ba vera lta. Og er hann tti hlut essu fll ofan byrurin og v reiir hann upp xina, Skta, og veitti orgeiri egar banasr. N hljp Skta egar til sinna manna og fara eir bak og riu brott af inginu, fara n ar til er Skta var kominn r allri httu. rur Skta heim til bs sns en Arnr snr aftur til ingsins me allan flokkinn og svo til barinnar.

Ml eru n til bin hnd Sktu og Glmur galt fyrir hann hundra silfurs ar inginu. Fara menn n heimleiis. Og er eir finnast Skta og Glmur sagi Glmur honum hvar var komi, a sst var mli og hann hafi goldi fyrir vgi. Skta sagi a a mundi hann aldrei gert hafa ef hann hefi ri og kvest honum eigi kk fyrir kunna. Glmur kva hann meiri svviring af mundu hafa fengi ef eigi hefi etta veri a gert sem n var fr sagt. Og tti sinn veg hvorum sem jafnan. Voru eir eigi samlyndir mgar.

Eldjrn hinn mildi skelsson kom t skipi snu Eyjafjr nokkuru sar. Hann var farmaur mikill. Og hann kemur fund Glms og sitja eir tali allan dag svo a engi vissi hva eir tluu. Og litlu sar sendi Glmur mann til Mvatns og bau hann rlaugu dttur sinni til bos og ba hana hafa gripi sna me sr og svo nokku lausaf. En sumir menn vilja a segja a Skta sendi hana heim til Glms er versnai me eim og ttist Skta gera a til svviringar Glmi. En hin frsgn er hr hf a Skta vri eigi heima er sendimaurinn kom eftir rlaugu og var hann farinn norur Strandir a rekum. Hn fer n fund fur sns a hans orsendingu.

N uru menn brtt varir vi hva veri hafi talinu eirra Glms og Eldjrns v a gifti hann rlaugu dttur sna Eldjrni og fru au egar brott og utan. Og tti mnnum etta vera mikil tindi og ttust vita a Skta mundi essa hefna ef hann mtti v vi koma.


26. kafli

sbjrn ht maur. Hann var frndi rlaugar og nytjungur mikill. Hann var sekur voringi Skagafiri. Hann kemur n fund Sktu og biur hann dugnaar v a au rlaug hfu veitt honum fyrri sj og Skta ht honum sj ef hann fri sendifr hans til Glms. sbjrn kvest eigi vilja vera flugumaur.

Skta sagi a eigi vera hans fri: " skalt fara hans fund og mla essum orum a ykist urfandi a hann gerist forsjmaur rs ns og seg a itt vandri er miki er hefir bei af vgaferlinu. Og get eg a ann veg beri til um fund ykkarn a Glmur s ingrei. En hans skaplyndi er a a hann er maur rautgur ef menn urfa hans og enn mtti svo vera ef gerir itt ml lklegt, enda viti hann a ert hjlplaus, a hann mlir a farir til verr og bir hans ar til ess er hann kemur heim af inginu. skaltu svo svara a "meir er rengt mnu mli me v a hugur br ltill brjsti, seg a hrist mennina og vildir heldur koma hans fund er hittir hann einn saman. Og me v a Glmur er armvitigur og vel skapi farinn kann vera a ar leggi hann til nokku r. Og ess skaltu bija a finna hann Mjamrdal er gengur upp fr bnum a ver og sel hans standa. Lt a ar snast sem munt hugboi hafa a finna hann a kvenum degi og stund. Og ef etta gengur fram skaltu ess njta fr mr og mun eg veita r dugna enda vinnur a eina til a r samir vel."

Og essu jttar sbjrn.

Svo er sagt a hann hittir n Glm er hann var kominn lei xnadalsheii og rur hj honum og segir sitt erindi og au or ll er ur voru sg.

Glmur kvest eigi a vita a hann tti honum ga hluti a launa "en fyrir sk a snir ig vinlausan og ltur a hr liggi vi lf itt vil eg a farir norur til verr og bir ar minnar heimkomu."

Hann svarar: "Vel er leyst vandri og mikilmannlega. En hefi eg eigi dirf til a skja anga er margir menn eru fyrir og aldrei rvnt hvar vinum mtir."

Glmur svarar: " ert blauthugaur. En a skiljir a eg vil r hjlpir veita kom Mjamrdal a kveinni stundu til selja minna v a ar mun eigi fjlmenni fyrir."

Hann svarar: "ann kost hefir boi er mr lkar."

Skiljast eir n. Fer Glmur til ings en sbjrn fer til Sktu og segir honum hvar komi er.

Skta segir: "Vel hefir leyst itt erindi og ver n me mr."

En er a lur essum tma bst Skta heiman og eir Arnr me rj tigu manna. eir ra n noran og koma vestur yfir Vlaheii og hjalla ann er heitir Rauahjalli. ar stga eir af baki.

mlti Skta til Arnrs: "N munu r eiga hr dvl um hr en eg mun ra inn me hlum og vita ef nokku verur til fengjar. Langt hefir n veri san vr hfum hitt menn r hruum."

Hann rur me vopnum snum og sr er hann rei dalinn a maur rur nean eftir dalnum upp fr ver, mikill kpu grnni, og kennir hann ar Glm. stgur Skta af hestinum. Hann hafi vesl yfir sr tvskipt, svart og hvtt. Hann lt hestinn rjur eitt og gengur san upp til selsins og var Glmur kominn seli. a var ann dag er eir skyldu finnast Glmur og sendimaur Sktu. Skta hafi Flugu hendi og hjlm hfi. ar segja menn eigi einn veg fr. Sumir segja svo sem hr er sagt a a vri x og hti Fluga en sumir segja a a vri sver og hti Fluga. En hvort sem heldur var hafi Skta a vopn jafnan hendi og svo var n etta sinn.

N gengur Skta a selsdyrunum og laust vegginn og vkur san hj selinu aftur. Glmur gekk t og hafi ekki hendinni og sr n eigi manninn. Hann snr hj selinu og kom hug a maurinn var djarfur, a hann mundi eigi traust til bera a ganga a selsdyrunum. N vkur Skta milli hans og dyranna og er Glmur sr a og kennir manninn hopar hann undan. En rgljfur voru nr selinu. Skta biur hann ba.

Glmur segir a a mundi mlt a eigi vri fjarri hvor eirra betur vri vgur ef eir eru jafnbnir til "en eigi vil eg ganga vopn n."

Og hopar hann a gljfrinu en Skta skir n a honum. Og er Glmur kom a fram steyptist hann ofan fyrir gljfrin. En Skta leitar ar ofan er ganga mtti og sr gljfrinu hvar kpuna rak ofan. Hann hleypur a og leggur til kpunnar.

heyrir hann a mlt er yfir honum uppi: "a er ltil fremd," segir s, "a spilla klum manna."

Skta leit upp og kennir ar Glm. Hafi hann vita raunar a ar var t undir er hann fr ofan og r hann v til a hann s eigi fri a ba.

mlti Skta: " a ttu a minnast Glmur a n hefir runni og bei eigi Sktu."

"Satt er a," segir Glmur, "en vilja mundi eg a rynnir eigi skemmra ur sl settist kveld."

kva Glmur etta:

Hlfs eyris met eg hverjan

hrsrunn fyr sunnan.

Vel hafa viir skgar

vargfanda borgi.

ar skilur me eim. Fer Glmur heim og safnar lii og segir hvert vlri var fyrir hann sett af vina hendi, lst og vilja a a mtti brtt gjaldast. Hann fr ltilli stundu sex tigu manna og ra san upp dalinn.

Skta gekk til hests sns og rei me hlinni og gat n a sj hvar fjldi manna rei og veit a a m honum eigi endast ef eir f stai hann, leitar n rs, brtur af skaftinu spjti og hefir fyrir staf, tekur af hestinum sulinn en snr veslinu og rei n a sauum og har fast fi. N koma eir eftir honum frunautar Glms og spyrja ef hann hefi s mann nokkurn skrulegan og me vopnum ra fram um leiti. Skta kvast vst s hafa manninn ra fram um leiti. Hann kvast sj a maurinn fr hvatlega og dr sundur er leiti bar milli eirra. eir spyrja hva er hann ht.

Skta segir: "Eg heiti Margur a Mvatni en Fr Fiskilkjarhverfi."

eir sgu: "Af sktingu viltu svara oss og spotti."

Skta segir: "Eg kann aldrei sannara a segja."

Og skilur me eim. a er sagt a Skta tekur n vopn sn og rei hvatlega til sinna manna.

En hinir finna Glm og segja honum a eir fundu ann mann er eim svarai me spotti og kvast heita Margur Mvatnshverfi en Fr Fiskilkjarhverfi.

Glmur segir: "N hefir yur ori rftt nokku. ar hafi r hitt Sktu. Ea hva mtti hann sannara segja v a Mvatnshverfi er hver skti vi annan en Fiskilkjarhverfi hittir hvergi skta? Og hefir n nr lagt me oss og eftir skulum vr enn ra."

Og koma n a hjallanum og eru eir Skta ar fyrir. En ar var einstigi upp a ganga og er ar betra a verja me rj tigu manna en skja a me sex tigu.

mlti Skta: "Svo er n Glmur a hefir kost til gefi a skja eftir mr. M n vera a ykist n eiga a hefna fyrir undanhaldi v a allknlega hlstu undan og barst gott ri til a hlaupa gili."

Glmur segir: "Satt er a a mr leist a r. En kunnir og hrddur a vera er lst vera sauamaur Eyfiringa og leyndir vopnum num og tla eg a eigi rynnir skemmri lei."

Skta segir: "Hversu sem hr til hefir veri sk n a me hlfu fleira li en vr munum hr ba og eltast eigi lengra."

Glmur segir: "Eg tla a vr munum n skilja a sinni. Verur n virt sem m hvorn sta."

N rur Glmur heim til verr me snum mnnum og ekki bj hann etta ml til. Skta kvest tla a eigi mundi honum aui vera a koma Glmi fyrir og sagi a a mundi undan bera a hann yri honum a skaa. Og fer hann n heim vi snum mnnum.


27. kafli

N er a fyrst a segja a orbergur hggvinkinni gerir heiman fer sna til fundar vi ann mann er Arnr ht, hann var a og smai skot um skla Sktu, og gaf honum hlft hundra silfurs til a hann skyldi leyna eim mnnum ar skotinu hj sr er annar ht Jtgeir en annar Eyjlfur. eir voru sekir menn og hafi orbergur sent til a vinna Sktu. Og n var etta kaup eirra Arnrs og orbergs. Eigi var Skta heima er orbergur hafi ar komi. Hann kemur n heim og var honum vel fagna sem lklegt var. Gengur Skta n til og ltur smina Arnrs og hefir hann ekki vopna hendi. Arnr telgdi me hnfi en tlgxin l ar hj honum. N hleypur ofan ili og mennirnir fram. ykist Skta n sj brag eirra. Var honum n a fyrir a hann reif upp tlgxina og hj hann Arnr banahgg og kva hann eigi oftar sig svkja skulu. Og n kallar Skta sna menn og segir eim hvert vlri var fyrir hann sett en hskarlar hans hlupu til og drpu flugumennina en Skta hefir silfri a er Arnr hafi haft af orbergi hggvinkinna.

etta ml var til bi hnd orbergi til Eyjarings og var ar sst mli. Skal orbergur gjalda fyrir fjrri hlft hundra silfurs en orbergur skal fara brott aan r sveitinni og til Lundarbrekku Brardal og tti lklegra til a af mundi taka okkann milli eirra ef eir stust eigi svo nr sem ur hafi veri. Og frir orbergur egar b sitt.


28. kafli

Maur er nefndur Augsl. Hann var frndi orbergs hggvinkinna og hinn mesti nytjungur tti hann vera. Hann kemur einhverju sinni fund orbergs frnda sns og skorar hann til nokkurra tillaga vi sig. En orbergur kva hann eigi verr til fallinn a afla sr fjr en sig ef hann hefi rifna til en f kvest hann mundu til utanferar honum ef hann vgi Sktu. En Augsl kvest litlu verra eiga a launa Sktu en honum en kvast nr mundu honum leggja ef hann vildi. Og n setti hann sjlfur au r til a hann mun brjta fatakistu orbergs og taka brott feld hans og kyrtil og sver en ganga san fyrir hann og heitast vi hann sjlfan og taka meira ef hann vildi eigi etta gefa honum en fara san til Sktu og bija hann sj og sagi hann eigi gruna mundu ef hann fri ann veg me. orbergur kvast etta ykja ffrekt en kveur lklegt a svo mundi ganga og vill hann fyrir v enna kost.

Svo fer Augsl me snu mli sem ur var fr sagt og kemur fund Sktu og beiddi hann vitku og sj. Spurt hafi Skta a snn var saga hans og tk hann vi honum.

Svo er sagt a Skta hafi lti gera sr lokrekkju. En ar var svo um bi a ketill var upp yfir rekkjuna og reist upp haddan yfir katlinum og voru ar festir hringar til ess a eigi mtti svo a koma rekkjunni a Skta yri ekki var vi. Af v var haddan upp reist a hann vaknai vi ef hn flli. Og jarhs tti hann undir rmi snu og annan jarhssmunna sauahsum snum. Ekki vissu etta fleiri menn en Skta og fstra hans er Sigrur ht a vri ann veg um bi. Og svo unni hann henni miki a hann tri henni einni a vita me sr slka hluti.

En er Augsl hafi ar veri hlfan mnu var a eina ntt a Skta gekk r rmi snu og lsir hlemminn er hann kemur aftur til rmsins og leggst n niur. San r Augsl til er hann var sofnaur og st rekkjuglfi og egar hljp niur glfi undir honum. fll haddan katlinum v a hann hafi komi vi festina. Og n vaknar Skta v bili vi etta allt saman og n leggur hann Sktu mijan en Skta bregur upp ftinum og leggur hann ftinn honum. N hljp hann egar upp og veitti honum banasr en tekur n til sn gripina er orbergur hafi tt.

Og eftir leitar hann vi orberg ef etta vri nokku af hans rum en hann kva a fjarri fara og kva Augsl hafa stoli fr sr gripunum og bari honum svo gert ofan. N bj Skta etta ml ekki til og fll etta ar niur.


29. kafli

Einhverju sinni kemur orbergur fund orgeirs goa og sagi a honum tti eigi vel veita vi Sktu, ttist f miki manntjn af honum og engar btur fengi og biur n orgeir eiga hlut um snar sakar a Skta yri af rinn. Honum kvast illa hug um segja en jtar a vita hvernig til vill takast um sinn.

Um vori a voringi safnar orgeir a sr mnnum og fr upp Reykjadal laun og hafi tv hundru manna til Lauga og tlai a sitja ar fyrir Sktu egar hann rur til Eyjarings. Skta hafi sex tigu manna og vissi hann enga von til fera orgeirs.

N sr Skta hrossa fjlda mikinn og ykist eigi vita hverju gegna mundi, ba n Arnr r Reykjahl a vera fyrir liinu en hann vill ra til hss a Reykjum.

N fer hann til bjarins einn saman og san a hrossum orgeirs og hittir hann einn mann ar af lii orgeirs er gtti hrossanna. S maur sagi allt hverju gegndi um farir orgeirs og spuri ef hann vissi nokku til Sktu en hann kva a fjarri fara. N spuri Skta hverjir ar stu brekkunni stund fr eim.

En maurinn kva ann heita Vestmann er fyrir eim var og litklunum var en hinir tveir fengnir honum til fylgdar "og skulu eir," segir hann, "njsna um fer Sktu v a orgeir vill finna hann."

Og n skiljast eir og rur Skta hj eim Vestmanni. Hann var kufli og n fleygir Skta til Vestmanns spjti og kva hann mega n sj ann mann sem hann hefi ur a leita. Spjti kom Vestmann mijan og fkk hann egar bana. Skta hleypti n brott og til sinna manna en hinir fru fund orgeirs og segja honum til svo bins. N eggjar orbergur mjg a ra eftir Sktu en orgeir vill a ekki og kvast ekki mundu oftar til leita vi Sktu.

etta ml var n bori til Eyjarings og sttust eir inginu. Guldu eir orbergur og Einar hundra silfurs fyrir vg Vestmanns. Og lt orgeir a til a sitja aldrei san um lf Sktu ef hann ni btunum. Og n fara eir heim af inginu og voru n sttir. Og efndi orgeir a vel a hann setti aldrei fjrr fyrir Sktu.


30. kafli

Svo er sagt a eir kmu a mli vi rodd goa Eyvindarson frnda sinn synir ris flatnefs. Ht annar eirra rur illugi en annar Bjrn. eir bu hann ragerar til a drepa Sktu skelsson v a hann hafi drepi fur eirra og brur. Hann roddur vill n reifa um og ttist gerr vita hva eir voru og tti honum rur illugi lklegur til hefnda og ba koma nnur misseri a mund og sagist mundu gerr vita hbli Vga-Sktu og sagist heldur mega vita hverja mefer hafa skyldi. Brott fara eir a sinni brur og tla a vsu a koma hans fund nefndri stundu ef nokku mttu eir reka rttir sinnar svviringar.

N kemur roddur a mli vi ann er orgrmur ht. Hann var ttarsson orgrmssonar og systrungur rodds a frndsemi.

N segir hann orgrmi a hann var heitbundinn vi brur, en frndur sna og sonu ris flatnefs, a kunna a segja eim nokku af hblum Vga-Sktu a Mvatni og ri eim r til hefnda eftir fur sinn og frndur "en mr er aan kunnigt," segir hann, "a svo bnu. N tri eg r best a fara me mnum erindum norur anga. En a skal vera me v mti og tilstilli a eg vil," segir roddur, "a ltir ig skilja vi einhvern hskarl minn og vinna honum. San skaltu hlaupast brott og til Sktu og bija hann sj og skaltu fflast Sigri fstru hans og gefa henni margt en tala aldrei um Sktu vi hana. Og far til ings a sumri til fundar vi mig."

orgrmur mlti mjg mti en fr me llu sem roddur mlti fyrir, vinnur n hskarlinum og hleypur n norur brott san fund Sktu og ba hann vitku. En Skta segir a honum ykir kynlegt a hann fr norur anga og sagi sr margt vera sagt torsttlegt fr roddi, tk vi honum og var hann ar vel haldinn. Hann tekur sr brtt af a skipta vi Sigri fstru Sktu og gat stir hennar v a Skta bannai a ekki en grunai hann orgrm. Var hann ar um veturinn.

En um sumari vill hann fara til ings a hitta rodd. Og n fer hann og segir roddi til essa, a er hann mtti af vita um httu Sktu, og tti roddi ekki fri a svo bnu. Illt tti orgrmi a starfa essu v a Skta var vel til hans.

roddur r eim ri illuga og Birni a fara til lvis hins ...


(Hr er eya sgunni sem lkur vi vg Sktu.)


... ga eir Illugi og Bjrn jarhsi me ljsi en lvir var hj jarhssmunnanum. eir ganga n eftir jarhsinu og koma a ar sem um festina var bi. Og n skru eir festina og ltu sga hglega niur hdduna. N lka eir upp jarhssmunnanum og kom kaldur blr Sktu r jarhsinu og vaknar hann vi og st n upp. Og v bili lagi Illugi spjti Sktu en Skta hj yfir hfu Illuga og hfu Birni og mlti v a eigi hefu allir haldinorir veri. Og n var hann v sri srur er hann leiddi til bana.

Illugi bar n Bjrn brur sinn brott af jarhsinu og var hann mjg sr. Fer hann n san brott og eir lvir allir saman og andaist Bjrn brlega af v sri sem Skta hafi veitt honum.

orgrmur bau n Sigri me sr a fara en hn sakai hann mjg um etta og kva Sktu hafa jafnt vi haft "er hann tri r vel en hefir n sviki hann."

Og fer hn n brott me honum eirri ntt og giftist honum san.

N er a sagt a ml var til bi um vg Sktu og var rur illugi sekur um vgi Sktu og skal hann vera utan rj vetur en eir halda upp btum fyrir rin og tilfrina vgs Sktu, roddur goi og lvir hinn spaki sonur orbergs hggvinkinna og voru n sttir a kalla. tti mrgum mnnum a eigi fyrr hafa a hendi bori en lklegt var um mli Sktu a hann vri af rinn. En er a eina satt af honum a segja a hann var vitur maur og hinn mesti fullhugi og margir gengu ekki betur en til jafns vi hann tt miklir ttust fyrir sr vera en eigi tti hann llum jafnaarmaur vera.

Hfum vr n hr lok essarar frsagnar og akki n hver sem vert ykir.