1. kafli

Maur er nefndur Grmur kamban; hann byggi fyrstur manna Freyjar. En dgum Haralds hins hrfagra flu fyrir hans ofrki fjldi manna; settust sumir Freyjum og byggu ar, en sumir leituu til annarra eyilanda.

Auur hin djpauga fr til slands og kom vi Freyjar og gifti ar lfu dttur orsteins raus, og er aan kominn hinn mesti kynttur Freyinga, er eir kalla Gtuskeggja, er byggu Austurey.


2. kafli

orbjrn ht maur; hann var kallaur Gtuskeggur. Hann bj Austurey Freyjum. Gurn ht kona hans. au ttu tvo sonu; ht orlkur hinn ellri, en rndur hinn yngri. eir voru efnilegir menn. orlkur var bi mikill og sterkur; rndur var og me v mti er hann roskaist, en miseldri eirra brra var miki.

rndur var rauur hr og freknttur andliti, frur snum.

orbjrn var auigur maur og var gamall, er etta var tenda.

orlkur kvndist ar eyjunum og var heima me fur snum Gtu. Og brlega er orlkur var kvntur andaist orbjrn Gtuskeggur, og var hann heygur og t borinn a fornum si, v a voru heinar allar Freyjar. Synir hans skiptu arfi me sr, og vildi hvortveggi hafa heimabli Gtu, va a var hin mesta gersimi. eir lgu hluti , og hlaut rndur.

orlkur beiddi rnd eftir skipti a hann mundi hafa heimabli, en hann lausaf meira, en rndur vildi a eigi. Fr orlkur burt og fkk sr annan bsta ar eyjunum.

rndur seldi leigu landi Gtu mrgum mnnum og tk leigu sem mesta, en hann rst til skips um sumari og hafi ltinn kaupeyri og fr til Noregs og hafi bjarsetu um veturinn og tti jafnan myrkur skapi. r fyrir Noregi Haraldur grfeldur.

Um sumari eftir fr rndur me byringsmnnum suur til Danmerkur og kom Haleyri um sumari. ar var fjlmenni sem mest, og svo er sagt, a ar kemur mest fjlmenni hinga norurlnd mean stendur markaurinn. r fyrir Danmrk Haraldur konungur Gormsson er kallaur var bltnn. Haraldur konungur var Haleyri um sumari og fjlmenni miki me honum.

Tveir hirmenn konungsins eru nefndir, er ar voru me honum; ht annar Sigurur, en annar Hrekur. essir brur gengu um kaupstainn jafnan og vildu kaupa sr gullhring ann er bestan fengu eir og mestan. eir komu eina b ar er harla vel var um bist. ar sat maur fyrir og fagnai eim vel og spuri hva eir vildi kaupa. eir sgust vilja kaupa gullhring mikinn og gan. Hann kva og gott val mundu vera. eir spyrja hann a nafni, en hann nefndist Hlmgeir augi. Brtur hann n upp gersimar snar og snir eim einn digran gullhring, og var a gersimi sem mest, og mat svo drt a eir ttust eigi sj hvort eir munu allt a silfur f, er hann mlti fyrir, egar sta, og beiddu hann fresta til morgins, en hann jtai v. N gengu eir burt vi svo bi, og lei af s ntt.

En um morguninn gengur Sigurur brott r binni, en Hrekur var eftir.

Og litlu sar kemur Sigurur utan a tjaldskrum og mlti: "Hrekur frndi," sagi hann; "seldu mr sjinn skjtt, ann er silfri er , a er vi tluum til hringskaupsins, va n er sami kaupi, en b hr mean og gt hr barinnar."

N fr hann honum silfri t gegnum tjaldskarirnar.


3. kafli

N litlu sar kemur Sigurur bina til brur sns og mlti: "Tak n silfri; n er sami kaupi."

Hann svarar: "Eg fkk r silfri skmmu."

"Nei," segir Sigurur; "eg hefi ekki v teki."

N rta eir um etta. Eftir a segja eir konungi til. Konungur skilur n, og arir menn, a eir eru stolnir fnu. N leggur konungur farbann, svo a engi skip skulu sigla burt svo bi. etta tti mrgum manni vanhagur mikill, sem var, a sitja um a fram, er markaurinn st.

ttu Normenn stefnu sn milli um ragjrir. rndur var eirri stefnu og mlti svo: "Hr eru menn mjg rlausir."

eir spyrja hann: "Kanntu hr r til?"

"Svo er vst," segir hann.

"Lt fram na ragjr," sgu eir.

"Eigi mun a kauplaust," segir hann.

eir spyrja hva er hann mlir til.

Hann svarar: "Hver yvar skal f mr eyri silfurs," segir hann.

eir kvu a miki, en a var kaup eirra a hver maur fkk honum hlfan eyri hnd, en annan hlfan eyri ef etta yri framgengt.

Og hinn nsta dag eftir tti konungur ing og talai svo, a menn skyldu aldri aan lausir mean eigi yri vst um tku essa.

tekur til ora einn ungur maur, vaxi hr af kolli rauur hrslit og freknttur og heldur grepplegur sjnu, og mlti svo: "Hr eru menn heldur rlausir mjg," segir hann.

Rgjafar konungsins spyrja, hvert r hann si til.

Hann svarar: "a er mitt r, a hver maur s er hr er kominn leggi fram silfur slkt sem konungur kveur , og er a f kemur saman einn sta, bti eim er fyrir skaanum er orinn, en konungur hafi a sr til smdar, er af fram gengur. Veit eg a hann mun vel fyrir sj, v er hann hltur, en menn liggi hr eigi veurfastir, mgur manns sem hr er saman komi, til svo mikils vanhags."

Hr var skjtt undir teki af alu, og sgust gjarna vilja f fram leggja konungi til smdar, heldur en sitja ar sr vanhag. Og etta var rs teki, og var essu f saman komi; var a f fjr.

Og egar eftir etta sigldi brottu mikill fjldi skipa. Konungur tti ing, og var liti hi mikla f, og var brrum bttur skai sinn af essu f.

talai konungur um vi menn sna hva af skyldi gjra essu hinu mikla f. tekur til ora einn maur og mlti: "Herra minn," sagi hann; "hvers ykir yur s verur er etta r gaf til?" segir hann.

eir sj n a sj hinn ungi maur hafi etta r til gefi, er var ar fyrir konungi.

mlti Haraldur konungur: "essu f skal llu skipta helminga; skulu mnir menn hafa helming annan, en skal enn skipta rum helmingi tvo stai, og skal essi ungi maur hafa annan hlut essa helmings, en eg skal enn sj fyrir rum."

rndur akkai etta konunginum me fgrum orum og blum. Var a svo miki fa f er rndur hlaut, er trautt kom markatali . Sigldi Haraldur konungur brott og allur saman mgur er ar hafi veri.

rndur fr til Noregs me kaupmnnum eim hinum norrnum er hann hafi anga me fari, og greiddu eir honum a f er hann hafi mlt, og keypti hann sr ar einn byring, mikinn og gan, leggur ar hi mikla f er hann hafi fengi essi fer; heldur n essu skipi til Freyja, kemur ar me heilu og hldnu llu f snu og setur n b saman Gtu um vori og skortir n eigi f.


4. kafli

Hafgrmur ht maur; hann bj Suurey Freyjum. Hann var rkur maur og harfengur, auigur a f. Gurur ht kona hans og var Snlfsdttir. Hafgrmur var hfingi yfir helmingi eyjanna og hlt eim helmingi ln af Haraldi konungi grfeldi, er r fyrir Noregi. Hafgrmur var kafamaur mikill skaplyndi og ekki kallaur vitur maur. Einar ht heimamaur hans og var kallaur Suureyingur. Annar maur ht Eldjrn kambhttur, er ar var enn me Hafgrmi. Hann var margorur og illorur, heimskur og illgjarn, dlaus og tilleitinn, lyginn og rgsamur.

Brur tveir eru nefndir til sgunnar og bjuggu Skfey; ht annar Brestir, en annar Beinir. eir voru Sigmundarsynir. Sigmundur fair eirra og orbjrn Gtuskeggur, fair rndar, voru brur.

eir Brestir og Beinir voru gtir menn og voru hfingjar yfir helmingi eyjanna og hldu ann ln af Hkoni jarli Sigurarsyni, er hafi rki nokku inn rndheimi, og voru eir Brestir hirmenn Hkonar jarls og hinir krstu vinir. Brestir var allra manna mestur og sterkastur og hverjum manni betur vgur, er var Freyjum. Hann var sjlegur maur; fimur vi alla leika. Beinir var og lkur brur snum um marga hluti og komst eigi til jafns vi hann.

Ftt var me eim rndi, a frndsemi vri mikil.

Eigi voru eir kvongair brur; frilur ttu eir; Cecila ht frila Brestis, en hin ht ra, er fylgdi Beini. Sigmundur ht son Brestis og var snemma mannvnlegur; rir ht son Beinis og var tveim vetrum ellri en Sigmundur.

Anna b ttu eir brur Dmun, og var a minna bi.

Synir eirra brra voru ungir mjg er etta var.

Snlfur, mgur Hafgrms, bj Sandey og var suureyskur maur a tt og fli r Suureyjum fyrir vga sakir og dldar og til Freyja. Hann hafi veri vkingu hinn fyrra hluta vi sinnar. Hann var enn dll og harur viureignar.


5. kafli

Bjarni ht maur er bj Svney, og var kallaur Svneyjar-Bjarni. Hann var einn gildur bndi og hafi miki f; undirhyggjumaur mikill. Hann var murbrir rndar r Gtu.

ingst eirra Freyinga var Straumsey, og ar er hfn s er eir kalla rshfn.

Hafgrmur er bj Suurey eim b er heitir a Hofi, hann var bltmaur mikill, va voru heinar allar Freyjar.

a var eitt haust a Hafgrms bnda Suurey, a eir stu vi svielda, Einar Suureyingur og Eldjrn kambhttur. eir fru mannjfnu; fylgdi Einar eim frndum snum Bresti og Beini, en Eldjrn fylgdi Hafgrmi og kallai Hafgrm framar. essu kom svo, a Eldjrn hljp upp og laust til Einars me tr v er hann hlt ; kom a xl Einari, og var honum illt vi. Einar fkk eina xi og laust hfu Kambhtt svo a hann l viti, og sprakk fyrir.

En er Hafgrmur var essa var, rak hann Einar brott og ba hann n fara til Skfeyinga frnda sinna, er hafi hann eim fylgt; - "og svo mun fara," segir Hafgrmur, "hvort sem er fyrr ea sar, a vr munum til krkjast og eir Skfeyingar."

Einar fr brott og kom til eirra brra og segir eim til hversu fari hafi. eir tku vi honum vel, og var hann ar um veturinn vel haldinn.

Einar biur Bresti frnda sinn taka vi mli snu, og svo gjrir hann. Brestir var vitur maur og lgknn.

Og um veturinn fer Hafgrmur skipi til Skfeyjar og finnur brur og spuri hverju eir vildi um svara vansa ann er Einar hafi veitt Eldjrni kambhetti. Brestir svarar, a eir skulu leggja a ml hinna bestu manna dm, svo a a s jafnstti. Hafgrmur svarar: "Ekki mun af sttum vorum vera nema eg ra einn."

Brestir svarar: "Ekki er a jafnstti, og mun ekki af v vera."

stefndi Hafgrmur Einari til Straumseyjarings, og skildu vi svo bi.

Brestir hafi lst egar frumhlaupi v er Kambhttur hafi veitt Einari, er nori var.

N koma hvorir tveggju til ings og fjlmenna.

En er Hafgrmur gekk a dmum og tlai a hafa fram mli hendur Einari, gengu eir brur a rum megin, Brestir og Beinir, me miklum flokki, og ntti Brestir mli fyrir Hafgrmi og helgai Kambhtt a fornum landslgum, er hann bari saklausan mann, og hleypti upp dminum fyrir Hafgrmi, en eir sttu Eldjrn til tlegar og fullra sekta. Hafgrmur sagi a essa mundi hefnt vera. Brestir kvest ess mundu binn ba og kva ekki htum hans.

Skildu n vi svo bi.


6. kafli

Litlu eftir etta fer Hafgrmur heiman og sex menn me honum og Gurur kona hans me honum, og hafa eitt skip; fru til Sandeyjar. ar bj Snlfur mgur hans, fair Gurar konu hans.

Og er eir komu a eyjunni s eir ekki manna ti bnum og ekki ti eyjunni; ganga n upp til bjarins og inn hsin og vera ekki vi menn varir; til stofu ganga au, og er ar sett upp bor og bi matur og drykkur, en vi menn vera au ekki vr. etta tti eim undarlegt, og eru ar um nttina.

En um morgininn eftir bast eir brott og fru me eyjunni. reri skip mti eim annan veg me eyjunni, hlai af mnnum, og kenndu ar Snlf bnda og hjn hans ll. Hafgrmur reri fyrir og heilsai Snlfi mgi snum, en hann agi vi. spuri Hafgrmur hver r hann legi til me honum um ml eirra Brestis, a hann mtti f smd sna. Snlfur svarar: "Illa er r fari," segir hann; "leitar r betri menn um sakleysi, en ber ofvallt lgra hlut."

"Annars ttumst eg meir urfi en vta af r," segir hann, "og vil eg eigi heyra ig."

Snlfur reif upp spjt og skaut til Hafgrms. Hafgrmur kom fyrir sig skildi, og st ar fast spjti, en hann var ekki sr. Skilja eir vi svo bi, og fer Hafgrmur heim Suurey og unir illa snum hluta.

au Hafgrmur og Gurur kona hans ttu son er ssur ht; hann var nu vetra er etta var tenda og hinn efnilegsti maur.

Og n la stundir. Fer Hafgrmur heiman og Austurey til rndar, og fagnar rndur honum vel. Og n leitar Hafgrmur ra vi rnd, hva hann legi til me honum um ml eirra Skfeyinga, Brestis og Beinis; kva hann mann vitrastan eyjunum og kvest gjarna vilja vi hann nokku til vinna. rndur kva slks undarlega leita, a hann mundi vilja vera nokkurum vlrum vi frndur sna, - "enda mun r eigi alvara vera. Skil eg og a r er svo htta, a vildir ara menn hafa rum me r, en tmir ekki til a vinna a fir nokkura framkvmd."

"Svo er eigi," sagi Hafgrmur, "og vil eg ar miki til vinna a sr rum me mr, a eg na lfi eirra brra."

rndur svarar: "Koma mun eg r fri vi brur" sagi hann, "en skalt a til vinna vi mig a f mr tv kgildi hvert vor og tv hundru hvert haust, og skal sj skyld vera vinleg og svo eigi sur eftir inn dag, og er eg eigi essa binn, nema fleiri bindist . Vil eg a finnir Bjarna murbrur minn Svney og haf hann rum me r."

Hafgrmur jtar essu og fer aan til Svneyjar og finnur Bjarna og beiir hann essa hins sama sem rndur hafi til lagt me honum. Bjarni svarar svo, a hann mun ekki a ganga, nema hann hafi nokkur gi ara hnd. Hafgrmur ba hann segja sr sitt skaplyndi. Bjarni mlti: " skalt f mr hvert vor rj kgildi og hvert haust rj hundru sltrum."

Hafgrmur jtar essu og fer n heim vi svo bi.


7. kafli

N er a segja fr eim brrum, Bresti og Beini; eir ttu tv b, anna Skfey, en anna Dmun. Brestir tti konu er Cecila ht; hn var norrn a tt. Son ttu au, er Sigmundur ht, og var nu vetra gamall er etta var, og var bi mikill og skrulegur. Beinir tti frilu er ra ht og son vi henni er rir ht; hann var ellefu vetra gamall og hinn efnilegsti.

a er a segja eitthvert sinn, er eir brur voru a bi snu, Brestir og Beinir, Dmun, a eir fru eyna Dmun hina litlu; hn er bygg. ar ltu eir ganga sauf sitt og naut au er eir tluu til slturs. Sveinarnir beiddu a fara me eim, Sigmundur og rir. eir brur ltu a eftir eim, og fara n til eyjarinnar. eir brur hfu n ll vopn sn.

Svo er fr Bresti sagt a hann var bi mikill og sterkur og hverjum manni betur vopnfr, vitur maur og vinsll vi alla sna vini. Beinir brir hans var og vel a sr gjrr, og komst eigi til jafns vi brur sinn.

N fru eir fr eyjunni Dmun hinni litlu, og er eir sttu mjg a eyjunni Dmun hinni byggu, s eir rj skip fara mt sr, hlain af mnnum og vopnum, og voru tlf menn hverju skipi. eir kenndu essa menn, og var ar Hafgrmur r Suurey og rndur r Gtu ru skipi, Bjarni r Svney hinu rija skipi. eir komust milli eirra brra og eyjarinnar, og nu eir eigi lendingu sinni og komu upp skipi snu fjruna einhvers staar, en ar var hamarklettur einn upp fr eim brrum, og hlupu eir upp me vopnum snum, og sveinana settu eir ar niur hj sr klettinn. Kletturinn var vur ofan og vgi gott.

N koma eir Hafgrmur a og essi rj skip, og hlaupa egar af skipunum og upp fjruna a klettinum, og veita eir Hafgrmur og Svneyjar-Bjarni egar askn a eim brrum, en eir verjast vel og drengilega. rndur reikai eftir fjrunni og skipverjar hans og voru eigi askn. Brestir vari ar klettinn, er hgra var til asknar, en verra til varnar. N ttust eir vi um stund, og vannst eigi skjtt me eim.

mlti Hafgrmur: "a tta eg skili vi ig, rndur, a veittir mr li, og til ess gaf eg r f mitt," sagi hann.

rndur svarar: " ert skau a meiri a getur eigi stt tvo menn vi tvennar tylftir manna, og er a httur inn a hafa jafnan ara skotspni fyrir r og orir ltt nnd a koma egar nokkur er mannraun . Vri a r, ef nokkur d er r, a rast fyrstur upp a Bresti, en arir fylgdi r eftir, ella s eg a a ert ngu ntur" - og eggjar n sem kaflegast.

Og eftir etta hleypur Hafgrmur upp klettinn a Bresti og leggur til hans me spjti og rekur honum mijum og gegnum hann. Og er Brestir skilur a etta er hans banasr, gengur hann lagi og a honum Hafgrmi og hggur til hans me sveri, og kemur hggi vinstri xl Hafgrmi og klauf ofan xlina og suna svo a hndin fll fr burt, og fll Hafgrmur dauur ofan fyrir klettinn og ar Brestir hann ofan, og lt ar hvortveggi lf sitt.

N skja eir a Beini annan sta, og verst hann vel; og lauk svo a Beinir lt ar lf sitt.

Svo segja menn a Brestir yri riggja manna bani ur hann drap Hafgrm, en Beinir tveggja manna bani.

Og eftir essi tendi mlti rndur a drepa skyldi sveinana, Sigmund og ri. Bjarni svarar: "Eigi skal drepa," sagi hann.

rndur svarar: "v er a skipta ," sagi hann, "a eir vera banar eirra manna flestra er hr eru, ef eir ganga undan."

Bjarni svarar: "Eigi skal heldur drepa en mig," sagi hann.

"Eigi var mr og etta alvara," sagi rndur; "vilda eg gjra til raun vi yur, hversu r tki undir etta; skal eg n bta etta sveinunum, er eg hefi veri staddur fundi essum, og bja eim til fsturs."

Sveinarnir stu klettinum og s upp essi tendi, og grt rir, en Sigmundur mlti: "Grtum eigi frndi, en munum lengur."

Og eftir a fru eir burt, og lt rndur sveinana fara heim Gtu, en lk Hafgrms var flutt til Suureyjar og ar jara a fornum si, en vinir eirra Brestis og Beinis fluttu lk eirra heim til Skfeyjar og grfu ar, enn a fornum si.

N spurust essi tendi um allar Freyjar, og harmai hver maur brur.


8. kafli

etta sumar kom skip af Noregi til Freyja, og ht Hrafn strimaur, vkverskur a tt og tti gar Tnsbergi. Hann sigldi jafnan til Hlmgars, og var hann kallaur Hlmgarsfari. Skip a kom rshfn.

En er eir voru bnir, kaupmennirnir, er a a segja einn morgin, a ar kemur rndur r Gtu sktu einni og leiir Hrafn strimann eintal og kvest hafa a selja honum rlaefni tv. Hann kvest eigi kaupa vilja fyrr en hann si. rndur leiir ar fram sveina tvo kolltta hvtum kuflum. eir voru frir sjnum, en rtnir andliti af harmi.

Hrafn mlti er hann s sveinana: "Er eigi a, rndur, a sveinar essir s synir eirra Brestis og Beinis er r drpu fyrir skmmu?"

"Eg hygg vst svo vera," sagi rndur.

"Eigi koma eir mitt vald," sagi Hrafn, "svo a eg gefa f fyrir ."

"Vi skulum sveigja til svo," sagi rndur, "og eig hr tvr merkur silfurs, er eg vil gefa r til a flytir brott me r svo a aldri komi eir san til Freyja." Hellir n silfrinu kn honum strimanninum, telur n og tjr fyrir honum; lst Hrafni fagurt silfri, og verur etta af, a hann tekur vi sveinunum, og siglir hann n haf egar honum gefur byr og kemur ar a Noregi, sem hann mundi kjsa, austur vi Tnsberg, og er hann ar um veturinn og sveinarnir me honum og eru vel haldnir.


9. kafli

Um vori bj hann skip sitt til austurferar og spyr sveinana hversu eir ttist komnir. Sigmundur svarar: "Vel hj v sem er vi vorum valdi rndar."

Hrafn spyr: "Viti i sammli okkur rndar?" sagi hann.

"Vitu vi vst," sagi Sigmundur.

"Eg tla a r," sagi Hrafn, "a i fari hvert er i vili fyrir mr, og svo silfur a er rndur fkk mr hendur me ykkur, tla eg svo best komi a i hafi a til atvinnu ykkur, og eru i helsti frir kunnu landi."

Sigmundur akkai honum og kva honum vel fara, ar sem var komi eirra mli.

N er a segja fr rndi, a hann tekur undir sig rki allt Freyjum og allt f a og eignir er eir hafa tt brur, Beinir og Brestir frndur hans, og hann tekur til sn sveininn ssur Hafgrmsson og fstrai hann. ssur var tu vetra gamall. R n rndur einn llu Freyjum, og treystist engi honum mti a mla.


10. kafli

a sumar er eir brur, Brestir og Beinir, voru drepnir, var hfingjaskipti Noregi; var felldur fr landi Haraldur grfeldur, en Hkon jarl kom stainn og var fyrst skattjarl Haralds konungs Gormssonar og hlt rki af honum. Var eytt llu rki eirra Gunnhildarsona; sumir voru drepnir, en sumir flu r landi.

N er a segja fr eim Sigmundi og ri, a eir eru tvo vetur san Vkinni er Hrafn lt lausa, og er upp gengi f a er Hrafn fkk eim, og er Sigmundur tlf vetra gamall, en rir fjrtn vetra. Spyrja til rkis Hkonar jarls og gera n a r fyrir sr a vitja hans, ef eir mtti v vi koma; ykir eim sr a lklegast til nokkurs gs, er feur eirra hfu honum jna. Ganga n r Vkinni til Upplanda og annveg austur eftir Heimrk og norur til Dofrafjalls og koma ar vi vetur sjlfan, og snjvar fyrir eim og vetrar. Ra eir fjalli me litlu ri, fara villt og liggja ti svo a mrgum dgrum skipti matarlausir, og lagist rir fyrir og biur Sigmund hjlpa sr og leita af fjallinu. Hann kva a eir skyldu bir af koma ea hvorgi eirra ella. En s var munur krafta eirra a Sigmundur leggur ri bak sr, og veit heldur fyrir ofan. Dsuust n mjg bir; finna n eitt kveld dalverpi nokku fjallinu og fru n eftir v, og um sir kenna eir reykjaref, og v nst finna eir b og ganga inn og finna stofu. ar stu konur tvr, nnur vi aldur, en nnur ung stlka; bar voru r frar sjnum. r heilsuu vel sveinum essum og drgu af eim klin, en f eim urr kli stainn; og brtt gefa r eim mat a eta, og san fylgja r eim til svefns og ba um vel og segja a r vilja a eir yri eigi fyrir bnda er hann kemur heim, kva hann vera stygglyndan.

N vaknar Sigmundur vi a a maur kemur inn, mikill vexti og hreinbjlfa og hafi hreindri baki. Hann hafi uppi nasarnar og var yggldur og spuri hva komi vri. Hsfreyja sagi a ar voru komnir sveinar tveir, veslingar, kalnir og mttdregnir mjg, svo a komnir eru a bana.

Hann svarar: "Svo mttu oss skjtast uppi hafa a i taki mennina vor hs, og hefi eg a oft sagt r."

"Eigi nennta eg," sagi hsfreyja, "a svo vnlegir menn di hr hj hsum vorum."

Bndi lt vera kyrrt, og fru au til matar og san til svefns.

Tvr voru rekkjur svefnhsi; lgu au bndi og hsfreyja annarri, en dttir bnda annarri hvlu, en bi var um sveinana ar hsinu.

En um morgininn var bndi snemma ftum og mlti til sveinanna: "a yki mr sem r vili konurnar a i hvlist hr dag ef ykkur ykir svo henta."

eir kvust a gjarna vilja.


11. kafli

N var bndi brott um daginn og kom heim a kveldi og var vel ktur vi Sigmund. En annan morgin kom bndi til sveinanna og mlti: "Aui var ess, a ykkur bri hinga a hsum mnum. N yki mr a r a i dvelist hr vetur, ef ykkur ykir svo betur gegna. Virist eim konum vel til ykkar, en i hafi fari vert af veginum, og er langt til bygga alla vega han."

eir Sigmundur akka bnda bo sitt og sgust a gjarna vilja, a vera ar.

Bndi mlti a eir skyldi iggja vel a eim hsfreyju og taka hndum til ess er r yrfti, - "en eg mun brottu vera hvern dag a leita oss a fngum, ef svo vill vera."

N eru eir ar sveinarnir, og er eim vel veitt, og eru r vel vi , og ykir eim ar gott, en bndi er burtu hvern dag.

ar voru hs g og ramleg og bist um vel. Bndi nefndist lfur, en Ragnhildur kona hans, en urur dttir eirra. Hn var hin frasta kona snum og mikilleg. Gur okki var me eim Sigmundi og uri og tluu oftlega, og lagi bndi og hsfreyja ekki or a.

Lur n vetur og kemur sumarmladagurinn hinn fyrsti. kemur lfur bndi a mli vi Sigmund og mlti: "Svo er htta," sagi hann, "a i hafi hr veri vetur me mr. N ef ykkur ykir eigi anna snna fyrir liggja en vera hr, skal ykkur a heimilt, og vita a i roskist hr. M vera a oss s nokkurir fleiri hlutir saman tlair. En einn er s hlutur a eg vil vara ykkur vi, a i fari eigi skg ann er norur er fr bnum."

eir jtuu essu og kkuu lfi bnda bo sitt, og ekktust etta bo gjarna.


12. kafli

Tjrn ein var aan skammt fr bnum, og fr bndi anga til og vandi vi sund. fru eir skotbakka og vndust vi skot, og var Sigmundur skjtt skynja allra rtta lfs, svo a hann var hinn mesti rttamaur og bir eir rir, og komst hann eigi til jafns vi Sigmund. lfur var mikill maur og sterkur, og a skildu eir frndur a hann var hinn mesti rttamaur.

eir voru ar n rj vetur, og var Sigmundur fimmtn vetra, en rir sautjn vetra. Sigmundur var gildur maur fyrir roska sakir og bir eir, og var Sigmundur llum hlutum fremri, a hann vri tveim vetrum yngri.

Og n er a eitt hvert sinn um sumari a Sigmundur mlti til ris: "Hva mun vara a vi farim skg enna er hr er norur fr gari?"

rir svarar: " v er mr engi forvitni," segir hann.

"Ekki er mr svo gefi," segir Sigmundur, "og anga skal eg fara."

" munt ra hljta," segir rir, "en brjtum vi boor fstra mns."

N fru eir, og hafi Sigmundur viarxi eina hendi sr; koma skginn og rjur eitt fagurt. Og er eir hafa ar eigi lengi veri, heyra eir brak miki skginn, og brtt s eir bjrn mikinn harla og grimmlegan. a var vibjrn mikill, lfgrr a lit. eir hlaupa n aftur stginn ann er eir hfu anga fari. Stgurinn var mjr og rngur, og hleypur rir fyrir, en Sigmundur sar. Dri hleypur n eftir eim stginn, og verur v rngur stgurinn, og brotna eikurnar fyrir v. Sigmundur snr skjtt t af stgnum millum trjnna og bur ar til er dri kemur jafnfram honum; hggur hann jafnt meal hlusta drinu me tveim hndum svo a exin skkur, en dri fellur fram og er dautt, va a hefir engi fjrbrot. rir var n essa var og mlti svo: "r var essa rekvirkis aui, frndi," sagi rir, "en eigi mr, og er a og lklegast a eg s um margt inn eftirbtur."

Sigmundur mlti: "N skulu vi freista a vi getim reist upp dri."

Svo gera eir og geta upp reist, sveigja svo a trn a eigi m falla, reka kefli munninn, og ykir dri gapa munninum. Fara n heim eftir etta.

Og er eir koma heim, er lfur fstri eirra heima tni fyrir og var fer kominn a leita eirra. Hann er frnlegur og spuri hvert eir hefi fari.

Sigmundur svarar: "N er illa ori, fstri minn," sagi hann. "Vi hfum n brugi af rum num, og hefir bjrninn elt okkur."

lfur svarar: "Slks var a von a svo mundi fara, en a munda eg vilja a hann elti ykkur eigi oftar, en er etta dr svo a eg hefi eigi traust bori a glettast vi, en skulum n freista," sagi hann.

Snr lfur n inn og tekur eitt spjt hnd sr og hleypur n til skgarins og eir Sigmundur me honum. lfur sr n bjrninn og hleypur a egar og rekur spjti, og fellur bjrninn vi. lfur sr a dri er dautt ur og mlti: "Hi i n a mr, ea hvor ykkar hefir drepi dri?"

rir svarar: "Ekki er mr a eigna af essu, fstri," segir hann, "og hefir Sigmundur drepi dri."

"etta er hi mesta rekvirki," segir hann, "og munu hr mrg eftir fara n afreksverk, Sigmundur," sagi hann.

N fara eir heim eftir etta, og hefir lfur enn meiri mti Sigmundi aan fr en ur.


13. kafli

N eru eir frndur me lfi ar til a Sigmundur er tjn vetra, en rir tuttugu. Sigmundur var frgjramaur vxt og afl og alla atgjrvi; er a skjtast af honum a segja, a hann hefir nst gengi lafi Tryggvasyni um allar rttir.

Og n er svo er komi, segir Sigmundur lfi fstra snum a hann vill brott leita, - "og ykir mr ltil okkur afdrif vera munu ef vi forvitnumst eigi til annarra manna."

"a skal og vera sem i vili," segir lfur.

En a hfu eir fundi, a hvert haust og hvert vor, mean eir voru ar, a lfur var brottu sj ntur ea v nr og hafi heim margt birgum, lreft og kli, ea hluti ara er au urftu a hafa.

N ltur lfur gera eim kli og br vel brott. a finnst konunum a eim ykir miki fyrir skilnainum og meira hinni yngri. Skilja n, og fara eir brott, og fer lfur lei me og fylgir eim um Dofrafjall, ar til er eir sj norur af til Orkadals. sest lfur niur og segir a hann vill hvlast. N setjast eir niur allir.

mlti lfur: "N forvitnar mig a vita hverja eg hefi hr fstra ea hverrar ttar i eru, ea hvar ykkart fsturland er."

eir segja n allt fr sinni vi, a er lii var.

lfur harmar mjg.

mlti Sigmundur: "N vil eg fstri," segir hann, "a segir okkur fr vi inni, hva ar hefir um lii."

"Svo skal n og vera," segir lfur.


14. kafli

ar tek eg til sgu minnar, a rlfur ht bndi er bj Heimrk Upplndum. Hann var rkur maur og sslumaur Upplendingakonunga. Hann var kvongaur maur og ht Iunn kona hans, en Ragnhildur dttir hans og var nr allra kvenna frust snum.

S bndi bj eigi langt aan, er Steingrmur ht, gur bndi og vel fjreigandi. ra ht kona hans. Son ttu au er orkell ht; hann var efnilegur maur, mikill og sterkur.

a var in orkels er hann var heima me feur snum, a hvert haust er frosta tk og sa lagi vtn, lagist hann t merkur og nokkurir flagar hans me honum og veiddi dr, og var hinn mesti bogmaur. Var essi hans in er urrafrost tekur til, og af essu var hann kallaur urrafrost.

Eitthvert sinn kom orkell a mli vi fur sinn og sagi, a hann vill a hann fi honum kvonfang og bii til handa honum Ragnhildar dttur rlfs bnda. Fair hans svarar, a hann vill htt stkka, en etta verur , a eir fegar fara til rlfs bnda og bera upp eyrendi sn um bnor orkels vi dttur hans Ragnhildi. rlfur svarar seinlega og kvest hafa hrra huga henni en ar er orkell er, en kvest llu vildu vel svara fyrir vingan eirra Steingrms, en kva ekki mundu af essu vera. Skilja vi svo bi og fara heim.


15. kafli

Litlu eftir etta fer orkell heiman vi annan mann um ntt, er hann frttir a rlfur er eigi heima og farinn sslu sna. eir orkell ganga inn um nttina og a hvlu Ragnhildar og tekur hana upp fang sr og ber hana t og flytur hana heim me sr. Fair hans var illa vi etta og kva hann taka stein um megn sr og ba hann flytja hana heim skjtt. Hann svarar: "Eigi mun eg a gjra."

Steingrmur fair hans ba hann brottu vera.

orkell geri svo: fr burt me Ragnhildi og lagist skga t. ar voru fer me honum ellefu menn; eir voru flagar hans og leikbrur.

N kemur rlfur bndi heim og verur var essara tenda og safnar egar mnnum a sr og hafi hundra manna og fer til Steingrms bnda og biur hann selja fram son sinn og f honum hendur dttur sna.

Steingrmur kva au eigi ar vera.

eir rlfur rannskuu ar og fundu eigi a er eir vildu. Eftir a fru eir skginn og leituu eirra og skiptu me sr leitinni, og voru rr tigir manna me rlfi.

N er a einn dag a rlfur sr tlf menn skginum og konu hi rettnda, og ykjast n vita, og halda anga til.

N tala frunautar orkels til, a menn drfi a eim. Spyrja n orkel hva rs skal taka. Hann svarar: "Hll einn er hr skammt fr oss, og munu vr anga fara allir; er a vgi gott. Skulu vr brjta ar upp grjt og veita karlmannlega vrn."

Og n fara eir hlinn og bast ar vi.

Brtt koma eir rlfur a og lta egar drfa vopn , en eir orkell verjast vel og drengilega.

Svo lkur eirra fundi a tlf menn falla af rlfi, en sj af orkeli, en srir fimm, eir er eftir voru: rlfur bndi var sr til lfis.

N flr orkell skginn og flagar hans me honum, og skilur ar me eim; og er Ragnhildur n ar eftir, og er hn flutt til bygga me fur snum. Og er rlfur kemur bygg, deyr hann r srum essum, og er a sgn manna a orkell yri banamaur hans.

essi tendi spurust n. Fer orkell heim til fur sns, og er hann ltt sr, en flestir frunautar hans meir. Eru eir n grddir.


16. kafli

Eftir etta stefna ing Upplendingar, og er orkell urrafrost gerr tlagi inginu.

Og er eir fegar frtta etta, segir Steingrmur a orkell m eigi heima ar vera mean eir leita mest eftir honum; - "skaltu fara, frndi, til r eirrar er hr fellur skammt fr bnum, en ar eru gljfur mikil upp me nni og rgljfrunum er hellir einn, og veit a fylgsni engi nema eg. anga skaltu fara og hafa mat me r."

Svo gjrir orkell, a hann er hellinum mean mest er leitin og verur eigi fundinn. Dauflegt ykir honum ar, og er stund lur fer hann burt r hellinum og til bjar ess er rlfur bndi hafi tt og tekur n Ragnhildi burt annan tma og rst n fjll og eyimerkur; - og hr nem eg staar, sagi hann, "sem n hefi eg bygg mna setta, og hr hefi eg veri san og vi Ragnhildur tjn vetur, og er a aldur urar dttur minnar. N hefi eg sagt ykkur visgu mna," segir hann.

"Mikil yki mr saga n, fstri," segir Sigmundur. "En n vil eg segja r, a eg hefi eigi vel launa r inn velgjrning og fstur, v a dttir n sagi mr er vi skildum a hn vri me barni, og er ar engi maur tigi til nema eg, og v fr eg mest brott, a eg hugi a okkur mundi a skilja."

orkell svarar: "Lngu vissa eg a, a me ykkur var starokki, og vilda eg a ekki meina ykkur."

Sigmundur mlti: "ess vil eg beia ykkur, fstri minn, a giftir eigi uri dttur na, v a hana skal eg eiga, ea ngva konu ella."

orkell svarar: "Eigi mun dttir mn betra manni giftast; en ess vil eg bija ig, Sigmundur, a ef fr framkvmd me hfingjum, a munir nafn mitt og komir mr rift og stt vi sveitunga mna, va mjg leiist mr n byggum essum."

Sigmundur jtai v, ef hann mtti svo vi komast.

Og n skilja eir, og fru eir frndur til ess er eir koma Hlair til Hkonar jarls. ar hafi hann asetu. N ganga eir fyrir jarl og kveja hann, en hann tk v vel og spyr hva mnnum eir s. Sigmundur kvest vera Brestisson, - "ess er var sslumaur yvar of hr Freyjum og ar drepinn. Hefi eg v, herra, yvarn fund stt, a eg vnti mr af yur grar framkvmdar, og vilda eg yur, herra, hendi bindast og vi bir frndur."

Hkon jarl sagist eigi vita gjrla hver maur hann var, - "en eigi ertu lkur Bresti, en sjlfur verur ig tt a fra en eigi spari eg mat vi ig," - og vsai eim til stis hj gestum snum. Og var Sveinn Hkonarson ungur og me hir fur sns enna tma.


17. kafli

Sigmundur kom sr tal vi Svein jarlsson og lk fyrir honum marga fimleika, og hendi jarlsson miki gaman a honum.

Sigmundur flutti ml sitt fyrir Sveini og ba hann leggja til me sr a hann fengi nokkura framkvmd af fur snum.

Sveinn spyr hvers hann beiddist.

" herna vilda eg helst," sagi Sigmundur, "ef fair inn vill efla mig."

"Slkt er vel hugsa," sagi Sveinn.

Lur n veturinn framan til jla.

Og a jlum kemur ar Eirkur jarl Hkonarson austan r Vkinni; hann hafi ar asetu. Sigmundur kemur sr tal vi Eirk jarl og krir fyrir honum sinn vanda. Heitur Eirkur jarl honum sinni umsslu vi Hkon fur sinn og kvest eigi skulu minna til leggja me honum en Hkon jarl.

Og eftir jlin vekur Sigmundur til vi Hkon jarl, a hann mundi efla hann me nokkuru mti og lta hann njta fur sns Brestis, er hann var hans jnustumaur.

Hkon jarl svarar: "Vst fkk eg ar tjn grar fylgdar er Brestir var drepinn, hirmaur minn, hinn vaskasti maur, og ills vri eir fr mr verir, er hann drpu, ea til hvers mlir ?"

Sigmundur kvest helst vilja fara vking og f anna hvort nokkurn frama ea bana.

Jarl kva a vel mlt, - "og munt vita vor, er menn bast fera sinna, hversu eg vil vera lta."

Lur n af veturinn, og heimtir Sigmundur fram vinmli Hkonar jarls, en jarl svarar: "Langskip eitt vil eg f r og ar fjra tigu manna me vopnum, og mun a li ltt vanda va flestir munu ekki fsir a fylgja r, tlendum manni og kunnum."

Sigmundur akkai jarli og segir Eirki tillag fur sns.

Jarl svarar: "Lti framlag, en m r gagn a vera; en anna skip vil eg f r og fjra tigu manna," - og var a skip a llu vel bi, er Eirkur fkk honum.

N segir hann Sveini hvert tillag eirra var fega.

Sveinn svarar: "Mr er svo bi eigi jafnhgt um framlgin vi vini mna sem eim fegum, en skal eg f r hi rija skip og fjra tigu manna, og skulu a vera jnustumenn mnir, og vnti eg a eir fylgi r best af eim mnnum er r eru fengnir til fylgdar."


18. kafli

Sigmundur bst n til fylgdar vi menn sna og siglir egar hann er binn austur til Vkur og svo til Danmerkur og gegnum Eyrarsund, og allt hi eystra salt fer hann um sumari og verur lti til fengjar. Treystist hann hvergi til a halda ar er miki er fyrir vi enna liskost. Hann ltur fara kaupmenn frii. Siglir austan er lei sumari, ar til er hann kemur undir Elfarsker; ar er jafnan vkingabli miki. Og er eir hafa lagt lgi undir einn hlma, gengur Sigmundur upp skeri og vill litast um. Hann sr a rum megin undir hlmanum liggja fimm skip, og var dreki hi fimmta. Hann fer til manna sinna og segir eim a fimm vkingaskip liggja rum megin undir skerinu; - "n vil eg a segja yur, a mr er lti um a flja eirra fund a llu reyndu. Munu vr og aldri frama f nema vr leggim vort r httu."

eir bu hann fyrir sj.

"N skulu vr bera grjt skipin," sagi Sigmundur, "og bast vi sem oss ykir lkast. Vr skulum leggja skipum vorum utanveran enna vog er n eru vr komnir, va vogurinn er ar mjstur, og svo leist mr kveld, er vr sigldum inn, a eigi mundu skipin f inn lagt hj oss ef vr leggjum rj skip vor jafnfram, og m oss a duga, a eir leggi eigi llu megin a oss."

etta gera eir.

En um morgininn er eir hafa lagt skip sn utanveran voginn, ra ar a eim fimm skipum vkingar, og stendur maur stafni drekanum, mikill og sterklegur, og spyr egar hver fyrir skipunum ri. Sigmundur nefndi sig og spyr hann a nafni. Hann kvest Randvr heita og ttaur austan r Hlmgari og kva eim tvo kosti til vera: a eir gfi upp skip sn og sjlfa sig hans vald, ea verja sig ella. Sigmundur kva kosti jafna og sagi a eir mundi freista hljta fyrst vopna sinna. Randvr ba sna menn a leggja rem skipum, er eigi mtti llum a koma, en hann vildi sj fyrst hversu fri.

Sigmundur stri skipi v er Sveinn jarlsson hafi fengi honum, en rir v er Eirkur jarl hafi tt.

N leggjast eir a og berjast. Lta eir Sigmundur ganga grjt svo kaft fyrstu a hinir megu ekki anna en hlfa sr, og er fari er grjti, gera eir skothr hara, og fellur li margt af vkingum, en fjldi sr. N taka eir Sigmundur til hggvopna sinna. Tekur n a halla bardaganum li Randvs. En er hann sr farar sinna manna kva hann vera auvirismenn mikla, er eir sigruu eigi menn er hann kva ekki a mnnum vera mundu. eir kvu hann oft eggja sig, en hlfa sr; bu hann n rast mti. Hann kva svo vera skyldu. Leggur hann n a drekanum og anna skip er menn voru hvldir , en skipar hi rija srum mnnum. Leggjast n a anna sinn og berjast, og er n miklu strari orrusta en fyrr.

Sigmundur var fremstur sinna manna snu skipi og hggur bi hart og ttt. rir frndi hans gengur vel fram. Berjast n lengi svo a eigi m millum sj hvorir drjgari vera.

mlti Sigmundur til sinna manna: "Eigi munu vr sigrast eim til rautar, nema vr reynim oss framar. N vil eg ra til uppgngu drekann og fylgi mr drengilega."

N kemst Sigmundur upp drekann og eir tlf saman og drepur mann, og brtt annan, en eir fylgja honum vel. rir kemst og drekann vi fimmta mann. Hrkkur n allt undan eim. Og er Randvr sr etta, hleypur hann fram og mt Sigmundi, og mtast eir og berjast mjg lengi.

N snir Sigmundur rtt sna og kastar sveri snu og fleygi loft upp og tekur vinstri hendi sveri, en skjldinn hgri hendi og hggur me sverinu til Randvs og tekur undan honum ftinn hgra fyrir nean kn. Randvr fellur . Sigmundur veitir honum hlshgg a er af tk hfui. pa Sigmundar menn herp, og eftir a flja vkingar rem skipum, en eir Sigmundur ryja drekann, svo a eir drepa hvert mannsbarn er var.

N kanna eir li sitt, og eru fallnir rr tigir manna af lii Sigmundar. Leggja n skipin lgi og binda sr sn og hvla sig ar nokkurar ntur.

N tekur Sigmundur drekann til sn og anna skip er eftir var. eir taka ar miki f, bi vopnum og rum gripum. Sigla n burt og til Danmerkur og svo norur til Vkurinnar og finna Eirk jarl, og fagnar hann vel Sigmundi og bur honum me sr a vera. Sigmundur akkar jarli boi, en kvest norur mundu fara fyrst til Hkonar jarls, en lt ar eftir tv skip sn varveislu jarls, er eir hfu ltt skipa.

N koma eir til Hkonar jarls, og fagnar hann vel Sigmundi og hans flgum, og er Sigmundur me jarli um veturinn og gjrist frgur maur mjg.

En a jlum um veturinn gjrist Sigmundur hirmaur Hkonar jarls og eir rir bir, og stu n um kyrrt gum fagnai.


19. kafli

enna tma r fyrir Svju Eirkur konungur hinn sigursli, Bjarnarson, Eirkssonar, Eyvindarsonar. Hann var rkur konungur.

Einn vetur hfu kaupmenn tlf saman norrnir fari austan um Kjl til Svjar, og er eir komu Svarki ttu eir kaupstefnu vi landsmenn, og skildi kaupstefnunni, og drap norrnn maur einn svenskan mann. Og er Eirkur konungur spyr etta, sendir hann til gesti sna og ltur drepa essa tlf menn.

Og n um vori spyr Hkon jarl hvert Sigmundur tlai a halda um sumari.

Sigmundur sagi a a skyldi hans forsj.

Hkon jarl mlti: "a vilda eg a frir nkkva nrri rki Svakonungs og minntist ess Svum er eir drpu tlf menn mna um veturinn fyrir litlu, og hefir engi hefnd fyrir komi."

Sigmundur kvest svo gera mundu, ef svo vildi til takast.

Hkon jarl fr einvalali Sigmundi af hir sinni, sumt leiangursli. Voru n allir fsir til Sigmundar. Halda n austur til Vkur og finna Eirk jarl, og fr hann Sigmundi enn frtt li, og hefir Sigmundur n vel rj hundru manna og fimm skip vel skipu. Sigla aan suur til Danmerkur og svo austur fyrir Svaveldi. ar leggja eir skipum snum a Svj, austan a landinu.

Sigmundur segir snum mnnum: "Hr munu vr veita uppgngu og skulum fara hermannlega."

eir ganga n land upp og koma byggina me rj hundru manna og drepa menn, en taka f, brenna bi. Stkkur n landsflki undan merkur og skga sem undan komust.

aan eigi langt brott er eir rku flttann r fyrir sslumaur Eirks konungs, er Bjrn ht; safnar lii a sr, er hann frttir hernainn og verur fjlmennur og kemst milli eirra og skipanna.

Og einn dag sj eir landherinn.

tala menn Sigmundar um hva rs skal taka.

"Mrg eru enn g til," sagi Sigmundur, "og oftar sigrast eim eigi vel er fleiri eru saman, ef menn eru skeleggir til mts. N skulu vr a r taka a fylkja lii voru og gera svnfylking. Skulu vi rir frndur vera fremstir, en rr og fimm, en skjaldair menn skulu vera t arma tveim megum, og tla eg a r vort a vr skulum hlaupa a fylkingu eirra og vita a vr komimst svo gegnum, en Svar munu ekki fastir velli."

etta gera eir; hlaupa n a fylkingu Sva og komast gegnum. Verur n orrusta mikil, og fellur margt manna af Svum. Gengur Sigmundur n vel fram og hggur n tvr hendur og kemur a merkismanni Bjarnar og hggur hann banahgg. eggjar hann menn sna a eir skyldu brjta skjaldborgina er skotin var um Bjrn, og svo gera eir. Sigmundur kemst a Birni og eigast vi vopnaskipti, og vinnur Sigmundur hann skjtt og verur banamaur hans. pa vkingar n sigurp, og flja landsmenn.

Sigmundur segir a eir skulu eigi reka flttann; sagi a eir hefi ekki afla til ess kunnu landi. Svo gera eir; taka ar miki f og fru vi a til skipa sinna. Sigla n burt af Svju og austur til Hlmgars og herja ara um eyjar og annes.

Brur tveir eru nefndir rki Svakonungs; ht annar Vandill, en annar Aill. eir voru landvarnarmenn Svakonungs og hfu aldri minnur en tta skip og dreka tvo.

Svakonungur spyr essi tendi, er hernaur var gjrr landi hans, og sendir or eim brrum og biur taka Sigmund af lfi og hans flaga. eir jtuu essu.

En um hausti sigla eir Sigmundur austan og koma undir eina ey er liggur fyrir Svj. segir Sigmundur til sinna manna: "N erum vr ekki me vinum komnir ar er eir eru Svar. Skulu vr vera varir um oss, og mun eg ganga upp eyna og sjst um."

Og svo gjrir hann og sr a rum megin eyjarinnar liggja tu skip, drekaskip tv og nnur tta.

Sigmundur sagi n snum mnnum, og a eir skulu veita vibna og bera fjrhlut sinn af skipum, en grjt stainn, og bast n vi um nttina.


20. kafli

Og um morgininn snemma ra eir a eim tu skipum, og kalla eir egar formennirnir hverir fyrir skipunum ri. Sigmundur sagi til sn. Og er eir vitu hverir essir menn eru, urfti eigi a skum a spyrja: brjta upp vopn sn og berjast, og ekki hafa eir Sigmundur ar komi a eir hefi slka raun haft.

Vandill leggur n dreka snum a dreka Sigmundar. Var ar hart mttak. Og er eir hfu barist um hr, mlti Sigmundur til sinna manna: "Enn er sem fyrr a vr munum eigi sigur f, nema vr gangimst nr. N vil eg hlaupa upp drekann, en r fylgi mr vel."

Og n hleypur Sigmundur drekann, og fylgir honum mikil sveit. Verur hann skjtt manns bani og annars. Hrkkur n lii undan eim.

Vandill skir n mt Sigmundi og eigast n vi vopnaskipti mjg lengi. Sigmundur hefir hi sama brag sem fyrr: skiptir um vopn hndum sr og hggur hinni vinstri hendi til Vandils og af honum hndina hgri, og fll niur sveri a er hann hafi vegi me. Sigmundur gjrir skjtt um vi hann og drepur hann. pa menn Sigmundar sigurp.

Aill mlti : "Umskipti hafa n ori, og mun Vandill drepinn, og leggjum fltta. Verur n hver a leita fyrir sr."

N flja eir Aill fimm skipum, en fjgur eru eftir og dreki hi fimmta, og drepa eir hvert mannsbarn er eftir var, en hann hafi drekann me sr og nnur skip. Fara n ar til er eir koma rki Danakonungs. ykjast n hirir og haldnir. Hvla sig n og binda sr sn.

En er eir eru vel frir sigla eir til ess er eir koma Vkina og finna Eirk jarl, og er eim ar vel fagna. Dveljast ar litla hr og fara norur til rndheims og koma fund Hkonar jarls. Hann fagnar vel Sigmundi og hans mnnum og akkar honum essi verk er hann hafi unni um sumari.

Eru eir frndur me jarli um veturinn, Sigmundur og rir, og nokkur sveit me eim, en li eirra vistaist annarstaar. Skortir n eigi f.


21. kafli

En er vorai frttir Hkon jarl Sigmund hvert hann tlai a herja um sumari. Sigmundur kva a skyldu hans forsj vera.

"Ekki mun eg eggja ig a fara glett vi Sva. Vil eg n a farir vestur um haf nnd Orkneyjum. ar er von ess manns er Haraldur jrnhaus heitir. Hann er tlagi minn og vinur sem mestur og hefir marga spekt gjrt Noregi. Hann er mikill maur fyrir sr. Hann vil eg a drepir, ef mtt svo vi komast."

Sigmundur kvest mundu finna hann ef hann frtti til hans.

N siglir Sigmundur af Noregi tta skipum, og strir rir n drekanum Vandilsnaut, en Sigmundur Randvsnaut. eir sigla n vestur um haf og verur illt til fengjar um sumari. Og a linu sumri koma eir skipum snum undir ngulsey; hn liggur Englandshafi. ar sj eir liggja fyrir sr tu skip, og var ar me eitt drekaskip miki.

Sigmundur verur ess skjtt vs, a fyrir eim skipum rur Haraldur jrnhaus.

eir mla til bardaga me sr um morgininn.

Lur n af nttin.

Og um morgininn slar ro brjta eir upp vopn sn og berjast ann dag allan til ntur; skilja vi myrkur og mla til bardaga me sr um morgininn.

Og annan morgin eftir kallar Haraldur skip Sigmundar og spuri hvort hann vildi enn berjast. Hann kvest eigi anna tla.

"a mun eg n mla," segir hann, "er eg hefi eigi fyrr mlt, a eg vilda a vi gerimst flagar, en berjumst eigi lengur."

Hr lgu menn hvorstveggja vel til og kvu nausyn vera a eir sttist og vri allir eins, og mundi ftt vi eim standa. Sigmundur kva einn hlut fyrir standa a eir mundi eigi sttast.

"Hva er a?" segir Haraldur.

Sigmundur svarar: "Hkon jarl sendi mig eftir hfi nu."

"Ills var mr a honum von," segir Haraldur, "og eru i lkir menn, va ert hinn vaskasti maur, en Hkon er einn hinn versti maur."

"Ekki mun okkur etta einn veg ykja," segir Sigmundur.

N ttu menn eirra hlut a me eim til sttar, og verur a, a eir sttast og leggja allt herfang sitt saman og herja n va um sumari, og stendur n ftt vi eim.

En er haustar sagi Sigmundur a hann vill halda til Noregs.

Haraldur svarar: " mun skilja me okkur."

"Eigi skal a," sagi Sigmundur;, "vil eg n a vi farim bir til Noregs. Hefi eg nkku af v sem eg ht Hkoni jarli, ef eg kem r hans fund."

"Hv munda eg fara fund hins mesta vinar mns?"

"Lt mig essu ra," segir Sigmundur.

"Bi er a eg tri r vel," sagi Haraldur, "enda er r vant um, og skaltu essu ra."

Sigla n san norur til Noregs og koma a Hralandi. er eim sagt a Hkon jarl vri Normri og vri Bergund. Halda eir anga og leggja skipum snum Steinavogi. fer Sigmundur inn til Bergundar me tlf menn einni rrarsktu og vill finna Hkon jarl fyrst, en Haraldur liggur Steinavogi mean.

N kemur Sigmundur fund Hkonar jarls, og situr hann vi drykkjubor. Sigmundur gengur egar inn fyrir jarlinn og kveur hann vel. Jarl tk honum bllega og spyr hann tenda og biur setja undir hann stl, og svo var gert. Tala um hr, og segir Sigmundur honum af ferum snum, en ekki getur hann a hann hafi Jrnhaus fundi. En er Hkoni ykir frestast frsgn, spyr jarl hvort hann fyndi Harald.

"Svo var vst," sagi Sigmundur, og sagi honum sem fari hafi, a eir sttust.

Jarl agnar og ronai a sj og mlti er stund lei: "Oftar hefir , Sigmundur, mitt eyrendi betur reki en n."

"Hr er n kominn maurinn, herra," segir Sigmundur, " yvart vald, og tla eg a r muni taka sttum af Haraldi fyrir mn or, svo a hann fi lfs gri og lima og landsvist sna."

"Eigi mun svo fara," sagi jarlinn; "eg skal lta egar drepa hann a eg ni honum."

"Eg vil bja handsl mn, herra, fyrir hann," sagi Sigmundur, "og f svo miki sem r vili mest gera."

"Engva stt mun hann af mr f," sagi jarl.

Sigmundur svarar: "Til ltils hefi eg r jna og eigi gs, er eg skal eigi einum manni f gri og stt. Skal eg burt r landi essu og jna r eigi lengur, og munda eg a vilja, a r yri til hans a vinna nkku ur en hann vri drepinn."

Sprettur Sigmundur upp og gengur t af stofunni, en jarl situr eftir og egir, og engi orir a bija fyrir Sigmundi.

tekur jarl til ora: "Reiur var Sigmundur n," sagi hann, - "og skai er a rki mnu ef hann rst brott, og eigi mun honum a alvara."

"a mun honum vst alvara," sgu menn hans.

"Fari n eftir honum," sagi jarl, "og skulu vi sttast a essu sem hann bau."

N ganga jarlsmenn til Sigmundar og segja honum etta, og n gengur Sigmundur til jarls og fagnar jarl honum n fyrri og sagi a eir skulu a essu sttast sem hann bau fyrri; - "vil eg ig eigi brottu fr mr."

Tk Sigmundur gri og stt essa af Hkoni jarli til handa Haraldi, og fer Sigmundur n a finna Harald og segir honum n svo bi, a sttin er rin. Haraldur kva illt mundu a tra honum, en fru eir fund jarls og sttust a essu. Fr Haraldur eftir a norur Hlogaland, en Sigmundur var me jarli um veturinn miklum krleikum og eir rir frndur og mikil sveit manna me eim.

Sigmundur heldur vel menn sna bi a klum og vopnum.


22. kafli

N er a segja fr eim Freyingum, a ssur Hafgrmsson vex upp me rndi r Gtu ar til sem hann er fullroskaur maur og er frknlegur maur a sj og skrulegur. rndur fr honum kvonfang ar eyjunum, hinnar bestu bndadttur, og sagi rndur a eir mundi skipta eyjum helminga til valds og stjrnar, og skal ssur hafa ann helming sem fair hans hafi tt, en rndur ann helming er eir brur Brestir og Beinir hfu tt. rndur sagi og ssuri a honum yki a maklegast a hann taki f au ll, lnd og lausaf, er eir brur hfu tt, og hafi a furbtur. Fer a n allt svo sem rndur lagi r til. tti ssur n tv b ea rj: eitt a Hofi furleif sinni Suurey, anna Skfey, rija Dmun furleifum eirra Sigmundar og ris.

Frtt hfu eir Freyingar til Sigmundar, a hann er frgur maur, og hfu vibna mikinn. ssur lt gera virki um binn Skfey og var ar lengstum.

Skfey er svo htta, a hn er svo brtt a ar er hi besta vgi; er ar ein uppganga, og svo segja eir a eigi mun eyin stt vera ef fyrir eru tuttugu karlar ea rr tigir, a aldri komi svo margur til a stt veri.

ssur fr milli ba sinna me tuttugu menn, en heima voru me honum jafnan rr tigir manna me verkmnnum. Engi maur var jafn rkur Freyjum egar rnd lei.

Silfur a hi mikla, er rndur fkk Haleyri, gekk aldri grunn, og var hann augastur allra og stjrnai n llu einn Freyjum, va eir ssur voru eigi jafn slgir.


23. kafli

a er n a segja fr Sigmundi, a hann talai vi Hkon jarl, a hann vill ltta essum hernai og vill leita t til Freyja; kvest eigi lengur vilja heyra a a hann hefndi eigi fur sns og honum s v brigsla og beiir jarl efla sig til essa og gefa sr r til, hversu hann skal til htta.

Hkon svarar og segir a - "hafi er torsttlegt til eyjanna og brim miki, og anga m eigi langskipum halda, og skal eg lta gera r knrru tvo og menn f til me r svo a okkur yki vel skipa."

Sigmundur akkar honum sinn velgerning. Er n bin fer hans um veturinn, og skip essi algjr um vori og menn til fengnir.

Haraldur kom til mts vi hann um vori og rst til ferar me honum. Og er hann er mjg binn, mlti Hkon jarl:

"ann skal t leia, a maur vill a aftur komi."

Gekk jarl t me Sigmundi.

mlti Hkon: "Hva segir mr til ess, hvern hefir trna?"

Sigmundur svarar: "Eg tri mtt minn og megin."

Jarl svarar: "Ekki m svo vera," segir hann, "og verur anga trausts a leita er eg hefi allan trna , ar sem er orgerur Hrabrur. Skulu vi n fara a finna hana og leita r anga heilla."

Sigmundur ba hann fyrir sj.

Og n ganga eir til skgar akbraut eina og afstg ltinn skginn, og verur ar rjur fyrir eim, og ar stendur hs og skgarur um. a hs var harla fagurt, og gulli og silfri var rennt skurina. Inn ganga eir hsi, Hkon og Sigmundur, og fir menn me eim. ar var fjldi goa. Glergluggar voru margir hsinu, svo a hvergi bar skugga . Kona var ar innar hsi um vert, og var hn veglega bin. Jarl kastai sr niur fyrir ftur henni og l lengi; og san stendur hann upp og segir Sigmundi a eir skulu fra henni frn nokkura og koma silfri v stlinn fyrir hana, - "en a skulum vi a marki hafa," segir Hkon, "hvort hn vill iggja, a eg vildi a hn lti lausan hring ann er hn hefir hendi sr. ttu, Sigmundur, af eim hring heillir a taka."

En n tekur jarl til hringsins, og ykir Sigmundi hn beygja a hnefann, og ni jarl eigi hringnum. Jarl kastar sr niur annan tma fyrir hana, og a finnur Sigmundur a jarl trast, og stendur upp eftir a og tekur til hringsins og er laus, og fr jarl Sigmundi hringinn og mlti svo, a essum hring skyldi Sigmundur eigi lga, og v ht hann.

Skilja n vi svo bi, og fer Sigmundur til skipa sinna, og er svo sagt a fimm tigir manna voru hvoru skipinu. Ltu n haf, og gaf eim vel byri, ar til er eir hfu fugl af eyjum, og hldu samflota.

Haraldur jrnhaus var skipi me Sigmundi, en rir stri ru skipi.

N rak storm fyrir eim, og skildust skipin, og hafa n reki miki, svo a dgrum skiptir.


24. kafli

N er a segja fr eim Sigmundi a byr kemur fyrir eim og sigla n a eyjunum, og sj a eir eru komnir austan a eyjum, og eru eir menn me Sigmundi a kenna landsleg, og eru eir mjg komnir a Austurey. Sigmundur sagi a hann mundi a helst kjsa a f vald rndi. Og er ber a eyjunni kemur mt eim bi straumur og stormur, svo a ekki er nlgt um a eir ni eyjunni; f teki Svney, me v a menn voru knir og ligir. Koma ar nturelding og hlaupa upp egar til bjarins fjrir tigir manna, en tu gttu skips. eir taka binn og brjta upp binn, taka Bjarna bnda rekkju sinni og leia hann t.

Bjarni spyr hver foringi vri eirrar ferar.

Sigmundur sagi til sn.

" muntu grimmur eim a r sndi ekki nema illt eim fundi er fair inn var drepinn, en eigi mun eg dylja ess a eg var ar, ea mantu nokku til hva eg lagi til um ml itt, er a var mlt a mundir drepinn vera og i rir frndi inn, en eg sagi svo, a ykkur skyldi eigi heldur drepa en mig."

"Man eg vst," sagi Sigmundur.

"Nr skal mr a mbuna?" sagi Bjarni.

"N," sagi Sigmundur; " skalt hafa gri, en eg vil einn ra ru."

"Svo skal vst," sagi Bjarni.

" skalt fara me oss," sagi Sigmundur, "til Austureyjar."

"anga kemst eigi heldur himininn upp," sagi Bjarni, "a essi veurstu."

" skaltu fara til Skfeyjar, ef ssur er heima."

" skalt v ra," segir Bjarni, "og ar tla eg ssur vera."

Ara ntt fara eir til Skfeyjar og koma enn nturelding vi eyna. Gefur Sigmundi svo tmasamlega a ngir menn voru veri einstiginu ar Skfeyju. eir ganga upp egar fimm tigir manna, me eim er Bjarni fkk eim, koma a virkinu, og eru eir ssur komnir upp virki, og spyr ssur hverir eir menn eru, er ar eru komnir.

Sigmundur sagi til sn.

" munt ykjast eiga hinga eyrendi til vor. Vil eg bja r sttir." sagi ssur, "a hinir bestu menn Freyjum dmi um ml okkur."

"Ekki mun af sttum okkrum vera," sagi Sigmundur "nema eg ri einn."

"Eigi mun eg a v sttast," segir ssur, "a selja r sjlfdmi. Veit eg ekki ann mannamun okkarn og mlaferla mun a eg urfi ess."

Sigmundur svarar og sagi snum mnnum a eir skulu skja a virkinu gletting ann, - "en eg mun leita mr rs hva er eg tek til."

Haraldur jrnhaus var harur tillgum og latti allra stta.

ssur hafi rj tigu manna virkinu, og var virki torstt.

ssur tti son er Leifur ht og var ungt barn.

N skja menn Sigmundar a virkinu, en hinir verja.

Sigmundur gengur hj virkinu og ltur . Hann var svo binn, a hann hafi hjlm hfi og gyrur sveri, x hendi silfurrekin og snaghyrnd og hi besta vopn, og vafi skafti. Hann var rauum kyrtli og brynstakkur lttur um utan, og var a ml vina og vina a eigi hefi slkur maur komi Freyjar sem hann var.

Og Sigmundur sr einum sta a virkisveggurinn var hruninn, og var ar nokkuru auveldra en annarstaar. Sigmundur opar fr virkinu og rennur a skei og svo langt upp , a hann fr krkt xinni virkisvegginn, og las hann sig skjtt upp eftir xarskaftinu, og v nst kemur hann upp virki. Maur einn kom skjtt mt honum og hggur til hans me sveri. Sigmundur lstur af sr hggi me xinni og leggur skjtt me xarhyrnunni, svo a xin stendur kafi fangi honum, og er s skjtt dauur. etta sr ssur skjtt og hleypur mt Sigmundi og hggur til hans, en Sigmundur lstur enn af sr hggi, en hggur til ssurar xinni og tekur af honum hndina hgri, og fellur niur sveri. hggur Sigmundur anna sinn til ssurar fangi, svo a xin gekk hol, og fll ssur. drfa menn a Sigmundi, en hann stkkur t af virkisvegginum fugur og kemur standandi niur.

N styrma eir yfir ssuri ar til er hann er dauur.

N segir Sigmundur eim mnnum er eftir voru virkinu a tveir eru kostir fyrir hndum: a hann mun sitja eim mat virkinu ea brenna, ella gangi eir til stta og lti hann einn ra. eir selja honum n sjlfdmi og gefast upp.

a er a segja fr ri, a hann ber a Suurey og kemur n til mts vi Sigmund er essi umskipti eru ur orin.

N fara or milli eirra Sigmundar og rndar til sttar, og verur grium komi og fundur stefndur me eim Straumsey rshfn, ar er ingst eirra var Freyinga. ar koma eir Sigmundur og rndur og fjlmenni miki, og er rndur hinn ktasti. Er n tala um sttir. Sagi rndur a hann "var smilegur eim fundi er fair inn var drepinn, Sigmundur frndi," sagi rndur; "vil eg unna r eirra stta er r vri mest smd a og mttir best vi una: Vil eg a gjrir okkar millum allar sttir."

"a vil eg eigi," sagi Sigmundur; "vil eg a geri Hkon jarl allar sttir, ella s vi sttir, og tla eg a maklegra; en vi skulu fara bir fund Hkonar jarls ef vi sttumst."

"ess er eg fsastur, frndi," sagi rndur, "a dmir og vil eg a til skilja, a eg hafi landsvist mna og mannaforr a er eg ."

"Engi verur sttin," segir Sigmundur, "nema s a eg b."

Og er rndur s a annar mun harari, sttast eir a essu, og skulu fara bir til Noregs a sumri.

Skip etta anna fer til Noregs um hausti og margt manna , er Sigmundi hafi t fylgt, en Sigmundur var Skfey um veturinn og rir me honum, frndi hans, og Haraldur jrnhaus og margt manna me eim. Hafi Sigmundur rausn mikla og afng mikil b sitt.

N lur af veturinn, og br Sigmundur skip sitt. rndur br byring einn er hann tti. Vita n hvorir til annarra. Siglir Sigmundur egar er hann er binn. Er ar fer me honum rir og Haraldur jrnhaus og nr tuttugu menn skipi. eir taka Noreg vi Sunnmri. Frtta til Hkonar jarls, a hann er eigi langt aan, og finna hann brlega.

Hkon jarl fagnar vel Sigmundi og hans flgum.

Sigmundur segir honum um sttir eirra rndar.

Jarl svarar: "Eigi hafi i ori jafn slgir i rndur; tti mr eigi vst a hann kmi skjtt minn fund."

Lur sumari og kemur rndur eigi. Koma n skip af Freyjum og sgu a rndur hefi ori afturreka og lest svo skip hans a eigi vri frt.


25. kafli

N segir Sigmundur jarli a hann vill a hann lki upp ger me eim rndi, a hann s eigi kominn.

Jarl sagi a "svo skal vera. ar geri eg manngjld tvenn fyrir hvorn eirra brra; hin riju fyrir fjrr vi ykkur, er rndur vildi a i vru drepnir, er hann lt drepa feur ykkra; hin fjru manngjld skulu koma fyrir a er rndur seldi ykkur mansali. En ann fjrung er tt mannaforri Freyjum, ar skal af taka hvorn tveggja hlut rndar og arfa ssurar, svo a n eign skal n vera helmingur eyjanna, en helmingur skal falla minn gar fyrir a er Hafgrmur og rndur drpu hirmenn mna, Bresti og Beini. Hafgrmur skal vera gildur fyrir vg Brestis og afr vi saklausa menn. ssur skal eigi f bta, fyrir ann jafna er hann settist eignir nar og var ar drepinn, en skalt skipta fbtum me ykkur ri frnda num sem r lkar. rndur hafi landsvist sna ef hann heldur sttir essar. Eyjar allar skaltu hafa ln af mr," segir jarl, "og gjalda mr skatta af mnum hluta."

Sigmundur akkai jarli gjr essa og var me honum um veturinn.

A vori fer hann t til Freyja og me honum rir frndi hans, en Haraldur jrnhaus var eftir.

Sigmundi ferst vel og kemur til Freyja og stefnir ing vi rnd Straumsey rshfn; kemur rndur ar og margt manna.

Sigmundur sagi a rndur hldi enn ltt sttina og segir n upp gjrina jarls; biur hann n gera anna hvort a halda sttina ea rjfa.

rndur biur Sigmund gera og kvest v best una a hann yri sem mestur maur af.

Sigmundur kva n ekki gera a hvika um etta; ba hann skjtt gera anna hvort jta ea neita; kvest enn eigi sur kjsa a eir vri sttir.

rndur kjri heldur a halda stt og ba sr fresta um gjld fjrins, en jarl hafi kvei a etta f skyldi hafa goldist einum missarum; en vi bn manna, lt Sigmundur a gangast a etta f skyldi gjaldast remur rum.

rndur sagi a honum tti allvel a Sigmundur frndi hans fri n me mannaforr, jafn lengi sem hann hefi ur me fari, - "og er a n jafnaur a svo s."

Sigmundur sagi a hann yrfti ekki a fara me gyllingar slkar; sagi a hann mundi aldri taka.

Skilja n vi etta, a menn voru sttir allir.

rndur bau Leifi ssurarsyni n til fsturs heim Gtu, og ar x hann upp.

Sigmundur bj skip sitt um sumari til Noregs, og geldur rndur upp einn rijung fjrins, og stankai mjg vi.

Sigmundur heimti saman skatta Hkonar jarls ur hann sigldi af eyjunum.

Sigmundi ferst vel og kemur vi Noreg skipi snu. Og brtt fer hann fund Hkonar jarls og frir honum skatta sna. Jarl fagnar vel Sigmundi og eim ri frndum og llum frunautum eirra. Eru n me jarli um veturinn.


26. kafli

a sumar er Sigmundur hafi gjrst hirmaur Hkonar jarls ur um veturinn a jlum, fr hann me jarli inn til Frostaings, og flutti Sigmundur ml orkels mgs sns, a Hkon jarl gjri hann sknan og gfi honum landsvist sna a frjlsu, og Hkon jarl jtai Sigmundi v skjtt. Lt jarl senda eftir orkeli og lii hans, og var orkell ann vetur me Hkoni jarli og kona hans og urur dttir eirra; hn hafi ftt meybarn a sama sumar er eir Sigmundur hfu brott fari, og ht s mr ra.

Um vori eftir fkk Hkon jarl orkeli urrafrost sslu t Orkadal, og setti orkell ar b saman og var ar alla stund, ar til er n er komi sgunni.

N rur Sigmundur t Orkadal og finnur orkel, og er vi honum vel teki. Og n hefur Sigmundur bnor sitt og biur urar. orkell tekur essu vel, og ykir sr og dttur sinni og llum eim leita essu smdar og viringar. Drekkur Sigmundur n brhlaup sitt Hlum me Hkoni jarli, og ltur jarl veislu standa sj ntur. Gjrist orkell urrafrost hirmaur Hkonar jarls og hinn krasti vinur. Fara n heim eftir etta; en Sigmundur var me jarli og kona hans ar til er hann fer t til Freyja um hausti og urur kona hans me honum og ra dttir hans.

Er n kyrrt eyjunum um veturinn.

A vori fara menn til ings Straumsey; kemur ar fjlmennt; Sigmundur og sveit manna me honum. rndur kemur ar, og heimtir Sigmundur f sitt a rndi, rijung annan, en kvest allt eiga a hafa, nema hann gjri fyrir bn manna.

rndur svarar: "Svo er htta, frndi," sagi hann, "a s maur er Leifur heitir og er ssurarson, og bau eg honum heim er vi vorum sttir. N vil eg bija ig, frndi," sagi rndur, "a unnir Leifi nkkurra smda eftir fur sinn, ssur, er drapt, og mtta eg gjalda honum a f er tt hj mr."

"a gjri eg eigi," sagi Sigmundur, "og skaltu gjalda mr f mitt."

"etta mun r snast sannlegt," segir rndur.

Sigmundur svarar: "Gjalt f," sagi hann; "annar mun verri."

rndur greiddi n helming af eim rijungi og kvest eigi vi ltinn a greia meira. Sigmundur gekk a rndi og hafi xi hendi hina silfurreknu er hann v ssur me. Hann setti xarhyrnuna fyrir brjst rndi og kvest mundu rsta svo a hann kenndi tpilega, nema greiddi hann egar f.

rndur sagi : "Vandramaur ertu," segir hann, og ba mann sinn ganga inn b eftir fsj er ar l og vita hvort nokku vri eftir af silfri. S fr og rtti sjinn a Sigmundi, og var vegi f, og stst a endum og a er Sigmundur tti.

Skilja n vi svo bi.

etta sumar fr Sigmundur til Noregs me skatta Hkonar jarls, og er ar vi honum vel teki; dvelst n skamma hr me jarli og fer t til Freyja og situr ar um veturinn.

rir frndi hans er jafnan me honum.

Sigmundur var vinsll ar eyjunum. eir Svneyjar- Bjarni hldu vel stt sna, og kom Bjarni jafnan sama me eim rndi og Sigmundi; ella mundi verr fari hafa.

Um vori fara menn til Straumseyjarings; kemur ar fjlmennt. Heimti Sigmundur f sitt a rndi, en rndur beiir furbta fyrir hnd Leifs ssurarsonar, og margir menn leggja n or til a eir skuli vel semja.

Sigmundur svarar: "Eigi geldur rndur heldur Leifi f en mr, en fyrir or gra manna skal f etta standa; en eigi gef eg a upp og eigi geld eg a svo bi."

Og skilja n vi etta og fara heim af ingi.

Sigmundur bjst enn a fara til Noregs um sumari me skatta Hkonar jarls og verur sbinn. Siglir haf er hann er binn. urur kona hans er eftir, en rir frndi hans fer me honum. Ferst eim vel; koma norur vi rndheim s um hausti. Fr Sigmundur til Hkonar jarls, og er honum ar vel fagna.

Sigmundur hefir sj vetur og tuttugu er etta var, og var san me Hkoni jarli.


27. kafli

ann vetur komu Jmsvkingar Noreg og brust vi Hkon jarl og sonu hans. eir frndur Sigmundur og rir voru bardaga me jrlum, Hkoni og Eirki, og Sigmundur Brestisson var skipstjrnarmaur og sveitarhfingi lii jarls - - - - -

Og eftir enna atbur rfur Bi upp eitt bryntrll. kaflega strt, og eggjar n sna menn til framgngu og hggur n til bra handa og svo hart og kaft a allt hrkkur undan, a er fyrir verur. Og er Hkon jarl sr etta, heitur hann n alla sveitarhfingja sna a eir skyldu rast mti Ba og reka enna vking af hndum sr; en eir voru flestir a mddir voru af langri skn og tti betra firr Ba en nr, va eim tti ekki frnlegt a eiga nttbl undir bryntrllinu v er Bi fr me.

N sr Hkon jarl a engi verur til essa rekvirkis mti Ba, en hann gengur af sr sem mest og geri str slg lii jarlsins. heitur hann Sigmund Brestisson a hann legi skipi snu a Ba skipi og drpi enna spellvirkja.

Sigmundur svarai: "Bi er n, jarl, a eg yur margan sma a launa, er r hafi mr veittan, enda vili r n hafa mig hina mestu httu, er eg skal rast mti Ba."

Hkon jarl velur n hi besta li og hi harasta skip Sigmundar og biur hann n vel fram ganga. San leggur hann skipi snu a Ba skipi, og tkst n me eim og lii eirra hin harasta skn. Bi var strhggur mjg, va hann var rammur a afli, og hn margur maur fyrir honum og lt sitt lf.

Sigmundur eggjar n mjg sveitunga sna a veita uppgngu skip Ba, rj tigu manna saman fram saxi. Bi og hans flagar ru snarplega mti, og tkst ar hr skn og snrp orrusta. eir mtast brtt, Bi og Sigmundur, og eigast vi vopnaskipti; er Bi maur sterkari, en Sigmundur fimari og vgknni. Sigmundur skiptir enn vopnum hndum sr, va hann gerir sr bar hendur jafn fimar til vgs a hafa, en vi gtu fir menn gjrt ea ngir; og essi svipan hggur Sigmundur hnd af Ba lfli og brtt ara. Og er Bi hefir hendur bar misst, stingur hann handarstfunum hringa gullkistum snum er fullar voru af f. Hann mlti og kallai htt:

"Fyrir bor allir Ba liar."

N hleypur Bi fyrir bor og kom aldri upp san, og vinnur Sigmundur enna sigur til handa Hkoni jarli.

etta er sgn Hallbjarnar hala hins fyrra og Steingrms rarinssonar og frsgn Ara prests fra orgilssonar.

Og n skilur enna bardaga me v sem n var sagt. akka eir fegar n Sigmundi Brestissyni enna sigur er n var unninn - - - - - -

En af Sigmundi Brestissyni er a a segja a hann var me Hkoni jarli eftir um veturinn er essir atburir hfu ori. En um sumari eftir fer hann t til Freyja me gum gjfum reyfur af Hkoni jarli og eim bum fegum, og situr Sigmundur n um veturinn um kyrrt Freyjum. - - - -


28. kafli

N er ar til a taka a lafur konungur Tryggvason hafi veri tvo vetur Noregi og kristna um veturinn allan rndheim. um vori geri konungur orsendingar t til Freyja til Sigmundar Brestissonar og boai honum sinn fund; lt hann og a fylgja orsendingu, a Sigmundur skyldi fara smdarfr og konungur mundi gera hann mestan mann Freyjum, ef Sigmundur vildi gerast hans maur.


29. kafli

lafur konungur fr noran r rndheimi er lei sumari. En er hann kom Sunnmri og ar veislu me einum rkum bnda, kom utan af Freyjum a orsendingu konungs Sigmundur Brestisson og rir frndi hans.

En er Sigmundur fann konung, tk konungur honum glalega; ttust eir brtt tal vi. Konungur sagi svo:

"Vel hefir gert, Sigmundur, er lagist essa fer eigi undir hfu; bau eg r af v mest minn fund a mr er miki sagt af frknleik num og atgervi; vil eg gjarna vera inn vin fullkominn ef vill mr hlnast um hluti er mr ykir mestu vara. Er a og ml sumra manna a okkar flagskapur s eigi viurkmilegur, sakir ess a vi erum n bir kallair eigi hreystilegir, en ola lengi volk og vandri, ur vi fengim okkrar eiginlegar smdir, va okkur hafa sumir hlutir eigi lkt a borist tleg og nau: varst barn og sst upp er fair inn var drepinn saklaus, en eg var murkvii er minn fair var sviksamlega drepinn, utan alla sk nema illsku og girnd sinna frnda. Svo er mr og sagt a r vri v sur bonar furbtur, a frndur nir bu drepa ig eigi sur en fur inn og varst san seldur svo sem mansali, ea enn heldur gefi f til a vrir jur og rlkaur og me v mti flmdur og fluttur fr num eignum og alsjrum og hafir ekki til hjlpar kunnu landi langan tma, utan a er vandalausir menn veittu r miskunn me ess fulltingi og forsj, er alla hluti m. En essu eigi lkt, sem n hefi eg tnt af r, egar eg var fddur var mr veitt ofskn og umst og huga lflt af mnum samlndum, svo a mir mn var ftklega a flja me mig sinn fur og frndur og allar eignir. Liu svo fram hinir fyrstu rr vetur minnar vi. v nst voru vi bi tekin af vkingum, og skilda eg vi mur mna, svo a eg s hana aldri san. Var eg risvar seldur mansali; var eg Eistlandi me llum kunnum til ess er eg var nu vetra. kom ar einn minn frndi s er vi kannaist tt mna; leysti hann mig r nau og flutti mig me sr austur Gara. Var eg ar ara nu vetur enn tleg, a eg vra kallaur frjls maur. Fkk eg ar roska nkkurn og aan af meiri smd og viring af Valdamar konungi en lklegt mtti ykja um einn tlendan mann, mjg enn mynd og fkkst af Hkoni jarli. N er svo komi um sir a hvortveggi okkar hefir last sna furleif og fsturland fyrir langan missi slu og smdar. N allra helst fyrir skyld er eg hefi spurt a hafir aldri blta skurgo eftir htti annarra heiinna manna, hefi eg ga von a hinn hleiti himnakonungur, skapari allra hluta, muni ig leia til kynningar sns hleita nafns og heilagrar trar af mnum fortlum, og gera ig mr samflaga rttum trnai svo sem jafnan afli og atgervi og rum snum margfldum miskunnargjfum er hann hefir r veitt sem mr lngum tma fyrr en eg hafi nokkura vissu af hans dr. N veiti a s hinn sami allsvaldandi gu a eg geti ig leitt til sannrar trar og undiroka hans jnustu, svo a aan af megir me hans miskunn og mnu eftirdmi og eggjan leia til hans drar alla na undirmenn, sem eg vnti a vera skal; skaltu og ef vill svo hlnast mnum fortlum sem n hefi eg sagt, og jna trlega gui me stafesti, last af mr vinttu og viring, a a s engis vert hj eirri smd og slu er almttigur gu fair mun r veita sem hverjum annarra eim er geyma hans boora fyrir st hans hins helga anda, a samrkja snum sta syni, konungi allra konunga, eilflega hinni hstu himinrkis dr."

En er konungur lauk sinni ru svarai Sigmundur:

"a er yur kunnigt, herra, sem r komu vi yru mli, a eg var jnustubundinn Hkoni jarli; veitti hann mr gott yfirlti, og unda eg allvel mnu ri, va hann var hollur og heilrur, rlyndur og stigur snum vinum, a hann vri grimmur og svikall vinum snum. En langt er milli ykkars trnaar. En svo sem eg skil af yrum fagurlegum fortlum, a essi trnaur sem r boi er alla stai fegri og farsllegri en hinn er heinir menn hafa, er eg fs a fylgja yrum rum og eignast yra vinttu. Og fyrir v vilda eg eigi blta skurgo a eg s lngu a s siur var engu hfur, a eg kynni engan betra."


30. kafli

lafur konungur var glaur vi er Sigmundur tk svo skynsamlega mli hans. Var Sigmundur skrur og allt hans fruneyti, og lt konungur kenna eim heilg fri. Var Sigmundur me konungi um hr mikilli viringu.

En er hausta tk, sagi konungur Sigmundi a hann vill senda hann t til Freyja a kristna a flk er ar byggir. Sigmundur mltist undan v starfi, en jtti um sir konungs vilja. Skipai konungur hann valdsmann yfir allar Freyjar og fkk honum kennimenn a skra flki og kenna eim skyld fri. Sigldi Sigmundur egar hann var binn, og greiddist hans fer vel.

En er hann kom til Freyja stefndi hann ing Straumsey vi bndur; kom ar fjlmennt. En er ingi var sett, st Sigmundur upp og skaut erendi og sagi fr v, a hann hafi fari um sumari austur til Noregs fund lafs konungs Tryggvasonar; sagi og a konungur hafi skipa hans vald allar eyjarnar; tku flestir bndur v vel.

mlti Sigmundur: "a vil eg yur og kunnigt gera, a eg hefi teki siaskipti, og er eg maur kristinn, og hefi eg teki vi v erendi og boskap lafs konungs a sna hr eyjunum llu flki til rttrar trar."

rndur svarar mli hans; sagi a til heyra a bndur tali me sr etta vandaml. Bndur sgu a a var vel mlt.

Gengu eir rndur annan veg vllinn. Telur rndur um fyrir bndum, a eim er einstt a neita essum boskap skjtt, og lkur svo me hans fortlum a eir vera allir eitt sttir.

En er Sigmundur sr a allt flk er drifi til eirra rndar svo a ekki var eftir hj honum utan hans menn eir er kristnir voru, mlti hann:

"Ofmiki vald hefi eg n fengi rndi."

v nst drifu menn anga er eir Sigmundur stu og hfu egar vopnin lofti og ltu ekki frilega. eir Sigmundur spruttu upp mti.

mlti rndur: "Setist menn niur og geri sig ekki svo a. En r er a a segja, Sigmundur frndi, a vr bndur verum allir eitt sttir um erendi a er fluttir, a vr viljum me engu mti taka siaskipti, og hr munu vr veita r agngu inginu og drepa ig, nema lttir af og heitir v til fasta a flytja aldri enna boskap san hr eyjunum."

En er Sigmundur sr a hann kemur engu til leiar a sinni um trna, en hafi engan afla til a deila kappi vi allt flk, verur a, a hann heitur essu sem eir beiddu vi vitni og me handfesti, og slta vi a ingi.

Sigmundur sat heima um veturinn Skfey og lkai allungt er bndur hfu kga hann, en lt a ekki finna sr.


31. kafli

Um vori einn tma er straumar voru sem mestir og mnnum tti frt sj milli eyjanna, fr Sigmundur heiman r Skfey me rj tigu manna tveim skipum; sagi hann a skyldi leggja tvhttu a koma fram konungserendinu ea deyja a rum kosti. eir hldu til Austureyjar og gtu teki eyna; komu ar a liinni ntt vart, svo a eir slgu hring um binn Gtu; skutu san stokki skemmuhurina ar er rndur svaf og brutu upp, tku rnd hndum og leiddu t.

mlti Sigmundur: "N er enn svo, rndur, a msir eiga: kgair mig hausti og gerir mr tvo hara kosti. N vil eg gera r tvo kosti mjg jafna. S er gur, a takir tr rtta og ltir skrast; en ef vill eigi enna, er s annar kostur a skalt vera drepinn egar sta. Er r s illur, va missir skjtt aufa og veraldlegrar slu essa heims, en tekur mti eymd og eilfa pnu helvtis annars heims."

rndur svarar: "Ekki mun eg bregast hinum fornum vinum mnum."

Sigmundur fkk mann til a vega a rndi og fkk eim manni mikla xi hnd. En er hann gekk a rndi me reidda xina, leit rndur vi honum og mlti:

"Hgg mig eigi svo skjtt, maur. Eg vil ur mla nkku, ea hvar er Sigmundur frndi minn?"

"Hr em eg," segir hann.

"Einn skaltu ra okkar milli, frndi," segir rndur, "og skal eg taka ann si er vill."

mlti rir Beinisson: "Hgg maur."

Sigmundur svarar: "Eigi skal hggva a sinni."

"a er inn bani og inna vina," segir rir, "ef rndur gengur n undan."

Sigmundur sagi a htta skyldi a.

Var rndur skrur af presti og hans heimamenn.

Sigmundur lt rnd fara me sr, er hann var skrur. Fr Sigmundur um allar Freyjar og ltti eigi fyrr en ar var kristi allt flk. San br hann skip sitt um sumari og tlar til Noregs a fra lafi konungi skatta sna og ar me rnd r Gtu.

En er rndur verur ess var a Sigmundur tlar a flytja hann konungs fund, bast hann undan eirri fer, en Sigmundur lt a ekki tj, og slgu landfestum egar byr gaf.

En er eir voru eigi langt haf komnir, hittu eir bi strauma og storm mikinn; uru vi a afturreka til Freyja og brutu skipi spn og tndu f llu, en mnnum var borgi flestum. Sigmundur barg rndi og mrgum rum.

rndur sagi a eigi mundi eim ferin takast sltt ef eir lti hann nauigan fara.

Sigmundur sagi a hann skyldi fara allt a einu, a honum tti illt.

Tk Sigmundur skip anna og f sitt a fra konungi fyrir skattinn, va Sigmund skorti eigi lausaf. Lta eir haf anna sinn; komast n lengra leiis en fyrr; f enn mtviri str og rekur aftur til Freyja og lesta skipi.

Sigmundur sagi a honum tti miki farbann liggja.

rndur sagi a svo mundi fara hversu oft sem eir leitai til svo a eir flytti hann nauigan me sr.

Sigmundur ltur rnd n lausan me v skilori, a hann sver trnaareia a hann skal hafa og halda rtta tr, vera tryggur og trr lafi konungi og Sigmundi, tefja eigi n tlma fyrir nkkurum manni ar eyjunum a vi haldi trleika og hlni, fremja og fullgjra alla stai enna boskap lafs konungs og svo hvern annarra sem hann sendir til Freyja. Og svo sver rndur freklega sem Sigmundur kann vandlegast fyrir a skilja. Fer rndur heim Gtu, en Sigmundur situr bi snu Skfey ann vetur, va var hausta mjg er eir uru afturreka hi sara sinn. Lt Sigmundur bta a skipi er minnur var broti. Var allt kyrrt og tindalaust Freyjum um veturinn.


32. kafli

Sigmundur Brestisson bj skip sitt egar um vori er honum tti frt landa milli. Hlt hann haf egar hann var binn. Lt hann rnd eftir me v skilori sem ur er greint. Greiddist vel fer Sigmundar. Fann hann laf konung norur Niarsi og fri honum f a er hann greiddi fyrir skatta af Freyjum, er tnst hfu hi fyrra sumar, og svo skatta er n ttu a lkast. Konungur tk honum vel, og dvaldist Sigmundur me konungi lengi um vori.

Sigmundur sagi konungi glgglega allt sem fari hafi me eim rndi og rum eyjarskeggjum. Konungur svarar:

"a var illa, er rndur kom eigi minn fund, og spillir a mjg bygg yvarri t ar eyjunum, er hann verur eigi aan braut flmdur, va a er tlan mn, a ar siti hinn versti maur einn hver norurlndum, er hann er."


33. kafli

a var einn dag um vori a lafur konungur mlti til Sigmundar Brestissonar: "N skulum vi skemmta okkur dag og reyna fimleika okkra."

"ar er eg mjg vanfr til, herra," segir Sigmundur, "en skal etta yru valdi sem anna a er eg m ra."

San reyndu eir sund og skot og ara fimleika, og er a sgn manna, a Sigmundur hafi nst gengi lafi konungi um margar rttir, eirra manna er voru Noregi, og skorti hann alla hluti vi konung er eir reyndu.

a er sagt eitt sinn, er lafur konungur sat vi drykk og veitti hir sinni og hafi marga menn boi snu, var Sigmundur me konungi miklum krleikum og stu tveir menn milli konungs og Sigmundar. Sigmundur lagi hendur snar fram bori. Konungur leit til og s a Sigmundur hafi digran gullhring hendi.

Konungur mlti: "Lt sj hringinn."

Sigmundur tk hringinn af hendi sr og fkk konungi.

Konungur mlti: "Vilt gefa mr hring enna?"

Sigmundur svarai: "a hefi eg tla, herra, a lga eigi hring essum."

"Eg mun f r annan hring mti," segir konungur, "og skal s hvorki minni n frari."

"Eigi mun eg essum lga," segir Sigmundur; "v ht eg Hkoni jarli er hann gaf mr hringinn me mikilli l, a eg munda eigi lga, og a skal eg efna, va gur tti mr nautinn, er jarl var, og vel geri hann til mn marga hluti."

Konungur mlti : "Lt r hann ykja svo gan sem vill, bi hringinn og ann er r gaf. En giftuftt verur r n, va essi hringur verur inn bani. etta veit eg jafngjrla og a, hversu hefir hann fengi, ea hvaan hann er a kominn; gekk mr a meir til essarar beini a eg vildi firra vini mna vandrum en mig fsti a eiga hring enna."

Var konungur rauur sem dreyri andliti, en tal etta fll niur. Og aldri san var konungur jafn blur vi Sigmund sem ur; dvaldist hann um hr me konungi og fr eftir a snemma sumars t til Freyja. Skildu eir lafur konungur me vinttu, og s Sigmundur hann aldri san. Kom Sigmundur t til Freyja og settist b sitt Skfey. - - - - -


34. kafli

N ra jarlar Noregi, Eirkur og Sveinn, og voru allvinslir, va lurinn var mjg sjlfrur; stu eir lengstum Hlum rndheimi a furleif sinni; var ar og mestur styrkur eirra tthaga snum. var Eirkur fyrir eim brrum um alla hluti.

Eirkur var frgur mjg af orrustum eim tveim, sem hann hafi veri fyrir Svldur og Hjrungavogi, sem einhverjar hafa mestar veri, og hafi bum sigur. Eirkur var allra manna vnstur og rugastur og var a v lkur fur snum, en lkur a skapsmunum og siferi, svo a a er allra manna ml, a hann hafi veri einhver mestur beturferungur.


35. kafli

Sveinn og Eirkur jarlar sendu or t til Freyja Sigmundi Brestissyni a hann skyldi koma eirra fund. Sigmundur leggur fer eigi undir hfu og fer til Noregs og kemur fund jarla norur Hlair rndheimi. eir taka vi honum vel og me mikilli l; minnast n forna vinttu sna; gerist Sigmundur n hirmaur eirra; skipa eir honum Freyjar ln, og skilja eir me hinni mestu blu og vinttu. Fer Sigmundur t til Freyja um hausti.


36. kafli

rr menn eru nefndir til sgunnar; eir vxu upp me rndi Gtu; ht einn Sigurur og var orlksson, brurson rndar. Hann var mikill maur og sterkur, sjlegur maur, bleikur hr og fll me lokkum. Hann var hlainn rttum, og a var sagt, a hann hefi nst gengi um allar rttir Sigmundi Brestissyni. rur ht brir hans og var kallaur lgur. Hann var manna reklegastur og sterkur a afli. Gautur hinn raui ht hinn rii. Hann var systurson rndar. Allir voru eir miklir menn og sterkir.

Leifur var ar a fstri, og voru eir jafnaldra.

essi voru brn eirra Sigmundar og urar: ra var elst, dttir eirra, er fdd var fjallinu. Hn var mikil kona og skruleg, ekki dvn, og hafi snemmendis viskubrag sr. rlfur ht hinn elsti son eirra; annar Steingrmur, rii Brandur, fjri Heri. Allir voru eir efnilegir menn.

N fr um kristni Freyjum sem vara annarstaar rki jarla, a hver lifi sem vildi, en eir sjlfir hldu vel sna tr.

Sigmundur hlt vel tr sna og allt li hans og lt kirkju gera b snum.

a er sagt fr rndi, a hann kastar raunmjg tr sinni og allir hans flagar.

N stefna eir ing Freyingar; kemur ar Sigmundur og rndur r Gtu og miki fjlmenni.

rndur mlti til Sigmundar: "Svo er htta, Sigmundur frndi, a eg vil beia ig bta fyrir hnd Leifs ssurarsonar, a btir honum fur sinn."

Sigmundur kvast eim dmi mundu ar um hlta, er Hkon jarl hafi dmt milli eirra um ll mlaferli eirra.

rndur kva hitt mundu snast, "a unna Leifi eirra furbta a hinir bestu menn geri me ykkur hr eyjunum."

Sigmundur kva rnd ar ekki urfa rar um a draga, kva a ekki vera mundu.

rndur mlti, a "a er sannast, a verur harur horn a taka; m og vera a eir frndur mnir er upp vaxa me mr yki ltill jafnaarmaur, er vill ekki mila rki vi , ar er vr eigum meir en helming vi ig, og er eigi ri a menn uni essu lengi. hefir mr margar skammir gert," sagi rndur, "og mesta er kgair mig til siaskiptis, er eg uni verst vi allar stundir er eg gekk undir a; mttu og vi v um bast a menn munu eigi una svo skrum hlut vi ig."

Sigmundur kvast sofa mundu svefn sinn fyrir htum hans.

Skildu n vi svo bi.


37. kafli

a er sagt um sumari a einhvern dag fr Sigmundur til eyjarinnar Dmon skipi, hinnar litlu, og eir rir og Einar Suureyingur me honum, va Sigmundur vildi taka sr sltursaui er gengu eyjunni. Sigmundur og eir voru uppi eyjunni; s eir a menn gengu upp eyna og ar blikuu vi skildir fagrir. eir hfu tl , og voru tlf menn komnir upp eyna. Sigmundur spuri hva mnnum a mundi vera.

rir kvest kenna a ar voru Gtuskeggjar, rndur og eir frndur hans, - "ea hva skal n rs taka," segir rir.

"Eigi mun vandi ," segir Sigmundur; "vr skulum ganga mt eim," segir hann, "allir me vopnum vorum, og ef eir skja a oss, skulum vr undan hlaupa sr hver vor, og koma allir einn sta niur ar sem uppgangan er eyna."

eir rndur tala um me sr, a Leifur skuli ganga mti Sigmundi og orlkssynir me honum og hinn fjri maur me eim. eir Sigmundur heyra etta. Gangast n mt, og ra eir rndur egar til eirra, en eir Sigmundur halda n undan sr hver eirra, en komu einn sta niur og hlaupa uppgnguna, og er ar einn maur fyrir. Sigmundur kom a honum fyrstur og geri skjtt um vi hann. vari Sigmundur uppgnguna, en eir rir og Einar hlupu til skips eirra rndar; hlt ar annar maur festi, en annar var t skipi. rir hljp a eim er festinni hlt og drap ann; Einar hljp til skips eirra Sigmundar og flotai v. Sigmundur vari uppgnguna og opai ofan fjruna undan eim, va hann vildi til skips eirra, og v ar einn frunaut eirra fjrunni; hljp hann t skipi og eir rir bir. Sigmundur fri ann skjtt tbyris, er skipinu var. N reru eir burt bum skipunum, en s komst til lands, sem Sigmundur hafi tbyris skoti.

eir rndur brenndu vita, og var ri til eirra, og fru eir heim Gtu.

Sigmundur safnai mnnum a sr og tlai a taka rnd ar eyjunni, ur hann frtti a eir voru burtu.

Og nokkuru sar um sumari fr Sigmundur skipi og eir rr saman a landsskyldum snum. eir reru eitt rngt sund milli eyja nokkurra. Og er eir komu r sundinu, sigldi ar skip mti eim og tti allskammt til eirra. eir kenndu menn essa, og voru ar Gtuskeggjar, rndur og eir tlf saman.

rir mlti : "Helsti nr oss eru eir," segir hann, "ea hva er n til rs, Sigmundur frndi?" segir hann.

"Ltils mun vi urfa," sagi Sigmundur; "en a skulum vr rs taka," segir Sigmundur, "a ra mti eim, en eir munu vilja fella segli, og er skip vort ber framhj skipi eirra, skulu i brega sverum ykkrum og skera hfubendur a bor er eigi fer segli ofan, en eg mun a hafast slkt er mr lkar."

N ra eir mti eim, og er skip eirra Sigmundar ber framhj eim, skera eir rir og Einar allar hfubendur a bor er eigi fr segli ofan. Sigmundur rfur upp fork einn er l skipi hans og rekur t hfinn skipi eirra svo hart, a v nst horfi kjlurinn upp skipinu. Hann fri forkinn ann hf skipsins, er segli hafi ofan fari og agat hallaist ur; v hvelfdi skipinu skjtt, me v a hann fylgdi a me llu afli. Drukknuu ar fimm menn af lii rndar.

rir mlti a eir skyldi drepa hvern eirra sem eir ni. Sigmundur kvast a eigi vilja; sagist heldur vildu hrekja sem mest. N skilur ar me eim.

mlti Sigurur orlksson: "Hi sama vill hr vera um hrakfarir vorar fyrir Sigmundi."

Hann fr rtt skipi og barg mrgum mnnum.

mlti rndur er hann kom upp skipi: "N mun hafa um skipt hamingju me oss Sigmundi," segir hann, "va n hefir honum gefi missni miki er hann drap oss eigi, er hann tti alls kosti vi oss; skulu vr n og skeleggir vera han fr og ltta aldri fyrr en vr hfum Sigmund helju."

eir kvust a gjarna vilja. Fara n heim Gtu vi svo bi.

Lur n sumari, og eigast n ekki fleira vi a sinni.


38. kafli

Svo bar til einn dag er skammt var til vetrar, a rndur safnar mnnum a sr og fara sex tigir manna, og segir rndur a skulu eir leita fund Sigmundar; kvest svo dreymt hafa a muni honum nr strt vera. eir hfu tv skip og li vali. ar var fr me rndi Leifur ssurarson, Sigurur orlksson, rur lgi og Gautur raui; Steingrmur ht bndi Austurey; Eldjrn kambhttur. Hann hafi lengi veri me rndi. Svneyjar-Bjarni sat hj essum mlum san eir Sigmundur sttust.

eir rndur fru n til ess er eir koma til Skfeyjar og draga upp skip sn og ganga upp allir, til ess er eir koma a uppgngunum.

Skfey er svo gott vgi, a eir segja a eyin veri eigi stt ef tu menn eru til varnar hj uppgngunni, en aldri komi svo margur a stt veri.

Eldjrn kambhttur gekk upp snu fyrstur og fann varmann Sigmundar hj uppgngunni. eir rust egar til, og lkur svo eirra skiptum a eir hrutu bir fyrir hamar ofan, og fengu bana bir eir.

rndur gengur n upp og allir eir til bjar og sl hring um binn og koma svo mjg vart a engi njsn kom fyrir eim. eir brutu upp hurir. eir Sigmundur hlaupa til vopna skjtt og allir eir er fyrir voru. urur hsfreyja tekur og vopn og dugir eigi verr til en einn hver karlmaur. eir rndur bera eld a hsunum og tla a skja binn me eldi og vopnum. Veita n hara askn.

Og er eir hafa a stt um hr, gengur urur hsfreyja t dyrnar og mlti: "Hversu lengi tlar , rndur," segir hn, "a berjast vi hfulausa menn?"

rndur svarar: "etta mun dagsanna," segir hann, "og mun Sigmundur vera brottu."

N gengur rndur rangslis um binn og blstrar. rndur kemur n a jarhsmunna einum, er stund var brott fr bnum. Hann fer svo, a hann hafi niri ara hndina jru og bregur henni anna skei a nsum sr og mlti:

"Hr hafa eir fari rr, Sigmundur, rir og Einar."

N fer rndur um hr og efai sem hann rekti spor sem hundar. Hann biur ekki vi sig mla. Fer hann til ess er hann kemur a gj einni, en s gj gengur um eyna vera Skfey. mlti rndur:

"Hr hafa eir fari, og mun Sigmundur hr hafa hlaupi yfir, hva sem eir hafa af sr gjrt. N skulu vr skipta lii voru," segir rndur; "skal Leifur ssurarson og Sigurur orlksson fara fyrir annan enda gjrinnar og sumt li me eim, en eg fyrir annan enda, og finnumst hinu megin gjrinnar."

N gera eir svo.

rndur mlti : "a er n til, Sigmundur, a gera vart vi sig, ef ert hugar ns eigandi og ykist vaskur maur vera, sem hefir lengi kallaur veri."

En nimyrkur var sem mest.

Og litlu sar hleypur maur yfir gjna a eim rndi og hggur me sveri til Steingrms nba rndar og klfur hann herar niur, og var ar Sigmundur. Hann hleypur egar fugur aftur yfir gjna.

"ar fr Sigmundur," segir rndur, "og eftir eim skulum vr halda fyrir enda gjrinnar."

Og svo gera eir, og finnast eir Leifur n allir og rndur.

Sigmundur og hans flagar koma n allir einn hamar vi sjinn og heyra n mannaml alla vega fr sr.

mlti rir: "N munu vr veita hr vrn sem aui m vera."

"Ekki er eg til varnar fr," segir Sigmundur, "va sver mitt var mr laust an er eg hljp fugur aftur yfir gjna, og munu vr hr hlaupa ofan fyrir hamarinn og leggjumst til sunds."

"Gerum sem r lkar," segir rir.

etta taka eir rs: hlaupa sund ar af hamrinum fram.

mlti rndur er hann heyri skellina: "ar fru eir n," segir hann; "n skulu vr taka ar skip er vr fm, og leita eirra, sumir sj, en sumir landi."

Og svo gera eir, og finna eigi.


39. kafli

N er a segja fr eim Sigmundi, a eir leggjast um hr og tla til Suureyjar; agat var skemmst, og var a lng vika sjvar.

Og er eir hfu hlfna sundi mlti Einar: "Hr mun skilja oss."

Sigmundur kva a eigi skyldu, - "og far, Einar, meal hera mr."

Og svo geri hann.

Sigmundur leggst um hr.

mlti rir, er hann lagist sar: "Hversu lengi skaltu, Sigmundur frndi, flytja dauan mann eftir r?"

"Eigi tla eg ess urfa," segir Sigmundur.

N lgust eir ar til er eftir var fjrungur sundsins.

mlti rir: "Alla vi okkra, Sigmundur frndi, hfum vi samt veri og mikla st haft, hvor okkar vi annan. En n er vnst a rjti okkra samvistu. Hefi eg n fram lagi slkt er eg er til fr. Vil eg a hjlpir r og lfi nu, en gef eigi gaum a mr, va ar gefur itt lf vi, frndi, ef faltrast vi mig."

"a skal aldri vera," segir Sigmundur, "a vi skilim svo, rir frndi; skulu vi anna hvort bir land komast ea hvorgi."

Sigmundur flytur n ri meal hera sr. Var rir svo mttfarinn a hann mtti sr nr ekki a veita, og leggst Sigmundur ar til er hann kemur a Suurey. Brim var a eyjunni; var Sigmundur svo mttfarinn a hann dr stundum fr landi, en anna skei hf hann a. Skolai ri af herum honum, og drukknai hann, en Sigmundur gat skrii upp um sir og var svo mttfarinn a hann mtti eigi ganga og skrei upp fjruna og lagist niur arabrki. etta var lsing. ar l hann til ess er lst var.

ar var br einn ltill skammt upp eyna, er ht Sandvk. ar bj s maur er orgrmur illi ht, mikill maur og sterkur, landseti rndar r Gtu. Hann tti tvo syni; ht Ormsteinn og orsteinn. eir voru efnilegir menn.

Um morgininn gekk orgrmur illi til fjru og hafi bolexi hendi. Hann kom ar er hann s a rautt kli tk r brkinu. Hann rtar af aranum og sr a ar liggur maur; hann spyr hver hann vri.

Sigmundur segir til sn.

"Lgt fer n hfingi vor," sagi hann; "ea hva ber til?"

Sigmundur sagi allt sem fari hafi.

koma a synir hans. Sigmundur biur a eir mundu hjlpa . orgrmur tk ekki fljtt v, og talar n hljtt vi sonu sna:

"Sigmundur hefir svo miki f sr, a v a mr lst," sagi hann, "a vr hafim aldri slks eigandi ori, og er gullhringur hans harla digur; lst mr a r a vr drepim hann og myrim hann san; mun ess aldri vst vera."

Synir hans mla mti um hr, en samykktu honum um sir, og ganga n ar til er Sigmundur l og taka n hr honum, en orgrmur illi hggur hfu af Sigmundi me bolxi, og ltur Sigmundur svo lf sitt, hinn vaskasti maur fyrir flestra hluta sakir. eir fletta hann klum og gripum, og draga hann san upp undir einn moldbakka og kasa hann ar. Lk ris var upp reki og kasa eir hann hj Sigmundi og myra ba.


40. kafli

a er a segja af rndi og hans frunautum, a hann fer heim eftir essi tendi, en borgi var bnum Skfey er menn komu til, og var ltt brunninn. Ftt hafi ar manna ltist.

urur hsfreyja, er san var kllu meginekkja, hlt bi snu Skfey eftir Sigmund bnda sinn. ar x upp brn eirra Sigmundar me henni og voru ll mannvnleg.

rndur og Leifur ssurarson tku n undir sig allar Freyjar og hfu vald yfir. rndur lt bja uri meginekkju sttir og sonum hennar, en au tku ltt undir a. Var og ekki af v, a synir Sigmundar leitai trausts vi Noregs hfingja, er eir voru ungir a aldri.

Lei n svo fram nokkura vetur a kyrrt var Freyjum.

rndur kemur a mli vi Leif ssurarson, a hann vildi leita honum a kvonfangi nokkuru.

"Hvar skal a v leita?" segir Leifur.

"ar sem ra er Sigmundardttir," segir rndur.

"Eigi yki mr lklega horfa," segir Leifur.

"Eigi mun r konan gift ef biur eigi," segir rndur.

eir gera n fer sna til Skfeyjar me nokkura menn, og er eim ar flega fagna. rndur og Leifur bja eim sttir, uri og sonum hennar, a hinir bestu menn dmdi eirra milli ar Eyjum. au tku ekki fljtt undir a. hf rndur bnor fyrir hnd Leifs og ba ru til handa honum, dttur Sigmundar; tti a lklegast til heilla stta. Bau rndur a ga hluta Leifs me miklu f.

essu var seinlega teki af llum eim, en ra sjlf svarar svo:

"Manngjarnlega mun yur mr ykja fara. Eg vil essu gera kost fyrir mna hnd, ef Leifur er eifr a hann s eigi furbani minn og eigi menn til fengi a drepa fur minn, geri eg ann kost , a hann skal vs vera hva er fur mnum hefir a bana ori, ea hver valdur er daua hans. Og a llum essum hlutum fram komnum, megum vr gera stt me oss me brra minna ri og mur og annarra frnda vorra og vina."

etta tti llum vel mlt og viturlega til fundi, og etta semja au me sr, a eir rndur og Leifur heita essu, og skilja n vi svo bi.


41. kafli

Litlu eftir etta bst rndur heiman r Gtu og Leifur me honum og fara einu skipi og eru tlf saman. eir fara til Suureyjar og koma Sandvk til orgrms illa. etta var nokkurum vetrum eftir lflt eirra Sigmundar. eir koma s vi eyna; ganga upp til bjar: orgrmur fagnar vel eim rndi, og ganga eir inn. rndur gengur til stofu og orgrmur bndi, en eir Leifur sitja frammi hsum vi elda er upp voru kveiktir fyrir eim.

rndi og orgrmi var margt tala.

rndur mlti: "Hva tla menn a Sigmundi Brestissyni muni hafa a bana ori?" sagi hann.

"Eigi ykjast menn a gjrla vita," segir orgrmur; "tla sumir a r muni hafa fundi fjrunni ea sundi og drepi ."

"Slkt er illa tla og lklega," segir rndur, "va a vissu allir, a vr vildum bana Sigmundar, en fyrir hva mundu vr vilja myra ? Og er slkt vingjarnlega mlt."

"Mla a enn sumir menn," segir orgrmur, "a eir muni hafa sprungi sundi, ea Sigmundur muni hafa komist til lands nokkur, er hann var afreksmaur um marga hluti, og muni hafa veri drepinn, ef hann hefir magnltill til lands komi, ea myrur."

"Slkt er allrilega tala," segir rndur, "og a er mn tlan, a svo hafi veri. Ea hva er n, flagi! Er eigi svo sem mig grunar, a sr valdur a daua Sigmundar?"

orgrmur synjar ess sem mest m hann.

"Eigi muntu essa urfa a rta," segir rndur, "va eg ykjumst vita a ert essa verks sannur."

Hann synjar sem ur.

rndur ltur kalla Leif og Sigur og biur a orgrmur og synir hans s fjtrair, og svo var gert, a eir eru fjtrair og rkt bundnir.

rndur hafi lti gera elda mikla eldaskla, og grindur fjrar ltur hann gera me fjrum hornum, og nu reita rstur rndur alla vega t fr grindunum, en hann sest stl milli elds og grindanna. Hann biur n ekki vi sig tala, og eir gera svo.

rndur situr svo um hr.

Og er stund lei, gengur maur inn eldasklann og var allur alvotur. eir kenna manninn, a ar var Einar Suureyingur. Hann gengur a eldinum og rttir a hendur snar, og litla hr; og snr t eftir a. Og er stund lur gengur maur inn eldahsi; hann gengur a eldi og rttir til hendur snar og gengur t san. eir kenndu a ar var rir. Brtt eftir etta gengur hinn rii maur eldasklann. essi var mikill maur og mjg blugur. Hann hafi hfui hendi sr. enna kenna eir allir, a ar var Sigmundur Brestisson. Hann nemur staar nokkura stund glfinu og gengur t san.

Og eftir etta rs rndur af stlinum og varpar milega ndunni og mlti: "N megi r sj hva essum mnnum hefir a bana ori: Einar hefir ltist fyrst og kali hel, ea drukkna, er hann var eirra kraftaminnstur; mun rir hafa ltist ar nst, og mun Sigmundur hafa flutt hann og dasast mest v, en Sigmundur mun hafa komist land mttltill, og munu essir menn hafa drepi hann, er oss sndist hann blugur og hfulaus."

Frunautar rndar snnuu etta allir, a svo muni fari hafa.

N segir rndur a eir skuli ar rannsaka allt, og svo gera eir, og finna ar ngvan vitl. eir orgrmur og synir hans rta og kvust essa verks eigi valdir. rndur kva eigi urfa a rta; ba menn sna rannsaka gerla, og eir gera enn svo.

rk ein mikil og fornleg st eldahsinu. rndur spyr hvort eir hafa rannsaka rkina. eir sgu a eigi vera og brutu hana upp, og tti eim ar ekki nema hroi einn, og leitau ar um hr.

rndur mlti: "Hvelfi rkinni."

Og svo geru eir. ar fundu eir ttrabagga einn, er veri hafi rkinni, og fengu rndi. Hann leysti til, og voru ar margir ttrar saman vafir, og um sir fann rndur ar mikinn gullhring og kenndi a ann hring hafi tt Sigmundur Brestisson og Hkon jarl hafi gefi honum. Og er orgrmur veit etta, gengur hann vi mori Sigmundar og segir n allt sem fari hafi. Hann vsar eim til hvar eir Sigmundur og rir voru dysjair, og flytja eir lk eirra brott.

rndur ltur orgrm og sonu hans fara me sr.

San eru eir greftrair, Sigmundur og rir, a kirkju Skfey, eirri er Sigmundur hafi gera lti.


42. kafli

N eftir etta ltur rndur stefna ing fjlmennt Straumsey rshfn; ar er ingst eirra Freyinga. ar sgu eir orgrmur illi og synir hans, svo a allir ingmenn heyra, drp og daua Sigmundar, a eir kvust hann drepi hafa og myran san. Eftir essa hluti saga, eru eir upp festir ar inginu, og lauk svo eirra fi.

N halda eir Leifur og fstri hans rndur bnori vi ru og bja eim sttir ar me, r er au mtti best vi una. Og r vera ar mlalyktir, a Leifur fr ru Sigmundardttur, og sttast au me heilum sttum. Setur Leifur b saman furleif sinni Suurey a Hofi, og er n kyrrt Freyjum nokkura hr.

rlfur Sigmundarson kvongast og gerir b Dmon og er gur bndi. - - - - -


43. kafli

a sama sumar, er lafur Haraldsson hafi konungur veri tu vetur, komu utan af Freyjum til Noregs a orsending hans Gilli lgsgumaur, Leifur ssurarson, rlfur r Dmun og margir arir bnda synir. En rndur Gtu bjst til ferar; en er hann var binn mjg, tk hann flistt er hann var hvergi fr, og dvaldist hann eftir.

En er eir Freyingar komu fund lafs konungs, kallai hann tal og tti stefnu vi ; lauk hann upp vi rendi au er undir bjuggu ferinni og sagi eim a hann vildi hafa skatt af Freyjum, og a me a Freyingar skyldu hafa au lg sem lafur konungur setti eim.

En essi stefnu fannst a orum konungs, a hann mundi taka festu til essa mls af eim freyskum mnnum er voru ar komnir, ef eir vildi a sttml svardgum binda; bau eim mnnum er honum ttu ar gstir, a eir skyldu gerast honum handgengnir og iggja af honum metor og vinttu. En eim hinum freyskum virist svo or konungs sem grunur mundi vera hvernig eirra ml mundi snast ef eir vildi eigi undir a allt ganga, sem konungur beiddi . En a til essa mls yri fleiri stefnulg ur en a lyktist, var a framgengt allt, er konungur beiddist. Gengu eir til handa konungi og gerust hirmenn hans, Leifur og Gilli og rlfur, en allir eir frunautar veittu svardaga lafi konungi til ess a halda Freyjum au lg og ann landsrtt sem hann setti eim og skattgildi a er hann kva . San bjuggust eir hinir freysku til heimferar. En a skilnai veitti konungur eim vingjafir, er honum hfu handgengnir gerst; fara eir ferar sinnar er eir voru bnir, en konungur lt ba skip og fkk manna til og sendi menn til Freyja a taka ar vi skatti eim er Freyingar skyldu gjalda honum. eir uru ekki snemmbnir og fru er eir voru bnir, og er fr fer eirra a a segja, a eir koma eigi aftur og engi skattur v sumri er nst var eftir, va eir hfu ekki komi til Freyja; hafi ar engi maur skatt heimtan.


44. kafli

Sumari eftir spuri lafur konungur a skip a var horfi, er hann hafi sent til Freyja hi fyrra sumar, og a hafi hvergi til landa komi, svo a spurt vri. Konungur fkk til skip anna og ar menn me og sendi til Freyja eftir skatti. Fru eir menn og ltu haf, en san spurist ekki til eirra heldur en til hinna fyrri, og voru ar margar getur , hva af skipum eim myndi ori.


45. kafli

Vor a hi nsta hafi fari skip af Noregi t til Freyja; v skipi fru orsendingar lafs konungs til ess a koma skyldi utan af Freyjum einhver eirra hirmanna hans: Leifur ssurarson ea Gilli lgsgumaur ea rlfur r Dmun. En er essi orsending kom til Freyja og eim var sagt sjlfum, ra eir sn milli hva undir mun ba orsendingunni, og kom a samt me eim, a eir hugu a konungur mundi vilja spyrja eftir um au tendi er sumir menn hfu fyrir satt a ar mundi gerst hafa eyjunum, um misfarar sendimanna konungs, eirra tveggja skipsagna, er engi maur hafi af komist. eir ru a af, a rlfur skyldi fara. Rst hann til ferar og bj byring er hann tti og aflai ar til manna; voru eir skipi tu ea tlf.

En er eir voru bnir og biu byrjar, var a tenda Austurey Gtu a rndar, a einn gan veurdag gekk rndur stofu, en ar lgu pllum brursynir hans tveir, Sigurur og rur; eir voru orlkssynir; hinn rii ht Gautur hinn raui; hann var enn frndi eirra. Allir voru eir fstrar rndar gervilegir menn; var Sigurur elstur eirra og fyrir eim mest llu. rur tti kenningarnafn; var hann kallaur rur hinn lgi; hann var manna hstur, og var hitt meir, a hann var reklegur og ramur a afli.

mlti rndur: "Margt skipast manns vi. ttt var a, er vr vorum ungir, a menn skyldu sitja ea liggja veurdaga ga, eir er ungir voru og til alls vel frir. Mundi a eigi ykja lklegt hinum fyrrum mnnum a rlfur r Dmun mundi vera roskamaur meiri en r. En byringur s er eg hefi tt og hr stendur nausti tla eg a n gerist svo forn a fni undir brinu. Er hr hs hvert fullt af ullu og verur ekki til vers haldi; mundi eigi svo ef eg vra nokkurum vetrum yngri."

Sigurur hljp upp og ht r og Gaut, kvast eigi ola frju rndar. Ganga eir t og ar til er hskarlar voru; ganga eir til og setja fram byringinn; ltu eir flytja til farm og hlu skipi; skorti ar eigi heima farm til, svo reii allur me skipi. Bjuggu eir a fm dgum; voru eir og menn tu ea tlf skipi. Tku eir rlfur t eitt veur allir; vissust til jafnan hafinu. eir komu a landi Hernum aftan dags; lgu eir Sigurur utar vi strndina, og var skammt milli eirra.

a var til tenda um aftaninn er myrkt var og eir rlfur tluu til rekkna bast, gekk rlfur land upp og annar maur me honum. Leituu eir sr staar. En er eir voru bnir ofan a ganga, sagi s svo, er honum fylgdi, a kasta var kli yfir hfu honum; var hann tekinn upp af jru. v bili heyri hann brest. San var fari me hann og reiddur til falls, en ar var undir sr, og var hann keyrur kaf. En er hann komst land fr hann ar til er eir rlfur hfu skilist. Hitti hann ar rlf, og var hann klofinn herar niur, og var hann dauur.

En er skipverjar uru essa varir, bru eir lk hans t skip og nttsttu.

var lafur konungur veislu Lygru; voru anga or ger. Var stefnt rvaring, og var konungur ingi; hann hafi anga stefna lti eim Freyingum af bum skipum, og voru eir til ings komnir. En er ing var sett, st konungur upp og mlti:

"au tendi eru hr orin, er v er betur a slk eru sjaldgt: Hr er af lfi tekinn gur drengur, og hyggju vr a saklaus s, ea er nokkur s maur ingi, er a kunni a segja hver valdi er verks essa?"

En ar gekk engi vi.

mlti konungur: "Ekki er v a leyna hver minn hugi er um verk etta, a eg hygg hendur eim Freyingum; yki mr annig helst a unni sem Sigurur orlksson mundi hafa vegi manninn, en rur hinn lgi mundi hinn hafa frt kaf. En a fylgir a eg munda ess til geta a a mundi til saka vera fundi, a eir mundi eigi vilja a rlfur segi eftir eim dir r er hann muni vita hafa a satt er, en oss hefir veri grunur , um mor au og illvirki, a sendimenn mnir hafi ar veri myrir."

En er konungur htti ru sinni, st upp Sigurur orlksson. Hann mlti:

"Ekki hefi eg tala fyrr ingum; tla eg mig munu ykja ekki orfiman. En tla eg rna nausyn til vera a svara nokkuru. Vil eg ess til geta, a ra essi er konungur hefir uppi haft muni vera komin undan tungurtum eirra manna er miklu eru vitrari en hann og verri. En a er ekki leynt, a eir munu vilja vera fulllega vorir vinir. Er a lklega mlt a eg munda vilja vera skaamaur rlfs, va hann var fstbrir minn og gur vinur. En ef ar vri nokkur nnur efni og vri sakar milli okkar rlfs, em eg svo viti borinn, a eg munda heldur til essa verks htta heima Freyjum en hr undir handarjari yrum, konungur. N vil eg essa mls synja fyrir mig og fyrir oss alla skipverja; vil eg ar bja fyrir eia, svo sem lg yur standa til. En ef yur ykir hitt nokkuru fullara, vil eg flytja jrnbur; vil eg a r s sjlfir vi skrsluna."

En er Sigurur htti ru sinni, uru margir til flutningar og bu konung a Sigurur skyldi n undanfrslu; tti Sigurur vel hafa tala og kvu hann sannan mundu a vera v er honum var kennt.

Konungur svarar: "Um enna mann mun strum skipta, og ef hann er loginn essu mli, mun hann vera gur maur; en a rum kosti, mun hann vera nokkuru djarfari en dmi muni til vera, og er a eigi miur mitt hugbo; en get eg a hann beri sr sjlfur vitni um."

En vi bn manna, tk konungur festu af Siguri til jrnburar; skyldi hann koma eftir um daginn til Lygru; skyldi byskup ar gera skrslu, og sleit svo inginu. Fr konungur aftur til Lygru, en Sigurur og eir frunautar til skips sns.

Tk brtt a myrkva af ntt.

mlti Sigurur vi frunauta:

"a er satt a segja a vr hfum komi miki vandkvi og ori fyrir mikilli lygi, og er konungur sj brgttur og vlrur, og mun ausr vor kostur ef hann skal ra, va hann lt fyrst drepa rlf, en hann vill n gera oss a btamnnum. Er honum lti fyrir a villa jrnbur enna. N tla eg ann verr hafa er til ess httir vi hann. N leggst innan eftir sundinu fjallagol nokku; r eg a, a vr vindim segl vort og stefnum t haf. Fari rndur anna sumar me ull sna ef hann vill selja. En ef eg komumst brott, yki mr ess von a eg koma aldri san til Noregs."

eim frunautum tti etta snjallri. Taka eir og setja upp segl sitt og lta ganga um nttina haf t sem mest megu eir. Ltta eir eigi fyrr en eir koma Freyjar og heim Gtu. Lt rndur illa yfir fer eirra. eir svruu eigi vel, og voru heima me rndi.


46. kafli

Brtt spuri lafur konungur a er eir Sigurur voru brott farnir, og lagist ungur orrmur um eirra ml. Voru eir margir, a klluu ess von a eir Sigurur mundu snnu sagir, er ur hfu synja fyrir hann og mlt mti. lafur konungur var frinn um etta ml; en hann ttist vita sannendi v er ur hafi hann gruna. Fr konungur ferar sinnar og tk veislur ar er fyrir honum voru gjrvar.


47. kafli

Vori eftir var a einu hsingi er lafur konungur tti, a hann hafi a ml munni, sagi fr mannskaa eim er hann hafi lti af Freyjum. - "En skattur s," segir hann, "er eir hafa mr heiti, kemur ekki fram. N tla eg enn anga menn a senda eftir skattinum."

Veik konungur essu mli nokku til missa manna, a til eirrar ferar skyldu rast. En ar komu au svr mt, a allir menn tldust undan frinni.

st upp maur inginu, mikill og allvrpulegur; s hafi rauan kyrtil, hjlm hfi, gyrur sveri; hggspjt miki hendi. Hann tk til mls:

"a er satt a segja," kva hann, "a hr er mikill munur manna: r hafi konung gan, en hann drengi illa; r neikvei sendifer eina er hann bur yur, en hafi egi ur af honum vingjafir og marga smilega hluti. En eg hefi veri hr til engi vinur konungs essa; hefir hann og veri vinur minn; telur hann a sakar s til ess. N vil eg bja r konungur a fara fr essa, ef ekki eru vildari fng ."

Konungur svarar: "Hver er essi maur hinn drengilegi, er svarar mli mnu? Gjrir mikinn mun rum mnnum, eim er hr eru, er bst til farar, en eir tldust undan, er eg huga a vel mundu hafa vi skipast; en eg kann r engi deili og eigi veit eg nafn itt."

Hann svarar svo a "nafn mitt er ekki vant, konungur. ess er mr von a munir mig heyrt hafa nefndan. Eg em kallaur Karl mrski."

Konungur svarar: "Svo er a, Karl; heyrt hefi eg ig nefndan fyrr, og er a satt a segja a veri hafa r stundir, ef fundi okkra hefi a bori, er mundir ekki kunna segja fr tendum. En n vil eg eigi verr hafa en , er bur mr lisemd na, a leggja eigi ar a mti kk og aufsu. Skaltu, Karl, koma til mn og vera boi mnu dag. Skulu vi ra etta ml."

Karl sagi a svo skyldi vera.


48. kafli

Karl hinn mrski hafi veri vkingur og hinn mesti rnsmaur, og hafi konungur mjg oft gerva menn til hans og vildi hann af lfi taka. En Karl var maur ttstr og mikill athafnarmaur; rttamaur og atgervimaur um marga hluti. En er Karl var rinn til ferar essar, tk konungur hann stt og v nst krleik; lt ba fer hans sem best. Voru eir skipi nr tuttugu menn.

Konungur geri orsendingar til vina sinna Freyjar: sendi Karl til halds og trausts ar er var Leifur ssurarson og Gilli lgsgumaur; sendi til ess jartegnir snar. Fr Karl egar er hann var binn. Byrjai eim vel og komu til Freyja og lgu rshfn Straumsey.

San var ar ing stefnt, og kom ar fjlmennt. ar kom rndur r Gtu me flokk mikinn; ar kom og Leifur og Gilli; hfu eir og fjlmenni miki.

En er eir hfu tjalda og um bist, gengu eir til fundar vi Karl mrska. Voru ar kvejur gar. San bar Karl fram or og jartegnir lafs konungs og vinmli til eirra Leifs og Gilla. eir tku v vel og buu Karli til sn og a flytja rendi hans og veita honum slkt traust sem eir hefi fng . Hann tk v akksamlega.

Litlu sar kom ar rndur og fagnai vel Karli. "Em eg," segir hann, "feginn orinn er slkur drengur hefir komi hinga til lands vors me rendi konungs vors, er vr erum allir skyldir undir a standa. Vil eg ekki anna, Karl, en farir til mn til veturvistar og a me r allt ns lis, er inn vegur vri meiri en ur."

Karl svarar a hann var ur rinn a fara til Leifs, - "en eg munda ellegar," segir hann, "fslega iggja etta bo."

rndur svarar: " mun Leifi aui vegsmuna af essu; en eru nokkurir arir hlutir , eir er eg mega svo gera a yur s lisemd a?"

Karl svarar a honum tti miki veitt, a rndur drgi saman skattinn um Austurey og svo um allar Norureyjar.

rndur sagi a a var skylt og heimilt, a hann veitti ann beina a rendi konungs. Gekk rndur aftur til bar sinnar. Var v ingi ekki fleira til tenda. Fr Karl til vistar me Leifi ssurarsyni, og var hann ar um veturinn eftir. Heimti Leifur skatt saman um Straumsey og um allar eyjar suur aan.

Um vori eftir fkk rndur r Gtu vanheilsu mikla, hafi augnaunga og enn kramar arar; en bjst hann a fara til ings sem vandi hans var. En er hann kom ingi og b hans var tjldu, lt hann tjalda undir svrtum tjldum innan af, til ess a vri sur skdrpt.

En er dagar nokkurir voru linir af inginu, ganga eir Leifur og Karl til bar rndar og voru fjlmennir. En er eir komu a binni, stu ar ti nokkurir menn. Leifur spuri hvort rndur vri inni binni. eir sgu a hann var ar.

Leifur mlti a eir skyldu bija rnd t ganga; - "eigu vi Karl rendi vi hann," segir hann.

En er eir menn komu aftur, sgu eir a rndur hafi ann augnaverk a hann mtti eigi t koma, - "og ba hann, Leifur, a skyldir inn ganga."

Leifur mlti vi frunauta sna a eir skyldu fara varlega er eir kmi bina, - "rngvast eigi; gangi s fyrstur t er sast gengur inn."

Leifur gekk fyrst inn, en ar nst Karl; hans frunautar, og fru me alvpni sem a eir skyldi til bardaga bast. Leifur gekk innar a hinum svrtum tjldunum; spuri hvar rndur vri.

rndur svarai og heilsai Leifi.

Leifur tk kveju hans; spuri san hvort hann hefi nokku skatt heimt um Norureyjar, ea hver greii mundi vera of silfri.

rndur svarai og sagi a eigi hefi honum a r hug horfi, er eir Karl hfu rtt, og svo a greii mundi vera um skattinn. - "Hr er sjur, Leifur, er skalt vi taka, og er fullur af silfri."

Leifur sst um og s ftt manna binni; lgu menn pllunum, en fir stu upp. San gekk Leifur til rndar og tk vi sjnum og bar utar bina, ar er ljst var, og steypti silfrinu ofan skjld sinn, rtai hendi sinni og mlti a Karl skyldi sj silfri.

eir litu um stund.

spuri Karl hvernig Leifi sndist silfri.

Hann svarar: "a hygg eg, a hver s peningur er illur er Norureyjum, a hr muni kominn."

rndur heyri etta og mlti: "Snist r eigi vel silfri Leifur?"

"Svo er," segir hann.

rndur mlti: "Eigi eru eir mealmannningar frndur vorir, er eim m til einskis tra: Eg hefi sent vor a heimta skatt norur eyjar, er eg var a engu fr vor, en eir hafa teki mtur af bndum a taka fals slkt, er eigi ykir gjaldgengt, og er hitt vnst, Leifur, a sj etta silfur er goldist hefir landskuldir mnar."

Bar Leifur aftur silfri, en tk vi sj rum og bar ann til Karls. Rannskuu eir a f. Spuri Karl hversu Leifi sndist etta f. Hann sagi a honum tti etta f vont, - "og eigi svo a um r skuldir er vandlega var fyrir mlt, a eigi yri slkt teki; en eigi vil eg etta f konungi til handa taka."

Maur einn, s er l pallinum, kastai feldi af hfi sr og mlti: "Satt er hi fornkvena: Svo ergist hver sem eldist. Svo er r og, rndur: ltur Karl hinn mrska reka f fyrir r allan dag."

ar var Gautur hinn raui.

rndur hljp upp vi or Gauts og var mli; veitti eim strar tlur frndum snum. En a lyktum mlti hann a Leifur skyldi selja honum a silfur, - "en tak hr vi sj er landbar mnir hafa frt mr heim vor. En tt eg sj skyggn, er sjlf hnd hollust."

Maur reis upp vi lboga, er l pallinum; ar var rur hinn lgi. Hann mlti: "Eigi hljtu vr mealoraskak af honum Mra-Karli, og vri hann launa fyrir verur."

Leifur tk vi sjnum og bar enn fyrir Karl. S eir a f.

Mlti Leifur: "Ekki arf lengi a sj etta silfur; hr er hver peningur rum betri, og viljum vr etta f hafa. F til, rndur, mann a sj reislur."

rndur svarar a honum tti best til fengi a Leifur si fyrir hans hnd.

Gengu eir Leifur t og skammt fr binni; settust eir niur og reiddu silfri. Karl tk hjlm af hfi sr og hellti ar silfri v er vegi var. eir s mann ganga hj sr og hafi refi hendi og htt san hfi, heklu grna, berfttur, kntt lnbrkum a beini. Hann setti niur refi vll og gekk fr og mlti.

"S vi, Mra-Karl, a r veri eigi mein a refi mnu."

Litlu sar kom ar maur hlaupandi og kallai kaflega Leif ssurarson, ba hann fara sem skjtast til bar Gilla lgsgumanns; - "ar hljp inn um tjaldskarar Sigurur orlksson og hefir sran barmann hans til lfis."

Leifur hljp egar upp og gekk brott til fundar vi Gilla; gekk me honum allt barli hans, en Karl sat eftir. eir Austmenninir stu hring um hann. Gautur raui hljp a og hj me handxi yfir herar mnnum, og kom hgg a hfu Karli, og var sr a ekki miki. rur lgi greip upp refi er st vellinum og lstur ofan xarhamarinn svo a xin st heila. usti fjldi manna t r b rndar.

Karl var aan dauur borinn.

rndur lt illa yfir verki essu og bau f til stta fyrir frndur sna. Leifur og Gilli gengu a eftirmli, og kom ar eigi fbtum fyrir. Var Sigurur tlagur fyrir verka ann er hann veitti bunaut Gilla, en rur og Gautur fyrir vg Karls.

Austmenn bjuggu skip a er Karl hafi haft anga og fru austur fund lafs konungs. En ess var eigi aui fyrir eim frii er hafi gerst Noregi, og er n loki a segja fr eim tendum er uru af v er lafur konungur heimti skatt af Freyjum.


49. kafli

Eftir vg Karls mrska og verka vi barmann Gilla lgsgumanns voru eir brott reknir og gervir r Freyjum, Sigurur orlksson, rur lgi, Gautur raui, frndur rndar. rndur fkk eim skip haffranda og f nokku, og ttust eir ltillega af hndum leystir; hafa eir tlur miklar vi rnd: sgu a hann hafi undir sig dregi furarf eirra, en milai eim ekki af. rndur sagi miklu meira hafa en eir tti, sagist hafa annast lengi og mila eim oft fjrhluti, en illa kk lagi.

N lta eir Sigurur haf og eru tlf menn saman skipi, og er a or , a eir tli a halda til slands. - Og er eir hafa skamma stund hafi veri, rekur storm mikinn, og hlst veri nr viku. a vissu allir eir er landi voru a etta var eim Siguri mti sem mest, og sagi mnnum vnt hugur um eirra fer.

Og er lei hausti fundust rekar af skipi eirra Austurey. Og er vetur kom, gerust afturgngur miklar Gtu og va Austurey, og sndust eir oft, frndur rndar, og var mnnum a essu miki mein: sumir fengu beinbrot ea nnur meisl. eir sttu rnd svo mjg a hann ori hvergi einn a ganga um veturinn. Var n miki or essu.

N er lei veturinn sendi rndur or Leifi ssurarsyni a eir skyldu finnast. Og svo gera eir. Og er eir finnast mlti rndur:

"Vr hittum fyrra sumar, fstri, vandri mikil, a vi v var bi a allur ingheimurinn mundi berjast . N vilda eg, fstri minn, sagi rndur, "a a vri lgteki gert me okkru ri a menn hefi aldri vopn til ings ar er menn skulu lgskil sn tala og spektarml."

Leifur kva etta vel mlt, - "og skulu vi hr vi hafa r Gilla lgsgumanns frnda mns."

eir voru systra synir, Gilli og Leifur.

N finnast eir allir saman og tala etta me sr.

Gilli svarar svo Leifi: "Brigt yki mr a tra rndi, og munu vi v jta a handgengnir menn allir hafi vopn sn og nokkurir eir er okkur fylgja, en almenningur s vopnlaus."

N ra eir etta me sr til staar.

Lur n af veturinn, og koma menn til ings um sumari Straumsey.

N er a einn dag a eir Gilli og Leifur ganga fr bum snum eina h er var eyjunni og talast ar vi. Og n sj eir austur eyna undir slina, a hfa ann er ar var ganga upp menn eigi allfir, ar til er eir sj rj tigu manna. ar blika vi slskininu skildir fagrir og hjlmar skrautlegir, xar og spjt, og var a li hi harlegsta. eir sj a maur gekk fyrir, mikill og vasklegur, rauum kyrtli og hafi hlflitan skjld, bln og gulan, hjlm hfi og hggspjt miki hendi. eir ttust ar kenna Sigur orlksson. ar gekk maur hi nsta honum, reklegur, rauum kyrtli og hafi rauan skjld. A vsu ttust eir enna kenna, a ar var rur lgi. Hinn rii maur hafi rauan skjld, og dreginn mannfi, og mikla xi hendi. ar var Gautur raui.

eir Leifur gengu n skjtt heim til ba sinna. Sigur ber brtt a, og eru eir allir vel vopnair.

rndur gengur r b sinni mti eim Siguri og margt manna me honum og hans menn me vopnum allir.

eir Leifur og Gilli hfu ftt manna hj v sem eir rndur, og var ess mestur munur er eir hfu fir einir vopn.

eir rndur og frndur hans gengu a flokki eirra Leifs. mlti rndur:

"Svo er htta, Leifur fstri," kva hann, "a hr eru komnir frndur mnir, og fru skyndilega nst r Freyjum. N nenni eg eigi a vr frndur farim svo halloki fyrir ykkur Gilla. Eru hr tveir kostir fyrir hndum: s annar, a eg dma einn yvarr milli, en ef r vili enna eigi, mun eg eigi hefta a v er eir vilja a hafast."

eir Leifur sj a eir hafa ngan liskost a sinni vi eim rndi; taka n enna kost, a handsala ll ml dm rndar, og lkur hann egar ger upp; segir a hann mun ekki sar vitrari. "Er s ger mn," segir rndur, "a eg vil a eir frndur mnir s frjlsir a vera ar Freyjum sem eim lkar, a eir hafi ur veri brott gervir, en f vil eg af hvorigum gera. Rki au er hr eru Freyjum vil eg a skipti gera, a eg hafi rijung, annan Leifur, rija synir Sigmundar; hafa rki essi lengi a fund ori og bitbeinum. r Leifur, fstri, segir rndur, "vil eg bja barnfstur og fstra Sigmund son inn. Vil eg enn gera a til gs vi ig."

Leifur svarar: "a vil eg a barnfstur a s undir atkvum ru, hvort hn vill a son hennar fari til n, ea s hann me okkur."

Skilja vi svo bi.

Og er ra veit um fstri, svarar hn:

"Svo m vera a mr ltist a enn annan veg; en eigi mun eg kjsa undan Sigmundi syni mnum a fstur ef eg skal ra, va margt yki mr rndur hafa fyrir flesta menn."

Sigmundur son ru og Leifs fr Gtu til fsturs til rndar; hann var revetur a aldri og hi vnlegsta mannsefni, og x hann ar upp.


50. kafli

ann tma er Sveinn var konungur Noregi og Alffa mir hans var rndur heima Gtu og frndur hans: Sigurur, rur og Gautur hinn raui. Og er svo sagt a rndur vri ekki kvongaur maur. Hann tti eina dttur er Gurn ht.

Og er frndur rndar hfu ar veri nokkura hr, kemur hann a mli vi og sagi a hann vill eigi a eir s ar lengur vi rifna sinn og atferarleysi. Sigurur svarar illa: kva hann ills eins unna llum frndum snum og segir hann sitja yfir furarfi snum. ttust hart vi orum.

Fru eir brott rr frndur. eir fara til Straumseyjar; hn er fjlbyggust Freyja. S maur tti ar b, er rhallur ht hinn augi. Hann tti konu er Birna ht og var kllu Straumseyjar-Birna; hn var svarri mikill og sjleg kona. rhallur var snt vi aldur; hafi Birna veri gefin til fjr.

rhallur tti nr f undir hverjum manni, og galst honum va ltt.

eir Sigurur, rur og Gautur koma vi Straumsey og finna rhall bnda a mli. Sigurur bur honum a heimta f hans til helmingar af skuldastum eim er rflegstir voru, en ef hann yrfti a skja til, vildi hann hafa fyrir starf sitt a er til sknar yrfti, en bndi sinn hlut helming. rhalli tti s harur, en var a samkeypi eirra.

Sigurur fer n va um Freyjar og heimtir saman f rhalls og skir til egar honum ykir ess urfa; fr hann af brtt miki f, svo a hann setur af augan brtt.

Sigurur er n lngum, og eir allir frndur, me eim rhalli. Oft ber saman tal eirra Sigurar og Birnu, og er a ml manna a ar muni vera fflingar me eim.

Eru eir ar um veturinn.

A vori segir Sigurur a hann vill leggja bflag vi rhall, en hann var heldur fr vi a, ur hsfreyja tti hlut a; geri bndi a og lt hsfreyju ra. Taka au n frekt rin; verur rhallur n fyrir bor borinn, og ra au Sigurur llu ann veg sem au vildu.


51. kafli

a bar til tenda um sumari a skip kom vi Freyjar og braut spn vi Suurey, og tndist mjg f, og voru tlf menn skipi og tndust fimm, en sj komu lfs land; ht einn Hafgrmur og Bjarngrmur og Hergrmur; eir voru allir brur og voru strimenn. eim var illt til vista og annars ess er eir urftu.

Sigurur, rur og Gautur fru til fundar vi og kveur ltt vera komna og bur eim llum til sn.

rhallur kom a mli vi Birnu og tti v brri gert.

Sigurur kva sitt skyldu vi brenna.

Eru eir ar og heldur vel virir og betur en rhallur.

rhallur bndi var smkvmur, og var eim oft a orum og Bjarngrmi.

a var eitt kveld er menn stu ar stofu, var eim a orum rhalli bnda og Bjarngrmi. rhallur sat bekk og hafi stafsprota einn hendi; hann veifi honum er hann var mlur og var skyggn, og kemur stafurinn nasar Bjarngrmi. Hann verur ur vi og vill taka til xar og fra hfu rhalli. Sigurur hljp til skjtt og grpur Bjarngrm og segir a hann vill gera stta; og etta fer svo, a eir sttast.

Eru eir ar um veturinn og eigast ftt vi aan fr.

Lur af veturinn. - Segir Sigurur a hann mun birgja me nokkuru mti.

Hann fr eim byring fran er eir rhallur ttu bir saman. Lt rhallur sr a enn illa lka, ar til er hsfreyja tk hann orum. Sigurur fkk eim vist, og fru til skips; lgu skipum um ntur, en gengu heim til bjar.

Og er eir voru bnir var a einn morgin a eir gengu heim til bjar. Sigurur var eigi bnum heima og gekk um sslur og geri slkt er honum tti urfa. San voru eir ar um daginn. Kom Sigurur heim og fr til bors; voru kaupmenn farnir ofan til skips.

Sigurur spuri, er hann kom undir bor, hvar rhallur bndi vri; honum var sagt a hann mun sofa.

"a er nttrlegur svefn," segir Sigurur, "ea hvort er hann klddur ea eigi? Og viljum vr ba hans a mat."

N var gengi til skla, og l rhallur rekkju sinni og svaf. a var sagt Siguri. Hann sprettur upp og gengur fram og a rmi rhalls og verur brtt ess vs a rhallur var dauur. Sigurur leggur af honum kli og sr a rekkja hans er va blug og finnur sr undir vinstri hendi honum, og hafi hann lagur veri me mjfu jrni til hjartans.

Sigurur mlti a a vri hi versta verk, - "og a mun hinn armi Bjarngrmur unni hafa og ykjast n hefnt hafa stafshggsins. Skulu vr n fara ofan til skips og hefna essa, ef svo vill vera."

Taka eir frndur n vopn sn, og hefir Sigurur mikla xi hendi, og hlaupa ofan til skips, og var Sigurur mlur; hann hleypur egar t skipi. essu spretta eir brur upp, er eir heyra blt og blvan. Sigurur hleypur a Bjarngrmi og hggur tveim hndum me xi framan fang honum svo a xin stendur kafi. Var a egar banasr. rur lgi hggur til Hafgrms me sveri xlina og snur ofan suna alla og fr hndina, og hefir hann egar bana. Gautur raui hggur me xi hfu Hergrmi og klfur hann herar niur. Og er eir eru allir dauir, segir Sigurur a hann mun ekki gera hluta eirra er eftir voru, en f kvest hann vilja hafa a er eir brur ttu eftir, og var a lti.

eir Sigurur fara heim me f etta. ykist hann n vel hefnt hafa rhalls bnda. En eigi a sur leikur illt or Siguri og llum eim frndum um lflt rhalls.

Sigurur fr n Birnu og gengur ar til bs me henni. au rhallur og Birna ttu margt barna.


52. kafli

orvaldur ht maur; hann bj Sandey. orbera ht kona hans. Hann var auigur maur a fjrhlutum og vi aldur, er etta var.

Gautur raui kemur til orvalds og bst til a heimta f hans, a er ltt var komi skuldastum, og a var kaup eirra, mjg mynd og me eim rhalli og Siguri.

Gautur er me eim orvaldi eigi skemmrum en me Siguri. Brtt er a tala a Gautur ffli konu orvalds. Dregst honum mjg f.

Eitthvert sinn kom s maur er orvaldur tti f a; a var fiskimaur einn. Og um kveldi var myrkt stofu, og stu menn ar. heimti orvaldur f sitt af fiskimanni, en hann svarar seinlega og heldur illa.

Gautur reikai glfinu og nokkurir menn myrkrinu.

En er minnst varir mlti orvaldur: "Legg manna armastur saxi fyrir brjst gmlum manni og saklausum."

Hann hn upp a ilinu og var egar dauur.

Og er Gautur heyri etta, hljp hann egar a fiskimanninum og hggur hann egar banahgg; kva hann eigi skyldu fleiri hpp vinna. Gengur Gautur ar b me ekkjunni og fr hennar.


53. kafli

Leifur ht maur; hann var son ris Beinissonar. Hann var kaupfer milli Noregs og Freyja og hafi vel f. Hann var mist me Leifi ssurarsyni, er hann var Freyjum, ea uri meginekkju og sonum hennar.

N er a eitthvert sinn er Leifur risson kom skipi snu vi Freyjar, a Sigurur orlksson bur honum heim til sn Straumsey, og essu ra eir. Leifur ssurarson kom til skips og tekur essu eigi mjg er nafni hans hefir ri sig til Sigurar, kva a ekki sitt r og kva honum mundu heimila vist veri hafa Suurey me sr. Leifur kva n svo bi vera vera, og fr hann til vistar me Siguri, og setur Sigurur hann hi nsta sr og er vel til hans. Er hann ar um veturinn gu yfirlti.


54. kafli

Um vori eftir er a sagt einn dag a Sigurur sagist fara skyldu a heimta f sitt af nba snum er Bjrn ht, - "og vil eg, Leifur," segir hann, "a farir me mr og sr til samnings me okkur, va Bjrn er mjg skapvani, en eg hefi lengi misst mns fjr fyrir honum."

Leifur kvest fara vilja sem hann vildi.

Ganga n tveir samt til Bjarnar, og heimtir Sigurur f sitt, en Bjrn svarar illa. v nst eru ar upphlaup str, og vill Bjrn hggva til Sigurar, en Leifur hljp milli, og kom x Bjarnar hfu honum svo a a var egar a vgi. Sigurur hljp a Birni og hj hann banahgg.

essi tendi spyrjast n.

Sigurur var n einn hr til frsagnar. Rs enn illt or Siguri.

r urur meginekkja og ra dttir hennar frja mjg Leifi ssurarsyni a hann vili aldri hefja handa hverjar skammir sem eim eru gervar; leggja hann f og fjandskap, en hann hafi vi gott ol og miki. r sgu ol hans af bleyi og framkvmdarleysi. Eirir eim mgum strilla lt Leifs rissonar; ykjast vst vita a Sigurur mun hann drepi hafa.

Svo er sagt einhverju sinni a uri hsfreyju dreymdi a Sigmundur Brestisson bndi hennar kmi a henni, er veri hafi. Hann mlti til hennar:

"a er sem r snist a eg er hr kominn, og er mr etta lofa af gui sjlfum," segir hann; "en haf eigi haran hug n illan Leifi mgi num, va honum mun aui vera a reka yvarra skamma."

Eftir a vaknar urur og segir ru dttur sinni drauminn, og aan fr eru r betur til Leifs en ur.


55. kafli

a er n nst essu a segja a skip kom af hafi vi Freyjar Straumsey skammt fr b Sigurar. a voru norrnir menn; ht Arnljtur strimaur. eir voru tjn menn skipi.

S maur bj vi skipalgi er Skopti ht; hann var starfi me kaupmnnum og jnai vel til eirra; virist eim og vel til hans.

Strimaur kemur a mli vi Skopta og sagi svo:

"r mun eg segja trna minn," segir hann, "a eir voru synir mnir, Bjarngrmur og brur hans, er eir Sigurur orlksson drpu, en eg vildi a vrir rum me mr a eg gti n eim Siguri og hefnt sona minna."

Skopti kvest ekki gott eiga a launa Siguri, og ht Arnljti a gera hann egar varan vi er eim gfist fri eim Siguri.

N eitthvert sinn um sumari fara eir rr frndur skipi, Sigurur, rur og Gautur. eir fara til einnar eyjar a skja slturf, va a er siur Freyinga a hafa ntt kjt llum missarum. Og er eir voru farnir, gerir Skopti Arnljt varan vi. Brega eir vi skjtt kaupmennirnir og voru fimmtn saman kaupskipsbtinum og komu til eirrar eyjar er eir Sigurur voru fyrir og ganga upp eyna tlf saman, en rr gttu skips.

eir Sigurur s mennina er upp komu eyna og tala me sr hverir vera muni. eir s a menn voru litklum og me vopnum. - "M vera," sagi Sigurur, "a hr s komnir kaupmennirnir eir er hr hafa legi sumar, og m vera a anna s eyrendi eirra en a reka kaupstefnu eina saman, og mun vi oss eyrendi; svo munu vr eiga vi a bast. N skulu vr ganga mti eim og hafa r Sigmundar Brestissonar" segir Sigurur, "og hlaupa san sr hver vor og finnumst a skipi voru allir."

N gangast eir mti. Arnljtur eggjar egar frunauta sna og biur hefna sona sinna. eir Sigurur stkkva undan sr hver eirra, og komast allir fjruna til skips sns. koma eir Arnljtur og skja a eim. Sigurur hggur til ess er a honum stti og rekur undan honum ftur ba fyrir ofan kn, og hafi s bana. rur drepur mann annan, en Gautur hinn rija. hlaupa eir skip sitt og ra fram me eyjunni og finna kaupskipsbtinn og ar rj menn. Sigurur hleypur btinn og drepur einn eirra, en rekur tvo kaf; taka btinn og ra burt bum skipum og heim.

Sigurur safnar mnnum a sr og fer t til eyjarinnar; ganga upp eyna. Austmenn hlaupa saman og tla a verja sig.

rur lgi mlti: "a er r, Sigurur frndi, a gefa essum mnnum gri, er vr eigum alls kosti vi, en vr hfum ur unni Arnljti mikinn skaa."

Sigurur svarar: "a er vel mlt, en vil eg a eir leggi allt mitt vald ef eir skulu gri hafa."

a fr fram, a eir seldu Siguri sjlfdmi, en hann gerir hendur Arnljti renn manngjld fyrir hvern eirra. a f galt Arnljtur allt, og var hann suureyskur maur, og hafi hann a btur fyrir sonu sna og fr vi a burt af Freyjum.

Sigurur var var vi svik Skopta og sagi a hann skal hafa lf sitt, en fara burt af Freyjum, og fr hann til Noregs og var tlagi af Freyjum.


56. kafli

N er a segja fr v a Sigurur orlksson eggjar r brur sinn a hann skyldi kvnast.

rur spyr hvar hann si honum konu.

"Eigi mun eg hj eim kosti sneia, er mr ykir bestur hr Freyjum; a er urur meginekkja."

"Ekki tla eg mr svo htt," segir rur.

"Eigi muntu f ef vi bijum eigi," segir Sigurur.

"Ekki mun eg essa leita," segir hann, "og mun eigi nr leggja a hn vili mr giftast," segir rur; "en mttu essa leita ef vill."

Sigurur fer n annan dag til Skfeyjar og ber etta ml upp fyrir uri. Hn tekur essu ekki fljtt, en hann flytur mli. Og ar kemur a hn kvest mundu rast um vi vini sna og sonu og lst mundu gera honum or um a sem var a leika.

Fer Sigurur heim og sagi allt lklegt um svr hennar.

"Undarlega veit a vi," segir rur, "og grunar mig a essu fylgi eigi algi."

urur hitti Leif mg sinn og ru dttur sna og sagi eim bnori.

ra spyr hverju hn svarai.

Hn kvast hafa mjg fr vsa, en minnur en henni var a skapi, - "ea hva yki r r, dttir?"

Hn svarar: "Eigi muntu fr vsa ef eg r, ef yur er nokku a hug a ra ess hefnilei, er oss hefir til skamma gjrt veri, og eigi s eg anna a teygiagn er lkara s til a eir veri a dregnir en etta. arf eg eigi a leggja or munn mur minni, va marga vega m hn a draga svo a eir ri ekki a."

Leifur verur samykkur um etta ru og kvest hug skyldu leggja a eir hefi um sir a er eir voru maklegir; kvu dag me sr, nr eir skyldu til koma essa mla a vitja.

mlti Leifur: "Langt hefir rndur fram s er hann bau okkur barnfstur, og kenni eg r vld um a, ra," segir hann, "og er a daui Sigmundar sonar okkars ef hann er me rndi, er nokku skerst r me oss Siguri."

"Eigi tla eg," segir ra, "a hann skuli ar lengi vera han fr, og er ml a vi farim til Austureyjar og finnir rnd fstra inn."

ll vera au a stt.


57. kafli

Fara au Leifur n ll saman, og eru au sj menn skipi og koma vi Austurey og hfu innanvott um daginn, og voru eir Leifur votir mjg, en ra var urr. au ganga upp til bjar Gtu, og fagnar rndur eim vel og ltur drepa upp elda fyrir eim Leifi, en ru var fylgt til stofu, og var sveinninn Sigmundur ar hj henni, son hennar; hann var nu vetra gamall og hinn skjtlegsti a sj.

Mir hans spuri hva rndur hefi kennt honum, en hann kvest numi hafa allar saksknir a skja og rttarfar sitt og annarra; l honum a greitt fyrir. spyr hn hva fstri hans hefi kennt honum helgum frum. Sigmundur kvest numi hafa pater noster og kredduna. Hn kvest heyra vilja, og hann geri svo, og tti henni hann syngja pater noster til nokkurrar hltar, en kredda rndar er essa lei:


Gangat eg einn t fjrir mr fylgja fimm gus englar; ber eg bn fyrir mr, bn fyrir Kristi; syng eg slma sj, sji gu hluta minn.

Og essu kemur rndur stofuna og spyr hva au tali.

ra svarar og segir a Sigmundur son hennar hafi flutt fyrir henni fri au er hann hafi kennt honum, - "og yki mr engi mynd ;" segir hn, " kred."

"v er svo htta sem veist," segir rndur, "a Kristur tti tlf lrisveina ea fleiri og kunni sna kreddu hver eirra. N hefi eg mna kreddu, en er hefir numi, og eru margar kreddur, og er slkt," segir hann, "eigi eina lund rtt."

Skilja n tal sitt.

Um kveldi er eim allbeint, og var drukki allfast, og var rndur hinn ktasti, og segir rndur a ar skal ba um au stofunni og gera flatsng glfinu.

Leifur segir a svo mtti vel vera.

ra segir a hn vildi a Sigmundur segi henni af frum snum og lgi hj henni um nttina.

"a m eigi," segir rndur, "va m eg aldri sofa ntt."

"etta verur a veita mr, rndur minn," segir hn.

Og a var, a sveinninn liggur hj eim; en rndur tti sr eina litla skemmu, og svaf hann ar jafnan og sveinninn hj honum og ftt manna hj honum, og gekk rndur til skemmu sinnar, og var langt af ntt.

Leifur tlar a sofa og leggst niur og snr fr konu sinni. Hn rekur hendur bak honum og ba hann eigi sofa. "Standi upp," segir hn, "og fari umhverfum Austurey ntt og meii hvert skip svo a ekki s sjfrt."

Og svo gera eir. Var Leifi ar kunnigt hverja vk. Meiddu eir ar hvert fljtanda far svo a ekki var sjfrt.

eir sofa ekki um nttina; standa upp snemma um morgininn; fara au ra egar ofan til skips, en Leifur gekk ofan til skemmu og biur rnd vel lifa og hafa kk fyrir gan fagna, - "og vill ra a Sigmundur fari me henni."

rndur hafi lti sofi um nttina og sagi a ekki mtti svo vera a Sigmundur fri brott.

Leifur gengur skyndilega til skips, en rndur ttist n sj allt r eirra Leifs og biur hskarla sna taka sktu er hann tti, hlaupa ar margir menn. eir gera svo, og fellur ar inn kolblr sjr, og vera eir fegnir er eir komast land, og er ekki skip frt eyjunni, og verur rndur ar a vera hvort er honum ykir gott ea illt.

Leifur fer ar til er hann kemur heim og safnar mnnum a sr, og er a ann dag ur en eir Sigurur skulu finnast eftir um daginn.


58. kafli

N er a segja fr eim Siguri orlkssyni a eir bast heiman um daginn og eggjar a eir skyldu hvata.

rur segir a honum er lti um a fara, - "og tla eg a sr feigur," segir hann, "er kafast etta svo mjg."

"Ger ig eigi a undri," segir Sigurur, "og ver eigi svo hrddur a ngri mannraun, og skulu vr a vsu eigi rjfa stefnu er vr hfum sammlst ."

" munt ra," segir rur, "en eigi kemur mr vart a eigi komi vr allir heim heilir kveld."

eir fru tlf saman einu skipi og vel vopnair. eir hfu stormviri um daginn og strauma httlega og bru vel af og komu vi Skfey.

sagi rur a hann mun eigi lengra fara.

Sigurur kvest fara skyldu upp til bjar a hann fri einn.

rur kva hann feigan mundu vera.

Sigurur gengur upp eyna. Hann var rauum kyrtli og hafi tuglamttul bln herum sr. Hann var gyrur sveri og hafi hjlm hfi. Hann gengur upp eyna; og er hann kemur mjg upp a hsunum, sr hann a aftur voru hurir. Kirkja st tninu gegnt dyrum, s er Sigmundur hafi gera lti. Og er Sigurur kom upp milli heimahsa og kirkju, sr hann a kirkja er opin og kona gengur fr kirkjunni rauum kyrtli og bln mttul herum. Sigurur kenndi a ar var urur hsfreyja og vkur a henni. Hn heilsar honum bllega og gengur a tr einu er l tninu. ar setjast au tr, og vill hn horfa a kirkjunni, en hann vildi horfa a heimadyrum og fr kirkjunni, en hn r, og horfu au a kirkjunni.

Sigurur spuri hva manna vri komi.

Hn kva ar mannftt.

Hann spuri hvort Leifur vri ar.

Hn kva hann eigi ar vera.

"Eru synir nir heima?" segir hann.

"a m kalla," segir hn.

"Hva hafa eir tala um ml vor san?" segir Sigurur.

"a hfum vr um tala," segir hn, "a llum oss konunum lst best ig, og mundi ltt seinka af minni hendi ef vrir klsaur."

"Mikill giftuskortur hefir mr ori," segir Sigurur, "og m a og skjtt skipast a eg s laus maur."

"a er sem vera m," segir hn.

Og v vildi hann sveigja hana a sr og tk hndum um hana, en hn las a sr tuglamttulinn, og v var loki hurunni og hljp t maur me brugi sver, og var a Heri Sigmundarson. Og er Sigurur sr a, smgur hann niur r mttlinum og var svo laus, en urur heldur eftir mttlinum. N koma t fleiri menn, og hleypur Sigurur ofan eftir vellinum. Heri rfur upp spjt eitt og hleypur ofan vllinn eftir honum og verur hann skjtastur. Hann sktur spjtinu til Sigurar, og Sigurur sr a spjti stefnir herar honum; leggst hann niur vi vellinum, og flgur spjti yfir hann fram og nam staar vellinum. Sigurur stendur upp skjtt og rfur spjti og sendir aftur, og kemur a Hera mijan, og hafi hann skjtt bana. Sigurur hleypur ofan einstigi, en Leifur kemur ar a er Heri liggur og snr skjtt aan fr og hleypur aan fram eyna og ar fyrir ofan sem hann kom a, og segja menn a ar s fimmtn fama htt fjru niur. Leifur kom standandi niur. Hann hleypur til skips eirra, og er Sigurur kominn a skipinu og tlai a hlaupa t skipi, en Leifur lagi sveri til hans suna, en hann snaraist vi honum, og gekk sveri hol, a v er Leifur hugi. Sigurur hljp t skipi, og ltu fr landi, og skildi ar me eim.

Leifur gengur upp eyna til manna sinna og biur skjtt fara til skipa, - "og skulu vr halda eftir eim."

eir spyrja hvort hann hefir spurt lt Hera ea fundi Sigur.

Hann kvest eigi mundu margt fr segja a sinni.

eir hlaupa tv skip, og hafi Leifur tta tigi manna, og var misfari eirra eigi allltill.

eir Sigurur koma a landi Straumsey, og hafi Sigurur strt skipinu og var forur vi . En er hann gengur upp af skipinu, rur spuri hvort hann mundi mjg sr vera.

Hann kvest a gjrla vita.

Sigurur gengur a naustvegginum er ar var nr sjnum og leggur ar hendur snar upp, en eir ryja skipi, og ganga san upp til naustsins og sj a Sigurur stendur ar og var stirnaur og dauur.

eir fluttu lk hans heim og sgu ekki essi tendi.

Fara eir til nttverar, og er eir eru a mat, koma eir Leifur a bnum og veita ar askn og bera eld a. eir verjast vel, og eru ellefu menn fyrir, en rr tigir voru a komnir. Og er eldur stti hsin hleypur Gautur raui t og olir eigi inni lengur. Steingrmur Sigmundarson stti a honum og tveir menn arir, en hann varist vel. Gautur hggur kn Steingrmi og af knskelina, og var a miki sr, svo a hann gekk jafnan haltur san, og drap annan flaga hans. kemur a Leifur ssurarson og eigast eir vi vopnaskipti, og lkur svo a Leifur drepur Gaut. hleypur t rur lgi og mt honum Brandur Sigmundarson og tveir menn arir og sttu a ri, en svo lauk me eim a rur drepur Brand og frunauta hans ba. kom a Leifur ssurarson og leggur sveri v hinu sama gegnum r, er ur hafi hann lagt me Sigur brur hans, og lt rur skjtt lf sitt.


59. kafli

Eftir essi tendi fer Leifur heim og verur frgur af essum verkum.

En er rndur spuri essi tendi, fllu honum au svo nr a hann d af helstri.

Leifur rur n einn llum Freyjum, og var a um daga Magnss konungs ga lafssonar.

Leifur fr til Noregs fund Magnss konungs og tekur af honum ln yfir Freyjum; kemur heim Freyjar; br ar til elli.

Sigmundur son hans bj Suurey eftir fur sinn Leif og tti mikilmenni.

urur hsfreyja og Leifur nduust dgum Magnss konungs, en ra var me Sigmundi syni snum og tti alla stund hinn mesti kvenskrungur.

Son Sigmundar ht Hafgrmur, og eru fr honum komnir Einar og Skeggi sonur hans, er veri hfu fyrir skmmu sslumenn Freyjum.

Steingrmur halti Sigmundarson bj Skfey og tti gur bndi. Og er hr eigi geti a meiri afdrif hafi ori Sigmundar Brestissonar ea afkvmis hans.