VG JRMUNREKS, SRLA OG HAMIS.
(Sbr. Vlsunga sgu, 42. kap.).
Kntti er vi illan
Jrmunrekkr at vakna
me dreyrfar drttir
draum svera flaumi.
Rsta var ranni
Randvs hfunija,
s hrafnblir hefndu
harma Erps of barmar.
Flaut of set, vi sveita,
sknar alfs golfi
hrva dgg, ars hggnar
hendr sem ftr of kenndusk.
Fell bli blandinn
brunn lskla, runna
at's Leifa landa
laufi ftt, at hfi.
ar, svt geru gyran
golfhlkvis s fylkis,
segls Naglfara siglur
saums andvanar standa.
Uru snemmst ok Srli
samra eir Hamir
hrum herimlum
Hergauts vinu barir.
Mjk lt stla stkkvir
styja Gjka nija
flaums, s fjrvi nma
Foglhildar mun vildu,
ok blserkjar birkis,
ball, fagrgtu allir,
ennihgg ok eggjar,
Jnakrs sonum launa.
at segik fall fgrum
flotna randar botni;
Rs gfumk reiar mna
Ragnarr ok fjld sagna.
(r Ragnarsdrpu Braga ins gamla Boddasonar).
KRKUML.
(Sbr. Ragnars sgu lobrkar).
1. Hjoggum vr me hjrvi.
Hitt vas fyr lngu,
es Gautlandi gengum
at grafvitnis mori;
fengum vr ru,
aan htu mik fyrar,
es lynglun lagak,
Lobrk at v vgi;
stakk storar lykkju
stli bjartra mla.
2. Hjoggum vr me hjrvi.
Heidr vask ungr, es skfum
austr Eyrasundi
undarn frekum vargi,
ok ftgulum fugli
fengum vr, ars sungu
vi hseymda hjlma
hr jrn, mikils verar;
allr vas gir sollinn,
hrafn valbli.
3. Hjoggum vr me hjrvi.
Htt brum geira,
es tvtugir tldumk,
ok tjr ruum va;
unnum tta jarla
austr fyr Dnu mynni;
gera fengum gnga
gisting at v vgi;
sveiti fell sollinn
s, tndi li vi.
4. Hjoggum vr me hjrvi.
Heins kvnar var auit,
s Helsingja heimtum
til heimsala ins;
lgum upp vu,
oddr ni bta;
ll vas unda gjalfri
s roin heitu;
grenjai brandr vi brynjur,
bensildr klufu skildi.
5. Hjoggum vr me hjrvi.
Hygg engan fru,
r Heflis hestum
Herrr styr felli;
klfrat gis ndrum
annarr jarl in frgri
lunda vll til lgis
langskipum san;
s bar siklingr va
snart fram styr hjarta.
6. Hjoggum vr me hjrvi.
Herr kastai skjldum,
s rgagarr renndi
rstr at gumna brjstum;
beit Skarpaskerjum
skrubldr at hjaldri;
roinn vas randar mni
r Rafn konungr felli;
dreif r hlda hausum
heitr brynjur sveiti.
7. Hjoggum vr me hjrvi.
Htt grenjuu rottar,
r Ullarakri
Eysteinn konungr felli;
gengum golli fir
grundar vals af brndum,
rkyndill sm rauar
rtr, at hjalma mti;
svra virtr r srum
sveif of hjarna kleifar.
8. Hjoggum vr me hjrvi.
Hafa gtu rafnar
fyr Inndyriseyju
rna br at slta;
fengum Flu hestum
fullan ver at sinni,
illt vas eins at gta,
me uppruna slar;
strenghmlur sk stga,
stkk malmr skr hjalmi.
9. Hjoggum vr me hjrvi.
Hum rendr dreyra,
s benstara brddum
fyr Borgundarhlmi;
hreggsk slitusk hringa,
hratt almr af sr malmi;
Vlnir fell at vgi,
vasat einn konungr meiri;
val rak vtt of strandir,
vargr fagnai tafni.
10. Hjoggum vr me hjrvi.
Hildr vas snt vexti,
r Freyr konungr felli
Flmingja veldi;
ni blr at bta
bli smeltr gylltan
Hgna kufl at hjaldri
harr bengrefill forum;
mr grt morginskru
mrg, en tafn fekkst vrgum.
11. Hjoggum vr me hjrvi.
Hundruum frk liggja
Eynfis ndrum,
ars Englanes heitir;
sigldum vr til snerru
sex dgr, r li felli;
ttum odda messu
vi uppruna slar;
var fyr vrum sverum
Valjfr styr hnga.
12. Hjoggum vr me hjrvi.
Hrundi dgg af sverum
brn Barafiri
bleika n fyr hauka,
umdi almr, ars oddar
allstrtt bitu skyrtur
at slrloga sennu,
Svlnis hamri far;
renndi ormr til unda,
eitrhvass, drifinn sveita.
13. Hjoggum vr me hjrvi.
Heldum Lakkar tjldum
htt at Hildar leiki
fyr Hjaninga-vgi;
sj knttu seggir,
es sundruum skjldu
at hrsldar hjaldri,
hjalm slitnaan gotna;
vasat sem bjarta bri
bing hj sr leggja.
14. Hjoggum vr me hjrvi.
Hr kom r skjldu,
nr fell nir til jarar
Norimbralandi;
vasat of eina ttu
ldum rf at frja
Hildar leiks, ars hvassir
hjalmstofn bitu skjmar;
vasat sem unga ekkju
ndvegi kyssa.
15. Hjoggum vr me hjrvi.
Herjfi var auit
Sureyjum sjlfum
sigrs vrum mnnum;
var randar regni
Rgnvaldr fyrir hnga,
s kom hstr of hlda
harmr at sverr gusti;
hvasst kastai hristir
hjalms strenglgar palmi.
16. Hjoggum vr me hjrvi.
Hverr l verr of annan;
glar var geira hrar
gaukr at svera leiki;
lta rn n ygli,
ss rlandi stri,
mt var malms ok rtar,
Marstan konungr fasta;
var Verarfiri
valtafn gefit hrafni.
17. Hjoggum vr me hjrvi.
Hundmargan sk falla
morginstund fyr mki
mann odda sennu;
syni mnum hneit snimma
slra orn vi hjarta;
Egill lt Agnar rntan
blauan hal lfi;
glumdi geirr vi Hamis
grnserk, bliku merki.
18. Hjoggum vr me hjrvi.
Haldora sk brytja
ekki smtt fyr ulfa
Endils nija brndum;
vasat Vkaskeii
sem vn konur bri;
hroinn vas gis asni
fr dyn geira;
skorin vas Skglar kpa
at skjldunga hjaldri.
19. Hjoggum vr me hjrvi.
Hum svers at morgni
leik fyr Lindiseyri
vi lofunga renna;
fr tti v fagna,
fell margr gin vargi,
haukr sleit hold me ulfi,
at heill aan kmi;
ra bl gi
rit fell of skru.
20. Hjoggum vr me hjrvi.
Hrfagran sk rkkva
meyjar dreng of morgin
ok mlvini ekkju;
vasat sem varmar laugar
vnkers Njrun bri
oss lasundi,
r rn konungr felli;
bmna sk bresta,
br v fira lfi.
21. Hjoggum vr me hjrvi.
H sver bitu skjldu,
s gullhroinn glumdi
geirr vi Hildar nfri;
sj mun ngulseyju
of aldr mega san,
hversu at lgis leiki
lofungar fram gengu;
roin vas t fyr eyri
r flugdreki sra.
22. Hjoggum vr me hjrvi.
Hv s drengr at feigri,
at hann odda li
ndurr ltinn veri?
Opt stir s vi,
es aldrigi nistir,
illt kvea argan eggja,
rn at svera leiki;
hugblauum kemr hvergi
hjarta sitt at gagni.
23. Hjoggum vr me hjrvi.
Hitt telk jafnt, at gangi
at samtogi svera
sveinn mti einum;
hrkkvit egn fyr egni,
at vas drengs aal lengi;
skal stvinr meyja
einarr dyn svera.
24. Hjoggum vr me hjrvi.
Hitt snisk mr raunar,
at forlgum fylgjum,
fr gengr of skp norna;
eigi hugak Ellu
at aldrlagi mnu,
s blvali brddak
ok bor lg keyrak;
vtt fengum vargi
ver Skotlands fjrum.
25. Hjoggum vr me hjrvi.
Hitt lgir mik, jafnan
at Baldrs fur bekki
bna veitk at sumblum;
drekkum bjr af bragi
r bjgvium hausa;
stira drengr vi daua
drs at Fjlnis hsum;
eigi kemk me ru
or til Viris hallar.
26. Hjoggum vr me hjrvi.
Hr vildi n allir
burir slaugr brndum
bitrum Hildi vekja,
ef vandliga vissi
of vifarar ossar,
hv fir ormar
eitrfullir mik slta;
mernis fekk mnum
mgum, svt hjrtu dugu.
27. Hjoggum vr me hjrvi.
Harla lr at vi,
grimmt stendr grand af nari,
ginn byggvir sal hjarta;
vntum hins, at Viris
vndr Ellu standi;
sonum mnum mun svella
sinn fur rinn vera;
munut snarpir sveinar
sitt kyrrt vesa lta.
28. Hjoggum vr me hjrvi.
Hefir fimm tigum sinna
flkorrostur framdar
fleinings boi ok eina;
minnst huga ek manna,
at mr vesa skyldi,
ungr namk odd at rja,
annarr konungr fremri;
oss munu sir bja,
esat standi daui.
29. Fsumk hins at htta,
heim bja mr dsir,
rs fr Herjans hllu
hefir inn mr sendar;
glar skalk l me sum
ndvegi drekka;
lfs eru linar vnir,
ljandi skalk deyja.
VIBT VI HEIREKS GTUR
(Sbr. Hervarar sgu ok Heireks, 10. kap.).
"Hverr byggir hfjll,
hverr fellr djpa dali,
hverr andalauss lifir,
hverr va egir?
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n, Gestumblindi. Hrafn byggir jafnan hm
fjllum, en dgg fellr jafnan djpa dali, fiskr lifir andalauss,
en jtandi foss egir aldrigi."
Gestumblindi mlti:
"Hvat er at undra,
er ek ti s
fyr dglings durum;
hvtir fljgendr
hellu ljsta,
en svartir sand grafast?
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n, Gestumblindi. Smkkast n gturnar, en
at er hagl ok regn, v at hagli lstr strti, en regns dropar
skkva sand ok skja jr."
Gestumblindi mlti:
"Svartan glt
ek s sauri vaa
ok reis honum eigi burst baki.
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n. at er tordfill, ok er n margt til tnt,
er tordflar eru rkra manna spurningar."
Gestumblindi mlti:
"Hvat er at undra,
er ofarliga flgr,
arml gellr,
harar eru, hilmir?
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n. r er at," segir konungr.
Gestumblindi mlti:
"Hvat er at, er lum lsir,
en logi gleypir
ok keppast of at vargar vallt?
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n. at er sl. Hn lsir lnd ll ok sknn
yfir alla menn, en Skalli ok Hatti heita vargar; at eru lfar,
er annarr eira ferr fyrir, en annarr eptir slu."
Gestumblindi mlti:
"Hest s ek standa,
hddi meri,
di dindil,
drap hlaun und kvi,
r skal draga
ok gjfta at ga stund.
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
svarar konungr: "essa gtu skulu ra hirmenn mnir."
eir gtu margs til ok eigi fagrs mjk. mlti konungr, sem
hann s, at eir geru ekki at: "Hest ann kallar lnvef,
en skei meri hans, er upp ok ofan skal hrista vefinn."
Gestumblindi mlti:
"Meyjar ek s
moldu lkar,
vru eim at bejum bjrg,
svartar ok smar
slviri,
en ess at fegri,
er fra of sr.
Heirekr konungr,
hygg at gtu."
"G er gta n. at eru glur flnaar arni."
Gestumblindi mlti:
"Hvat mlti inn
eyra Baldri,
r hann var bl hafr?"
Konungr svarar:
"Undr ok argskap
ok alla bleyi,
en engi vissi n au or
utan einn,
ill vttr ok rm."
Konungr br Tyrfingi ok hj til Gestumblinda, en hann
brst valslki ok fl t gegnum hallarglugg einn. En sverit
kom vlit valsins, ok er hann v vlstuttr jafnan san, sv
sem heinir menn tra. Ok var n inn honum reir orinn,
san hann hj til hans, ok eiri ntt var konungr drepinn.
(Hauksbk).
BJARKAML IN FORNU
(Sbr. Hrlfs sgu kraka).
Dagr es upp kominn,
dynja hana fjarar,
ml es vlmgum
at vinna erfii;
vaki ok vaki
vina hfu,
allir inir ztu
Ails ofsinnar.
Hr inn hargreipi,
Hrlfr skjtandi,
ttum gir menn,
eir es ekki flja;
vekka yr at vni,
n at vfs rnum,
heldr vekk yr at hrum
Hildar leiki.
Hniginn es hadd jarar
Hrlfr inn strlti.
Gramr inn gjflasti
gddi hir sna
Fenju forverki,
Ffnis migari,
Glasis glbarri,
Grana fagrbyri,
Draupnis drsveita,
dni Grafvitnis.
tti rr hilmir,
aldir vi tku,
Sifjar svarfestum,
svelli dalnauar,
tregum Otrs gjldum,
trum Mardallar,
eldi runar,
Ija glysmlum.
Gladdi gunnveitir,
gengum fagrbnir,
jaza ingskilum
jir hermargar,
Rnar raumalmi,
rgi Niflunga,
vsi inn vgdjarfi,
vari hann Baldr eygi.
Sv skalk hann kyrkja
sem inn kmleita
vli vibjarnar
veggja aldinna.
HJANINGAVG.
(Sbr. Srla tt ea Heins sgu ok Hgna).
Ok oferris a
sk-Rn at at snum
til frhuga fra
fer ver boga hugi,
s hristi-Sif hringa
hals, in bls of fyllda,
bar til byrjar drsla
baug rlygis draugi.
Baua s til bleyi
bti-rr at mti
malma mtum hilmi
men dreyrugra benja;
sv lt ey, tt etti,
sem orrostu letti,
jfrum ulfs at sinna
me algfris lifru.
Letrat la stillir
landa vanr sandi,
svall heipt Hgna,
hnd glamma mun stva,
es rimregin remja
rttig Hein sttu,
heldr an Hildar svra
hringa eir of fingi.
Ok fyr hnd holmi
hveru brynju Viris
fengeyandi flja
forda nam ra;
allr gekk herr und hurir
Hjarranda fram kyrrar
reir af Reifnis skeii
raaralfs mari brum.
m skn Svlnis
salpenningi kenna;
Rs gfumk reiar mna
Ragnarr ok fjld sagna.
(r Ragnarsdrpu Braga ins gamla Boddasonar.)
EIREKS SAGA VFRLA
RNDR er nefndr konungr s, er fyrstr r fyrir rndheimi.
Hann tti son ann, er Eirekr ht. Hann var vinsll
mar egar unga aldri. Hann var rammr at afli, frkn
ok framr at llu, drengiligr vexti.
ess er getit eitt jlakveld, strengdi Eirekr ess heit at
fara um allan heim at leita, ef hann fyndi sta ann, er
heinir menn kalla dinsakr, en kristnir menn jr lifandi
manna ea Paradsum. essi heitstrenging verr frg um allan
Noreg.
nsta sumri eptir br Eirekr skip eitt skrautligt af Noregi
ok helt til Danmerkr. eir vru tlf skipi. Danakonungr tti
sr son. S ht ok Eirekr. eir fegar buu Eireki rndarsyni
me sr at vera ann vetr, ok hann at. eir nafnar
lgu lag sitt saman, ok var me eim vel, ok at mrgu vru
eir lkir. Ok um vrit eptir rst Eirekr danski fer me
nafna snum. Vru eir ok tlf saman. Sigldu n ok tla til
Miklagars, ok ar koma eir ann tma, sem Grikkja konungr
bau t her mti vkingum, er gengu mjk rki hans.
Ok er Grikkja konungr frtti kvmu Normanna, br hann
eim til sn ok tk vi eim vegliga, frtti eptir, hverir eir
s ea hvaan eir vri komnir ea hvert eir tlai at fara.
Eirekr segir, at eir vri Normenn ok konunga synir ok tlai
at kanna va heim. tgnai Grikkja konungr forkunnar
vel llum hlutum. En er eir hfu ar verit nokkura
hr, unnu eir mrg strvirki me vitrlgum rum ok
miklum rskleika ok studdu strliga vel rki Grikkja konungs.
En er konungr s, at eir vru sterkari en vel flestir arir landsmenn,
virir hann llu framar ok lagi mikla viring
ok geri sna jnustumenn ok gaf eim mestan mla
allra sinna manna. Sv er sagt, at ar af gerist fyrst Normanna
smi t Miklagari.
at var sagt, at einn dag spuri Eirekr norrni konung, hverr
gert hefi himin ea jr. Konungr segir: "Einn geri hvrttveggja."
Eirekr spuri: "Hverr er s?" Konungr svarar: "Gu
almttigr, s er einn gudmi, en rennr greiningu."
Eirekr mlti: "Hverjar eru r rjr greiningar?" Konungr
segir: "Lttu slina. henni eru rjr greinir, eldr, birti ok
vermir, ok er ein sl. Sv er ok gui fair ok sonr ok
heilagr andi, ok er hann einn snum almtti." Eirekr
mlti: " er mikill gu sj, er geri himin ok jr. Seg mr
n nokkut af mikilleik hans." Konungr mlti: "Gu er einn
umbriligr ok yfirstganligr. Hann er yfir llum hlutum ok
olir alla hluti, ok hann heldr ll endimrk jarar me sinni
hendi." Eirekr mlti: "Hvrt veit gu alla hluti?" Konungr
segir: "Einn veit hann allt, sem hans augliti s." En er konungr
hafi etta mlt, undraist Eirekr mikilleik gus.
Eirekr mlti: "Hvrt br gu himni ea jru?" Konungr
segir: " himnum rkir hann, ok ar er hans veldi. ar er
eigi stt n ytr, eigi daui, eigi hryggleikr ok eigi vesld. ar
er jafnan fagnar ok eilf sla ok glei me himneskum krsum
n enda." Eirekr mlti: "Hverir eru ar me gui?" Konungr
segir: "Helgir englar eru ar. skapai gu sr til jnustu
fyrstu. Gu almttigr geri sr bjarta hll; hll kallai
hann himnarki. San geri hann myrkvastofu; at er essi
heimr, er vr byggjum. honum setti gu djpa grf; at er
helvti. eim sta er hvers kyns vesld me eldi, ok ar kveljast
andir rangltra manna. Fyrir eiri grf rr Satan, vinr
alls mannkyns, en gu almttigr batt hann rammliga eptir psl
sna. San reis hann upp rija degi eptir sinn lkams daua.
En fertuganda degi steig hann upp til himnarkis, er llum
vldum gus er fyrir bit, riddarum ok hirsveitum, ok ar
er llum skylt til at stunda ok fylla at skar, er var, er
englarnir spilltust, en gu mun tlu fylla me hreinlfismnnum."
Eirekr mlti: "Hver er grf s, er mltir, at
jru vri?" Konungr segir: "at er jr dauans, er fyrir er
bin syndugum mnnum, ok kallast at helviti. eim sta er
hvers kyns vesld me eldi eilfum. ar kveljast vndir menn."
Eirekr mlti: "Hverir eru eir?" Konungr segir: "Heinir
menn allir ok guningar." Eirekr mlti: "Hv eru allir
heinir menn illir?" Konungr segir: "v, at eir vilja eigi
gfga gu, skapara sinn." Eirekr mlti: "Er eigi at gu, er
vr gfgum?" Konungr segir: "Eigi er at gu, v at fr eim
er sagt veslum, hve illa eir d ea hversu glpafullt lf eir
fram leiddu, mean eir lifu. eira andir eru n eilfum eldi
ok slkkvanligum kvlum." Eirekr mlti : "Aldri heyra
ek slka hluti fyrr fr eim saga." Konungr segir: "Villr ertu
trnni, at heyrir eigi slkt sagt, en ef vill eilfan gu
tra, ann er renningu er, muntu eptir dauann me
honum fara eilfa slu." Eirekr mlti: "ess ski ek, at ek
list eilft lf eptir dauann." Konungr mlti: "essi sk veitist
r, ef trir eilfan gu renningu ok takir heilaga
skrn, ok verr lfgar af holdi hans ok bli ok gerist
vinr gus. Tak vi kristni ok heira hann llum hlutum
rttiliga." Eirekr mlti: "at samir at gera, sem eggjar. Seg
mr at, er ek spyr ik: Hvar er helvti?" Konungr segir:
"Undir jru." Eirekr mlti: "Hvat er yfir jru." Konungr
segir: "Lopt." Eirekr mlti: "Hvat er yfir lopti?" Konungr
segir: "Festingarhiminn. eim himni eru ll himintungl sv
sem brennandi eldr." Eirekr mlti: "Hvat er yfir festingarhimni?"
Konungr mlti: "Vtn eru ar fest sem sk." Eirekr
mlti: "Hvat er yfir eim vtnum?" Konungr segir: "Andligr
himinn, ok v tra menn, at englar bi ar." Eirekr mlti:
"Hvat er yfir eim himni?" Konungr svarar: "Skilningarhiminn.
eim himni m lta sjlfan gu ok hans veldi, eir sem
ess eru makligir." undrast Eirekr, hversu vitr konungr
var ok mlti: " er mikil ok hleit ok yfirstganlig n spekt.
Seg , ef veizt, hversu mikil er breidd jararinnar." Konungr
segir: "Forvitinn ertu, Eirekr, ok margra hluta viltu vss
vera, eira sem nausynligir eru ok fheyrir ok mjk
kunnir. En til ess at ek fylli spurning na, heyr , hvat
er ek segi r, ok nem eptir. Umhverfis jrina telja frir
menn hundra sunda rasta ok tta tigi sunda, ok halda
henni engir stlpar upp, heldr guligr almttr." Eirekr mlti:
"Hversu langt er milli himins ok jarar?" Konungr svarar: "Forvitinn
ertu. at er kallat, at af jru s allt til ins efsta himins
hundra sunda mlna ok rj hundru ok hlfr nundi tgr
mlna." Eirekr mlti: "Hvat er utan um jrina?" Konungr
segir: "Mikill sjr, er oceanum heitir." Eirekr mlti: "Hvert
er yzt land surhlfu heimsins?" Konungr svarar: "Indaland
segjum vr enda lndum hlfu heims." Eirekr mlti:
"Hvar er s star, er dinsakr heitir?" Konungr segir: "Paradisum
kllum vr sv ea jr lifandi." Eirekr mlti: "Hvar
er s star?" Konungr segir: " austr er land fr Indalandi
inu yzta." Eirekr mlti: "M komast angat?" "Vst eigi,"
segir konungr, "v at eldligr veggr stendr fyrir, s tekr allt
til himins upp."
En er etta ok margt annat hafi konungr sagt Eireki,
lt hann fallast til fta konungi ok mlti: "Ek bi ik, inn
bezti konungr, at fyrir fullting yvart greiist fer mn, v
at mr er nausyn hendi at efna heitstrenging mna, v at
ek strengdi ess heit at fara sur heima at leita dinsakrs,
en ek veit, at ek m at engum kosti komast angat, utan ek
njti yvars fulltings vi." Konungr segir: "Vertu hr rj
vetr me oss ina nstu ok far san, v at nausyn er, at r
veri hjlp at mnum rum, ok hl mnum fortlum
llu. Tak vi skrn, ok mun ek fulltingja r." Eirekr
spuri konung vandliga at mbun rttltis ea pslum helvtis.
Hann spuri ok at yfirbragi ja ok grein landa, fr hfum
ok tlndum ok fr allri austrlfu heimsins ok surlfu, fr
konungum strum ok fr missum eyjum, fr aun landa ok
fr eim stum, er eir ttu fer yfir, fr mnnum undarligum
ok bningi eira ok sium margra ja, fr hggormum
ok flugdrekum ok alls kyns drum ok fuglum, fr
gntt gulls ok gimsteina. essar spurningar ok margar arar
leysti konungr vel ok frliga. Eptir etta vru eir skrir
Eirekr ok hans menn.
At linum rem vetrum, er Eirekr hafi numit slkan
frleik ok margan annan, fru eir me li sitt til Srlands
ok hfu innsigli Grikkja konungs, en eptir at fara
eir mist skipum ea hestum, en gengu optast, fara sv
nokkura vetr til ess, at eir koma til ins yzta Indalands. En
hvar sem eir koma kunnig lnd, var vi eim vel tekit,
ok allr lr greiddi fer eira, v at eir hfu me sr brf
ok innsigli Grikkja konungs ok patriarche r Miklagari, ritat
allar tungur eira ja, sem vn var, at eir mundi koma
til. at var ok sagt, hverir eir vru ea hvert eir tlai at
fara, ok sndist v, hversu mikil gus gifta eim fylgdi ok
hverr gus vinr Grikkja konungr var, at hvar sem hans brf
sst, skyldi eim smdir veita, en hvergi grand gera, v
at gus miskunn hlfi eim Eireki ok hans frunautum, ok
gfa Grikkja konungs skldi eim mjk af spakligum rum
hans vi erfii leiarinnar.
En er eir hfu sv lengi farit um heru Indalands fjrar
mlur ins fimmta tigar, koma eir um sir til myrkva
heraa, eira sem jafnglggt s stjrnu um daga sem ntr.
Va ar landi fundu eir gullstaup mikil. ar litu eir ok
mrg undr v landi, en er eir hfu lengi gengit ykkva
skga ok undarliga hva, koma eir um sir fram r
mrkinni. tk at lsa ok ljst at gera ok litu fyrir sr
mikla. henni var steinbogi. rum megin rinnar s eir
land fagrt me miklum blma ok gntt hunangs ok kenndu
aan stan ilm. angat var bjart at lta. Enga s eir ar h
n hl n fjall v landi. at skilr Eirekr, at s mun skilja
essi lnd at frsgn Grikkja konungs. at kom honum
hug, at s mundi falla r Paradiso ok heita Phison. En er
eir drgust at steinboganum, s eir, at dreki gurligr
l honum ok gapti munninum, ok tti eim hann gfrliga
lta. sneri Eirekr ar til ok tlai nokkurs konar yfir na
at komast. En er Eirekr danski s etta, bannai hann
nafna snum at fara ok kva drekann mundu svelgja hann
egar. Eirekr inn norrni sagist eigi ttast mundu drekann,
"ok eigi skal hann hefta fer mna." Eirekr danski mlti:
"Ek bi ik, inn bezti vin, at sel ik eigi til daua, heldr
far aptr me oss, v at munt egar deyja, at stgr
fram." Eirekr kvest eigi mundu aptr hverfa, ok mltu hvrir
vel fyrir rum. N bregr Eirekr norrni sveri ok heldr
v inni hgri hendi, en tekr inni vinstri hnd frunaut
snum einum. eir ra til ok hlaupa munn drekanum, ok
sndist Eireki danska sem drekinn sylgi ba. Snr hann
n aptr me snum frunautum ina smu lei, ok eptir marga
vetr lina kemr hann til sinna ttjara. Sagi san, hvat hann
lzt sast st hafa til Eireks norrna. N verr essi mar
frgr af fer sinni, ok tti inn mesti rausnarmar, ok lkr
ar fr honum at segja.
En er Eirekr norrni ok hans frunautr hfu hlaupit
munn drekanum, tti eim sem eir vi reyk, ok er eir
liu r eim reyk, s eir fagrt land, grsin hvt sem purpuri
vi stum ilm ok miklum blma, ok flutu hunangslkir um
alla vegu landsins. etta land var langt ok sltt. Slskin var
ar, sv at aldri var ar myrkt ok aldri bar skugga . Logn
var ar lopti, en ltill vindr jru, til ess at kenndi
inn sta ilm heldr en r. eir gengu mjk lengi ok hugu
at, ef eir si ar nokkurar byggir ea heru ea mtti eir
vita, hversu vtt at vri land etta. S eir v lkast sem
stpull vri ok hengi loptinu ok engir stlpar undir. eir
nlgast angat. ar s eir, at hekk turn loptinu engum
stlpum. Sunnan vi turninn st stigi. eir undruust mjk
enna krapt ok tti etta kynligt. Gengu san upp stigann
ok kmu turninn. eir s hann inum fegrstum guvefjar
pellum binn. ar st bor bit fagrt, ok st silfrdiskr.
honum vru alls konar krsir, ok hann var hlainn af hvtu
braui me stum ilm. Kanna var ar sett me gulli ok gimsteinum.
Kaleikr var ar fullr af vni. Rekkjur vru ar vel
bnar ok breiddar gullofnum klum ok guvefjar pellum.
mlti Eirekr: "S hr dinsakr, er vr leitaum me
miklu erfii margan veg." eir lofuu gu ok mltu: "Mikill
er gu ok gr, er hann ltr okkr slkt sj." En eptir at neyttu
eir fslu ok fru til svefns san.
En er Eirekr sofnai, vitraist honum ungr drengr, vnn
ok bjartr. S mlti vi hann: "Mikil er stafesti trar innar,
Eirekr. Seg mr, hversu r lzt land etta." Eirekr segir:
"skavel, ok hverju landi lkar mr etta betr, en hverr er
, er vi mik mlir? Ok skilr mikit okkra vizku, er kennir
mik ok nefnir mik nafn, en ek veit eigi, hverr ert."
lt inn ungi mar vi hann blliga ok mlti: "Ek er engill
gus ok einn af eim, er varveita Paradsar hli. Ek var
nr staddr, er strengdir heit at fara sur heim at leita
dinsakrs. Eggjaa ek ik at sigla til Miklagars, ok at gus
forsj ok mnum vilja tk skrn, ok fyrir v tel ek ik
slan, at hlddir rifsamligum minningum Grikkja konungs
ok rum ok tkt innsigli af honum ok tt ik inni
helgu Jrdan. En drottinn sendi mik til n. Ek er varhaldsengill
inn, ok ek hefi r hlft sj ok landi ok vi allri
hskasamligri fer ok varveitt ik vi llum illum hlutum.
En vr erum eigi menn, heldr andar byggjandi himneskri
fstrjru. En s star, er sr hr, er sem eyimrk til at
jafna vi Paradisum, en skammt hean er s star, ok fellr
aan s, er stt. angat skulu engir lfs koma, ok skulu
ar byggja andir rttltra manna. En s star, er hefir
hittan, heitir jr lifandi manna. En r komt hingat,
bau gu oss at vakta enna sta ok sna r jr lifandi
manna me nokkurri mynd ok gera r veizlu ok launa r
erfii itt." spuri Eirekr engilinn: "Hvar br ?" Engillinn
segir: "Vr bum himni, ar sem vr sjm andligan gu,
en fyrir nausynja sakir eru vr sendir heiminn at veita
mnnum vra jnustu, sem skalt eigi gruna. Eirekr mlti:
"Hvat heldr upp essum stpli, er mr snist hanga lopti?"
Engillinn segir: "Einn saman gus kraptr heldr honum upp. Af
slkum tknum skaltu eigi gruna, at gu skapai alla hluti af
engu." Eirekr mlti: "Eigi skal ek at gruna." Engillin spuri
Eirek: "Hvrt viltu hr vera eptir ea viltu aptr hverfa til
inna ttjara?" Eirekr svarar: "Aptr vil ek hverfa." Engillinn
mlti: "Hv viltu at?" Eirekr segir: "v, at ek vil segja
kunningjum mnum fr slkum drarverkum drottinsligs mttar,
en ef ek kem eigi aptr, munu eir v tra, at ek hafi
illum daua dit." Engillinn mlti: " at n s goablt
Norrlndum, mun koma s t, at at flk mun leysast
fr villu, ok mun gu kalla at til sinnar trar. N gef ek
r leyfi til aptr at fara til inna ttjara ok at segja num
vinum fr gus miskunn, eiri sem stt ok heyrir, v at
skjtara munu eir tra gus erendi ok llum hans boorum,
er eir heyra vlkar sgur. Vertu opt bnum. Mun ek
koma eptir r nokkurum vetrum sar ok bera nd na
fagna ok varveita bein n eim sta, sem au skulu dms
ba. Vertu hr sex daga ok hvli ykkr ok taki san leiarnest
ok fari norr aptr san." N tti honum engillinn
hverfa sr at sn. Eirekr geri alla hluti sem engillinn hafi
boit honum um arvist sna ok brottfer.
Eptir kvena t stigu eir r turninum ok fara, unz eir
koma til rinnar. slr yfir myrkva miklum. eir koma
fram r munni drekanum ok hefja san upp fer sna ok sj
mrg undr, ok er eim at ngum mein ok vera vsir margs
frleiks ok koma eptir fjra vetr lina til Miklagars, ok segir
Eirekr konungi sna fer ok tti harla vnt um, er hann var
aptr kominn, ok ltr konungr Eirek ar vera rj vetr. Eptir
at br Eirekr fer sna r Miklagari ok ferr norr Noreg,
ok verr allr lr honum feginn. Hann var ar tu vetr, ok
inum ellifta vetri einnhvern dag snemma fr hann til bnar.
greip hann gus andi, ok var hans leitat, ok fannst hann eigi.
Eirekr hafi sagt frunaut snum draum sinn, ann er hann
hafi dreymt turninum, ok etta sagi s mar, ok tri s
mar, at engill gus mundi tekit hafa Eirek ok varveitt hann.
essi Eirekr var kallar Eirekr inn vfrli. essa sgu hafa
margir sannfrliga eptir orum hans sjlfs. N lkum vr
ar sgu essi.

En v setti s etta vintr fyrst essa bk, er hana skrifai,
at hann vill, at hverr mar viti at, at ekki er traust trtt
nema af gui, v at at heinir menn fi frg mikla af snum
afreksverkum, er at mikill munr, er eir enda etta
it stundliga lf, at eir hafa tekit sitt verkaup af orlofi
manna fyrir sinn frama, en eigu vn hegningar fyrir sn
brot ok trleysi, er eir kunnu eigi skapara sinn, en hinir, sem
gui hafa unnat ok ar allt traust haft ok barizt fyrir frelsi
heilagrar kristni, hafa af inum vitrastum mnnum fengit
meira lof, en at at auk, at mest er, at er eir hafa fram
gengit um almenniligar dyrr dauans, sem ekki hold m forast,
hafa eir tekit sitt verkaup, at er at skilja, eilft rki me
allsvaldanda gui utan enda sem essi Eirekr, sem n var
fr sagt.