Grms saga Loinkinna.

I. KAPTULI.

Sv er sagt af Grmi loinkinna, at hann var bi mikill ok sterkr ok inn mesti garpr. v var hann loinkinni kallar, at kinn hans nnur var vaxin me dkkt hr, ok me v var hann alinn. Ekki beit ar jrn . Grmr tk vi bi Hrafnistu eftir Ketil hng, fur sinn. Hann gerist rkr at f. Hann r ok nliga einn llu um allt Hlogaland.
Haraldr ht einn hersir rkr ok gtr Vk austr. Hann tti Geirhildi, dttur Slga konungs, Hrlfssonar konungs r Bergi af Upplndum. Dttir eirra ht Lofthna.
Hon var kvenna frust ok velmennt. angat fr Grmr loinkinni sktu vi tjnda mann ok ba Lofthnu sr til handa. Var at at rum rit, ok skyldi hann skja brullaupit um haustit. En sjau nttum fyrr hvarf Lofthna burt, ok vissi engi, hvat af henni var. En er hann kom til brullaupsins, saknar hann vinar sta, er brurin var burtu, ok ttist hann vita, a fair hennar olli ar engu um. ar sat hann rjr ntr, ok drukku eirr ok me ltilli kti. San fr hann heim Hrafnistu.

at hafi borit til fimm rum fyrr, at kona Haralds hersis hafi andast en hann fkk ri sarr noran af Finnmrk Grmhildar Jsursdttur ok hafi hana heim til sn. Skjtt tti hon ar llu spilla. Illa var hon til Lofthnu, stjpdttur sinnar, sem sarr barr raun . Grmr undi ltt vi hag sinn, er hann spuri ekki til Lofthnu, festarkonu sinnar.

at barr til sem oftar, at hallri mikit kom Hlogaland. Grmr loinkinni bjst heiman ok fr ferju sinni vi rija mann. Hann hlt norr fyrir Finnmrk ok sv austr til Gandvkr. Ok er hann kom vkina, s hann, at ar var ngr veiifangi. Setti hann ar upp skip sitt ok gekk san til skla og kveikti upp eld fyri sr.

En er eir voru svefn komnir um nttina, vknuu eir vi at, at kominn var stormr me svartahr. Sv mikil grimd fylgdi veri essu, at allt sldi, bi ti ok inni. Um morguninn, er eir voru klddir, gengu eir t ok til sjvar. Su eir , at burtu var allr veiifangi, sv at hvergi s stai. ttust eir n ekki vel staddir, en ekki gaf burtu. Gengu eir n heim til skla ok voru ar um daginn.

Um nttina vaknar Grmr vi at, at hlegit var ti hj sklanum. Hann spratt upp skjtt ok tk xi sna ok gekk t. Hann hafi ok me sr sem vallt endrarnr rvarnar Gusisnauta, er Ketill hngr, fair hans, hafi gefit honum. En er hann kom t, s hann tvr trllkonur vi skip niri, ok tk sinn stafninn hvor eira ok tluu a hrista sundr skipit. Grmr mlti ok kva vsu:

"Hvat heita r

hrauns br,

er skaa vilja.

skipi mnu?

Ykkr hefik

einar snar

mtligastar

at yfirlitum."

S kva vsu, er nr honum st:

"Feima ek heiti,

fdd var ek norarla,

Hrmnis dttir

r hfjalli.

Hr er systir mn,

hlfu fremri,

Kleima at nafni,

komin til sjvar."

Grmr kva:

"rfist hvergi

jaza dttir,

brir vestar.

Brtt skal ek reiast.

Ykkr skal ek rtt,

r rull skni,

vrgum senda

vst til brar."

Kleima kva:

"at var fyrri,

at fair okkarr

burtu seiddi

bru hjarir.

Skulu aldrigi,

nema skp ri,

heilir hean

heim of komast."

Grmr kva:

"Skal ek ykkr bum

skjtla heita

oddi ok eggju

upphafi.

Munu reyna

Hrmnis mellur,

hvrt at betr dugir

broddr ea krumma."

Grmr tk eina af Gusisnautum ok skaut , er firr honum st, sv hon fkk egar bana. Feima mlti: "Illa fr n, Kleima systir." Hon ver upp at Grmi. Hann hggr til hennar me xinni, ok kom herarblait. Hon kva vi htt ok hljp inn me fjrum. Grmi var laus xin vi hggit, ok st hon fst srinu. Grmr hljp eftir, ok barr hvorki me eim sundr n saman, ok allt ar til at au komu at bjrgum strum. ar s hann framan bjrgunum helli mikinn. ar var einstigi upp at ganga, ok hljp hon ar upp sem slttan vll. Ok v er hon hf sik til hlaups upp bjrgin, hraut xin r srinu. Grmr tk hana egar upp, ok var hann at krkja xinni annat sporit, er hann st ru, ok las sik sv eftir skaptinu, ok sv komst hann upp hellinn. ar s hann brenna bjartan eld, ok stu tv trll vi eldinn. at var karl ok kelling. au spyrndust iljar. au voru stuttum ok skrpum skinnstkkum bi. Gerla s hann, hversu au voru skpun bi millum ftanna. Hann ht Hrmnir, en hon Hyrja. En er Feima kom inn hellinn, heilsuu au henni ok spuru, hvar Kleima, systir hennar, vri. Hon svarar: "Gettu essna, hon liggr dau t me fjrum, en ek sr banasri. En i liggi inni ok fletist hr vi eld." Jtunninn mlti: "etta hefir verit ltit fremdarverk, at drepa ykkr, ara sex vetra, en hina sjau, er hverr hefir gert etta?" Feima svarar: "etta hefir gert illmenni Grmr loinkinni. Eru eir fegar meir lagir til ess en arir menn at drepa nir trll ok bergba. En hann hafi n etta gert, mun hann aldrei n Lofthnu, konu sinni. Ok er a n gaman, sv skammt sem n er millum eirra." Hrmnir mlti : "v veldur Grmhildr, systir mn, ok er henni flest til mennta gefit." mddi Feimu blrs, ok fll hon dau nir. v gekk Grmr inn hellinn ok hj til Hrmnis karls sv hart, at af tk hfuit. spratt Hyrja kerling upp ok rann hann, ok tku au at glma, ok var eirra atgangr bi harr ok langr, v at hon var it mesta trll, en Grmr var rammr at afli. En lauk sv, at hann br henni loftmjm, sv at hon fll. Hj hann af henni hfuit ok gekk af henni dauri, fr san til skla sns.

II. KAPTULI.

Annan dag eftir var ver gott. Gengu eir um fjrur ok su, hvar rekin var reyr mikil. Gengu eir angat ok tku til hvalskurar. Litlu sarr s Grmr, hvar tlf menn gengu. barr brtt at. Grmr heilsar eim ok spyrr at nafni. S kvest heita Hreiarr inn hvatvsi, er fyri eim var, ok spuri, hv Grmr vildi rna hann eigu sinni. Grmr kvest fyrr hafa fundi hvalinn. "Veiztu eigi," sagi Hreiarr, "at ek hr reka alla?" - "Eigi veit ek at," sagi Grmr, "en hversu sem er, hfum at helmingi." - "Eigi vil ek at," sagi Hreiarr. "r skulu gera annathvort, ganga fr hvalnum ella munu vr berjast." - "Fyrr gerum vr at," sagi Grmr, "en missa allan hvalinn," Fru san til ok brust, ok gerist ar in harasta skn. Hreiarr ok hans menn voru bi strhggvir ok vopnfimir, ok innan ltils tma fllu bir menn Grms. Var bardagi inn harasti, en lauk sv, at Hreiarr fll ok allir menn hans. Grmr fll ok bi af srum ok mi. L hann ar n valnum fjrunni ok tlai sr ekki nema daua. En er hann hafi eigi lengi legit, s hann, hvar kona gekk, ef sv skyldi kalla. Hon var eigi hrri en sj vetra gamlar stlkur, en sv digur, a Grmr hugi, at hann mundi eigi geta femt um hana. Hon var langleit ok harleit, bjgnefju ok barxlu, svartleit ok svipilkinnu, flleit ok framsnoin. Svrt var hon bi hr ok hrund. Hon var skrpum skinnstakki. Hann tk eigi lengra en jhnappa henni bakit. Harla kyssilig tti honum hon vera, v at hordingullinn hkk ofan fyrir hvptana henni. Hon gengr angat at, sem Grmr l, ok mlti: "Lgt fara n hfingjarnir Hleygjanna, ea viltu, Grmr, iggja lf af mr?" Grmr svarar: "Varla kann ek at, sv mtleg sem ert, ea hvert er nafn itt?" Hon svarar: "Ek heiti Geirrr Gandvkrekkja. Mttu at tla, at ek er hr nokkurs randi um vkina, ok ger ik greian ruhvoru." Grmr svarar: "at er fornt or, at frekr er hver til fjrsins, ok mun ek at kjsa at iggja lf af r." Hon greip hann upp undir skinnstakkinn ok hljp me hann sem eitt lbarn ok sv hart, at hann var vinds fullr. Hon ltti eigi fyrri en au komu at helli einum strum, ok er hon lt hann nir, sndist Grmi hon slkt at mtlegri en fyrr. "N ertu hr kominn," sagi hon, "ok vil ek, at launir mr, at ek barg r ok barr hingat, ok kyssir mik n." "at m ek enganveg gera," sagi Grmr, "sv fjandlega sem mr lst n ik." " mun ek enga jnustu r veita," sagi Geirrr, "ok s ek, at ertu skjtt sem daur." "a mun vera vera," sagi Grmr, " at mr s at mjk mti skapi." Hann gekk at henni ok kyssti hana. Eigi tti honum hon sv ill vikomu sem hon var hrmugleg at sj. var komit at kveldi. Bj Geirrr sng ok spuri, hvort Grmr vill liggja einn saman ea hj sr. Grmr kvast heldur vilja liggja einn saman. Hon kvest enga stund vilja leggja at gra hann. Grmr s, at at mtti honum eigi ngja, ok kvest heldr mundu hj henni liggja, ef s vri baugi. Geri hann sv. Batt hon r ll sr hans, ok ttist hann hvorki kenna svia n srinda. at tti honum undarlegast, hversu mjkfingru hon var, sv ljtar hendr sem honum sndist hon hafa, v at honum tti r gammsklm lkari en mannshndum. En egar er au komu sng, sofnai Grmr. En er hann vaknar, s hann konu sv fagra liggja snginni hj sr, at slka ttist hann varla s hafa. Hann undraist, hversu lk hon mtti vera skpu Lofthnu, festarkonu hans. Niri fyrir stokkinum s hann, hvar l s hinn illilegi trllkonuhamr, er Geirrr Gandvkurekkja hafi haft. Raunmttltil var essi kona. Hann st upp skjtt ok dr haminn fram eldinn ok brenndi upp at kolum. San fr hann til ok dreypti konuna, ar til at hon raknai vi ok mlti: "N hefir hvorttveggja okkar vel: Ek gaf r lf fyrir ndveru, en komst mr r nauum." - "Hversu komstu hr, ea me hverju mti er um hag inn?" sagi Grmr. Hon svarar: "Litlu sar en varst farinn r Vk austan fr Haraldi, fur mnum, mtti Grmhildr, stjpmir mn, mr, sv talandi: "N skal ek at launa r, Lofthna, at hefir snt mr rjsku ok ver, san er ek kom rkit. Lt ek at vera um mlt, at verir at inni ljtustu trllkonu ok hverfir norr til Gandvkr ok byggir ar afhelli ok sitir ar strenni vi Hrmni, brur minn, ok eigist i vi bi margt ok illt, ok hafi a verr, sem verr herir sik. skalt ok vera hvimlei llum, bi trllum ok mnnum. skalt ok," sagi hon, " essari nau vera alla na vi ok aldrei r komast, nema nokkr mennskr mar jti r eim rem hlutum, sem beiir, sem ek veit, at enginn mun vera. S er inn fyrsti at iggja at r lf, s annarr at kyssa ik, ok s er inn rii at byggja eina sng ok , sem llum mun first um fara."N hefir essa hluti alla vi mik gerva, enda var r ok skyldast. N vil ek, at frir mik Vk austr til fur mns ok drekkir til mn brullaup eftir v, sem la var." San fru au heim til skla Grms, ok var ngr veiifangi. L hvalr hverri vk. Hl hann n ferju sna, ok er hann var binn, hlt hann fr landi, ok voru au tv skipi, Grmr og Lofthna. Tk hann til listar eirrar, er haft hafi Ketill hngr, fair hans, ok arir Hrafnistumenn, at hann dr upp segl logni, ok rann egar byrr . Sigldi hann heim Hrafnistu, ok ttust menn hann hafa heimtan r helju.

III. KAPTULI.

Litlu sarr kom Grmr Vk austr, ok fr Lofthna me honum. Grmhildr r nlega llu ein austr ar. En egar Grmr kom, lt hann Grmhildi vera tekna ok fran belg hfu henni ok bara grjti hel, v at hann hafi r sagt Haraldi hersi, hversu farit hefi. Geri hann brullaup til Lofthnu ok fr heim san Hrafnistu. En Haraldr hersir kvntist rija sinn ok fkk rgunnar orradttur.

Eigi hfu au Grmr ok Lofthna lengi samt verit, r au ttu dttur , er Brynhildr ht. Hon x upp Hrafnistu ok var in fegrsta mr. Unni Grmr henni ok mikit. En er hon var tlf ra gmul, ba hennar s mar, er Srkvir ht ok var Svaason, Raufeldssonar, Brarsonar, orkelssonar bundinfta. Hon vildi ekki ganga me honum, ok fyri at skorar Srkvir Grm hlm. Grmr jtar v. Srkvir var sgnskr at murtt, ok ar tti hann bum at stra. hlfsmnaar fresti tti hlmgangan at vera.

smundr hefir hersir heitit Noregi. Hann r fyri eim b, er Berurjri heitir. Hann var kvongaur mar ok tti ann son, er Ingjaldr ht. Hann var inn frknasti mar ok var lngum me Grmi loinkinna, ok var me eim vintta mikil, en var Ingjaldr eirra eldri, en miklu sterkari var Grmr. Ingjaldr fkk eirrar konu, er Dagn ht, dttur smundar, er vi Gno var kendr, en systur lfs lismannakonungs. Vi henni tti hann ann son, er smundr ht, er san var fstbrir Odds hins vfrla, er var me Siguri hring Brvelli, er ru nafni ht rvar-Oddr.

nefndan tma kom Srkvir til hlmsins vi tlfta mann. at voru allt berserkir. ar var Grmr ok kominn ok Ingjaldr me honum ok margir hleyskir bndr. Gengu eir hlm, ok tti Grmr fyrr at hggva. Hann hafi sverit Dragvendil, er fair hans hafi tt. S ht rstr, er skildi hlt fyrir Srkvi. Grmr hj sv mikit hit fyrsta hgg, at hann klauf skjldinn at endilngu, en blrefillinn nam vinstri xl resti ok sneiddi sv um vert manninn sundr fyrir ofan mjmina ina hgri, ok hljp sv sverit lrit Srkvi, at tk undan honum ba fturna annann fyrir ofan kn, en annann fyri nean, ok fll hann daur nir. eir Ingjaldr sna n at eim tu, sem eftir voru, ok lttu eigi, fyrr en eir voru allir drepnir. kva Grmr vsu:

"Hr hfum fellt

til foldar

trarlausa

tlf berserki.

var Srkvir

rttrammastr

eira seggja,

en rstr annarr."

Ok enn kva hann:

"Fyrst mun ek lkja

eptir fer mnum:

skal-at mn dttir,

nema skr hggum,

nauig gefin

neinum manni,

guvefs ella,

mean Grmr lifir."

Fr Grmr n heim eftir hlmgnguna, en Ingjaldr til Berurjrs. Litlu seinna andaist fair hans, ok tk hann vi llum eignum ok grist gildr bndi ok inn mesti brisnumar.

IV. KAPTULI.

Nokkrum vetrum fyrr hafi andast Bmr Framarsson ok tti eina dttur vi Hrafnhildi, konu sinni, er rn ht. Hennar sonur var orbjrn tlkni, fair Ketils breis, fur rnjar, er tti Hergils hnapprass. Hrafnhildr fr heim Hrafnistu til Grms, brur sns.

orkell er nefndr gtur mar. Hann var jarl yfir Naumdlafylki. Hann fr til Hrafnistu ok ba Hrafnhildar. Hon var honum gift. eirra sonur var Ketill hngr, er inni brenndi Hrek ok Hrrek, Hildirar sonu, fyri at, at eir rgu rlf, frnda hans. Eftir at fr Ketill til slands ok nam ar land milli jrsr ok Markarfljts ok bj at Hofi. Sonr hans var Hrafn, inn fyrsti lgmar slandi. Annarr sonr hans var Helgi, fair Helgu, er tti Oddbjrn askasmir. Inn rii var Strlfr, fair Orms ins sterka ok Hrafnhildar, er tti Gunnarr Baugsson. eirra sonur var Hmundr, fair Gunnars Hlarenda, en dttir Arngunnr, er tti Hrarr Tungugoi. eirra sonur var Hmundr hinn halti.

Verormr, sonr Vmundar ins gamla, var hersir rkr. Hann ba Brynhildar, dttur Grms loinkinna. Hon gekk me honum. eirra sonr var Vmundr, fair Verorms, er stkk fyrir Haraldi konungi austr Jamtaland, ok ruddu ar mrk til byggar. Hans sonr var Hlmfastr, en systir Verorms ht Brynhildr; hennar sonr Grmr, er ht eftir Grmi loinkinna.

eir frndr, Grmr ok Hlmfastr, fru vesturvking ok drpu Suureyjum sbjrn jarl skerjablesa, en tku ar at herfangi lfu, konu hans, ok Arneii, dttur hans, ok hlaut Hlmfastr hana ok seldi Verormi, frnda snum, ok var hon ar ambtt, til ess at Ketill rymr fkk hennar ok hafi hana t til slands. Vi hana eru kenndir Arneiarstair Austfjrum. Grmr fekk lafar, dttur rar vagalda, er jarl hafi tta.

Grmr fr til slands ok nam Grmsnes allt upp til Svnavatns ok bj ndverunesi fjra vetr, en san at Brfelli. Hans sonr var orgils, er tti Helgu, dttur Gests Oddleifssonar. eirra synir voru eir rarinn at Brfelli ok Jrundr Miengi. Grmr fll hlmi undir Hallkelshlum fyrir Hallkatli, brur Ketilbjarnar a Mosfelli.

Grmr loinkinni sat Hrafnistu, sem fyrr segir. Hann tti son vi konu sarla, er Oddr ht. Hann var fstrar hj Ingjaldi Berurjri. Hann var san kallar mist rvar-Oddr ea Oddr hinn vfrli. Grmr tti mikill mar fyrir sr. Hann var rammr at afli ok fullhugi inn mesti ok bj mjk einn um sitt. Hann var ellidaur mar.
Ok lkr hr sgu Grms loinkinna. En hr hefur upp rvar-Odds sgu, ok er mikil saga.