Vlsunga saga.

I. KAPTULI

Hr hefr upp ok segir fr eim manni er Sigi er nefndr ok kallar at hti son ins. Annar mar er nefndr til sgunnar er Skai ht. Hann var rkr ok mikill fyrir sr en var Sigi eirra inn rkari ok ttstrri at v er menn mltu ann tma.

Skai tti rl ann er nokkut verr at geta vi sguna. Hann ht Brei, hann var kendr vi at er hann skyldi athafast. Hann hafi rttir ok atgerfi jafnframt hinum er meira ttu verir ea umfram nokkra.

at er n at sekja eitthvert sinn at Sigi ferr at draveii ok me honum rllinn ok veia dr um daginn allt til aptans. Ok er eir bera saman vei sna um aptaninn hafi Brei veit miklu fleira ok meira en Sigi, hvat honum lkai strilla ok segir at sik undri at einn rll skuli sik yfirbuga draveii, hleypr v at honum ok drepr hann, dysjar san lkit snjfnn. N ferr hann heim um kveldit ok segir at Brei hafi riit fr honum skginn, "ok var hann senn r augliti mr ok veit ek ekki til hans". Skai grunar sgn Siga ok getr at vera munu svik hans ok mun Sigi hafa drepit hann. Fr mann til at leita hans ok lkr sv leitinni at eir fundu hann skafli einum ok mlti Skai at ann skafl skyldi kalla Breafnn han af, ok hafa menn n at eptir san ok kalla sv hverja fnn er mikil er. kemr upp at Sigi hefir drepit rlinn ok myran. kalla eir hann varg vum ok m hann n eigi heima vera me fr snum. inn fylgir honum n af landi brott sv langa lei at stru bar ok eigi ltti hann fyrr en hann kom honum til herskipa.

N tekr Sigi at leggjast herna me at li er fair hans fkk honum r eir skildu ok var hann sigrsll hernainum. Ok sv kemr hans mli at hann fkk herjat sr land ok rki um sir. Ok v nst fkk hann sr gfugt kvonfng ok gerist hann rkr konungr ok mikill fyrir sr ok r fyrir Hnalandi ok er hinn mesti hermar. Hann son vi konu sinni er ht Rerir. Hann vex ar upp me fr snum ok gerist brtt mikill vexti ok gerviligr.

II. KAPTULI

N gerist Sigi gamall mar at aldri. Hann tti sr marga fundarmenn sv at um sir ru eir hendr honum er hann tri bezt en at voru brr konu hans. eir gera til hans er hann varir szt ok hann var flir fyrir ok bera hann ofrlii. Ok eim fundi fll Sigi me hir sinni allri. Son hans Rerir var ekki eim hska ok fr hann sv mikit li af vinum snum ok landshfingjum sv at hann eignaist bi land ok konungdm eptir Siga fr sinn. Ok n er hann ikkist hafa ftum undir komizt rki snu minnist hann r sakir er hann tti vi murbrr sna er drepit hfu fur hans. Ok safnar konungr sr n lii miklu ok ferr n hendr frndum snum me enna her ok ikkja eir fyrr gert hafa sakar vi sik at hann mti ltils frndsemi eirra, ok sv gerir hann, fyrir v at eigi skilst hann fyrri vi, enn hann hafi drepit alla frbana sna, at skapliga vri fyrir allar sakir. N eignast hann lnd ok rki ok f. Gerist hann n meiri fyrir sr en fair hans.

Rerir fkk sr n herfng mikit ok konu er honum tti vi sitt hfi ok eru au mjg lengi samt ok eiga au aungan erfingja ok ekki barn. at hugnar eim bum illa ok bija au goin me miklum huga at au gti sr barn.

at er n sagt at Frigg heyrir bn eirra ok sv nn, hvers au bija. Hann verr eigi rrifara ok tekr skmey sna, dttr Hrmnis jtuns, ok fr hnd henni eitt epli ok bir hana fra konungi. Hn tk vi eplinu ok br sik krkuham ok flgr til ess er hn kemr ar sem konungrinn er, ok sat haugi. Hn lt falla epli kn konunginum. Hann tk at epli ok ttist vita hverju gekna mundi. Gengr n heim af hauginum ok til sinna manna ok kom fund drottningar ok etr at epli sumt.

at er n at sekja at drottning finnr at brtt at hn mundi vera me barni, ok ferr essu fram langar stundir at hn m eigi ala barnit. kemr at v at Rerir skal fara leiangr, sem sivenja er til konunga, at fria land sitt. essi fer var at til tenda at Rerir tk stt ok v nst bana, ok tlai at skja heim in ok tti at mrgum fsiligt ann tma.

N ferr inu sama fram um vanheilsu drottningar at hn fr eigi ali barnit, ok essu fer fram sex vetr at hn hefir essa stt. N finnr hn at at hn mun eigi lengi lifa ok ba n, at hana skyldi sra til barnsins ok sv var gert sem hn ba. at var sveinbarn ok s sveinn var mikill vexti er hann kom til sem von var at. Sv er sagt at sj sveinn kysti mr sna r hn di. essum er n nafn gefit ok er kallar Vlsungr. Hann var konungr yfir Hnalandi eptir fr sinn. Hann var snemma mikill ok sterkr ok risfullr um at er mannraun tti ok karlmennska. Hann gerist hinn mesti hermar ok sigrsll orrustum eim sem hann tti herfrum.

N er hann var alroskinn at aldri sendir Hrmnir honum Lj dttr sna, er fyrr er getit, er hn fr me eplit til Reris fr Vlsungs. N gengr hann at eiga hana ok eru au lengi samt ok eru gar samfarar eirra. au ttu tu sonu ok eina dttur. Inn elzti son eirra ht Sigmundr en, Sign dttir. au voru tvburar ok voru au fremst ok vnst um alla hluti barna Vlsungs konungs, ok voru allir miklir fyrir sr sem lengi hefir uppi verit haft ok at gtum gert verit, hversu Vlsungar hafa veri ofrkappsmenn miklir ok hafa verit fyrir flestum mnnum sem geti er fornsgum, bi um frleik ok rttir ok allshttar kappgirni.

Sv er sagt at Vlsungr konungr lt gera hll eina gta ok me eim htti at ein eik mikil st hllinni ok limar trsins me fgrum blmum stu t um rfr hallarinnar en leggrinn st nir hllina ok klluu eir at barnstokk.

III. KAPTULI

Siggeir hefir konungr heitit. Hann r fyrir Gautlandi. Hann var rkr konungr ok fjlmennr. Hann fr fund Vlsungs konungs, ok ba hann Signjar til handa sr. essu tali tekr konungr vel ok sv synir hans en hn sjlf var essa fs, bir fr sinn ra sem ru v sem til hennar tki. En konungrinn tk at r at gipta hana, ok var hn fstnu Siggeiri konungi.

En essi veizla ok rahagr skal takast, skal Siggeir konungr skja veisluna til Vlsungs konungs. Konungr bjst vi veizlunni eptir inum beztum fngum. Ok er essi veizla var albin, komu ar bosmenn Vlsungs konungs ok sv Siggeirs konungs at nefndum degi, ok hefir Siggeir konungr marga viruliga menn me sr. Sv er sagt at ar voru miklir eldar gerir eptir endilangri hllinni, en n stendr sj inn mikli apaldr miri hllinni sem fyrr var nefndr.

N er ess vi getit at er menn stu vi eldana um kveldit at mar einn gekk inn hllina. S mar er mnnum kunnr at sn. Sj mar hefir esshttar bning at hann hefir heklu flekktta yfir sr. S mar var berfttr ok hafi kntt lnbrkum at beini. S mar hafi sver hendi, ok gengr at barnstokkinum, ok hafi hatt san hfi. Hann var hr mjk ok eldiligr ok einsnn. Hann brekr sverinu ok stingr v stokkinn sv at sverit skkr at hjltum upp. llum mnnum fellust kvejur vi enna mann. tekr hann til ora ok mlti: "S er essu sveri bregr r stokkinum, skal s at iggja at mr at gjf, ok skal hann at sjlfr sanna at aldrei bar hann betra sver sr hendi, enn etta er." Eptir etta gengr sj hinn gamli mar t r hllinni ok veit enginn hverr hann er ea hvert hann gengr. N standa eir upp ok metast ekki vi at taka sverit. ikkist s bezt hafa er fyrst nir. San gengu til inir gfgustu menn fyrst en hverr at rum. Engi kemr s til er ni v at engan vek bifast er eir taka til. N kom til Sigmundr, son Vlsungs konungs, ok tk ok br sverinu r stokkinum ok var sem laust lgi fyrir honum. etta vopn sndist llum sv gott at engi ttist s hafa jafngott sver, ok br Siggeir honum at veka rj jafnvgi gulls. Sigmundr segir: " mttir taka etta sver eigi sr enn ek ar sem at st ef r smdi at bera, en n fr at aldrei er at kom r mna hnd tt bjir vi allt at gull er tt." Siggeir konungr reiddist vi essi or ok tti sr huliga svarat vera. En fyrir v at honum var sv fari at hann var undirhyggjumar mikill ltr hann n sem hann hirti ekki um etta ml, en at sama kveld hugi hann laun fyrir etta, au er sar komu fram.

IV. KAPTULI

N er at at sekja at Siggeir gengr rekkju hj Signju enna aptan, en nsta dag eptir var ver gott. segir Siggeir konungr at hann vill heim fara ok ba eigi ess er vindr yxi, ea sj gerir fran. Ekki er ess getit at Vlsungr konungr letti hann ea synir hans, allra helzt er hann s at hann vildi ekki annat en fara fr veizlunni.
N mlti Sign vi fr sinn: "Eigi vildi ek brott fara me Siggeiri ok eigi gerir hugr minn hlja vi honum. Ok veit ek af framvsi minni ok af kynfylgju vorri at af essu ri stendr oss mikill fagnar ef eigi er skjtt brugit essum rahag."- "Eigi skaltu etta mla dttir," sagi hann, "v at at er skmm mikil bi honum ok sv oss at briga essu vi hann at saklausu ok eigum vr engan trna undir honum n vingan ef essu er brugit ok mun hann gjalda illu oss slkt er hann m, ok samir at eina at halda af vorri hendi."

N bst Siggeir konungr til heimferar. Ok r eir fru fr boinu bau hann Vlsungi konungi, mgi snum, til sn Gautland, ok sonum hans llum me honum, riggja mnaa fresti ok v llu lii sem hann vildi me sr hafa ok honum vri til vegsemdar. Vill n Siggeir konungr gjalda v, at er skorti brlaups gerina fyrir ess sakir, er hann vildi eigi meirr vera enn eina ntt, ok er ekki at sir manna at gera sv. N heitir Vlsungr konungr ferinni ok koma nefndum degi. skiljast eir mgar ok fer Siggeir konungr heim me konu sna.

V. KAPTULI

N er at segja fr Vlsungi konungi ok sonum hans, at eir fara at kveinni stundu til Gautlands at boi Siggeirs konungs, mgs sns, ok hafa rj skip r landi ok ll vel skipu ok vera vel reifara ok koma skipum snum vi Gautland, en at var s um aptan. En ann sama aptan kom Sign, dttir Vlsungs konungs, ok kallar fr sinn einmli ok brr sna. Segir n tlan sna ok Siggeirs konungs at hann hefir dregi saman vgan her "ok tlar at svkja yr. N bi ek yr," segir hn, "at r fari egar aptr yart rki ok fi yr li sem mest ok fari hingat san ok hefni yar sjlfir ok gangi eigi fru, v at eigi missi r svika af honum ef eigi taki r etta brag sem ek beii yr." - mlti Vlsungr konungr: "at munu allar jir at orum gera at ek mlta eitt or borinn ok strengda ek ess heit at ek skyldi hvorki flja eld n jrn fyrir hrslu sakir, ok sv hefi ek enn gert hr til ok hv mundi ek eigi efna at gamals aldri? Ok eigi skulu meyjar v breka sonum mnum leikum at eir hrist bana sinn, v at eitt sinn skal hverr deyja, en engi m undan komast at deyja um sinn. Er at mitt r at vr fljum hvergi ok gerum af vorri hendi sem hreystiligast. Ek hefi barist hundra sinnum ok hefi ek haft stundum meira li en stundum minna ok hefi ek jafnan sigr haft, ok eigi skal at spyrrjast at ek fli n friar bija."
N grtr Sign srlega ok ba at hn skyldi eigi koma til Siggeirs konungs. Vlsungr konungr svarar: " skalt at vsu fara heim til bnda ns ok vera samt me honum hversu sem me oss ferr."

N gengr Sign heim en eir ba eptir um nttina. Ok um morgininn egar er dagar bir Vlsungr konungr upp standa sna menn alla ok ganga land upp ok bast vi bardaga. N ganga eir land upp allir alvopnair ok er eigi langt at ba r ar kemr Siggeir konungr me allan sinn her ok verr ar hin harasta orrusta me eim ok eggjar konungr li sitt til framgngu sem harlegast. Ok er sv sagt at Vlsungr konungr ok synir hans gengu tta sinnum gegnum fylkingar Siggeirs konungs um daginn ok hggva tvr hendr. Ok er eir tla enn sv at fara fellr Vlsungr konungr miri fylkingu sinni ok ar allt li hans me honum nema synir hans tu, v at miklu meira ofrefli var mti en eir mttu vi standa. N eru synir hans allir teknir ok bnd reknir ok brott leiddir. Sign var vr vi at fair hennar var drepinn en brr hennar hndum teknir ok til bana rnir. N kallar hn Siggeir konung einmli. N mlti Sign: "ess vil ek bija ik at ltir eigi sv skjtt drepa brr mna ok ltir heldr setja stokk ok kemr mr at v, sem mlt er, at unir auga mean sr ok v bi ek eim eigi lengra at ek tla at mr muni ekki tja." svarar Siggeir: "r ertu ok rvita er bir brrum num meira bls en eir su hoggnir. En skal at veita r v at ess betr ykir mr er eir ola verra ok hafa lengri kvl til bana." N ltr hann sv gera sem hn ba ok var tekinn einn mikill stokkr ok felldr ftr eim tu brrum skgi einhvers staar ok sitja eir n ar ann dag allan til ntr. En at miri ntt kom ar ylgr ein r skgi, gmul, at eim er eir stu stokkinum. Hn var bi mikil ok illileg. Henni var at fyrir at hn btr einn eirra til bana. San t hn ann upp allan. Eptir at fr hn brott.

En eptir um morguninn sendi Sign mann til brra sinna, ann er hn tri bezt, ok vita hvat tt s. Ok er hann kemr aptr, segir hann henni at daur s einn eirra. Henni tti etta mikit ef eir skulu sv fara allir en hn mtti ekki duga eim.

Skjtt er ar fr at segja. Nu ntr samt kom sj hin sama ylgr um mintti ok etr einn eirra senn til bana unst allir eru dauir nema Sigmundr einn er eptir. Ok n r tunda ntt kemr, sendir Sign trnaarmann sinn til Sigmundar brr sns ok seldi hnd honum hunang ok mlti at hann skyldi ra andlit Sigmundar ok leggja munn honum sumt. Ok fer hann til Sigmundar ok gerir sem honum var boi ok fr heim san.

Um nttina eptir kemr s hin sama ylgr at vanda snum ok tlai at bta hann til bana sem brr hans. En n dregr hn verit af honum ar sem hunangi var riit ok sleikir andlit hans allt me tungu sr ok rttir san tunguna munn honum. Hann ltr sr vera bilt ok beit tunguna ylginni. Hn bregr vi fast ok hnykkir sr hart ok rak ftrna stokkinn sv at hann klofnati allr sundr en hann hlt sv fast at tungan gekk r ylginni upp tungrtunum, ok fkk af v bana. En at er sgn sumra manna at s hin sama ylgr vri mir Siggeirs konungs ok hafi hn brugit sik essu lki fyrir trllskapar sakir ok fjlkyngi.

VI. KAPTULI

N er Sigmundr lauss orinn en brotinn er stokkrinn ok hefst Sigmundr ar n vi skginum. Enn sendir Sign at vita hvat tt er ea hvort Sigmundr lifir. En er eir koma segir hann eim allan atbur, hve fari hafi me eim ok ylginni. N fara eir heim ok segja Signju hvat tt er. Fr hn n ok hittir brr sinn ok taka au at r at hann gerir ar jarhs skginum, ok ferr n v fram um hr, at Sign leynir honum ar ok fr honum at er hann yrfti at hafa. En Siggeir konungr tlar at eir su allir dauir Vlsungar.

Siggeir konungr tti tvo sonu vi konu sinni ok er fr v sagt, er hinn eldri son hans er tu vetra, at Sign sendir hann til mts vi Sigmund, at hann skyldi veita honum li ef hann vildi nokku leita vi at hefna fr sns. N fer sveinninn til skgarins ok kemr s um aptaninn til jarhss Sigmundar ok tekr hann vi honum vel at hfi ok mlti at hann skyldi gera til brau eirra, "en ek mun skja eldivi." Ok selr hnd honum einn mjlbelg en hann fer sjlfr at skja viinn. Ok er hann kemr aptr hefir sveinninn ekki at gert um braugerina. N spyrr Sigmundr hvert bit s braui. Hann segir: "Eigi ori ek at taka mjlbelginn fyrir v at ar l nokku kvikt mjlinu." N ikkist Sigmundr vita at essi sveinn mun eigi sv vel hugar at hann vilji hann me sr hafa. N er au systkin finnast, segir Sigmundr at hann tti ekki manni at nr tt sveinninn vri hj honum. Sign mlti: "Tak hann ok drep hann. Eigi arf hann lengr at lifa." Ok sv geri hann. N lr sj vetr. Ok einum vetri sar sendir Sign inn yngra son sinn fund Sigmundar ok arf ar eigi sgu um at lengja ok fr sem samt s, at hann drap enna svein at ri Signjar.

VII. KAPTULI

ess er n vigetit eitthvert sinn er Sign sat skemmu sinni at ar kom til hennar ein seikona, fjlkunnug harla mjk. talar Sign vi hana: "at vildi ek," segir hn, "at vi skiptum hmum." Hn segir, seikonan: " skalt fyrir ra." Ok n gerir hn sv af snum brgum at r skipta litum, ok sezt seikonan n rm Signjar at ri hennar ok ferr rekkju hj konungi um kveldit ok ekki finnr hann at eigi s Sign hj honum.

N er at fr Signju at segja at hn fer til jarhss brr sns ok bir hann veita sr herbergi um nttina, "v at ek hefi villst skginum ti ok veit ek eigi hvar ek fer." Hann mlti at hn skyldi ar vera ok vildi eigi synja henni vistar, einni konu, ok ttist vita at eigi mundi hn sv launa honum gan beina at segja til hans. N fer hn herbergi til hans ok setjast til matar. Honum var oft liti til hennar ok lzt konan vn ok fr. En er au eru mett segir hann henni at hann vill at au hafi eina rekkju um nttina en hn brzt ekki vi v ok leggr hann hana hj sr rjr ntr samt. Eptir at fer hn heim ok hittir seikonuna ok ba at r skipti aptr litum ok sv gerir hn.

Ok er fram liu stundir fir Sign sveinbarn. Sj sveinn var Sinfjtli kallar. Ok er hann vex upp er hann bi mikill ok sterkr ok vnn at liti ok mjk tt Vlsunga ok er eigi allra tu vetra er hn sendir hann jarhsi til Sigmundar. Hn hafi raun gert vi hina fyrri sonu sna, r hn sendi til Sigmundar, at hn saumai at hndum eim me holdi ok skinni. eir oldu illa ok kriktu um. Ok sv geri hn Sinfjtla. Hann brst ekki vi. Hn fl hann af kyrtlinum sv at skinnit fylgdi ermunum. Hn kvat honum mundu srt vi vera. Hann segir: "Ltit mundi slkt srt ykja Vlsungi."

Ok n kemr sveinninn til Sigmundar. ba Sigmundr hann knoa r mjli eirra en hann vill skja eim eldivi. Fr hnd honum einn belg. San fer hann at viinum ok er hann kom aptr hafi Sinfjtli lokit at baka. spuri Sigmundr ef hann hafi nokku fundit mjlinu. "Eigi er mr grunlaust," sagi hann, "at eigi hafi verit nokku kvikt mjlinu fyrst er ek tk at knoa ok hr hefi ek me knoat at er var." mlti Sigmundr ok hl vi: "Eigi get ek ik hafa mat af essu braui kveld v at ar hefir knoat me inn mesta eitrorm." Sigmundr var sv mikill fyrir sr at hann mtti eta eitr sv at hann skatai ekki, en Sinfjtla hlddi at at eitr kmi utan hann en eigi hlddi honum at eta at n drekka.

VIII. KAPTULI

at er n at segja at Sigmundi ikkir Sinfjtli of ungr til hefnda me sr ok vill n fyrst venja hann me nokkut harri. Fara n um sumrum va um skga ok drepa menn til fjr sr. Sigmundi ikkir hann mjg tt Vlsunga ok hyggr hann at hann s son Siggeirs konungs ok hyggr hann hafa illsku fr sns en kapp Vlsunga ok tlar hann eigi mjg frndrkinn v at hann minnir oft Sigmund sna harma ok eggjar mjk at drepa Siggeir konung. N er at eitthvert sinn at eir fara enn skginn at afla sr fjr en eir finna eitt hs ok tvo menn sofandi hsinu me digrum gullhringum. eir hfu orit fyrir skpum v at lfahamir hengu hsinu yfir eim. It tunda hvert dgr mttu eir komast r hmunum. eir voru konungasynir. eir Sigmundr fru hamina ok mttu eigi r komast ok fylgdi s nttra sem r var. Ltu ok vargsrddu. eir skildu bir rddina. N leggjast eir ok merkr ok ferr sna lei hverr eirra. eir gera ann mla me sr at eir skuli til htta tt sj menn su, en eigi framar, en s lta lfsrdd, er fyrir frii yri. "Brekum n eigi af essu," segir Sigmundr, "v at ert ungr ok risfullr. Munu menn gott hyggja til at veia ig." N fer sna lei hvrr eirra. Ok er eir voru skildir, finnr Sigmundr sj menn ok ltr lfsrddu. Ok Sinfjtli heyrir at, fer til egar ok drepr alla. eir skiljast enn. Ok er Sinfjtli hefir eigi lengi fari um skginn, finnr hann ellefu menn ok berst vi ok fer sv at hann drepr alla. Hann verr ok sr mjk, fer undir eina eik ok hvlist ar. kemr Sigmundr ar at ok mlti: "v kallair ekki?" Sinfjtli sagi: "Eigi vildi ek kveja ig til lis. st li til at drepa sj menn, en ek em barn at aldri hj r ok kvaddi ek eigi lis at drepa ellefu menn." Sigmundr hleypr at honum sv hart at hann stakar vi ok fellr. Sigmundr btr barkann framan. ann dag mttu eir eigi komast r lfahmunum. Sigmundr leggr hann n bak sr ok ber heim sklann ok sat hann yfir honum en ba trll taka lfhamina. Sigmundr sr einn dag hvar hreysikettir tveir voru, ok btr annar barkann rum ok rann s til skgar ok hefir eitt bla ok frir yfir sri ok sprettr upp hreysikttrinn heill. Sigmundr gengr t ok sr hvar hrafn flgr me blati ok fri honum. Hann dregr etta yfir srit Sinfjtla en hann sprettr upp egar heill sem hann hefi aldrei srr verit. Eptir at fara eir til jarhss ok eru ar til ess er eir skyldu fara r lfhmunum. taka eir ok brenna eldi ok bu engum at meini vera. Ok eim skpum unnu eir mrg frgarverk rki Siggeirs konungs. Ok er Sinfjtli er frumvaxti ykist Sigmundr hafa reynt hann mjg.

N lr eigi langt r Sigmundr vill leita til frhefnda, ef sv vildi takast. Ok n fara eir brott fr jarhsinu einhvern dag ok koma at b Siggeirs konungs s um aptan ok ganga inn forstofuna er var fyrir hllinni, en ar voru inni lker, ok leynast ar. Drottningin veit n hvar eir eru ok vill hitta . Ok er au finnast, gera au at r at eir leituu frhefnda er nttai.

au Sign ok konungr eiga tv brn ung at aldri. au leika sr glfinu at gulli ok renna v eptir glfinu hallarinnar ok hlaupa ar eptir. Ok einn gullhringr hrtr utar hsi ar sem eir Sigmundr eru en sveinninn hleypr eptir at leita hringsins. N sr hann hvar sitja tveir menn miklir ok grimmligir ok hafa sa hjlma ok hvtar brynjur. N hleypr hann hllina innarr fyrir fr sinn ok segir honum hvat hann hefir s. N grunar konungr at vera munu svik vi hann. Sign heyrir n hvat eir segja. Hn stendr upp, tekr brnin bi ok fer utar forstofuna til eirra ok mlti at eir skyldu at vita at au hefu sagt til eirra: "Ok r ek ykkr at i drepi au." Sigmundr segir: "Eigi vil ek drepa brn n tt au hafi sagt til mn." En Sinfjtli lt sr ekki feilast ok bregr sveri ok drepr hvorttveggja barni ok kastar eim innar hllina fyrir Siggeir konung. Konungr stendr n upp ok heitir menn at taka menn er leynst hfu forstofunni um kveldit. N hlaupa menn utar angat ok vilja hndla , en eir verja sik vel ok drengiliga ok ykist s verst hafa lengi er nst er. Ok um sir vera eir ofrlii bornir ok vera handteknir ok v nst bnd reknir ok fjtra settir, ok sitja eir ar ntt alla. N hyggr konungr at fyrir sr hvern daua hann skal f eim, ann er kenndi lengst. Ok er morgunn kom ltr konungr haug mikinn gera af grjti ok torfi. Ok er essi haugr er gjrr lt hann setja hellu mikla mijan hauginn sv at annar jaar hellunnar horfi upp en annar nir. Hn var sv mikil at hn tk tveggja vegna sv at eigi mtti komast hj henni. N ltr hann taka Sigmund ok Sinfjtla ok setja hauginn, snum megin hvern eirra, fyrir v at honum tti eim at verra at vera eigi bum saman, en mtti heyra hvor til annars. Ok er eir voru at tyrfa hauginn kemr Sign ar at ok hefir hlm fangi sr ok kastar hauginn til Sinfjtla ok bir rlana leyna konunginn essu. eir j v ok er loki aptr hauginum. Ok er ntta tekr mlti Sinfjtli til Sigmundar: "Ekki tla ek okkr mat skorta um hr hr. Hefir drottningin kastat fleski inn hauginn ok vafi um utan hlmi." Ok enn reifar hann um fleski ok finnr at ar var stungit sveri Sigmundar ok kenndi at hjltunum, er myrkt var hauginum, ok segir Sigmundi. eir fagna v bir. N sktr Sinfjtli blreflinum fyrir ofan helluna ok dregr fast. Sveri btr helluna. Sigmundr tekr n blrefilinn ok ristu n milli sn helluna ok ltta eigi fyrr en loki er at rista, sem kveit er:

Ristu af magni

mikla hellu

Sigmundr hjrvi

ok Sinfjtli.

Ok n eru eir lausir bir saman hauginum ok rista bi grjt ok jrn ok komast sv t r hauginum. eir ganga n heim til hallarinnar. Eru menn svefni allir. eir bera vi at hllunni ok leggja eld viinn. En eir vakna vi gufuna er inni eru ok at at hllin logar yfir eim. Konungr spyrr hverjir eldana geru. "Hr erum vi Sinfjtli systurson minn," sagi Sigmundr, "ok tlum vi n at at skulir vita at eigi eru allir Vlsungar dauir." Hann bir systur sna t ganga ok iggja af honum g metor ok mikinn sma ok vill sv bta henni sna harma. Hn svarar: "N skaltu vita hvort ek hefi munat Siggeiri konungi drp Vlsungs konungs. Ek lt drepa brn okkar er mr ttu ofsein til furhefnda ok ek fr skg til n vlvulki ok er Sinfjtli okkar son. Hefir hann af v mikit kapp at hann er bi sonarson ok dttrson Vlsungs konungs. Hefi ek ar til unnit alla hluti at Siggeir konungr skyldi bana f. Hefi ek ok sv miki til unni at fram kmist hefndin, at mr er me aungum kosti lft. Skal ek n deyja me Siggeiri konungi lostig, er ek tti hann nauug." San kyssti hn Sigmund brr sinn ok Sinfjtla ok gekk inn eldinn ok ba vel fara. San fkk hn ar bana me Siggeiri konungi ok allri hir sinni. eir frndr f sr li ok skipa, ok heldr Sigmundr til ttleifar sinnar ok rekr r landi ann konung er ar hafi sezt eptir Vlsung konung. Sigmundr gerist n rkr konungr ok gtr, vitr ok strrr. Hann tti konu er Borghildr ht. au ttu tvo sonu. Ht Helgi annar, en annar Hmundr, ok er Helgi var fddr, komu til nornir ok veittu honum formla ok mltu at hann skyldi vera allra konunga frgastr. Sigmundr var kominn fr orrustu ok gekk me einum lauk mt syni snum ok hr me gefr hann honum Helga nafn ok etta at nafnfesti: Hringstai ok Slfjll ok sver, ok ba hann vel fremjast ok vera tt Vlsunga. Hann gerist strlyndr ok vinsll ok fyrir flestum mnnum rum at allri atgervi. at er sagt at hann rst herna, er hann var fimmtn vetra gamall. Var Helgi konungr yfir liinu en Sinfjtli var fenginn til me honum ok ru bir lii.

IX. KAPTULI

at er sagt at Helgi finnr ann konung hernai er Hundingr ht. Hann var rkr konungr ok fjlmennr ok r fyrir lndum. ar tekst orrusta me eim ok gengr Helgi fast fram ok lkst me v sj bardagi at Helgi fr sigr en Hundingr konungr fellr ok mikill hluti lis hans. N ykir Helgi hafa vaxi miki er hann hefir fellt sv rkan konung. Synir Hundings bja n t her mt Helga ok vilja hefna fr sns. eir eiga hara orrustu ok gengr Helgi gegnum fylkingar eirra brra ok skir at merkjum sona Hundings konungs ok felldi essa Hundings sonu: lf ok Eyjlf, Hervar ok Hagbar. Ok fkk hr gtan sigr. Ok er Helgi fer fr orrustu fann hann vi skg einn konr margar ok virulegar snum ok bar ein af llum. r riu me gtlekum bningi. Helgi spyrr at nafni er fyrir eim var. En hn nefndist Sigrn ok kvest vera dttir Hgna konungs. Helgi mlti: "Fari heim me oss ok veri velkomnar." segir konungsdttir: "Annat starf liggr fyrir oss en drekka me r." Helgi svarar: "Hvat er at, konungsdttir?" Hn svarar: "Hgni konungr hefir heiti mig Hbroddi, syni Granmars konungs, en ek hefi v heiti at ek vil eigi eiga hann heldr en einn krkuunga. En mun etta fram fara nema bannir honum ok komir mt honum me her ok nemir mig brott v at me engum konungi vildi ek heldr setr ba en me r." - "Ver kt, konungsdttir," sagi hann. "Fyrri skulum vi reyna hreysti okkar en srt honum gift ok reyna skulum vi r hvor af rum ber, ok hr skal lfi leggja."

Eftir etta sendir Helgi menn me fgjfum at stefna at sr mnnum ok stefnir llu liinu til Rauabjarga. Bei Helgi ar til ess er mikill flokkr kom til hans r Hinsey ok kom til hans miki li r Nrvasundum me fgrum skipum ok strum. Helgi konungr kallar til sn skipstjrnarmann sinn, er Leifr ht, ok spuri ef hann hefi tali li eirra. En hann svarar: "Eigi er hgt at telja, herra, skip au er komin eru r Nrvasundum. Eru tlf sundir manna ok er hlfu fleira annat." mlti Helgi konungr at eir skyldu sna ann fjr er heitir Varinsfjrr ok sv geru eir. N geri at eim storm mikinn ok sv stran sj at v var lkast at heyra er bylgjur gnu borunum sem er bjrgum lysti saman. Helgi ba ekki ttast ok eigi svipta seglunum heldr setja hvert hrra en r. var vi sjlft at yfir mundi ganga r eir kmu at landi. kom ar Sigrn, dttir Hgna konungs, af landi ofan me miklu lii ok snr eim ga hfn er heitir at Gnpalundi. essi tindi su landsmenn ok kom af landi ofan brir Hbrodds konungs, er ar r fyrir er heitir at Svarinshaugi. Hann kallar ok spyrr hverr stri hinu mikla lii. Sinfjtli stendr upp ok hefir hjlm hfi skyggan sem gler ok brynju hvta sem snj, spjt hendi, me gtligu merki ok gullrenndan skjld fyrir sr. S kunni at mla vi konunga: "Seg sv, at hefir gefi svnum ok hundum ok finnr konu na, at hr eru komnir Vlsungar ok mun hr hittast liinu Helgi konungr ef Hbroddr vill finna hann ok er at hans gaman at berjast me frama mean kyssir ambttir vi eld." Granmar svarar: "Eigi muntu kunna margt viruligt mla ea forn minni at sekja er lgr hfingja. Mun hitt sannara at munt lengi hafa fst mrkum ti vi vargamat ok drepi brr na, ok er kynligt er orir at koma her me gum mnnum er margt kalt hr hefir sogi til bls." Sinfjtli svarar: "Eigi muntu glggt muna n er varst vlvan Varinsey ok kvast vilja mann eiga ok kaust mig til ess embttis at vera inn mar. En san varstu valkyrja sgari ok var vi sjlft at allir mundu berjast fyrir nar sakar. Ok ek gat vi r nu varga Lganesi ok var ek fair allra." Granmar svarar: "Margt kanntu ljga. Ek hygg at engis fair mttir vera san varst geldr af dtrum jtunsins rasnesi, ok ertu stjpson Siggeirs konungs ok lst mrkum ti me vrgum ok komu r ll hpp senn at hendi. drapst brr na ok gerir ik at illu kunnan." Sinfjtli svarar: "Hvort manstu at er varst merin me hestinum Grana ok rei ek r skei Brvelli. San varstu geitasveinn Glnis jtuns." Granmar segir: "Fyrri vildi ek seja fugla hri nu en deila vi ik lengr." mlti Helgi konungr: "Betra vri ykkr ok meira snjallri at berjast en mla slkt er skmm er at heyra. Ok ekki eru Granmars synir vinir mnir en eru eir harir menn." Granmar rr n brott ok til fundar til Hbrodd konung ar sem heita Slfjll. Hestar eirra heita Sveipur ok Svegjur. eir mttust borgarhlii ok segja honum hersgu. Hbroddr konungr var brynju ok hafi hjlm hfi. Hann spyrr hverjir ar vru: "Ea hv eru r sv reiuligir?" Granmar segir: "Hr eru komnir Vlsungar ok hafa tlf sundir manna vi land ok sj sundir vi ey er Sk heitir, en ar sem heitir fyrir Grindum er mestr fjldi, ok hygg ek n at Helgi muni n berjast vilja." Konungr segir: "Gerum bo um allt vort rki ok skjum mt eim. Sitji s engi heima er berjast vill. Sendum or Hrings sonum ok Hgna konungi ok lfi hinum gamla, eir eru bardagamenn miklir."

Fundust eir ar er heitir Frekasteinn ok tkst ar hr orrusta. Helgi gengr fram gegnum fylkingar. ar var mikit mannfall. su eir skjaldmeyjaflokk mikinn sv sem loga si. ar var Sigrn konungsdttir. Helgi konungr stti mt Hbroddi konungi ok fellir hann undir merkjum. mlti Sigrn: "Haf kk fyrir etta rekvirki. Skipt mun n lndum. Er mr etta mikill tmadagr ok muntu f af essu veg ok gti er hefir sv rkan konung felldan." at rki tk Helgi konungr ok dvaldist ar lengi ok fkk Sigrnar ok gerist frgr konungr ok gtr ok er hann hr ekki san vi essa sgu.

X. KAPTULI

Vlsungar fara n heim ok hafa enn miki auki sitt gti. Sinfjtli leggst n herna af nju. Hann sr eina fagra konu ok girnist mjk at f hennar. eirrar konu ba ok brir Borghildar er tti Sigmundr konungr. eir reyta etta ml me orrustu ok fellir Sinfjtli enna konung. Hann herjar n va ok margar orrustr ok hefir vallt sigr. Gerist hann manna frgstr ok gtastr ok kemr heim um haustit me mrgum skipum ok miklu f. Hann segir fr snum tindin en hann segir drottningu. Hn bir Sinfjtla fara brott r rkinu ok lst eigi vilja sj hann. Sigmundr kvest eigi lta hann brott fara ok br at bta henni me gulli ok miklu f, tt hann hefi aungan fyrri btt mann. Kva engi frama at sakast vi konr. Hn m n essu eigi lei koma. Hn mlti: "r skulu ra herra, at smir." Hn gerir n erfi brr sns me ri konungs. Br n essa veizlu me hinum beztum fngum ok bau angat mrgu strmenni. Borghildr bar mnnum drykk. Hn kemr fyrir Sinfjtla me miklu horni. Hn mlti: "Drekk n, stjpson." Hann tk vi ok s horni ok mlti: "Grttr er drykkrinn." Sigmundr mlti: "F mr ." Hann drakk af. Drottningin mlti: "Hv skulu arir menn drekka fyrir ig l?" Hn kom annat sinn me horni: "Drekk n," - ok fri honum me mrgum orum. Hann tekr vi horninu ok mlti: "Flrr er drykkrinn." Sigmundr mlti: "F mr ." Hi rija sinn kom hn ok ba hann drekka af, ef hann hefi hug Vlsunga. Sinfjtli tk vi horninu ok mlti: "Eitr er drykknum." Sigmundr svarar: "Lt grn sa, sonr," sagi hann. var konungr drukkinn mjk ok v sagi hann sv. Sinfjtli drekkr ok fellr egar nir. Sigmundr rs upp ok gekk harmr sinn nr bana, ok tk lkit fang sr ok fer til skgar ok kom loks at einum firi. ar s hann mann einum bti litlum. S mar spyrr ef hann vildi iggja at honum far yfir fjrinn. Hann jttar v. Skipit var sv lti at at bar eigi ok var lkit fyrst flutt en Sigmundr gekk me firinum. Ok v nst hvarf Sigmundi skipit ok sv marinn, ok eptir at snr Sigmundr heim. Rekr n brott drottninguna ok litlu sar d hn. Sigmundr konungr rr n enn rki snu ok ikkir verit hafa hinn mesti kappi ok konungr fornum si.

XI. KAPTULI

Eylimi hefir konungr heiti, rkr ok gtr. Dttir hans ht Hjrds, allra kvenna vnst ok vitrust. Ok at spyrr Sigmundr konungr at hn var vi hans i ea engin ella. Sigmundr skir heim Eylima konung. Hann gerir veislu mt honum mikla ef hann hefi eigi herfer angat. Fara n bo eirra milli at me vinsemd var n fari en eigi me herskap. Veizla essi var ger me hinum beztum fngum ok me miklu fjlmenni. Sigmundi konungi var hvarvetna sett torg ok annar farargreii. Koma n til veizlu ok skipa bir konungar eina hll. ar var ok kominn Lyngvi konungr, son Hundings konungs, ok vill hann ok mgjast vi Eylima konung. Hann ikkist sj at eir munu eigi hafa eitt erindi. ikkist ok vita at friar mun af eim von er eigi fr. N mlti konungr vi dttr sna: " ert vitr kona en ek hefi at mlt at skalt r mann kjsa. Kjs n um tvo konunga ok er at mitt r hr um sem itt er." Hn svarar: "Vant snist mr etta ml en ks ek ann konung er frgstr er, en at er Sigmundr konungr tt hann s mjg aldri orpinn." Ok var hn honum gefin. En Lyngvi konungr fr brott. Sigmundr kvngaist ok fkk Hjrdsar. Var ar annan dag rum betr veitt ea me meira kappi. Eptir at fr Sigmundr konungr heim Hnaland ok Eylimi konungr, mgr hans, vi honum, ok gtir n rkis sns. En Lyngvi konungr ok brr hans safna n her at sr ok fara n hendr Sigmundi konungi v at eir hfu jafnan minna hlut r mlum tt etta biti n fyrir. Vilja eir n fyrirkoma kappi Vlsunga. Koma n Hnaland ok senda Sigmundi konungi or ok vilja eigi stelast hann en ikkjast vita at hann mun eigi flja. Sigmundr konungr kvest koma mundu til orrustu. Hann dr saman her en Hjrdsi var eki til skgar vi eina ambtt ok miki f fr me eim. Hn var ar mean eir brust.

Vkingar hljpu fr skipum vi vgan her. Sigmundr konungr ok Eylimi settu upp merki sn ok var blsi lra. Sigmundr konungr ltr n vi kvea sitt horn, er fair hans hafi tt, ok eggjar sna menn. Hafi Sigmundr li miklu minna. Tekst ar n hr orrusta ok tt Sigmundr vri gamall barist hann n hart ok var jafnan fremstr sinna manna. Hlst hvorki vi honum skjldr n brynja ok gekk hann jafnan gegnum li vina sinna eim degi ok engi mtti sj hversu fara mundi eirra millum. Margt spjt var ar lofti ok rvar. En sv hlfu honum hans spdsir at hann var ekki sr ok engi kunni tl hversu margr mar fll fyrir honum. Hann hafi bar hendr blgar til axlar. Ok er orrusta hafi stait um hr kom mar bardagann me san hatt ok heklu bl. Hann hafi eitt auga ok geir hendi. essi mar kom mt Sigmundi konungi ok br upp geirinum fyrir hann ok er Sigmundr konungr hj fast kom sverit geirinn ok brast sundr tvo hluti. San sneri mannfallinu ok voru Sigmundi konungi horfin heill ok fll mjk liit fyrir honum. Konungrinn hlfi sr ekki ok eggjar mjg liit. N er sem mlt, at eigi m vi margnum. essi orrustu fll Sigmundr konungr ok Eylimi konungr, mgr hans, ndverri fylkingu ok mestr hluti lis hans.

XII. KAPTULI

Lyngvi konungr skir n til konungsbjarins ok tlar at taka ar konungsdttr en at brst honum. Fkk hann ar hvorki konu n f. Hann ferr n yfir landi ok skipar ar snum mnnum rkit. ikkist n hafa drepi alla tt Vlsunga ok tlar eigi munu urfa at ttast han fr. Hjrds gekk valinn eptir orrustuna um nttina ok kom at ar sem Sigmundr konungr l ok spyrr ef hann vri grandi. En hann svarar: "Margr lifnar r litlum vonum en horfin eru mr heill sv at ek vil eigi lta gra mig. Vill inn ekki at vr bregum sveri san er n brotnai. Hefi ek haft orrustr mean honum lkai." Hn mlti: "Engis tti mr vant ef yrir grddr ok hefndir fr mns." Konungr segir: "rum er at tlat. ferr me sveinbarn ok f at vel ok vandliga ok mun s sveinn gtr ok fremstr af vorri tt. Varveit ok vel sversbrotin. ar af m gera gott sver er heita mun Gramr ok sonr okkar mun bera ok ar mrg strverk me vinna, au er aldrei munu fyrnast, ok hans nafn mun uppi mean verldin stendr. Uni n vi at. En mig ma sr ok ek mun n vitja frnda vorra framgenginna." Hjrds sitr n yfir honum uns hann deyr ok lsir af degi. Hn sr at mrg skip eru komin vi land. Hn mlti til ambttarinnar: "Vi skulum skipta klum ok skaltu nefnast nafni mnu ok segst konungsdttir." Ok r gera sv. Vkingar geta at lta miki mannfall ok sv hvar konurnar fru til skgar. Skilja at strtindum mun gegna ok hlaupa af skipum. En fyrir essu lii r lfr, son Hjlpreks kngs af Danmrk. Hann hafi fari fyrir land fram me her snum. Koma n valinn. ar sj eir miki mannfall. Konungrinn bir n at leita at konunum ok sv geru eir. Hann spyrr hverjar r vru, en ar skiptir eigi at lkindum til. Ambttin hefir svr fyrir eim ok segir fall Sigmundar konungs ok Eylima konungs ok margs annars strmennis ok sv hverjir gert hafa. Konungr spuri hvort r vissu hvar f konungs vri flgit. Ambttin svarar: "Meiri von at vr vitum," - ok vsar til fjrins. Ok finna eir au mikinn sv at eigi ttust menn s hafa jafnmiki saman koma einn sta ea fleiri gersimar. Bera til skipa lfs konungs. Hjrds fylgdi honum ok sv ambttin. Hann fer n heim rki sitt en ltr at ar su fallnir eir konungar er frgstir voru. Konungr sezt vi stjrn en r stu fyrirrmi skipinu. Hann tal vi r ok leggr viring rr eirra. Konungr kom heim rki sitt vi miklu f. lfr var manna gervilegastr. Ok er au hafa skamma stund heima veri, spyrr drottningin lf son sinn: "Hv hefir hin fegri kona frri hringa ea verra bna? Ok virist mr at s muni ri er r hafi minna yfir lti." Hann svarar: "Gruna hefir mig at at eigi s ambttarmt henni. Ok er vr fundumst, tkst henni vel at fagna tignum mnnum ok hr til skal gera eina raun." at er n eitt sinn vi drykkju at konungr sezt tal vi r ok mlti: "Hvat hafi r at marki um dgrfar er ntt eldir ef r sji eigi himintungl?" Hn svarar: "at mark hfum vr hr til at ek var v vn sku at drekka mjk ttu ok er ek lt af v, vknuum vr eptir v san, ok er at mitt mark." Konungr brosti at ok mlti: "Illa var konungsdttir vnd." Hann hittir Hjrdsi ok spyrr hana slks hins sama. Hn svarar honum: "Fair minn gaf mr eitt gull lti, vi nttru. at klnar ttu fingri mr. at er mitt mark hr um." Konungr svarar: "Gntt var ar gulls er ambttir bru ok munu r ri lengi leynst hafa fyrir mr. Ok sv mundi ek til n gert hafa sem vi vrum eins konungs brn bi, tt hefir etta sagt. Ok enn skal gera at verleikum betr vi ik, v at skalt vera mn kona ok skal ek gjalda mund vi r er hefir barn geti." Hn svarar ok segir allt hi sanna um sitt r. Er hn n ar miklum sma ok ikkir hin viruligasta kona.

XIII. KAPTULI

at er n sagt at Hjrds fir sveinbarn ok er sveinninn frr Hjlpreki konungi. Konungrinn var glar vi er hann s au hin hvssu augu er hann bar hfi ok sagi hann aungum mundu lkan vera ea samjafnan ok var hann vatni ausinn me Sigurar nafni. Fr honum segja allir eitt, at um atfer ok vxt var engi hans maki. Hann var ar fddr me Hjlpreki konungi af mikilli st. Ok er nefndir eru allir inir gtustu menn ok konungar fornsgum, skal Sigurr fyrir ganga um afl ok atgervi, kapp ok hreysti, er hann hefir haft um hvern mann fram annarra norrlfu heimsins. Sigurr x ar upp me Hjlpreki ok unni hvert barn honum. Hann fastnai lfi konungi Hjrdsi ok mlti henni mund. Reginn ht fstri Sigurar ok var Hreimarsson. Hann kenndi honum rttir, tafl ok rnar ok tungr margar at mla, sem var ttt konungasonum, ok marga hluti ara. Eitt sinn spuri Reginn Sigur, er eir voru bir saman, ef hann vissi hversu miki f fair hans hefi tt ea hverjir at varveittu. Sigurr svarar ok segir at konungar varveittu. Reginn mlti: "Trir eim allvel?" Sigurr svarar: "at samir at eir varveiti ar til er oss hallkvmist v at eir kunnu betr at gta en ek." Annat sinni kemr Reginn at mli vi Sigur ok mlti: "Kynligt er at er vilt vera hestasveinn konunga ea fara sem hlauparar." Sigurr svarar: "Eigi er at, v at vr rum llu me eim. Er oss ok heimilt at er vr viljum hafa." Reginn mlti: "Bi hann gefa r einn hest." Sigurr svarar: "egar mun at er ek vil." Sigurr hittir n konunga. mlti konungr vi Sigur: "Hvat viltu af oss iggja?" Sigurr svarar: "Einn hest viljum vr iggja oss til skemmtanar." Konungrinn mlti: "Kjs r sjlfr hest ok slkt er vilt hafa af vorri eigu." Annan dag eptir fr Sigurr til skgar ok mtir einum gmlum manni me su skeggi. S var honum kunnugr. Hann spyrr hvert Sigurr skyldi fara. Hann svarar: "Hest skyldum vr kjsa. R um me oss." Hann mlti: "Frum ok rekum til rinnar er Busiltjrn heitir." eir reka hrossin t djp rinnar ok leggjast at landi nema einn hestr. Hann tk Sigurr. Hann var grr at lit ok ungr at aldri, mikill vexti ok vnn. Engi hafi honum bak komit. Skeggmarinn mlti: "essi hestr er kominn fr Sleipni ok skal hann vandliga upp fa v at hann verr hverjum hesti betri." Marinn hverfr . Sigurr kallar hestinn Grana ok hefir s hestr beztr veri. inn hafi hann hittan. Enn mlti Reginn til Sigurar: "Of lti f eigi r. at harmar oss er r hlaupi sem orparasveinar. En ek veit mikla fvon at segja r ok er at meiri von at at s smi at sgja ok viring ef nir." Sigurr spyrr hvar vri ea hver varveitti. Reginn svarar: "S heitir Ffnir er hr liggr skammt han brott. at heitir Gnitaheir. Ok er kemr ar muntu at mla: Aldrei sstu meira f gulli einum sta ok eigi arftu meira tt verir allra konunga elstr ok frgstr." Sigurr svarar: "Kann ek kyn essa orms tt vr sum ungir ok hefi ek spurt at engi orir at koma mt honum fyrir vaxtar sakir ok illsku." Reginn svarar: "at er ekki. S vxtr er eptir htti lyngorma ok er gert af miklu meira en er, ok sv mundi tt hafa hinum fyrrum frndum num. Ok tt Vlsungatt s at r muntu eigi hafa eirra skaplyndi er fyrst eru taldir til alls frama." Sigurr svarar: "Vera m at eigi hfum vr miki af eirra kappi ea snilld en eigi ber nausyn til at frja oss er vr erum enn ltt af barnsaldri. Ea hv eggjar essa sv mjg?" Reginn svarar: "Saga er til ess ok mun ek segja r." Sigurr mlti: "Lt mig heyra."

XIV. KAPTULI

"at er upphaf sgu essar at Hreimar ht fair minn, mikill ok auugr. Son hans ht Ffnir, hinn annar ht Otr ok var ek hinn riji ok var ek minnstr fyrir mr um atgervi ok yfirlt. Kunni ek af jrni gera, ok af silfri ok gulli ok hverjum hlut geri ek nokku ntt. Otr brir minn hafi ara in ok nttru. Hann var veiimar mikill ok umfram ara menn ok var otrs lki um daga ok var jafnan nni ok bar upp fiska me munni sr. Veiifngin fri hann fr snum ok var honum at mikill styrkr. Mjk hefir hann otrs lki sr, kom s heim ok t blundandi ok einn saman v at hann mtti eigi sj at yrru. Ffnir var miklu mestr ok grimmastr ok vildi sitt eitt kalla lta allt at er var.

Einn dvergr heitir Andvari," segir Reginn. "Hann var jafnan fossinum er Andvarafoss heitir geddu lki ok fkk sr ar matar v at ar var fjldi fiska eim fossi. Otr brir minn fr jafnan enna foss ok bar upp fiska munni sr ok lagi einn senn land. inn, Loki, Hnir, fru leiar sinnar ok komu til Andvarafoss. Otr hafi teki einn lax ok t blundandi rbakkanum. Loki tk einn stein ok laust otrinn til bana. sir ttust mjk heppnir af veii sinni ok flgu belg af otrinum. at kveld komu eir til Hreimars ok sndu honum veiina. tkum vr hndum ok lgum gjald ok fjrlausn, at eir fylltu belginn af gulli ok hyldu hann utan me rauu gulli. sendu eir Loka at afla gullsins. Hann kom til Rnar ok fkk net hennar. Fr til Andvarafoss ok kastai netinu fyrir gedduna en hn hljp neti. mlti Loki:

"Hvat er at fiska

er rennr fli ,

kannat sr vi vti varast?

Hfu itt

leystu helju r

ok finn mr lknar loga."

"Andvari ek heiti,

inn ht minn fair,

margan hefi ek foss of farit.

Aumlig norn

skp oss rdaga

at ek skyldi vatni vaa."

Loki sr gull at er Andvari tti. En er hann hafi fram reitt gulli hafi hann eptir einn hring ok tk Loki hann af honum. Dvergrinn gekk steininn ok mlti at hverjum skyldi at bana vera er ann gullhring tti ok sv allt gullit.
sirnir reiddu Hreimari f ok tru upp otrbelginn ok settu ftr. skyldu sirnir hlaa upp hj gullinu ok hylja utan. En er at var gert gekk Hreimar fram ok s eitt granahr ok ba hylja. dr inn hringinn af hendi sr, Andvaranaut, ok huldi hri. kva Loki:

"Gull er r n reit

en gjld hefir

mikil mns hfus.

Syni num

verrat sla skpu,

at er ykkar beggja bani."

"San drap Ffnir fr sinn," segir Reginn, "ok myri hann ok ni ek ngu af fnu. Hann gerist sv illr at hann lagist t ok unni ngum at njta fjrins nema sr ok var san at hinum versta ormi ok liggr n v f. San fr ek til konungs ok gerist ek smir hans. Ok er essi ra til minnar sgu, at ek missi frarfsins ok brrgjaldanna. Gulli er san kallat otrsgjld ok hr dmi af tekin." Sigurr svarar: "Miki hefir lti ok strillir hafa nir frndr verit. Ger n eitt sver af num hagleik, at er ekki s jafngott gert ok ek megi vinna strverk ef hugr dugir, ef vilt at ek drepi enna hinn mikla dreka." Reginn segir: "at geri ek me trausti ok muntu mega drepa Ffni me v sveri."

XV. KAPTULI

Reginn gerir n eitt sver ok fr hnd Siguri. Hann tk vi sverinu ok mlti: "etta er itt smi, Reginn," - ok hggr stejann ok brotnai sveri. Hann kastar brandinum ok ba hann sma annat betra. Reginn gerir annat sver ok fr Siguri. Hann leit : "etta mun r lka en vant mun yr at sma." Sigurr reynir etta sver ok brtr sem hi fyrra. mlti Sigurr til Rekins: " munt lkr vera hinum fyrrum frndum num ok vera trr." Gekk n til mr sinnar. Hn fagnar honum vel. Talast n vi ok drekka. mlti Sigurr: "Hvort hfum vr rtt til spurt at Sigmundr konungr seldi yr sveri Gram tveim hlutum?" Hn svarar: "Satt er at." Sigurr mlti: "F mr hnd. Ek vil hafa." Hn kva hann lklegan til frama ok fr honum sveri.

Sigurr hittir n Rekin ok ba hann ar gera af sver eptir efnum. Reginn reiddist ok gekk til smiju me sversbrotin ok ikkir Sigurr framgjarn um smina. Reginn gerir n eitt sver. Ok er hann bar r aflinum sndist smijusveinum sem eldar brynnu r eggjunum. Bir n Sigur vi taka sverinu ok kvest eigi kunna sver at gera ef etta bilar. Sigurr hj stejann ok klauf nir ftinn ok brast eigi n brotnai. Hann lofai sveri mjk ok fr til rinnar me ullarlag ok kastar gegn straumi ok tk sundr er hann br vi sverinu. Gekk Sigurr glar heim. Reginn mlti: "Efna muni r heit yar n, er ek hefi gert sveri, ok hitta Ffni." Sigurr svarar: "Efna munum vr ok annat fyrr, at hefna fr mns." Sigurr var v stslli, sem hann var eldri, af llu flki sv at hvert barn unni honum hugstum.

XVI. KAPTULI

Grpir ht mar ok var mrbrir Sigurar. En litlu sar en sveri var gert, fr hann fund Grpis v at hann var framvs ok vissi fyrir rlg manna. Sigurr leitar eptir hversu ganga mun vi hans. En hann var lengi fyrir ok sagi loksins, vi kafliga bn Sigurar, ll forlg hans eptir v sem eptir gekk san. Ok er Grpir hafi essa hluti saga, sem hann beiddi, rei hann heim. Ok brtt eptir at finnast eir Reginn. mlti hann: "Drep Ffni sem r htu." Sigurr svarar: "Gera skal at ok annat fyrr, at hefna Sigmundar konungs ok annarra frnda vorra er ar fllu eirri orrustu."

XVII. KAPTULI

N hittir Sigurr konunga ok mlti til eirra: "Hr hfum vr veri um hr ok eigum vr yr stsemd at launa ok mikla viring. En n viljum vr r landi fara ok finna Hundingssonu ok vildi ek at eir vissu at Vlsungar vru eigi allir dauir. Viljum vr hafa ar til yarn styrk." Konungar kvust allt vilja til f at er hann beiddist.
Er n bi li miki ok allt vandat sem mest, skip ok allr herbnar, sv at hans fer vri veglegri en r. Sigurr strir dreka eim er mestr var ok gtligastr. Segl eirra voru mjk vndu ok tarlig at sj. Sigla eir n gan byr. Ok er f dgr voru liin kom ver mikit me stormi en sv var sjrinn sem roru si. Eigi ba Sigurr svipta seglunum tt rifnuu heldr ba hann hrra setja en r. Ok er eir sigldu fram fyrir bergns nokkra kallai mar upp skipit ok spyrr hverr fyrir liinu eigi at ra. Honum var sagt at ar var hfingi Sigurr Sigmundarson er n er frgstr ungra manna. Marinn svarar: "Allir segja ar eitt fr honum at eigi megi konungasynir jafnast vi hann. Vildi ek at r felldi seglin nokkru skipinu ok tkju r vi mr." eir spuru hann at nafni. Hann svarar:

"Hnikarr htu mik,

er ek Huginn gladdi,

Vlsungr ungi,

ok vegat hafi.

N mttu kalla

karl af bjargi

Feng ea Fjlni,

far vil ek iggja."

eir viku at landi ok tku karl skip sn. tk af verit, ok fara uns eir koma at landi rki Hundingssona. hvarf Fjlnir.
eir lta egar geisa eld ok jrn, drepa menn en brenna byggina ok eya ar sem eir fara. Stkkr fjldi undan fund Lyngva kngs ok segja at her er kominn landit ok fer me meira geysingi en dmi finnist til. Kvu Hundingssonu eigi langsna er eir sgust eigi mundu hrast Vlsunga: "En n strir essum her Sigurr Sigmundarson." Lyngvi konungr ltr n fara um allt rki sitt herbo, vill eigi fltta leggjast, stefnir til sn llum eim mnnum er honum vilja li veita. Kemr n mt Siguri me allmikinn her ok brr hans me honum. Tekst ar hin harasta orrusta me eim. Mtti ar lofti sj margt spjt ok rvar margar, xi hart reidda, skjldu klofna ok brynjur slitnar, hjlma skfa, hausa klofna ok margan mann steypast til jarar. Ok er orrustan hefir sv stait mjg langa hr skir Sigurr fram um merkin ok hefir hendi sveri Gram. Hann hggr bi menn ok hesta ok gengr gegnum fylkingar ok hefir bar hendr blgar til axlar, ok stkk undan flk ar sem hann fr ok helst hvorki vi hjlmr n brynja ok engi mar ttist fyrr s hafa vlkan mann. essi orrusta st lengi me miklu mannfalli ok kafri skn. Fer ar sem sjaldnar kann henda er landherinn skir til, at at kom fyrir ekki. Fll ar sv margt fyrir Hundingssonum at engi mar vissi tl . Ok er Sigurr var framarla fylkingu. koma mt honum synir Hundings konungs. Sigurr hggr til Lyngva konungs ok klfr hjlm hans ok hfu ok brynjaan bk, ok san hggr hann Hjrvar brr hans sundr tvo hluti, ok drap hann alla Hundingssonu er eptir lifu ok mestan hluta lis eirra.

Fer Sigurr n heim me fgrum sigri ok miklu f ok gti er hann hafi fengi essi fer. Voru n veizlur gervar mt honum heima rkinu.

Ok er Sigurr hefir skamma stund heima veri, kemr Reginn at mli vi Sigur ok segir: "N munu r vilja steypa hjlminum Ffnis, sv sem r htu, v at n hefir hefnt fr ns ok annarra frnda inna." Sigurr svarar: "Efna munum vr at sem vr hfum ar um heiti ok ekki fellr oss at r minni."

XVIII. KAPTULI

N ra eir Sigurr ok Reginn upp heiina ann farveg er Ffnir var vanr at skra er hann fr til vatns, ok at er sagt at s hamar var rtugr, er hann l at vatni er hann drakk. mlti Sigurr: "at sagir , Reginn, at dreki sj vri eigi meiri en einn lyngormr en mr snast vegar hans far miklir." Reginn mlti: "Ger grf eina ok sezt ar . Ok er ormrinn skrr til vatns, legg til hjarta honum ok vinn honum sv bana. ar fyrir fr mikinn frama." Sigurr mlti: "Hversu mun veita ef ek ver fyrir sveita ormsins?" Reginn svarar: "Eigi m r r ra er ert vi hvat vetna hrddr ok ertu lkr num frndum at hughreysti." N rr Sigurr heiina en Reginn hverfr brott yfri hrddr. Sigurr geri grf eina. Ok er hann er at essu verki kemr at honum einn gamall mar me su skeggi ok spyrr hvat hann gerir ar. Hann segir. svarar hinn gamli mar: "etta er r. Ger fleiri grafar ok lt ar renna sveitann. En sit einni ok legg til hjartans orminum." hvarf s mar brottu. En Sigurr gerir grafar eptir v sem fyrir var sagt. Ok er ormrinn skrei til vatns var mikill landskjlfti sv at ll jr skalf nnd. Hann fnsti eitri alla lei fyrir sik fram ok eigi hrddist Sigurr n ttast vi ann gn. Ok er ormrinn skrei yfir grfina leggr Sigurr sverinu undir bgsli vinstra sv at vi hjltum nam. hleypr Sigurr upp r grfinni ok kippir at sr sverinu ok hefir allar hendr blgar upp til axlar. Ok er hinn mikli ormr kenndi sns banasrs laust hann hfinu ok sporinum sv at allt brast sundr er fyrir var. Ok er Ffnir fkk banasr spri hann: "Hver ertu ea hverr er inn fair ea hverr er tt n, er varst sv djarfr at orir at bera vopn mig?" Sigurr svarar: "tt mn er mnnum kunnug. Ek heiti gfugt dr ok ek engan fur n mur ok einn saman hefi ek fari." Ffnir svarar: "Ef tt engan fur n mur, af hverju undri ertu alinn? Ok tt segir mr eigi itt nafn banadgri mnu veistu at lgr n." Hann svarar: "Ek heiti Sigurr en fair minn Sigmundr." Ffnir svarar: "Hver eggjai ik essa verks ea hv lstu at eggjast? Hafir eigi frtt at hversu allt flk er hrtt vi mik ok vi minn gishjlm? Hinn frneygi sveinn, ttir fr snarpan." Sigurr svarar: "Til essa hvatti mig hinn hari hugr, ok stoai til at gert yri essi in sterka hnd ok etta it snarpa sver er n kenndir . Ok fr er gamall harr ef hann er bernsku blautr." Ffnir segir: "Veit ek, ef vex upp me frndum num, at mundir kunna at vega reir. En etta er meiri fura, er einn bandingi hertekinn skal orat hafa at vega at mr v at fr hernuminn er frkn til vgs." Sigurr mlti: "Bregr mr at ek vri fjarri mnum frndum? En tt ek vri hernuminn var ek eigi heftr ok at fannstu at ek var lauss." Ffnir svarar: "Heiftyri tekr hvetvetna v er ek mli. En gull etta mun r at bana vera, er ek hefi tt." Sigurr svarar: "Hver vill f hafa allt til hins eina dags, en eitt sinn skal hver deyja." Ffnir mlti: "Ftt vilt at mnum dmum gera. En drukkna muntu ef fer um sj varliga ok b heldr landi uns logn er." Sigurr mlti: "Seg at, Ffnir, ef ert frr mjg: Hverjar eru r nornir er kjsa mgu fr mrum?" Ffnir svarar: "Margar eru r ok sundrlausar. Sumar eru sattar, sumar eru lfattar, sumar eru dtr Dvalins." Sigurr mlti: "Hve heitir s hlmr er blanda hjrleki Surtr ok sir saman?" Ffnir svarar: "Hann heitir skaptr." Ok enn mlti Ffnir: "Reginn brir minn veldr mnum daua ok at hlgir mig er hann veldr ok num daua ok ferr sem hann vildi." Enn mlti Ffnir: "Ek bar gishjlm yfir llu flki san ek l arfi mns brr. Ok sv fnsti ek eitri alla veka fr mr brott at engi ori at koma nnd mr ok engi vopn hrddist ek ok aldrei fann ek sv margan mann fyrir mr at ek ttist eigi miklu sterkari, en allir voru hrddir vi mig." Sigurr mlti: "S gishjlmr, er sagir fr, gefr fum sigr v at hver s er me mrgum kemr m at finna eitthvert sinn at engi er einna hvatastr." Ffnir svarar: "at r ek r at takir hest inn ok rir brott sem skjtast, v at at hendir oft at s er banasr fr, hefnir sn sjlfr." Sigurr svarar: "etta eru n r en annat mun ek gera. Ek mun ra til ns bls ok taka ar at it mikla gull er frndr nir hafa tt." Ffnir svarar: "Ra muntu ar til er finnr sv miki gull at ri er um na daga. Ok at sama gull verr inn bani ok hvers annars er at ." Sigurr st upp ok mlti: "Heim mundi ek ra tt ek missti essa hins mikla fjr ef ek vissi at ek skyldi aldrei deyja. En hver frkn mar vill f ra allt til ins eina dags. En , Ffnir, ligg fjrbrotum ar er ik Hel hafi." Ok deyr Ffnir.

XIX. KAPTULI

Eptir etta kom Reginn til Sigurar ok mlti: "Heill, herra minn. Mikinn sigr hefir unnit er hefir drepi Ffni, er engi var fyrr sv djarfr at hans gtu ori sitja, ok etta fremdarverk mun uppi mean verldin stendr." N stendr Reginn ok sr nir jrina langa hr. Ok egar eptir etta mlti hann af miklum mi: "Brr minn hefir drepi ok varla m ek essa verks saklaus vera." N tekr Sigurr sitt sver Gram ok errir grasinu ok mlti til Rekins: "Fjarri gekkst er ek vann etta verk ok ek reyndi etta snarpa sver me minni hendi, ok mnu afli atti ek vi orms megin mean lst einum lyngrunni ok vissir eigi hvort var, himinn ea jr." Reginn svarar: "essi ormr mtti lengi liggja snu bli ef eigi hefir noti svers ess er ek geri r minni hendi, ok eigi hefir etta enn unni ok engi annarra." Sigurr svarar: " er menn koma til vgs, er manni betra gott hjarta en hvasst sver." mlti Reginn vi Sigur af hyggju mikilli: " drapst minn brr ok varla m ek essa verks saklaus." skar Sigurr hjartat r orminum me v sveri er Riill ht. drakk Reginn bl Ffnis ok mlti: "Veit mr eina bn, er r er ltit fyrir. Gakk til elds me hjartat ok steik ok gef mr at eta." Sigurr fr ok steikti teini. Ok er freyddi r tk hann fingri snum ok skynjai hvort steikt vri. Hann br fingrinum munn sr. Ok er hjartabl ormsins kom tungu honum skildi hann fuglardd. Hann heyri at igur klkuu hrsinu hj honum: "ar sitr Sigurr ok steikir Ffnis hjarta. at skyldi hann sjlfr eta. mundi hann vera hverjum manni vitrari." nnr segir: "ar liggr Reginn ok vill vla ann sem honum trir." mlti hin rija: "Hggvi hann hfu af honum ok m hann ra gullinu v hinu mikla einn." mlti hin fjra: " vri hann vitrari ef hann hefi at sem r hfu ri honum ok rii san til bls Ffnis ok tki at hi mikla gull er ar er. Ok rii san upp Hindarfjall ar sem Brynhildr sefr ok mun hann nema ar mikla speki. Ok vri hann vitr ef hann hefi yar r ok hygi hann um sna urft, ok ar er mr lfsins von er ek eyrun s." mlti hin fimmta: "Eigi er hann sv horskr sem ek tla ef hann vgir honum en drepit r brr hans." mlti hin sjtta: "at vri snjallri ef hann drpi hann ok ri einn fnu." mlti Sigurr: "Eigi munu au skp at Reginn s minn bani ok heldr skulu eir fara bir brr einn veg." Bregr n sverinu Gram ok hggr hfu af Rekin. Ok eptir etta etr hann suman hlut hjartans ormsins en sumt hirir hann. Hleypr san hest sinn ok rei eptir sl Ffnis ok til hans herbergis ok fann at at var opi, ok af jrni hurirnar allar ok ar me allr dyraumbningrinn ok af jrni allir stokkar hsinu, ok grafit jr nir. Sigurr fann ar strmikit gull ok sverit Hrotta, ok ar tk hann gishjlm ok gullbrynjuna ok marga drgripi. Hann fann ar sv miki gull at honum tti von at eigi mundi meira bera tveir hestar ea rr. at gull tekr hann allt ok ber tvr kistr miklar, tekr n tauma hestinum Grana. Hestrinn vill n eigi ganga ok ekki tjr at keyra. Sigurr finnr n hvat hestrinn vill. Hleypr hann bak ok lstr hann sporum ok rennr sj hestr sem lauss vri.

XX. KAPTULI

Sigurr rr n langar leiir ok allt til ess er hann kemr upp Hindarfjall ok stefndi lei sur til Frakklands. fjallinu s hann fyrir sr ljs mikit sem eldr brynni ok ljmai af til himins. En er hann kom at, st ar fyrir honum skjaldborg ok upp r merki. Sigurr gekk skjaldborgina ok s at ar svaf mar ok l me llum hervopnum. Hann tk fyrst hjlminn af hfi honum ok s at at var kona. Hn var brynju ok var sv fst sem hn vri holdgrin. reist hann ofan r hfusmtt ok gegnum nir ok sv t gegnum bar ermar, ok beit sem kli. Sigurr kva hana helsti lengi sofit hafa.
Hn spuri hvat sv var mttugt er beit brynjuna "ok br mnum svefni. Ea mun hr kominn Sigurr Sigmundarson er hefir hjlm Ffnis ok hans bana hendi?" svarar Sigurr: "S er Vlsungattar er etta verk hefir gert, ok at hefi ek spurt at ert rks konungs dttir ok at sama hefir oss sagt verit fr yrum vnleik ok vitru, ok at skulum vr reyna." Brynhildr segir at tveir konungar brust: "Ht annar Hjlmgunnar, hann var gamall ok hinn mesti hermar ok hafi inn honum sigri heitit, en annar Agnar ea Auabrir. Ek felldi Hjlmgunnar orrustu en inn stakk mik svefnorni hefnd ess ok kvat mik aldrei san skyldi sigr hafa ok kva mik giftast skulu. En ek strengdi ess heit ar mt at giftast engum eim er hrast kunni." Sigurr mlti: "Kenn oss r til strra hluta." Hn svarar: "r munu betr kunna. En me kkum vil ek kenna yr ef at er nokku er vr kunnum, at er yr mtti lka, rnum ea rum hlutum er liggja til hvers hlutar. Ok drekkum bi saman ok gefi goin okkr gan dag, at r veri nyt ok frg at mnum vitrleik ok munir eptir at er vi rum." Brynhildr fyllti eitt ker ok fri Siguri ok mlti:

"Bjr fri ek r,

bryninga valdr,

magni blandinn

ok megintri.

Fullr er lja

ok lknstafa,

gra galdra

ok gamanrna.

Sigrnar skaltu kunna,

ef vilt snotr vera,

ok rista hjalti hjrs,

vttrnum

ok valbstum

ok nefna tysvar T.

Brimrnar skaltu gera

ef vilt borgit hafa

sundi seglmrum,

stafni skal r rista

ok stjrnarblai

ok leggja eld rfallat,

verrat sv brattr breki

n blrr unnir,

kemstu heill af hafi.

Mlrnar skaltu kunna

ef vilt at manngi r

heiftum gjaldi harm.

r um vindr,

r um vefr,

r um setr allar saman,

v ingi

er jir skulu

fulla dma fara.

lrnar skaltu kunna,

ef vilt at annars kvenn

vli ig eigi trygg, ef trir;

horni skal r rista

ok handarbaki

ok merkja nagli Nau.

Full skaltu signa

ok vi fri sj

ok verpa lauk lg.

ek at veit,

at r verr aldrei

meinblandinn mjr.

Bjargrnar skaltu nema,

ef vilt borgit f

ok leysa kind fr konu.

lfa skal r rista

ok um liu spenna

ok bija dsir duga.

Limrnar skaltu kunna,

ef vilt lknir vera

ok kunna sr at sj.

berki skal r rista

ok barri viar,

ess er lti austr limar.

Hugrnar skaltu nema,

ef vilt hverjum vera

gehorskari guma.

r of r,

r of reist,

r of hugi Hroptr.

skildi voru ristnar,

eim er stendr fyrir sknanda gui,

eyra rvakrs

ok Alsvinns hfi

ok v hveli

er stendr undir rei Hrungnis,

Sleipnis taumum

ok slea fjtrum,

bjarnar hrammi

ok Braga tungu,

lfs klm

ok arnarnefju,

blgum vngjum

ok brarspori,

lausnarlfa

ok lknarspori,

gleri ok gulli

ok gu silfri,

vni ok virtri

ok vlu sessi,

guma holdi

ok Gaupnis oddi

ok ggjar brjsti,

nornar nagli

ok nefi uglu.

Allar voru afskafnar,

r er voru ristnar,

ok hrrar vi hinn helga mj

ok sendar va vegu.

r eru me lfum,

sumar me sum

ok me vsum vnum,

sumar hafa mennskir menn.

at eru bkrnar

ok bjargrnar

ok allar lrnar

ok mrar meginrnar,

hverjum er r kn

viltar ok spilltar

sr at heillum hafa.

Njttu, ef namst,

uns rjfast regin.

N skaltu kjsa

alls r er kostr

hvassa vopna hlynr.

Sgn ea gn

haf r sjlfr of hug.

ll eru ml of metin."


Sigurr svarar:
 

"Munkat ek flja,

tt mig feigan vitir,

emkat ek me bleyi borinn.

str n vil ek

ll of hafa

sv lengi sem ek lifi."

XXI. KAPTULI

Sigurr mlti: "Aldrei finst r vitrari kona verldu ok kenn enn fleiri spekir." Hn svarar: "Heimilt er at at gera at yrum vilja ok gefa heilri fyrir yra eptirleitan ok vitrleik." mlti hn: "Ver vel vi frndr na ok hefn ltt mtgera vi ok ber vi ol ok tekr ar vi langligt lof. Sj vi illum hlutum, bi vi meyjar st ok manns konu, ar stendr oft illt af. Ver ltt mishugi vi vitra menn fjlmennum mtum. eir mla oft verra en eir viti, ok ertu egar bleyimar kallar ok tla at srt snnu sagr. Drep hann annars dags ok gjald honum sv heiftyri. Ef fer ann veg er vondar vttir byggja, ver var um ik. Tak r ekki herbergi nr gtu tt ik ntti, v at oft ba ar illar vttir, r menn villa. Lt eigi tla ik fagrar konr tt sjir at veislum sv at at standi r fyrir svefni ea fir af v hugarekka. Teyg r ekki at r me kossum ea annarri blu. Ok ef heyrir heimslig or drukkinna manna, deil eigi vi er vndrukknir eru ok tapa viti snu. Slkir hlutir vera mrgum at miklum mtrega ea bana. Berst heldr vi vini na en sr brenndr. Ok sver eigi rangan ei v at grimm hefnd fylgir grirofi. Ger rkiliga vi daua menn, sttdaua ea sdaua ea vopndaua. Bu vandliga um lk eirra. Ok tr ekki eim er hefir felldan fyrir fur ea brur ea annan nfrnda, tt ungr s. Oft er lfr ungum syni. Sj vandliga vi vlrum vina inna. En ltt megum vr sj fyrir um yart lf, en eigi skyldi mgahatr ik koma." Sigurr mlti: "Engi finst r vitrari mar ok ess sver ek at ik skal ek eiga ok ert vi mitt i." Hn svarar: "ik vil ek helst eiga tt ek kjsi um alla menn." Ok etta bundu au eium me sr.

XXII. KAPTULI

N rr Sigurr brott. Hans skjldr var markar ok laugar rauu gulli ok skrifar einn dreki. Hann var dkkbrnar hi efra en fagrraur hi nera ok ann veg var markar hans hjlmr ok sull ok vopnrokkr. Hann hafi gullbrynjuna ok ll hans vopn voru gulli bin. Ok v var dreki markar hans vopnum llum, at er hann er snn, m vita hver ar ferr, af llum eim er frtt hafa at hann drap ann mikla dreka er Vringjar kalla Ffni. Ok fyrir v eru vopn hans ll gulli bin ok brn at lit, at hann er langt umfram ara menn at kurteisi ok allri hversku ok nliga at llum hlutum. Ok er taldir eru allir inir strstu kappar ok inir gtustu hfingjar mun hann jafnan fremstr taldr, ok hans nafn gengr llum tungum fyrir noran Grikklandshaf ok sv mun vera mean verldin stendr. Hr hans var brnt at lit ok fagrt at lta ok fr strlokka. Skeggi var ykkt ok skammt ok me sama lit. Hnefjar var hann ok hafi breitt andlit ok strbeintt. Augu hans voru sv snr at fr einn ori at lta undir hans brn. Herar hans voru sv miklar sem tveir menn vri at sj. Hans lkami var skapar allr vi sik h ok digrleik ok ann veg sem bezt m sama. Ok er at mark um hans h at er hann gyrti sik sverinu Gram, en at var sj spanna htt, ok er hann rgakrinn fullvaxinn tk nir dggskrinn sverinu akrinn uppstandanda. Ok hans afl er meira en vxtr. Vel kann hann sveri at beita ok spjti at skjta ok skafti at verpa ok skildi at halda, boga at spenna ea hesti at ra, ok margskonar kurteisi nam hann sku. Hann var vitr mar sv at hann vissi fyrir orna hluti. Hann skildi fuglsrdd. Ok af slkum hlutum komu honum fir hlutir vart. Hann var langtalar ok mlsnjallr sv at ekki tk hann at erindi at mla, at hann mundi fyrr htta en sv snist llum sem enga lei muni eiga at vera nema sv sem hann segir. Ok at er hans skemmtan at veita li snum mnnum ok reyna sjlfan sik strrum ok taka f af snum vinum ok gefa snum vinum. Eigi skorti hann hug ok aldrei var hann hrddr.

XXIII. KAPTULI

Sigurr rr n ar til er hann kemr at einum miklum b. ar r fyrir einn mikill hfingi s er Heimir ht. Hann tti systr Brynhildar er Bekkhildr ht, v at hn hafi heima verit ok numi hannyri. En Brynhildr fr me hjlm ok brynju ok gekk at vgum, var hn v kllu Brynhildr. Heimir ok Bekkhildr ttu einn son er Alsvinnr ht, manna kurteisastr. ar lku menn ti. Ok er eir sj rei mannsins at bnum, htta eir leiknum ok undrast manninn v at eir hfu engan slkan s. Gengu mt honum ok fgnuu honum vel. Alsvinnr br honum me sr at vera ok af sr at iggja slkt er hann vill. Hann iggr at. Honum er ok skipat veglega at jna. Fjrir menn hfu gulli af hestinum en fimmti tk vi honum. ar mtti sj marga ga gripi ok fsna. Var at at skemtan haft at sj brynjur ok hjlma ok stra hringa ok undarliga mikil gullstaup ok allskonar hervopn.
Sigurr dvelst ar lengi mikilli smd. Spyrst n etta frgarverk um ll lnd, er hann hafi drepi ann inn grliga dreka. eir undu sr n vel ok var hvrr rum hollr. at hfu eir sr at skemmtan at ba vopn sn ok skepta rvar snar ok beita haukum snum.

XXIV. KAPTULI

var heim komin til Heimis Brynhildr fstra hans. Hn sat einni skemmu vi meyjar snar. Hn kunni meira hagleik en arar konr. Hn lagi sinn bora me gulli ok saumai au strmerki er Sigurr hafi gert, drp ormsins ok upptku fjrins ok daua Regins. Ok einn dag er fr v sagt at Sigurr rei skg vi hundum snum ok haukum ok miklu fjlmenni. Ok er hann kom heim, fl hans haukr hvan turn ok settist vi einn glugg. Sigurr fr eptir haukinum. sr hann eina fagra konu ok kennir at ar er Brynhildr. Honum ikkir um vert allt saman, fegur hennar ok at er hn gerir, kemr hllina ok vill aunga skemmtan vi menn eiga. mlti Alsvinnr: "Hv eru r sv fltir? essi skipan n harmar oss ok na vini. Ea hv mttu eigi glei halda? Haukar nir hnpa ok sv hestrinn Grani ok essa fum vr seint bt." Sigurr svarar: "Gr vinr, heyr hvat ek hugsa. Minn haukr fl einn turn ok er ek tk hann s ek eina fagra konu. Hn sat vi einn gulligan bora ok las ar mn liin ok framkomin verk." Alsvinnr svarar: " hefir s Brynhildi Buladttr, er mestr skrungr er." Sigurr svarar: "at mun satt vera. Ea hversu kom hn hr?" Alsvinnr svarar: "ess var skammt milli ok r komu." Sigurr segir: "at vissum vr fyrir fum dgum. S kona hefir oss bezt snst verldu." Alsvinnr mlti: "Gef ekki gaum at einni konu, vlkr mar. Er at illt at sta er mar fr eigi." - "Hana skal ek hitta," sagi Sigurr, "ok gefa henni gull ok n hennar gamni ok jafnaarokka." Alsvinnr svarar: "Engi fannst s enn um aldr er hn li rms hj sr ea gfi l at drekka. Hn vill sik herskap hafa ok allskonar frg at fremja." Sigurr mlti: "Vr vitum eigi hvort hn svarar oss ea eigi, ea lr oss sess hj sr." Ok annan dag eptir gekk Sigurr til skemmunnar. En Alsvinnr st hj skemmunni ti ok skepti rvar snar. Sigurr mlti: "Sit heil, fr, ea hversu megi r?" Hn svarar: "Vel meku vr. Frndr lifa ok vinir, en httung er hverja giftu menn bera til sns endadags." Hann sezt hj henni. San ganga ar inn fjrar konur me strum borkerum af gulli ok me hinu bezta vni ok standa fyrir eim. mlti Brynhildr: "etta sti mun fum veitt vera nema fair minn komi." Hann svarar: "N er veitt eim er oss lkar." Herbergi var tjaldat af inum drstum tjldum ok akit klum allt glfit. Sigurr mlti: "N er at fram komi er r htu oss." Hn svarar: "r skulu hr velkomnir." San reis hn upp ok fjrar meyjar me henni ok gekk fyrir hann me gullker ok bat hann drekka. Hann rttir mt hndina kerinu ok tk hnd hennar me ok setti hana hj sr. Hann tk um hls henni ok kysti hana ok mlti: "Engi kona hefir r fegri fst." Brynhildr mlti: "Vitrligra r er at at leggja eigi trna sinn konu vald v at r rjfa jafnan sn heit." Hann mlti: "S kmi beztr dagr yfir oss at vr mttum njtast." Brynhildr svarar: "Eigi er at skipat at vi bum saman. Ek em skjaldmr ok ek me herkonungum hjlm ok eim mun ek at lii vera, ok ekki er mr leitt at berjast." Sigurr svarar: " frjumst vr mest ef vr bum saman, ok meira er at ola ann harm er hr liggr en hvss vopn." Brynhildr svarar: "Ek mun kanna li hermanna en munt eiga Gurnu Gjkadttr." Sigurr svarar: "Ekki tlir mig eins konungs dttir ok ekki lr mr tveggja huga um etta, ok ess sver ek vi guin at ek skal ik eiga ea enga konu ella." Hn mlti slkt. Sigurr akkar henni essi ummli ok gaf henni gullhring ok svru n eia af nju ok gengr hann brott til sinna manna ok er ar um hr me miklum blma.

XXV. KAPTULI

Gjki ht konungr. Hann hafi rki fyrir sunnan Rn. Hann tti rj sonu er sv htu: Gunnar, Hgni, Guttormr. Gurn ht dttir hans. Hn var frgst mr. Bru au brn mjk af rum konungabrnum um alla atgervi, bi um vnleik ok vxt. eir voru jafnan hernai ok unnu mrg gtisverk. Gjki tti Grmhildi hina fjlkunnugu.

Buli ht konungr. Hann var rkari en Gjki, ok bir rkir. Atli ht brir Brynhildar. Atli var grimmr mar, mikill ok svartr ok tguligr, ok hinn mesti hermar.
Grmhildr var grimmhugu kona.
R Gjkunga st me miklum blma ok mest fyrir sakir barna hans er mjk voru umfram flesta.
Eitt sinn segir Gurn meyjum snum at hn m eigi gl vera. Ein kona spyrr hana hvat henni s at glei. Hn svarar: "Eigi fengum vr tma draumum. Er v harmr hjarta mr. R drauminn, ar er frttir eptir." Hn svarar: "Seg mr ok lt ik eigi hryggja v at jafnan dreymir fyrir verum." Gurn svarar: "etta er ekki ver. at dreymdi mik at ek s einn fagran hauk mr hendi. Fjatrar hans voru me gulligum lit." Konan svarar: "Margir hafa spurt af yrum vnleik, visku ok kurteisi. Nokkrs konungs son mun bija n." Gurn svarar: "Engi hlutr tti mr haukinum betri ok allt mitt f vildi ek heldr lta en hann." Konan svarar: "S er fr mun vera vel menntr ok muntu unna honum miki." Gurn svarar: "at angrar mik at ek veit eigi hverr hann er, ok skulum vr hitta Brynhildi. Hn mun vita." r bjuggust me gulli ok mikilli fegr ok fru me meyjum snum uns r komu at hll Brynhildar. S hll var bin me gulli ok st einu bergi. Ok er sn er fer eirra er Brynhildi sagt at margar konur ku at borginni me gylltum vgnum. "ar mun vera Gurn Gjkadttir," segir hn. "Mik dreymdi um hana ntt, ok gngum t mt henni. Ekki skja oss frari konur heim." r gengu t mti eim ok fgnuu vel. r gengu inn ina fgru hll. Salrinn var skrifatr innan ok mjk silfri binn. Kli voru breidd undir ftr eim ok jnuu allir eim. r hfu margskonar leika. Gurn var for. Brynhildr mlti: "Hv meki r eigi glei bella? Ger eigi at. Skemmtum oss allar saman ok rum um rka konunga ok eirra strvirki." "Gerum at," segir Gurn. "Ea hverja veistu fremsta konunga verit hafa?" Brynhildr svarar: "Sonu Hmundar, Haka ok Hagbar. eir unnu mrg frgarverk hernai." Gurn svarar: "Miklir voru eir ok gtir, en nam Sigarr systur eirra, en hefir ara inni brennda ok eru eir seinir at hefna. Ea hv nefndir eigi brr mna er n ykja fremstir menn?" Brynhildr segir: "at er gum efnum en eigi eru eir enn mjg reyndir ok veit ek einn mjg af eim bera en at er Sigurr son Sigmundar konungs. Hann var barn er hann drap sonu Hundings konungs ok hefndi fur sns ok Eylima murfur sns." Gurn mlti: "Hvat var til merkja um at? Segir hann borinn er fair hans fll?" Brynhildr svarar: "Mir hans gekk valinn ok fann Sigmund konungs sran ok bau at binda sr hans en hann kvest of gamall san at berjast, en ba hana vi at huggast at hn mundi stan son ala ok var ar sp spaks geta. Ok eptir andlt Sigmundar konungs fr hn me lfi konungi ok var Sigurr ar upp fddr mikilli viringu ok vann hann mrg afreksverk hverjum degi ok er hann gtastr mar verldu." Gurn mlti: "Af st hefir frttum til hans haldit. En af v kom ek hr at segja r drauma mna er mr fengu mikillar hyggju." Brynhildr svarar: "Lt ik eigi slkt angra. Ver me frndum num er allir vilja ik gleja." "at dreymdi mik," sagi Gurn, "at vr gengum fr skemmu margar saman ok sum einn mikinn hjrt. Hann bar langt af rum drum. Hr hans var af gulli. Vr vildum allar taka dri en ek ein ni. Dri tti mr llum hlutum betra. San skaustu dri fyrir knjm mr. Var mr at sv mikill harmr at ek mtti trautt bera. San gafstu mr einn lfhvelp. S dreifi mik bli brra minna." Brynhildr svarar: "Ek mun ra sem eptir mun ganga. Til ykkar mun koma Sigurr, s er ek kaus mr til manns. Grmhildr gefr honum meinblandinn mj, er llum oss kemr miki str. Hann muntu eiga ok hann skjtt missa. munt eiga Atla konung. Missa muntu brra inna ok muntu Atla vega." Gurn svarar: "Ofrharmr er oss at at vita slkt." Ok fara r n brott ok heim til Gjka konungs.

XXVI. KAPTULI

Sigurr rr n brott me at mikla gull. Skiljast eir n vinir. Hann rr Grana me llum snum herbnai ok farmi. Hann rr ar til er hann kom at hll Gjka konungs. Rr n borgina. Ok at sr einn af konungsmnnum ok mlti: "at hygg ek at hr fari einn af gounum. essi mar er allr vi gull binn. Hestr hans er miklu meiri en arir hestar ok afburarvnn vopnabnar. Hann er langt um ara menn fram. En sjlfr ber hann mest af rum mnnum." Konungrinn gengr t me hir sna ok kvaddi manninn ok spyrr: "Hverr ertu er rr borgina, er engi ori nema at leyfi sona minna?" Hann svarar: "Ek heiti Sigurr ok em ek son Sigmundar konungs." Gjki konungr mlti: "Vel skaltu hr kominn me oss ok igg hr slkt sem vilt." Ok hann gengr inn hllina ok voru allir lgir hj honum ok allir jnuu honum ok var hann ar miklu yfirlti. eir ra allir saman, Sigurr ok Gunnar ok Hgni, ok er Sigurr fyrir eim um alla atgervi ok eru allir miklir menn fyrir sr. at finnr Grmhildr hve miki Sigurr ann Brynhildi ok hve oft hann getr hennar. Hugsar fyrir sr at at vri meiri gifta at hann stafestist ar ok tti dttr Gjka konungs ok s at engi mtti vi hann jafnast. S ok hvert traust at honum var, ok hafi ofr fjr, miklu meira en menn vissu dmi til. Konungr var vi hann sem vi sonu sna en eir viru hann framar en sik. Eitt kveld er eir stu vi drykk rs drottning upp ok gekk fyrir Sigur ok kvaddi hann ok mlti: "Fgnur er oss inni hrvist ok allt gott viljum vr til yar leggja. Tak hr vi horni ok drekk." Hann tk vi ok drakk af. Hn mlti: "inn fair skal vera Gjki konungr en ek mir, brr nir Gunnar ok Hgni ok allir er eia vinni ok munu eigi yrir jafningjar fst." Sigurr tk v vel. Ok vi ann drykk mundi hann ekki til Brynhildar. Hann dvaldist ar um hr. Ok eitt sinn gekk Grmhildr fyrir Gjka konung ok lagi hendr um hls honum ok mlti: "Hr er n kominn hinn mesti kappi er finnast mun verldu. Vri at honum miki traust. Gift honum dttr na me miklu f ok slku rki sem hann vill, ok mtti hann hr yndi nema." Konungr svarar: "Fttt er at at bja fram dtr snar, en meiri vekr er at bja honum en arir biji." Ok eitt kveld skenkir Gurn. Sigurr sr at hn er vn kona ok at llu hin kurteisasta. Fimm misseri var Sigurr ar sv at eir stu me frg ok vingan, ok rast konungar n vi. Gjki konungr mlti: "Mart gott veitir oss, Sigurr, ok mjk hefir styrkt vort rki." Gunnar mlti: "Allt viljum vr til vinna at r dveljist hr lengi, bi rki ok vora systur me boi en eigi mundi annar f tt bi." Sigurr svarar: "Hafi kk fyrir yra smd ok etta skal iggja." eir sverjast n brralag sem eir su sambornir brr. N er ger gtlig veizla ok st marga daga. Drekkr Sigurr n brlaup til Gurnar. Mtti ar sj margskonar glei ok skemtan ok var hvern dag veitt rum betr.
eir fru n va um lnd ok vinna mrg frgarverk, drpu marga konungasonu ok engir menn geru slk afrek sem eir. Fara n heim me miklu herfangi. Sigurr gaf Gurnu at eta af Ffnis hjarta ok san var hn miklu grimmari en r ok vitrari. eirra son ht Sigmundr. Ok eitt sinn gekk Grmhildr at Gunnari syni snum ok mlti: "Yart r stendr me miklum blma fyrir utan einn hlut, er r eru kvonlausir. Biji Brynhildar, at er gfgast r ok mun Sigurr ra me yr." Gunnar svarar: "Vst er hn vn, ok eigi em ek essa fs," ok segir n fur snum ok brrum ok Siguri, ok eru allir fsandi.

XXVII. KAPTULI

eir ba n fer sna listuliga. Ra n fjll ok dali til Bula konungs. Bera upp bnori. Hann tk v vel, ef hn vill eigi nta, ok segir hana sv stra at ann einn mann mun hn eiga er hn vill. ra eir Hlymdali. Heimir fagnar eim vel. Segir Gunnar n erindin. Heimir kva hennar kjr vera hvern hn skal eiga. Segir ar sal hennar skammt fr ok kvast at hyggja, at ann einn mundi hn eiga vilja, er rii eld brennanda er sleginn er um sal hennar. eir finna salinn ok eldinn ok sj ar borg gulli bysta ok brann eldr um utan. Gunnar rei Gota en Hgni Hlkvi. Gunnar keyrir hestinn at eldinum en hann hopar. Sigurr mlti: "Hv hopar Gunnar?" Hann svarar: "Eigi vill hestrinn hlaupa enna eld," - ok bir Sigur lj sr Grana. "Heimilt er at," segir Sigurr. Gunnar rr n at eldinum ok vill Grani eigi ganga. Gunnar m n eigi ra enna eld. Skipta n litum sem Grmhildr kenndi eim, Siguri ok Gunnari. San rr Sigurr ok hefir Gram hendi ok bindr gullspora ftr sr. Grani hleypr fram at eldinum er hann kenndi sporans. N verr gnr mikill er eldrinn tk at sast en jr tk at skjlfa. Loginn st vi himin. etta ori engi at gera fyrr, ok var sem hann rii myrkva. lgist eldrinn en hann gekk af hestinum inn salinn. Sv er kveit:

Eldr nam at sast

en jr at skjlfa

ok hr logi

vi himni gnfa.

Frr treystist ar

fylkis rekka

eld at ra

n yfir stga.

Sigurr Grana

sveri keiri,

eldr slokknai

fyrir lingi.

Logi allr lgist

fyrir lofgjrnum,

bliku rei

er Reginn tti.

Ok er Sigurr kom inn um logann fann hann ar eitt fagrt herbergi ok ar sat Brynhildr. Hn spyrr hver s mar er. En hann nefndist Gunnar Gjkason: "Ertu ok tlu mn kona me jyri fr ns, ef ek rii inn vafrloga, ok fstra ns me yru atkvi." - "Eigi veit ek gjrla hversu ek skal essu svara," segir hn. Sigurr st rttr glfinu ok studdist svershjltin ok mlti til Brynhildar: "r mt skal ek gjalda mikinn mund gulli ok gum gripum." Hn svarar af hyggju af snu sti sem lft af bru, ok hefir sver hendi ok hjlm hfi ok var brynju: "Gunnar," segir hn, "r ekki slkt vi mik nema srt hverjum manni fremri, ok skaltu drepa er mn hafa beit ef hefir traust til. Ek var orrustu me Garakonungi ok voru vopn vor litu mannabli ok ess girnumst vr enn." Hann svarar: "Mrg strvirki hafi r unnit. En minnist n heit yar, ef essi eldr vri riinn, at r mundu me eim manni ganga er etta geri." Hn finnr n hr snn svr ok merki essa mls, stendr upp ok fagnar honum vel. ar dvelst hann rjr ntr ok ba eina rekkju. Hann tekr sverit Gram ok leggr meal eirra bert. Hn spyrr hv at stti. Hann kva sr at skipat at sv geri hann brlaup til konu sinnar ea fengi ella bana. Hann tk af henni hringinn Andvaranaut, er hann gaf henni, en fkk henni n annan hring af Ffnis arfi. Eftir etta rr hann brott ann sama eld til sinna flaga ok skipta eir aftr litum ok ra san Hlymdali ok segja hve farit hafi.

ann sama dag fr Brynhildr heim til fstra sns ok segir honum af trnai at til hennar kom einn konungr, "ok rei minn vafrloga ok kvast kominn til ra vi mik ok nefndist Gunnar. En ek sagi at at mundi Sigurr einn gera, er ek vann eia fjallinu, ok er hann minn frumver." Heimir kvat n sv bi vera mundu. Brynhildr mlti: "Dttur okkar Sigurar, slaugu, skal hr upp fa me r." Fara konungar n heim en Brynhildr fr til fur sns. Grmhildr fagnar eim vel ok akkar Siguri sna fylgd. Er ar bist vi veizlu. Kom ar mikill mannfjldi. ar kom Buli konungr me dttr sna ok Atli son hans. Ok hefir essi veizla stait marga daga. Ok er lokit er essi veizlu minnir Sigur allra eia vi Brynhildi ok ltr vera kyrrt. Brynhildr ok Gunnar stu vi skemmtan ok drukku gott vn.

XXVIII. KAPTULI

at er einn dag er r gengu til rinnar Rnar at v sr. Brynhildr lengra t na. Gurn spyrr hv at gegndi. Brynhildr segir: "Hv skal ek um etta jafnast vi ik heldr enn um annat? Ek huga at minn fair vri rkari en inn ok minn mar unnit mrg snildarverk ok rii eld brennanda, en inn bndi var rll Hjlpreks konungs." Gurn svarar me reii: " vrir vitrari ef egir enn lastair mann minn. Er at allra manna ml at engi hafi slkr komit verldina fyrir hversvetna sakir. Ok eigi samir r vel at lasta hann v at hann er inn frumverr ok drap hann Ffni ok rei vafrlogann, er hugir Gunnar konung, ok hann l hj r ok tk af hendi r hringinn Andvaranaut, ok mttu n hr hann kenna."
Brynhildr sr n enna hring ok kennir. flnar hn sem hn dau vri. Brynhildr fr heim ok mlti ekki or um kveldit.
Ok er Sigurr kom rekkju spyrr Gurn: "Hv er Brynhildr sv kt?" Sigurr svarar: "Eigi veit ek glgt, en grunar mik at vr munum vita brtt nokkru gerr." Gurn mlti: "Hv unir hn eigi au ok slu ok allra manna lofi, ok fengit ann mann sem hn vildi?" Sigurr mlti: "Hvar var hn , er hn sagi at at hn ttist hinn sta eiga ea ann er hn vildi helst eiga?" Gurn svarar: "Ek skal eptir spyrja morgun hvern hn vill helst eiga." Sigurr svarar: "ess let ek ik ok irast muntu ef gerir at." Ok um morguninn stu r skemmu sinni ok var Brynhildr hlj. mlti Gurn: "Ver kt Brynhildr. Angrar ik okkart virtal ea hvat stendr r fyrir gamni?" Brynhildr svarar: "Illt eitt gengr r til essa ok hefir grimt hjarta." "Vir eigi sv," segir Gurn, "ok seg heldr." Brynhildr svarar: "Spyrr ess eina at bezt s att vitir, at samir rkum konum. Ok er gott gu at una er yr gengr allt at skum." Gurn svarar: "Snemmt er v enn at hla ok er etta nokkr s forsp. Hvat reki r at oss? Vr gerum yr ekki til ngrs." Brynhildr svarar: "ess skaltu gjalda er tt Sigur ok ek ann r eigi hans at njta n gullsins mikla." Gurn svarar: "Eigi vissi ek yr ummli, ok vel mtti fair minn sj r fyrir mr tt vrir ekki at hitt." Brynhildr svarar: "Ekki hfum vr launmli haft ok hfum vi eia svarit, ok vissu r at at r vltu mik ok ess skal hefna." Gurn svarar: " ert betr gefin en makligt er ok inn ofsi mun illa sjatna ok ess munu margir gjalda." "Una mundum vr," segir Brynhildr, "ef eigi ttir gfgari mann." Gurn svarar: "ttu sv gfgan mann at vst er hver meiri konungr er, ok gntt fjr ok rkis." Brynhildr svarar: "Sigurr v at Ffni ok er at meira vert en allt rki Gunnars konungs, sv sem kvei er:

Sigurr v at ormi,

en at san mun

engum fyrnast

mean ld lifir.

En hlri inn

hvrki ori

eld at ra

n yfirstga."

Gurn svarar: "Grani rann eigi eldinn undir Gunnari konungi en hann ori at ra ok arf honum eigi hugar at frja." Brynhildr svarar: "Dyljist eigi vi at ek hygg Grmhildi eigi vel" Gurn svarar: "ml henni eigi v at hn er til n sem til dttur sinnar." Brynhildr svarar: "Hn veldr llum upphfum ess bls er oss btr. Hn bar Siguri grimt l sv at eigi mundi hann mitt nafn." Gurn svarar: "Mart rangt or mlir ok mikil lygi er slkt." Brynhildr svarar: "Njti r sv Sigurar sem r hafi mik eigi svikit ok er yart samveldi makligt ok gangi yr sv sem ek hygg." Gurn svarar: "Betr mun ek njta en mundir vilja ok engi gat ess at hann tti of gott vi mik n eitt sinn." Brynhildr svarar: "Illa mlir ok er af r rennr muntu irast, ok hendum eigi heiftyri." Gurn segir: " kastair fyrri heiftarorum mik. Ltr n sem munir yfir bta en br grimt undir." "Leggjum nir ntt hjal," segir Brynhildr. "Ek agi lengi yfir mnum harmi, eim er mr bj brjsti, en ek ann num brr aeins, ok tkum annat tal." Gurn segir: "Langt sr hugr inn um fram." Ok ar af st mikill fagnar er r gengu na ok hn kenndi hringinn ok ar af var eirra vira.

XXIX. KAPTULI

Eptir etta tal leggst Brynhildr rekkju ok komu essi tindi fyrir Gunnar konung, at Brynhildr er sjk. Hann hittir hana ok spyrr hvat henni s. En hn svarar engu ok liggr sem hn s dau. Ok er hann leitar eptir fast svarar hn: "Hvat gerir af hring eim, er ek seldi r, er Buli konungr gaf mr at efsta skilnai er r synir Gjka konungs komu til hans ok htu at herja ea brenna nema r ni mr. San leiddi hann mig tal ok spyrr hvern ek kjri af eim sem komnir voru. En ek baust til at verja landit ok vera hfingi yfir rijungi lis. Voru tveir kostir fyrir hendi, at ek mundi eim vera at giftast sem hann vildi ea vera n alls fjr ok hans vinttu. Kva sna vinttu mr mundu betr gegna en reii. hugsai ek me mr hvort ek skyldi hla hans vilja ea drepa margan mann. Ek ttist vanfr til at reyta vi hann ok ar kom, at ek hst eim er rii hestinum Grana me Ffnis arfi ok rii minn vafrloka ok drpi menn er ek kva . N treystist engi at ra nema Sigurr einn. Hann rei eldinn v at hann skorti eigi hug til. Hann drap orminn ok Reginn ok fimm konunga en eigi , Gunnar, er flnair sem nr ok ertu engi konungr n kappi. Ok ess strengdi ek heit heima at fur mns at ek mundi eim einum unna er gtastr vri alinn, en at er Sigurr. N erum vr eirofa er vr eigum hann eigi ok fyrir etta skal ek randi ns daua. Ok eigum vr Grmhildi illt at launa. Henni finnst engi kona huglausari n verri." Gunnar svarar sv at fir heyru: "Mrg flraror hefir mlt, ok ertu illug kona er mlir eirri konu, er mjk er um ik fram, ok eigi undi hn verr snu, sv sem gerir, ea kvaldi daua menn ok engan myrti hn, ok lifir vi lof." Brynhildr svarar: "Ekki hfum vr launing haft n dir gert ok annat er vort eli, ok fsari vrum vr at drepa yr." San vildi hn drepa Gunnar konung en Hgni setti hana fjtra. Gunnar mlti : "Eigi vil ek at hn bi fjtrum." Hn svarar: "Hir eigi at, v at aldrei sr mik glaa san inni hll ea drekka n tefla n hugat mla n gulli leggja g kli, n yr r gefa." Kva hn sr at mestan harm at hn tti eigi Sigur. Hn settist upp ok sl sinn bora sv at sundr gekk, ok ba sv lka skemmudyrum at langa lei mtti heyra hennar harmtlr. N er harmr mikill ok heyrir um allan binn. Gurn spyrr skemmumeyjar snar hv r su sv ktar ea hryggar: "Ea hvat er yr ea hv fari r sem vitlausir menn ea hver gyski er yr orinn?" svarar hirkona ein er Svafrl ht: "etta er tmadagr. Vor hll er full af harmi." mlti Gurn til sinna vinkonu: "Stattu upp. Vr hfum lengi sofit, vek Brynhildi, gngum til bora ok verum ktar." "at geri ek eigi," sagi hn, "at vekja hana n vi hana mla, ok mrg dgr drakk hn eigi mj n vn ok hefir hn fengi goa reii." mlti Gurn til Gunnars: "Gakk at hitta hana," segir hn, "ok seg oss illa kunna hennar meini." Gunnar svarar: "at er mr bannat at hitta hana ea hennar f at skipta." fer Gunnar at hitta hana ok leitar marga vega mlsenda vi hana ok fr ekki af um svrin. Gengr n brott ok hittir Hgna ok bir hann finna hana. En hann kvest vera fs ok fer ok fkk ekki af henni. Ok er hittr Sigurr ok beinn at finna hana. Hann svarar engu ok er sv bi um kveldit.
Ok annan dag eptir, er hann kom heim af draveii, hitti hann Gurnu ok mlti: "ann veg hefir fyrir mig borit sem etta muni til mikils koma, hrollr sj, ok mun Brynhildr deyja." Gurn svarar: "Herra minn, mikil kynsl fylgja henni. Hn hefir n sofi sj dgr sv at engi ori at vekja hana." Sigurr svarar: "Eigi sefr hn. Hn hefir strri me hndum vi okkr." mlti Gurn me grti: "at er mikill harmr at vita inn bana. Far heldr ok finn hana ok vit ef sjatni hennar ofsi. Gef henni gull ok mk sv hennar reii." Sigurr gekk t ok fann opinn salinn. Hann hugi hana sofa ok br af henni klum ok mlti: "Vaki , Brynhildr. Sl skn um allan binn ok er rit sofit. Hritt af r harmi ok tak glei." Hn mlti: "hv stir inni dirf, er fer mik at hitta. Mr var engi verri essum svikum." Sigurr spyrr: "Hv mlir eigi vi menn ea hvat angrar ik?" Brynhildr svarar: "r skal ek segja mna reii." Sigurr mlti: "Heillu ertu ef tlar grimman minn hug vi ik, ok er sj inn mar er kaust." "Nei," segir hn. "Eigi rei Gunnar eldinn til vr ok eigi galt hann mr at mundi felldan val. Ek undraist ann mann er kom minn sal ok ttist ek kenna yar augu ok fkk ek eigi vst skilit fyrir eirri huldu er l minni hamingju." Sigurr segir: "Ekki erum vr gfgari menn en synir Gjka. eir drpu Danakonung ok mikinn hfingja, brur Bula konungs." Brynhildr svarar: "Margt illt eigum vr eim upp at inna ok minn oss ekki harma vora. , Sigurr, vtt orminn, ok reist eldinn ok of mna sk, ok voru ar eigi synir Gjka konungs." Sigurr svarar: "Ekki var ek inn mar, ok vartu mn kona, ok galt vi r mund gtr konungr." Brynhildr svarar: "Eigi s ek sv Gunnar at minn hugr hlgi vi honum, ok grimm em ek vi hann, tt ek hylmi yfir fyrir rum." - "at er grligt," segir Sigurr, "at unna eigi slkum konungi. Ea hvat angrar ik mest? Mr snist sem hans st s r gulli betri." Brynhildr svarar: "at er mr srast minna harma at ek f eigi v til leiar komit at bitrt sver vri roi nu bli." Sigurr svarar: "Kv eigi v. Skammt mun at ba r bitrt sver mun standa mnu hjarta, ok ekki muntu r verra bija, vat munt eigi eptir mig lifa. Munu ok fir vorir lfsdagar han fr." Brynhildr svarar: "Eigi standa n or af litlu fri san r sviku mik fr llu yndi ok ekki hiri ek um lfit." Sigurr svarar: "Lif ok unn Gunnari konungi ok mr. Ok allt mitt f vil ek til gefa at deyir eigi." Brynhildr svarar: "Eigi veist gjrla mitt eli. ber af llum mnnum en r hefir engi kona ori leiari en ek." Sigurr svarar: "Annat er sannara. Ek unni r betr en mr tt ek yri fyrir eim svikum ok m v n ekki brega, v at vallt er ek gi mns ges harmai mik at er varst eigi mn kona. En af mr bar ek, sem ek mtti, at, er ek var konungshll, ok undi ek v , at vr vorum ll saman. Kann ok vera at fram veri at koma at sem fyrir er sp ok ekki skal v kva." Brynhildr svarar: "Of seinatt hefr at segja at ik angrar minn harmr, en n fum vr enga lkn." Sigurr svarar: "Gjarna vildi ek at vi stigim einn be bi ok vrir mn kona." Brynhildr svarar: "Ekki er slkt at mla ok eigi mun ek eiga tvo konunga einni hll ok fyrr skal ek lf lta en ek svki Gunnar konung," - ok minnist n at er au fundust fjallinu ok srust eia, - "en n er v llu brugit ok vil ek eigi lifa." "Eigi munda ek itt nafn," sagi Sigurr, "ok eigi kenndi ek ik fyrr en varst gift ok er etta hinn mesti harmr." mlti Brynhildr: "Ek vann ei at eiga ann mann er rii minn vafrloka en ann ei vildi ek halda ea deyja ella." "Heldr en deyir vil ek ik eiga en fyrirlta Gurnu," segir Sigurr, en sv rtnuu hans sur at sundr gengu brynjuhringar. "Eigi vil ek ik," sagi Brynhildr, "ok ngan annarra." Sigurr gekk brott. Sv segir Sigurarkviu:

t gekk Sigurr

andspjalli fr,

hollvinr lofa,

ok hnipnai,

sv at ganga nam

gunnarfsum

sundr of sur

serkr jrnofinn.

Ok er Sigurr kom hllina spyrr Gunnar hvrt hann viti hver meintregi hennar vri ea hvrt hn hefir ml sitt. Sigurr kva hana mla mega. Ok n fer Gunnar at hitta hana annat sinn, ok spyrr hv gegndi hennar meini ea hvrt nokkr bt mundi til liggja. "Ek vil eigi lifa, "sagi Brynhildr, "v at Sigurr hefir mik vlt ok eigi sr ik er lst hann fara mna sng. N vil ek eigi tvo menn eiga senn einni hll, ok etta skal vera bani Sigurar ea inn ea minn v at hann hefir at allt sagt Gurnu en hn brigslar mr."

XXX. KAPTULI

Eptir etta gekk Brynhildr t ok sezt undir skemmuvegg sinn ok hafi margar harmtlr, kva sr allt leit, bi land ok rki, er hn tti eigi Sigur. Ok enn kom Gunnar til hennar. mlti Brynhildr: " skalt lta bi rkit ok fit, lfit ok mik, ok skal ek fara heim til frnda minna ok sitja ar hrygg nema drepir Sigur ok son hans. Al eigi upp lfhvelpinn." Gunnar var n mjg hugsjkr ok ttist eigi vita hvat helst l til, alls hann var eium vi Sigur, ok lk mist hug, tti at mest svviring ef konan gengi fr honum. Gunnar mlti: "Brynhildr er mr llu betri ok frgst er hn allra kvenna ok fyrr skal ek lf lta en tna hennar st." Ok kallar til sn Hgna brr sinn ok mlti: "Fyrir mik er komit vanmli mikit." Segir at hann vill drepa Sigur, kva hann hafa vlt sik trygg: "Rum vi gullinu ok llu rkinu." Hgni segir: "Ekki samir okkr srin at rjfa me frii. Er oss ok mikit traust at honum. Eru engir konungar oss jafnir ef sj hinn hnski konungr lifir ok slkan mg fum vr aldrei, ok hygg at hversu gott vri ef vr ttum slkan mg ok systrsonu, ok s ek hversu etta stenst af. at hefir Brynhildr vakit ok hennar r koma oss mikla svviring ok skaa." Gunnar svarar: "etta skal fram fara ok s ek rit. Eggjum til Guttorm brr okkarn. Hann er ungr ok fs vitandi ok fyrir utan alla eia." Hgni segir: "at r lst mr illa sett, ok tt fram komi munum vr gjld fyrir taka at svkja slkan mann." Gunnar segir Sigur deyja skulu, "ea mun ek deyja ella." Hann bir Brynhildi upp standa ok vera kta. Hn st upp ok segir , at Gunnar mun eigi koma fyrr sama rekkju henni en etta er fram komi. N rast eir vi brr. Gunnar segir at etta er gild banask at hafa teki meydm Brynhildar: "Ok eggjum Guttorm at gera etta verk." Ok kalla hann til sn ok bja honum gull ok miki rki ok vinna etta til. eir tku orm einn ok af vargsholdi ok ltu sja ok gfu honum at eta, sem skldi kva:

Svipir vifiska,

tku sumir

vitnishr skfu,

sumir Guttormi

gfu gerahold

vi munngti

ok marga hluti

ara tyfrum.

Ok vi essa fslu var hann sv fr ok gjarn, ok allt saman, ok fortlur Grmhildar, at hann ht at gera etta verk. eir htu honum ok mikilli smd mti. Sigurr vissi eigi von essa vlra. Mtti hann ok eigi vi skpum vinna n snu aldrlagi. Sigurr vissi sik ok eigi vla veran fr eim. Guttormr gekk inn at Siguri eptir um morguninn er hann hvldi rekkju sinni. Ok er hann leit vi honum ori Guttormr eigi at veita honum tilri ok hvarf t aptr. Ok sv fer annat sinn. Augu Sigurar voru sv snr at fr einn ori gegn at sj. Ok it rija sinn gekk hann inn ok var Sigurr sofnar. Guttormr br sveri ok leggr Siguri sv at blrefillinn st dnum undir honum. Sigurr vaknar vi srit, en Guttormr gekk t til dyranna. tk Sigurr sverit Gram ok kastar eptir honum ok kom bakit ok tk sundr miju. Fll annan veg ftahlutr, en annan hfui ok hendrnar aptr skemmuna. Gurn var sofnu fami Sigurar en vaknai vi umriligan harm er hn flaut hans bli, ok sv kveinai hn me grt ok harmtlr at Sigurr reis upp vi hgindit ok mlti: "Grt eigi," sagi hann. "nir brur lifa r til gamans, en ess til ungan son ek er kann eigi at varast fjndr sna, ok illa hafa eir fyrir snum hlut s. Ekki f eir slkan mg at ra her me sr, n systurson, ef sj ni at vaxa. Ok n er at fram komi er fyrir lngu var sp ok vr hfum dulist vi, en engi m vi skpum vinna. En essu veldr Brynhildr er mr ann um hvern mann fram. Ok ess m ek sverja at Gunnari geri ek aldrei mein ok yrma ek okkrum eium ok eigi var ek ofmikill vinr hans konu. Ok ef ek hefi vitat etta fyrir ok stiga ek mna ftr me mn vopn skyldu margir tna snu lfi r en ek flli, ok allir eir brur drepnir ok torveldara mundi eim at drepa mik en inn mesta vsund ea villiglt." Konungrinn lt n lf sitt. En Gurn bls miliga ndunni. at heyrir Brynhildr ok hl er hn heyri hennar andvarp. mlti Gunnar: "Eigi hlr af v at r s glat um hjartartr, ea hv hafnar num lit? Ok mikit forat ertu ok meiri von at srt feig, ok engi vri makligri til at sj Atla konung drepinn fyrir augum r ok ttir ar yfir at standa. N verum vr at sitja yfir mgi vorum ok brurbana." Hn svarar: "Engi frr at eigi s fullvegit. En Atli konungr hirir ekki um ht yar ea reii ok hann mun yr lengr lifa ok hafa meira vald." Hgni mlti: "N er fram komit at er Brynhildr spi ok etta hi illa verk er vr fum aldrei bt." Gurn mlti: "Frndr mnir hafa drepit minn mann. N munu r ra her fyrst ok er r komi til bardaga munu r finna at Sigurr er eigi ara hnd yr. Ok munu r sj at Sigurr var yr gfa ok styrkr, ok ef hann tti sr slka sonu mttu r styrkjast vi hans afkvmi ok frndr."

XXXI. KAPTULI

N ttist engi kunna at sr, at Brynhildr beiddi ess hljandi er hn harmai me grti. mlti hn: "at dreymdi mik, Gunnar, at ek tti kalda sng en rr hendr vinum num, ok ll tt yar mun illa fara er r eru eirofa. Ok mundir at glggt er i blnduu bli saman, Sigurr ok , er rst hann ok hefir honum allt illu launat at er hann geri vel til n ok lt ik fremstan vera. Ok reyndi at, er hann kom til vor, hve hann hlt sna eia, at hann lagi okkar milli hi snarpeggjaa sver at er eitri var hert. Ok snemma ru r til saka vi hann ok vi mik er ek var heima me fr mnum ok hafi ek allt at er ek vildi ok tlai ek engan yarn minn skyldu vera, er r riu ar at gari, rr konungar. San leiddi Atli mik tal ok spyrr ef ek vildi ann eiga er rii Grana. S var yr ekki lkr. Ok hst ek syni Sigmundar konungs ok engum rum. Ok eigi mun yr farast tt ek deyi." reis Gunnar upp ok lagi hendr um hls henni ok ba at hn skyldi lifa ok iggja f ok allir arir lttu hana at deyja. En hn hratt hverjum fr sr er at henni kom ok kva ekki tja mundu at letja hana ess er hn tlai. San ht Gunnar Hgna ok spyrr hann ra ok ba hann til fara ok vita ef hann fengi mkt skaplyndi hennar, ok kva n rna rf vera hndum ef sefast mtti hennar harmr ar til er fr lii. Hgni svarar: "Letji engi mar hana at deyja v at hn var oss aldrei at gagni ok engum manni san hn kom hingat." N ba hn taka mikit gull ok ba ar koma alla er f vildu iggja. San tk hn eitt sver ok lagi undir hnd sr ok hneig upp vi dnr ok mlti: "Taki hr n gull hverr er iggja vill." Allir gu. Brynhildr mlti: "iggi gullit ok njti vel." Enn mlti Brynhildr til Gunnars: "N mun ek segja r litla stund at er eptir mun ganga. Sttast munu i Gurn brtt me rum Grmhildar innar fjlkunnugu. Dttir Gurnar ok Sigurar mun heita Svanhildr, er vnst mun fdd allra kvenna. Mun Gurn gefin Atla at snum vilja. Oddrnu muntu vilja eiga en Atli mun at banna. munu i eiga launfundi ok mun hn r unna. Atli mun ik svkja ok ormgar setja ok san mun Atli drepinn ok synir hans. Gurn mun drepa. San munu hana strar brr bera til borgar Jnakrs konungs. ar mun hn fa gta sonu. Svanhildr mun r landi send ok gift Jrmunreki konungi. Hana munu bta Bikka r. Ok er farin ll tt yar ok eru Gurnar harmar at meiri. N bi ek ik, Gunnar, efstu bnar. Lt gera eitt bl mikit slttum velli llum oss, mr ok Siguri ok eim sem drepnir voru me honum. Lt ar tjalda yfir af rauu mannabli ok brenna mr ar ara hnd enna hinn hnska konung, en ara hnd honum mna menn, tvo at hfi, tvo at ftum ok tvo hauka. er at jafnai skipt. Lti ar milli okkar brugit sver sem fyrr er vi stigum einn be ok htum hjna nafni. Ok eigi fellr honum hur hla ef ek fylgi honum, ok er vor leisla ekki aumlig ef honum fylgja fimm ambttir ok tta jnar, er fair minn gaf mr, ok ar brenna ok eir er drepnir voru me Siguri. Ok fleira mundi ek mla ef ek vri eigi sr, en n tr undin en srit opnast ok sagi ek satt."

N er bi um lk Sigurar at fornum si ok gert miki bl. Ok er at er mjg kynt var ar lagt ofan lk Sigurar Ffnisbana ok sonar hans revetrs, er Brynhildr lt drepa, ok Guttorms. Ok er bli var allt loganda gekk Brynhildr ar t ok mlti vi skemmumeyjar snar at r tkju gull at er hn vildi gefa eim. Ok eptir etta deyr Brynhildr ok brann ar me Siguri, ok lauk sv eirra fi.

XXXII. KAPTULI

N segir at hverr, er essi tendi heyrir, at engi mar mun vlkr eptir verldunni ok aldrei mun san borinn slkr mar sem Sigurr var fyrir hversvetna sakar, ok hans nafn mun aldrei fyrnast verskri tungu ok Norrlndum mean heimrinn stendr. at er sagt einhvern dag, er Gurn sat skemmu sinni, mlti hn: "Betra var vort lf er ek tti Sigur. Sv bar hann af llum mnnum sem gull af jrni ea laukr af rum grsum ea hjrtr af rum drum uns brr mnir fyrirmundu mr slks manns er llum var fremri. Eigi mttu eir sofa r eir drpu hann. Mikinn gn geri Grani, er hann s sran sinn lnardrottinn. San rddi ek vi hann sem vi mann en hann hnpti jrina ok vissi at Sigurr var fallinn."
San hvarf Gurn brott skga ok heyri alla vega fr sr vargayt ok tti blara at deyja. Gurn fr uns hn kom til hallar Hlfs konungs ok sat ar me ru Hkonardttr Danmrku sj misseri ok var ar miklum fagnai, ok hn sl bora yfir henni ok skrifai ar mrg ok str verk ok fagra leika, er tir voru ann tma, sver ok brynjur ok allan konungsbna, skip Sigmundar konungs er skriu fyrir land fram. Ok at byru r er eir brust Sigar ok Siggeir Fjni sur. Slkt var eirra gaman ok huggaist Gurn n nokkut harms sns. etta spyrr Grmhildr hvar Gurn er nir komin, heimtir tal sonu sna ok spyrr hverju eir vilja bta Gurnu son sinn ok mann, kva eim at skylt. Gunnar segir, kvest vilja gefa henni gull ok bta henni sv harma sna. Senda eptir vinum snum ok ba hesta sna, hjlma, skjldu, sver ok brynjur ok allskonar herkli. Ok var essi fer bin it kurteisligsta, ok engi s kappi, er mikill var, sat n heima. Hestar eirra voru brynjair ok hver riddari hafi annathvrt gyltan hjlm ea skygan. Grmhildr rst fer me eim ok segir eirra erindi sv fremi fullgert munu vera at hn sitji eigi heima. eir hfu alls fimm hundru manna. eir hfu ok gta menn me sr. ar var Valdamar af Danmrk ok Eymr ok Jarisleifr. eir gengu inn hll Hlfs konungs. ar voru Langbarar, Frakkar ok Saxar. eir fru me llum herbnai ok hfu yfir sr loa raua, sem kvei er:

Stuttar brynjur,

steypta hjlma,

sklmum girir,

ok hfu skarar jarpar.

eir vildu velja systur sinni gar gjafir ok mltu vel vi hana en hn tri engum eirra. San fri Grmhildr henni meinsamligan drykk ok var hn vi at taka ok mundi san engar sakar. S drykkr var blandinn me jarar magni ok s, ok dreyra sonar hennar, ok v horni voru ristnir hverskyns stafir ok ronir me bli, sem hr segir:

Voru v horni

hverskyns stafir

ristnir ok ronir,

ra ek n mttak.

Lyngfiskr lagar,

lands Haddingja

ax skorit,

innlei dra.

Voru eim bjri

bl mrg saman:

urt alls viar

ok akarn brunninn,

vndgg arins,

tna bltna,

svns lifr soin,

v at sakar deyfi.

Ok eptir at, er vill eirra kom saman, gjrist fagnar mikill. mlti Grmhildr er hn fann Gurnu: "Vel veri r, dttir. Ek gef r gull ok allskonar gripi at iggja eptir inn fur, drliga hringa ok rsal hnskra meyja, eirra er kurteisastar eru, er r bttr inn mar. San skal ik gifta Atla konungi inum rka. muntu ra hans aui. Ok lt eigi frndr na fyrir sakir eins manns ok ger heldr sem vr bijum." Gurn svarar: "Aldrei vil ek eiga Atla konung ok ekki samir okkr tt saman at auka." Grmhildr svarar: "Eigi skaltu n heiptir hyggja ok lt sem lifi Sigurr ok Sigmundr, ef tt sonu." Gurn segir: "Ekki m ek af honum hyggja. Hann var llum fremri." Grmhildr segir: "enna konung mun r skipat at eiga, en engan skaltu ellegar eiga." Gurn segir: "Bji r mr eigi enna konung, er illt eitt mun af standa essi tt, ok mun hann sonu na illu beita ok ar eptir mun honum grimmu hefnt vera." Grmhildr var vi hennar fortlr illa, ok mlti: "Ger sem vr beium ok muntu ar fyrir taka mikinn metna ok vra vinttu ok essa stai er sv heita: Vinbjrg ok Valbjrg." Hennar or stust sv mikit at etta var fram at ganga. Gurn mlti: "etta mun vera fram at ganga ok at mnum vilja ok mun at ltt til yndis heldr til harma." San stga eir hesta sna ok eru konr eirra settar vagna ok fru sv sj daga hestum en ara sj skipum ok hina riju sj enn landveg, ar til er eir komu at einni hrri hll. Henni gekk ar mt mikit fjlmenni ok var ar bin gtlig veisla, sem r hfu or milli farit, ok fr hn fram me smd ok mikilli pri. Ok at essi veislu drekkr Atli brlaup til Gurnar. En aldrei geri hugr hennar vi honum hlja ok me ltilli blu var eirra samvista.

XXXIII. KAPTULI.

N er at sagt einhverja ntt, at Atli konungr vaknar r svefni. Mlti hann vi Gurnu: "at dreymdi mik," segir hann, "at legir mr sveri." Gurn r drauminn ok kva at fyrir eldi er jrn dreymdi, "ok dul eirri er tlar ik llum fremra." Atli mlti: "Enn dreymdi mik sem hr vru vaxnir tveir reyrteinar ok vildi ek aldrei skeja. San voru eir rifnir upp me rtum ok ronir bli ok bornir bekki ok bonir mr at eta. Enn dreymdi mik at haukar tveir flygju mr af hendi ok vru bralausir ok fru til heljar. tti mr eirra hjrtum vi hunang blandit ok ttist ek eta. San tti mr sem hvelpar fagrir lgju fyrir mr ok gullu vi htt, ok t ek hr eirra at mnum vilja." Gurn segir: "Eigi eru draumar gir en eptir munu ganga. Synir nir munu vera feigir ok margir hlutir ungir munu oss at hendi koma." "at dreymdi mik enn," segir hann, "at ek lgi kr ok vri rinn bani minn." N lr etta ok er eirra samvista fleg. N hugar Atli konungr hvar nir mun komit at mikla gull er tt hafi Sigurr, en at veit n Gunnar konungr ok eir brr. Atli var mikill konungr ok rkr, vitr ok fjlmennr. Gerir n r vi sna menn hversu me skal fara. Hann veit at eir Gunnar eiga miklu meira f en n einir menn megi vi jafnast. Tekr n at r at senda menn fund eirra brra ok bja eim til veislu ok at sma mrgum hlutum. S mar var fyrir eim er Vingi er nefndr. Drottningin veit n eirra einmli ok grunar at vera muni vlar vi brr hennar. Gurn ristr rnar ok hn tekr einn gullhring ok kntti vargshr ok fr etta hendr sendimnnum konungs. San fru eir eptir konungs boi. Ok r eir stigju land s Vingi rnarnar ok sneri ara lei ok at Gurn fsti rnunum at eir kmu hans fund. San komu eir til hallar Gunnars konungs ok var tekit vi eim vel ok gervir fyrir eim eldar strir. Ok san drukku eir me glei inn bezta drykk. mlti Vingi: "Atli konungr sendir mig hingat ok vildi at i skti hann heim me miklum sma ok gju af honum mikinn sma, hjlma ok skjldu, sver ok brynjur, gull ok g kli, herli ok hesta ok mikit ln, ok ykkr lzt hann bezt unna sns rkis." br Gunnar hfi ok mlti til Hgna: "Hvat skulum vi af essu boi iggja? Hann br okkr at iggja mikit rki en enga konunga veit ek jafnmikit gull eiga sem okkr v at vi hfum at gull allt er Gnitaheii l, ok eigum vi strar skemmr fullar af gulli ok hinum beztum hggvopnum ok allskonar herklum. Veit ek minn hestinn beztan ok sverit hvassast, gullit gtast." Hgni svarar: "Undrast ek bo hans v at at hefir hann sjaldan gert, ok rligt mun vera at fara hans fund. Ok at undrast ek, er ek s gersimar r er Atli konungr sendi okkr, at ek s vargshri kntt einn gullhring, ok m vera at Gurnu ikki hann lfshug vi okkr hafa ok vilji hn eigi at vi frum." Vingi snir honum n rnarnar, r er hann kva Gurnu sent hafa. N gengr ala at sofa en eir drukku vi nokkra menn. gekk at kona Hgna er ht Kostbera, kvenna frust, ok leit rnarnar. Kona Gunnars ht Glaumvr, skrungr mikill. r skenktu. Konungar gerust allmjk drukknir. at finnr Vingi ok mlti: "Ekki er v at leyna at Atli konungr er ungfr mjk ok gamlar mjk at verja sitt rki en synir hans ungir ok til engis frir. N vill hann gefa yr vald yfir rkinu mean eir eru sv ungir ok ann yr bezt at njta." N var bi at Gunnarr var mjk drukkinn en boit mikit rki, mtti ok eigi vi skpum vinna. Heitir n ferinni ok segir Hgna brr snum. Hann svarar: "Yart atkvi mun standa hljta ok fylgja mun ek r, en fs em ek essarar ferar."

XXXIV. KAPTULI.

Ok er menn hfu drukkit sem lkai fru eir at sofa. Tekr Kostbera at lta rnarnar ok innti stafina ok s at annat var ristit, enn undir var, ok villtar voru rnarnar. Hn fkk skilit af vizku sinni. Eptir at fer hn til rekkju hj bnda snum. Ok er au vknuu, mlti hn til Hgna: "Heiman tlar ok er at rligt. Far heldr annat sinn. Ok eigi muntu vera glggrnn ef r ikkir sem hn hafi etta sinn boit r, systir n. Ek r rnarnar ok undrast ek um sv vitra konu er hn hefir villt ristit. En sv er undir sem bani yar liggi , en ar var annathvort, at henni var vant stafs ea elligar hafa arir villt. Ok n skaltu heyra draum minn: at dreymdi mik at mr tti hr falla inn , harla straung, ok bryti upp stokka hllinni." Hann svarar: "r eru opt illgar ok ek ekki skap til ess at fara illu mt vi menn nema at s makligt. Mun hann oss vel fagna." Hn segir: "r munu reyna, en eigi mun vintta fylgja boinu. Ok enn dreymdi mik at nnr flli hr inn ok yti grimmliga, ok bryti upp alla palla hllunni ok bryti ftr ykkra beggja brra, ok mun at vera nkkvat." Hann svarar: "ar munu renna akrar er hugir na, ok er vr gngum akrinn nema opt strar agnir ftr vra." "at dreymdi mik," segir hn, "at blja n brynni ok hryti eldrinn upp af hllunni." Hann svarar: "at veit ek gjrla hvat at er. Kli vr liggja hr ltt rkt ok munu au ar brenna er hugir bljuna." - "Bjrn hugi ek hr inn koma," segir hn, "ok braut upp konungs hstit ok hristi sv hrammana at vr urum ll hrdd, ok hafi oss ll senn sr munni sv at ekki mttum vr, ok st ar af mikil gn." Hann svarar: "ar mun koma ver mikit er tlair hvtabjrn." "rn tti mr hr inn koma," segir hn, "ok eptir hllunni ok dreifi mik bli ok oss ll, ok mun at illt vita v at mr tti sem at vri hamr Atla konungs." Hann svarar: "Opt sltrum vr rliga, ok hggum str naut oss at gamni, ok er at fyrir yxnum er rnu dreymir, ok mun heill hugr Atla vi oss." Ok n htta au essu tali.

XXXV. KAPTULI.

N er at segja fr Gunnari at ar er sams dmi, er au vakna, at Glaumvr, kona Gunnars, segir drauma sna marga, er henni ttu lkligir til svika, en Gunnar r alla v mti. "essi var einn af eim," sagi hn, "at mr tti blugt sver borit hr inn hllina ok vartu sveri lagr gegnum ok emjuu lfar bum endum sversins." Konungrinn svarar: "Smir hundar vilja oss ar bta ok er opt hundagnll fyrir vopnum me bli lituum." Hn mlti: "Enn tti mr hr inn koma konur ok voru daprligar ok ik kjsa sr til manns. M vera at nar dsir hafi at verit." Hann svarar: "Vant gerist n at ra ok m ekki forast sitt aldrlag en eigi lkt at vr verum skammir."
Ok um morguninn spretta eir upp ok vilja fara en arir lttu.
San mlti Gunnar vi ann mann er Fjrnir ht: "Statt upp ok gef oss at drekka af strum kerum gott vn v at vera m at sj s vor hin sasta veizla. Ok n mun inn gamli lfrinn komast at gullinu ef vr deyjum ok s bjrninn mun eigi spara at bta snum vgtnnum." San leiddi liit t me grti. Son Hgna mlti: "Fari vel, ok hafi gan tma." Eptir var meiri hlutr lis eirra. Slarr ok Snvarr, synir Hgna, fru ok einn kappi mikill er Orkningr ht. Hann var brir Beru. Flkit fylgdi eim til skipa ok lttu allir fararinnar en ekki tjai. mlti Glaumvr: "Vingi," segir hn. "Meiri vn at mikil hamingja standi af inni komu ok munu strtindi gerast fr inni." Hann svarar: "ess sver ek at ek lg eigi, ok mik taki hr glgi ok allir gramir ef ek lg nkkvat or," - ok ltt eiri hann sr slkum orum. mlti Bera: "Fari vel ok me gum tma." Hgni svarar: "Veri ktar, hversu sem me oss ferr." ar skiljast au me snum forlgum. San reru eir sv fast ok af miklu afli, at kjlrinn gekk undan skipinu mjk sv hlfr. eir knu fast rar me strum bakfllum sv at brotnuu hlumir ok hir. Ok er eir komu at landi festu eir ekki skip sn. San riu eir snum gtum hestum myrkan skg um hr. N sj eir konungsherinn. angat heyra eir mikinn gn ok vopnabrak, ok sj ar mannfjlda ok mikinn virbnat, er eir hfu, ok ll borgarhli voru full af mnnum. eir ra at borginni ok var hn byrg. Hgni braut upp hliit, ok ra n borgina. mlti Vingi: "etta mttir vel gert hafa ok bi n hr mean ek ski yr glgatr. Ek ba yr me blu hr koma en fltt bj undir. N mun skammt at ba r r munu uppfestir." Hgni svarar: "Eigi munum vr fyrir r vgja ok ltt hygg ek at vr hrykkjum ar er menn skyldu berjast ok ekki tjar r oss at hra ok at mun r illa gefast." Hrundu honum san, ok bru hann xarhmrum til bana.

XXXVI. KAPTULI.

eir ra n at konungshllinni. Atli konungr skipar lii snu til orrustu ok sv vikust fylkingar at garr nokkr var millum eirra. "Veri velkomnir me oss," segir hann, "ok fi mr gull at hi mikla er vr erum til komnir, at f er Sigurr tti en n Gurn." Gunnar segir: "Aldrei fr at f ok dugandi menn munu r hr fyrir hitta r vr ltim lfit, ef r bji oss fri. Kann vera at veitir essa veizlu strmannliga ok af ltilli eymd vi rn ok lf." - "Fyrir lngu hafi ek at mr hug," segir Atli, "at n yru lfi en ra gullinu ok launa yr at ningsverk er r sviku yarn hinn bezta mg, ok skal ek hans hefna." Hgni svarar: "at kemr yr verst at haldi at liggja lengi essu ri en eru at engu bnir." N slr orrustu hara ok er fyrst skothr. Ok n koma fyrir Gurnu tindin. Ok er hn heyrir etta verr hn vi gneip ok kastar af sr skikkjunni. Eptir at gekk hn t ok heilsai eim er komnir voru ok kyssti brr sna ok sndi eim st, ok essi var eirra kveja in sasta. mlti hn: "Ek ttist r hafa vi sett, at eigi kmi r. En engi m vi skpum vinna." mlti hn: "Mun nokkut tja at leita um sttir?" En allir neituu v verliga. N sr hn at srt er leikit vi brr hennar, hyggr n harri, fr brynju ok tk sr sver ok barist me brrum snum ok gekk sv fram sem inn hraustasti karlmar. Ok at sgu allir einn veg at varla si meiri vrn en ar. N gerist mikit mannfall ok ber af framganga eirra brra. Orrustan stendr n lengi fram allt um mijan dag. Gunnar ok Hgni gengu geknum fylkingar Atla konungs ok sv er sagt at allr vllr flaut bli. Synir Hgna ganga n hart fram. Atli konungr mlti: "Vr hfum li mikit ok frtt ok stra kappa en n eru margir af oss fallnir ok eigum vr yr illt at launa, drepi ntjn kappa mna en sex einir eru eptir."
Ok verr hvld bardaganum.
mlti Atli konungr: "Fjrir vorum vr brr ok em ek n einn eptir. Ek hlaut mikla mg ok hugi ek mr at til frama. Konu tti ek vna ok vitra, strlynda ok harga, en ekki m ek njta hennar vizku v at sjaldan vorum vi stt. r hafi n drepi marga mna frndr en svikit mik fr rkinu ok fnu, rit systr mna ok at harmar mik mest." Hgni segir: "Hv getr slks? r brugu fyrri frii. tkst mna frndkonu ok sveltir hel ok myrir, ok tkst f, ok var at eigi konungligt. Ok hlgiligt ikkir mr, er tnir inn harm, ok gounum vil ek at akka er r gengr illa."

XXXVII. KAPTULI.

N eggjar Atli konungr liit at gera hara skn. Berjast n snarpliga ok skja Gjkungar at sv fast, at Atli konungr hrkkr inn hllina ok berjast n inni ok var orrustan allhr. Sj bardagi var me miklu mannspelli ok lkr sv at fellr allt li eirra brra sv at eir standa tveir upp, ok fr r margr mar til heljar fyrir eirra vopnum. N er stt at Gunnari konungi ok fyrir sakir ofreflis var hann hndum tekinn ok fjtra settr. San barist Hgni af mikilli hreysti ok drengskap ok felldi ina strstu kappa Atla konungs tuttugu. Hann hratt mrgum ann eld er ar var gerr hllunni. Allir uru eitt sttir at varla si slkan mann. En var hann at lyktum ofrlii borinn ok hndum tekinn. Atli konungr mlti: "Mikil fura er at hve margr mar hr hefir farit fyrir honum. N skeri r honum hjartat ok s at hans bani." Hgni mlti: "Ger sem r lkar. Glaliga mun ek hr ba ess er r vili atgera, ok at muntu skilja at eigi er hjarta mitt hrdt ok reynt hefi ek fyrr hara hluti ok var ek gjarn at ola mannraun er ek var srr. En n erum vr mjk srir ok muntu enn ra vorum skiptum." mlti rgjafi Atla konungs: "S ek betra r. Tkum heldr rlinn Hjalla en forum Hgna. rll essi er skapdaui. Hann lifir eigi sv lengi at hann s eigi dligr." rllinn heyrir ok pir htt ok hleypr undan hvert er honum ikkir skjls vn. Kvest illt hljta af frii eirra ok vass at gjalda. Kver ann dag illan vera er hann skal deyja fr snum gum kostum ok svnageymslu. eir rifu hann ok brugu at honum knfi. Hann pti htt r hann kenndi oddsins. mlti Hgni, sem frrum er tt er mannraun koma, at hann rnai rlnum lfs ok kvest eigi vilja skrktun heyra, kva sr minna fyrir at fremja enna leik. rllinn var fjri. N eru eir bir fjtra settir, Gunnarr ok Hgni. mlti Atli konungr til Gunnars konungs at hann skyldi segja til gullsins ef hann vill lf iggja. Hann svarar: "Fyrr skal ek sj hjarta Hgna brr mns blugt."
Ok n rifu eir rlinn annat sinn ok skru r honum hjarta ok bru fyrir konunginn Gunnar. Hann svarar: "Hjarta Hjalla m hr sj, ins blaua, ok er lkt hjarta Hgna ins frkna v at n skelfr mjk en hlfu meir er brjsti honum l."
N gengu eir eptir eggjun Atla konungs at Hgna ok skru r honum hjarta. Ok sv var mikill rttr hans at hann hl mean hann bei essa kvl ok allir undruust rek hans ok at er san at minnum haft. eir sndu Gunnari hjarta Hgna. Hann svarar: "Hr m sj hjarta Hgna ins frkna ok er lkt hjarta Hjalla hins blaua v at n hrrist ltt en mir mean brjsti honum l. Ok sv muntu, Atli, lta itt lf sem n ltum vr. Ok n veit ek einn hvar gullit er ok mun eigi Hgni segja r. Mr lk mist hug er vi lifum bir en n hefi ek einn rit fyrir mr. Skal Rn n ra gullinu fyrr en Hnir beri at hndum sr." Atli konungr mlti: "Fari brott me bandingjann." Ok sv var gert. Gurn kver n me sr menn ok hittir Atla ok segir: "Gangi r n illa ok eptir v sem r hldu or vi mik ok Gunnar."
Ok n er Gunnar konungr settr einn ormgar. ar voru margir ormar fyrir ok voru hendr hans fast bundnar. Gurn sendi honum hrpu eina en hann sndi sna list ok sl hrpuna me mikilli list, at hann drap strengina me tnum ok lk sv vel ok afbragliga at fir ttust heyrt hafa sv me hndum slegit. Ok ar til lk hann essa rtt at allir sofnuu ormarnir nema ein nara mikil ok illilig skrei til hans ok grf inn snum rana ar til er hn hj hans hjarta, ok ar lt hann sitt lf me mikilli hreysti.

XXXVIII. KAPTULI.

Atli konungr ttist n hafa unnit mikinn sigr ok sagi Gurnu sv sem me nokkru spotti ea sv sem hann hldist: "Gurn," segir hann. "Misst hefir n brra inna ok veldr v sjlf." Hn svarar: "Vel lkar r n er lsir vgum essum fyrir mr. En vera m at irist er reynir at er eptir kemr ok s mun erfin lengst eptir lifa at tna eigi grimdinni, ok mun r eigi vel ganga mean ek lifi." Hann svarar: "Vi skulum n gera okkra stt ok vil ek bta r brr na me gulli ok drum gripum eptir num vilja." Hn svarar: "Lengi hefi ek eigi verit hg vireignar ok mtti um hrfa mean Hgni lifi. Muntu ok aldrei bta brr mna sv at mr hugni, en opt veru vr konurnar rki bornar af yru valdi. N eru mnir frndr allir dauir ok muntu n einn vi mik ra. Mun ek n enna kost upptaka ok ltum gera mikla veizlu ok vil ek n erfa brr mna ok sv na frndr." Gerir hn sik n bla orum en var samt undir raunar. Hann var talhlinn ok tri hennar or, er hn geri sr ltt um rr. Gurn gerir n erfi eptir sna brr ok sv Atli konungr eptir sna menn ok essi veisla var vi mikla sveipan.
N hyggr Gurn harma sna ok sitr um at at veita konungi nokkra mikla skmm. Ok um kveldit tk hn sonu eirra Atla konungs er eir lku vi stokki. Sveinarnir glpnuu ok spru hvat eir skyldu. Hn svarar: "Spyri eigi at. Bana skal ykkr bum." eir svruu: "Ra muntu brnum num sem vilt, at mun engi banna r, en r er skmm at gera etta." San skar hn hls.
Konungrinn spuri eptir hvar synir hans vru. Gurn svarar: "Ek mun at segja r ok glaa itt hjarta. vaktir vi oss mikinn harm er drapst brr mna. N skaltu heyra mna ru. hefir misst inna sona ok eru eirra hausar hr at borkerum bir ok sjlfr drakkstu eirra bl vi vn blandit. San tk ek hjrtu eirra ok steikti ek teini en st." Atli konungr svarar: "Grimm ertu er myrir sonu na ok gafst mr eirra hold at eta ok skamt ltr ills milli." Gurn segir: "Vri minn vili til at gera r miklar skammir ok verr eigi fullilla farit vi slkan konung." Konungr mlti: "Verra hefir gert, enn menn viti dmi til ok er mikil vizka slkum harrum ok makligt at vrir bli brennd ok barin r grjti hel ok hefir at er fer lei." Hn svarar: " spir at r sjlfum en ek mun hljta annan daua." au mltust vi mrg heiftaror.
Hgni tti son eptir er Niflungr ht. Hann hafi mikla heipt vi Atla konung ok sagi Gurnu at hann vildi hefna fr sns. Hn tk v vel ok gera r sn. Hn kva mikit happ ef at yri gert.
Ok of kveldit er konungr hafi drukkit, gekk hann til svefns. Ok er hann var sofnar, kom Gurn ar ok son Hgna. Gurn tk eitt sver ok leggr fyrir brjst Atla konungi. Vla au um bi ok son Hgna. Atli konungr vaknar vi srit ok mlti: "Eigi mun hr urfa um at binda ea umb at veita. Ea hver veitir mr ennan verka?" Gurn segir: "Ek veld nokkru um en sumu son Hgna." Atli konungr mlti: "Eigi smdi r etta at gera at nokkr sk vri til. Ok varstu mr gift at frnda ri ok mund galt ek vi r, rj tigu gra riddara ok smiligra meyja ok marga menn ara, ok lztu r eigi at hfi, nema rir lndum eim er tt hafi Buli konungr, ok na svru lztu opt me grti sitja." Gurn mlti: "Margt hefir mlt satt ok ekki hiri ek at. Ok opt var ek hg mnu skapi en miklu jkst . Hr hefir verit opt mikil styrjld num gari ok brust opt frndr ok vinir ok fist hvat vi annat, ok var betri fi vr er ek var me Siguri. Drpum konunga ok rum um eignir eirra ok gfum gri eim er sv vildu en hfingjar gengu hendr oss ok ltum ann rkan er sv vildi. San misstum vr hans ok var at ltit at bera ekkju nafn, en at harmar mik mest er ek kom til n en tt r hinn gtasta konung, ok aldrei komstu sv r orrustu at eigi brir inn minna hlut." Atli konungr svarar: "Eigi er at satt ok vi slkar fortlr batnar hvorugra hluti v at vr hfum skaran. Ger n til mn smasamliga ok lt ba um lk mitt til gtis." Hn segir: "at mun ek gera, at lta r gera vegligan grft ok gera r viruliga steinr ok vefja ik fgrum dkum ok hyggja r hverja rf." Eptir at deyr hann. En hn geri sem hn ht. San lt hn sl eldi hllina. Ok er hirin vaknai vi ttann vildu menn eigi ola eldinn ok hjuggust sjlfir ok fengu sv bana. Lauk ar vi Atla konungs ok allrar hirar hans. Gurn vildi n eigi lifa eptir essi verk, en endadagr hennar var eigi enn kominn.

Vlsungar ok Gjkungar, at v er menn segja, hafa verit mestir ofrhugar ok rkismenn ok sv finst llum fornkvum. Ok n stvaist essi frir me eima htti at linum essum tendum.

XXXIX. KAPTULI.

Gurn tti dttur vi Siguri er Svanhildr ht. Hn var allra kvenna vnst ok hafi snr augu sem fair hennar sv at fr einn ori at sj undir hennar brn. Hn bar sv mjk af rum konum um vnleik sem sl af rum himintunglum. Gurn gekk eitt sinn til svar ok tk grjt fang sr ok gekk sinn t ok vildi tapa sr. hfu hana strar brur fram eptir sjnum ok fluttist hn me eirra fulltingi ok kom um sir til borgar Jnakrs konungs. Hann var rkr konungr ok fjlmennr. Hann fkk Gurnar. eirra brn voru eir Hamir ok Srli ok Erpr. Svanhildr var ar upp fdd.

XL. KAPTULI.

Jrmunrekr hefir konungr heitit. Hann var rkr konungr ann tma. Hans son ht Randverr. Konungr heimtir tal son sinn ok mlti: " skalt fara mna sendifr til Jnakrs konungs, ok minn rgjafi er Bikki heitir. ar er upp fdd Svanhildr, dttir Sigurar Ffnisbana, er ek veit fegrsta mey undir heimslu. Hana vildi ek helzt eiga ok hennar skaltu bija til handa mr." Hann segir: "Skylt er at, herra, at ek fari yra sendifr." Ltr n ba fer eirra smiliga. Fara eir n unst eir koma til Jnakrs konungs, sj Svanhildi, ok ikkir mikils um vert hennar frleik. Randverr heimti konung tal ok mlti: "Jrmunrekr konungr vill bja yr mgi sitt. Hefir hann spurn til Svanhildar ok vill hann kjsa hana sr til konu, ok er snt at hn s gefin rkara manni en hann er." Konungr segir at at var viruligt r, "ok er hann mjk frgr". Gurn segir: "Valt er hamingjunni at treystast, at eigi bresti hn."
En me fsing konungs ok llu v er l, er etta n rit, ok ferr n Svanhildr til skips me viruligu fruneyti ok sat lyftingu hj konungssyni. mlti Bikki til Randvers: "Sannligt vri at, at r ttu sv fra konu en eigi sv gamall mar." Honum fllst at vel skap ok mlti til hennar me blu, ok hvort til annars. Koma heim land ok hitta konung. Bikki mlti: "at samir, herra, at vita hvat tt er um, tt vant s upp at bera, en at er um vlar r er sonr inn hefir fengit fulla st Svanhildar ok er hn hans frilla, ok lt slkt eigi hegnt." Mrk ill r hafi hann honum r kennt at etta biti fyrir of hans r ill. Konungr hlddi hans mrgum vondum rum. Hann mlti, ok mtti eigi stilla sik af reii, at Randve skyldi taka ok glga festa. Ok er hann var til leiddr glgans tk hann hauk einn ok plokkai af honum allar fjatrirnar ok mlti at sna skyldi fr hans. Ok er konungrinn s, mlti hann: "ar m n sj at honum ikkir ek ann veg hniginn smdinni sem haukrinn fjrunum," - ok bir hann taka af glganum. Bikki hafi ar um vlt mean ok var hann daur. Enn mlti Bikki: "Engum manni ttu verri at vera en Svanhildi. Lt hana deyja me skmm." Konungr svarar: "at r munum vr taka." San var hn bundin borgarhlii ok hleypt hestum at henni. En er hn br sundr augum oru eigi hestarnir at spora hana. Ok er Bikki s at mlti hann at belg skyldi draga hfu henni. Ok sv var gjrt en san lt hn lf sitt.

XLI. KAPTULI.

Gurn spyrr n lflt Svanhildar ok mlti vi sonu sna: "Hv siti r sv kyrrir ea mlit gleior ar sem Jrmunrekr drap systr ykkra ok tra undir hestaftum me svviring? Ok ekki hafi i lkt skaplyndi Gunnari ea Hgna. Hefna mundu eir sinnar frndkonu." Hamir svarar: "Ltt lofair Gunnar ok Hgna er eir drpu Sigur ok varst roin hans bli, ok illar voru nar brrahefndir er drapst sonu na. Ok betr mttum vr allir saman drepa Jrmunrek konung ok eigi munum vr standast frjuor sv hart sem vr erum eggjair." Gurn gekk hljandi ok gaf eim at drekka af strum kerum ok eptir at valdi hn eim strar brynju ok gar ok nnr herkli. mlti Hamir: "Hr munum vr skilja efsta sinni,ok spyrja muntu tindin ok muntu erfi drekka eptir okkr ok Svanhildi." Epir at fru eir.
En Gurn gekk til skemmu harmi aukin ok mlti: "remr mnnum var ek gift. Fyrst Siguri Ffnisbana ok var hann svikinn ok var at mr inn mesti harmr. San var ek gefin Atla konungi en sv var grimmt mitt hjarta vi hann at ek drap sonu okkra harmi. San gekk ek sjinn ok hf mik at landi me brum ok var ek n gefin essum konungi. San gifti ek Svanhildi af landi brott me miklu f ok er mr at srast minna harma er hn var troin undir hrossaftum, eptir Sigur. En at er mr grimmast er Gunnar var ormgar settr, en at harast er r Hgna var hjarta skori, ok betr vri at Sigurr kmi mr mti ok fri ek me honum. Hr sitr n eigi eptir sonr n dttir mik at hugga. Minnstu n, Sigurr, ess er vi mltum er vi stigum einn be, at mundir mn vitja ok r helju ba." Ok lkr ar hennar harmtlur.

XLII. KAPTULI.

at er n at segja fr sonum Gurnar at hn hafi sv bit eirra herkli at bitu eigi jrn ok hn ba eigi skja grjti n rum strum hlutum ok kva eim at at meini mundu vera ef eigi geru eir sv. Ok er eir voru komnir lei, finna eir Erp brr sinn ok spyrja hvat hann mundi veita eim. Hann svarar: "Slkt sem hnd hendi ea ftr fti." eim tti at ekki vera ok drpu hann. San fru eir leiar sinnar ok litla hr r Hamir ratai ok stakk nir hendi ok mlti: "Erpr mun satt hafa sagt. Ek mundi falla n ef eigi styddist ek vi hndina." Litlu sar ratar Srli ok brst ftinn ok fkk staist ok mlti: "Falla mundi ek n ef eigi styddi ek mik vi ba ftr." Kvust eir n illa hafa gert vi Erp brr sinn. Fru n unst eir komu til Jrmunreks konungs ok gengu fyrir hann ok veittu honum egar tilri. Hj Hamir af honum hendr bar en Srli ftr ba. mlti Hamir: "Af mundi n hfuit, ef Erpr lifi, brir okkar, er vi vgum leiinni ok sum vi at of s, sem kvei er:

Af vri n hfuit

ef Erpr lifi,

brir okkarr

hinn bfrkni

er vi braut vgum."

v hfu eir afbrugit boi mr sinnar er eir hfu grjti skatt. N skja menn at eim. En eir vrust vel ok drengiliga ok uru mrgum manni at skaa. bitu eigi jrn. kom at einn mar, hr ok eldiligr me eitt auga ok mlti: "Eigi eru r vsir menn er r kunni eigi essum mnnum bana veita." Konungrinn svarar: "Gef oss r til ef kannt." Hann mlti: "r skulu berja grjti hel." Sv var ok gert ok flugu r llum ttum steinar at eim ok var eim at at aldrlagi.

XLIII. KAPTULI.

Heimir Hlymsdlum spyrr n essi tendi, at daur er Sigurr ok Bryhildr, en slaug dttir eirra, en fstra Heimis, var rvetr. Veit hann n at eptir mun leitat at tna meyjunni ok tt hennar. Er honum sv mikill harmr eptir Brynhildi fstru sna, at hann gtti ekki rkis sns n fjr. Sr n at hann fr eigi meyjunni ar leynt. Ltr n gjra eina hrpu sv mikla, at ar lt hann meyna slaugu koma, ok margar gersimar gulli ok silfri, ok gengr brtt san va um land, ok um sir hingat Norrlnd. Sv var harpa hans hagliga ger, ar hana mtti taka sundr ok saman at fellingum, ok var hann v vanr um daga, er hann fr hj vatnfllum, ok hvergi nnd bum, at hann tk hrpuna sundr ok meyjunni. Ok hann hafi vmlauk einn, ok gaf henni at eta. En at er nttra ess lauks, at mar m lengi lifa, tt hann hafi enga ara fu. Ok er mrin grt, sl hann hrpuna, ok agnai hn , fyrir v at Heimir var vel at rttum binn, eim er voru tar. Hann hafi ok mrg kli drlig hj henni hrpunni, ok mikit gull. Ok n ferr hann angat til uns hann kemr Noreg, ok kemr til eins bar ltils, ess er heitir Spngarheii, ok bj ar karl s, er ki ht. Hann tti konu, ok ht hn Grma. ar var eigi fleira manna, enn au. ann dag var karl farinn skg, en kelling var heima, ok heilsar hn Heimi, ok spyrr, hvat manna hann vri. Hann kvest vera einn stafkarl, ok ba kellingu hsa. Hn segir, at eigi kmi ar fleira enn sv, at hn kvest mundu vel vi honum taka, ef hann ttist urfa ar vera. En er lei, segir hann, at honum tti at mest beiabt, at eldr vri kveiktr fyrir honum, ok san vri honum fylgt til svefnhss, ar er hann skyldi sofa. Ok kelling hafi kveikt eldinn, setr hann hrpuna upp sti hj sr, en kelling var amlug. Opt var henni litit til hrpunnar, fyrir v at trefur einu drligu kli komu t hrpunni. Ok er hann bakaist vi eldinn, sr hn einn drligan gullhring koma fram undan ttrum hans, vat hann var illa klddr. Ok er hann hafi bakast, sem hann kunni sr rf til, hafi hann nttver. En eptir at ba hann kellingu fylgja sr ngat til, sem hann skyldi sofa um nttina. sagi kelling, at honum mundi betra vera ti, enn inni, vat vi karl minn erum opt mlug, er hann kemr heim. Hann bir hana ra, gengr n t ok sv hn. Hann tekr hrpuna ok hefr me sr. Kelling gengr t, ok ferr ar til, er bygghlaa ein er, ok fylgir honum ar til, ok mlti, at hann skyldi ar umbast, ok kvest ess vnta, at mundu ar njta svefns sns; ok n gengr kelling brott, ok annast at, er hn yrfti; en hann gerir sr svefn. Karl kemr heim, er aptaninn lr, en kelling hefir ftt unnit at, er hn yrfti, en hann var mr, er hann kom heim, ok illr viskiptis, er allt var bit at, er hn skyldi annast hafa. Sagi karl, at mikill vri munr slu, er hann vann hvern dag meira, enn hann mtti, en hn vildi til einskis taka ess, er gagn var at. "Ver eigi reir, karl minn." sagi hn, "fyrir v at at kann at vera, at mttir n skamma stund vinna til ess, at vi vrim sl alla fi." - "Hvat er at?" segir karl. Kelling svarar: "Hr er kominn til herbergis okkars einn mer, ok tla ek at hann hafi allmikit f me at fara, ok er hnginn efra aldr, ok mun verit hafa enn mesti kappi, ok er n mr mjk, ok tla ek hann mddan ok syfjaan." segir karl: "at snist mr rligt, at svkja inu f, sem hr koma." Hn svarar: "v muntu lengi ltill fyrir r, at r vex allt augu, ok ger n annathvrt, at drep hann, ea ek tek hann mr til manns, ok munu vi reka ik burt, ok segja kann ek r ru , er hann mlti vi mik grkveld, en ltils mun r ikkja um vert, hann mlti kvennsamliga vi mik, ok at mun mitt r vera, at taka hann mr til manns, en reka ik burt ea drepa, ef vill eigi eptir v gera, sem ek vil." Ok er at sagt, at karl hafi kvonrki, ok telr hn um ngattil, er hann ltr at eggjan hennar, tekr xi sna, ok snarbrnir mjk, ok er hann er binn fylgir kelling honum ar til, er Heimir sefr, ok var ar hrytr mikill.
mlti kelling til karls, at hann skyldi lta vera tilri sem bezt; - "ok skunda byrt me hlaupi, vat ekki mttu standast lt hans ok p, ef hann fr ik hndum tekit." Hn tekr hrpuna, ok hleypr burt me. N gengr karl ar til, er Heimir sefr; hann hggr til hans, ok verr at mikit sr, ok verr honum laus xin, hann hleypr egar burt, sem hann mtti harast. N vaknar Heimir vi verkann, ok vanst honum at fullu; ok at er sagt, at sv mikinn gnr var hans fjrbrotum, at undan gengu slur hsinu ok ofan fll hsit allt, ok var landskjlfti mikill, ok lkr var hans fi. N kom karl ar, sem kelling var, segir n, at hann hafi drepit hann; - "ok var at of hr, er ek vissa eigi hve fara mundi, ok essi mar var furu mikill fyrir sr, en vntir mik at hann s n helju." Kelling mlti, at hann skyldi hafa kk fyrir verkit; - "ok vntir mik at n hafim vi rit f, ok skulum vi reyna, hvrt ek hefi satt sagt." N kveikja au eld, en kelling tekr hrpuna, ok vildi uppkoma, ok mtti eigi annarskostar, enn hn var at brjta, vat hn hafi eigi hagleik til; ok n fr hn uppkomit hrpunni, ok ar sr hn eitt meybarn, at hn ttist ekki slkt st hafa, ok var mikit f hrpunni. N mlti kelling: "at mun n vera sem opt, at illa man gefast at svkja ann, er honum trir, snist mr sem komin muni meg hendr okkr." karl svarar: "Eigi er etta eptir v, sem ek tla, en skal n ekki umsakast." - Ok n spyrr hn, hverrar ttar hn vri, en essi unga mr svarar aungu, sv sem hn hefi eigi ml numit. - "N ferr sem mik vari, at okkart r mundi illa fara," segir karl, "vi hfum unnit glp mikinn, hvat skulum vi sj fyrir barni essu?" - "Auvitat er at," segir Grma, "hn skal eptir mur minni heita Krka." N mlti karl: "Hvat skulum vi sj fyrir barni essu?" Kelling svarar: "Ek s gott r til; vi skulum segja hana okkra dttur, ok uppfa." - "v man engi tra," sagi karl, "miklu er barn etta gesligra, en vi erum allvn bi ok munu engi lkendi ikkja, at vi munum eiga vlkt barn, sv endemlig sem vi erum bi." N mlti kelling: "Eigi veiztu nema ek hafa nokkr brg, at etta megi eigi vnt ikkja, ek man lta gera henni koll, ok ra tjru ok ru, er vnst er at szt komi hr upp, hn skal eiga hatt san, eigi skal hn ok vel kldd vera, mun saman draga vrn yfirlit, m vera, at menn tri v, at ek hafa mjk vn verit, er ek var ung, hn skal ok vinna at, er verst er," - en at hugu au karl ok kelling, at hn mtti ekki mla, er hn svarar eim aldrei. N er at gert, sem kelling hefir fyrirhugat. N vex hn ar upp miklu ftki.