Asken i Åsgard
Langs strendene ved den store havet lå Utgard - jotnenes bygder.
Innenfor jotunbygdene bygget æsene en mur for å holde jotnene ute. De laget den av Ymes øyenbryn. Her begynte Midgard, menneskenes verden.
Midt i Midgard bygget æsene seg sin egen borg, Åsgard. Her fikk verken mennesker eller jotner bo.
I Åsgard var det mange fornemme gårder, og den fineste og største av dem var Gladsheim. Den lå midt i Åsgard, på den vakre Idavollen, og skinte som gull, både utenpå og inni. I Gladsheim hadde Odin og de tolv fornemste æsene sine høyseter. Fra sitt høysete Lidskjalv kunne Odin skue ut over verden og følge nøye med i hva alle foretok seg. Hver dag sendte han Hugin og Munin, de to ravnene sine, ut for å speide.
Midt i Åsgard vokste den evig grønne asken Yggdrasil. Treet var større og bedre enn alle andre trær, med grener som strakte seg ut over hele verden og over himmelen. Under Yggdrasil var æsenes tingplass. Her holdt de ting hver dag. For å komme hit, red de over regnbuebroen Bifrost.
Ygg - den forferdelige - var ett av Odins navn. En gang hadde han, Allfader, den viseste av gudene, hengt på Yggdrasil i ni døgn. Han var gjennomboret av sitt eget spyd, ofret til seg selv. Mens han hang på treet, pint av sult, tørst og smerte, åpenbarte runene seg for ham.
Yggdrasil hadde tre røtter. Den ene roten var hos æsene, den andre hos rimtussene og den tredje i Nivlheim.
Under den siste var det en kilde, Kvergjelme, Der krydde det av ormer, og en av dem var Nidhogg. Den lå og gnagde på Yggdrasils rot.
Ved roten i rimtussenes verden var Mimesbrønnen som den vise jotnen Mime eide. I denne brønnen var visdom og kunnskap gjemt. Mime fikk selv sin visdom fra brønnen når han hver morgen drakk av Gjallarhorn som Odin hadde pantsatt hos ham. Pantsatt var også Odins ene øye. Det pantet hadde Mime krevd for å la Odin drikke av brønnen.
En tredje kilde fantes ved roten hos æsene. Den het Urdarbrønnen. Navnet hadde den fått etter Urd, en av de tre nornene som satt og spant skjebnetråder i en fager sal ved Yggdrasils fot. De to andre het Skuld og Verdande.
Hver dag øste nornene vann fra Urdarbrønnen over treet for at ikke grenene skulle tørke ut. Vannet var så hellig at alt som ble dyppet i brønnen ble hvitt som hinnen på innsiden av et eggeskall.
Det bodde to fugler i brønnen. De ble kalt svaner og var opphavet til dette fugleslaget. Duggen fra treet ble kalt honningdugg og var næring for biene.
Flere dyr holdt til i Yggdrasil. Geita Heidrun spiste av bladene, mens de fire hjortene Dålin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygde på knoppene.
Øverst i trekronen satt en klok ørn, og mellom
øynene på ørnen satt en hauk som het Verfolne. Ekornet Ratatosk
løp opp og ned langs stammen og bragte vondt mellom ørnen og
ormen Nidhogg.
Kilde: Gylvaginning (s. 27ff), Voluspå (19), Grimnesmål (29-35)
Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn.
Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 31-32.