Ægirs gilde

Havets hersker, Ægir, bodde på øya Lesøy og var trolldomskyndig. Kona hans het Ran, og hun fanget alle som ble borte på havet i nettet sitt. Ran og Ægir hadde ni døtre; det var bølgene.

En gang inviterte Ægir æsene til ølgilde. Men da han ikke hadde stor nok kjele til å brygge øl til alle, bar Tor en kjempemessig kjele hjem til ham. Den hadde Ty og Tor lurt fra jotnen Hyme.

Tor kunne ikke komme til gjestebudet, han var i østerled for å drepe troll. Men Odin og Frigg var der. Det var også Siv, Tors kone, og Brage og konen hans, Idunn. Den enarmede Ty kom, og det gjorde også Njord og Skade. Odins sønn Vidar, Frøy og Frøya og tjenestefolket deres, Byggve og Bøyla, var blant gjestene. En mengde æser og alver var samlet, og Loke var også på plass.

Ægirs hall var et fredlyst sted. Den ble opplyst av skinnende gull. Det er derfor gullet er kalt Ægirs ild.

Både maten og ølet bar seg selv omkring i dette gildet. Gjestene skrøt av hvor dyktige Fimafeng og Elde, de to tjenerne til Æge, var. Dette orket ikke Loke å høre på, og derfor drepte han Fimafeng. Æsene truet Loke med skjoldene sine og jaget ham på dør. Men etter en stund vendte Loke tilbake til Ægirshallen.

Ægirs tjener Elde sto utenfor og voktet døren, og han ville ikke slippe Loke inn. Loke spurte ham hva æsene gjorde og fikk høre at de snakket om hvor modige de var. Ingen hadde noe godt å si om Loke, fortalte Elde.

Så gikk Loke inn, på tross av Elde. I hallen satt æsene og drakk. Da de så hvem som kom, tidde de.

Loke spurte hvorfor ingen sa noe og fikk svar av Brage. Han sa at Loke var uønsket i gildet. Da vendte Loke seg til Odin og minnet ham om at de hadde blandet blod i opphavs tider. Odin hadde den gang sagt at ølet aldri ville smake om ikke både Loke og han ble budt.

Odin ba Vidar skjenke øl til Loke, "ulvens far", slik at han kunne sitte sammen med dem som gjester i gildet.

Loke drakk, men først hilste han æser og åsynjer, alle så nær som Brage. Brage lovet ham gaver hvis han holdt fred og ikke egget æsene, men Loke lot seg ikke stanse. Han spottet Brage, og dermed brøt ordstriden løs.

Hadde de ikke vært i Ægirs hall, skulle Loke ha mistet hodet, sa Brage. Loke hånet ham og kalte ham "Brage benkepryd", og snart blandet Idunn seg inn.

Loke spottet henne og tok den ene etter den andre av gjestene for seg. Han spottet Odin. Ofte ga han den usleste part seier i strid, sa han. Odin tok igjen og sa at Loke hadde bodd åtte vintre som kvinne under jorden. Han hadde melket kyr og satt barn til verden. Loke bet fra seg og minnet om at Odin selv hadde oppført seg som kvinnfolk da han seidet på Samsøy.

Frigg tok ordet. Hadde hun hatt en sønn som Balder, ville ikke Loke sluppet unna. Loke svarte at han gjerne kunne nevne flere ménverk, hvis Frigg ønsket det. Var det ikke på grunn av ham at Balder ikke var blant dem?

Frøya var vill etter mannfolk, fortsatte han, mens Njord, Ty, Frøy og Byggve var feige sveklinger.

Heimdall forsøkte å roe Loke:

 

Ør er du Loke,

av alt du har drukket,

far nå med lempe, Loke!

for ingen kan tøyle

tungen sin

når han drikker alt for drygt.

 

Men Loke lot seg ikke stoppe. I stedet spottet han Heimdall på samme vis. Skade, Siv og Bøyla fikk også sitt.

Da kom Tor. Han var rasende og kalte Loke for kjerring. Nå skulle han stoppe kjeften hans med Mjølner!

Loke var ikke snauere enn at han hånet Tor også. Han hadde ikke vært mye til kar da han var på vei til Utgards-Loke og gjemte seg i Skrymes vott. Tor var ikke mye å skryte av da han forsøkte å få opp båndene Skryme hadde knyttet rundt nistepakken sin, spottet Loke.

Tor raste og truet, og til slutt ga Loke seg og forlot hallen. Idet han gikk, slengte han en siste forbannelse mot Ægir: Han hadde holdt sitt siste gjestebud; ilden skulle ødelegge alt Ægir eide.

Etter dette gjemte Loke seg ved fossen Frananger, og det meste av tiden tilbrakte han som laks i fossen.


Kilde: Lokesenna

Litteratur:  Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 123.


Se også bilder av Ægir og Ran

Tilbake til hovedsiden