Norrøn mytologi - Heimdall

Heimdall

Om Heimdall sies det at han er stor og hellig, og at han kalles den hvite ås. Han er født av ni jotunmøyer ved verdens ende i tidens begynnelse (Hyndlulióð 35-38; Hyndleljod 35-38). Noen kaller ham Odins sønn (Skaldskaparmål). Hans tenner er av gull. Han kan se natt og dag over hundre mil vidt. Han kan høre at gresset vokser på jord og ull på sauer. Derfor er han gudenes vokter. Han bor ved himmelbroen Bifrost som han vokter mot jotnene. Han har en stor lur, Gjallarhorn, og når han blåser i den, høres det i alle verdenshjørner. Hans bolig her ved himmelens ende heter Himmelbergene (Himinbjorg). Bortsett fra dette vet vi lite om Heimdall. Han har også navnene Gullinntanne fordi han har gylne tenner, og Hallinskide. Skaldene nevner ham ikke sjelden. De kan kalle gullet for "Heimdalls tenner", og sverdet hans heter Hode (som i mannshode) (Gylvaginning 40). Hesten hans heter Gulltopp.

Guden Heimdall står i en særstilling blant gudene i hans forhold til menneskene. Han skaper ikke menneskene, og blir ikke nevnt i skapelsesmyten, hvor Odin og hans brødre Vile og Ve skaper de første menneskene Ask og Embla. I Rigstula kan en lese historien om da Heimdall i tidenes morgen kommer til menneskene og kaller seg Rig - konge. Heimdall blir stamfar til alle menneskene og skaper den eksisterende tredelte samfunnsordningen, med ufrie treller, frie bønder og aristokrati. Heimdall lærer runene til sin aristokratiske sønn Jarl, og kaller ham sønn. Slik blir kunnskapen om runene overført til menneskene. Runene blir på denne måten knyttet opp mot både det guddommelige og det aristokratiske.

Det finnes ingen bevarte stedsnavn eller annet materiale som tyder på at Heimdall har vært gjenstand for dyrkelse, og det er vel heller tvilsomt om en slik i det hele tatt har forekommet i vikingtiden, siden Heimdall kun ser ut til å ha levd i mytene. Det er mulig at han har hatt en mer betydningsfull plass i gudeverdenen tidligere enn i den sene overleverte litterære mytologien. Men om dyrkelse av Heimdall har forekommet, ligger dette tidspunktet langt tilbake i tid.


Kilder: Hyndleljod, Skaldskaparmål, Gylvaginning, Voluspå (1, 27, 46), Grimnesmål (13), Loketretta (47-48), Trymskvida (15-16), Rigstula.

Litteratur:
Lind, Idar. Norrøn mytologi frå a til å. Det Norske Samlaget, Oslo. 2005, s. 94-95.
Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 47-48.
Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, s. 220ff.

Bilder av Heimdall

Tilbake til hovedsiden