norron


Guder  Myter  Annet  Kilder  Bilder  Riter  Kult  Runeskrift  E-bøker English Facebook  Om



Oppdatering 18.12.14

Artklene om gudene har fått blitt ryddet opp i, og skal nå jevnt over være enklere å lese.

Ellers har norron-mytologi.info fått en egen gruppe på Facebook som kan brukes til å dele innhold og stille spørsmål. Alle relevante nyheter om nettstedet vil bli postet der. Det gamle forumet finnes fortsatt her.


Oppdatering 30.08.13

En del engelsk innhold er lagt ut på en egen side. Årsaken er at nærmere én av fem besøkende kommer fra USA eller andre engelskspråklige land.

English: I have placed some content in English language on a separate page. The reason is that almost one in five visitors come from the USA or other English speaking countries.


Oppdatering 02.01.13

Siden som omhandler runeskrift har nå fått en opprydding og er oppdatert med siste forskning.


Oppdatering 25.10.12

Ti nye e-bøker er lagt ut, og det nærmer seg nå femti bøker som dekker det meste når det gjelder norrøn religion. På grunn av bøkenes alder har opphavsretten gått ut, og de kan derfor fritt legges ut på internett. Det kan uansett være verdt å huske at forskningen har gått fremover de siste hundre årene og at det som ble tatt forvitenskaplige sannheter den gangen kanskje ikke står fremdeles. Uansett er det fortsatt slik at primærkilder er primærkilder, og de blir ikke forringet over tid. Det er også ofte slik at tolkninger av religiøse tekster ikke lar seg vitenskapelig falsifisere, så de kan være like gangbare i dag som den gang.

Bøkene som nå er lagt ut er:

Sarah Brandish - Old Norse Stories (1900), Abbie Brown - In the Days of Giants; a Book of Norse Tales (1902), Ethel Mary Wilmot-Buxton - Stories of Norse Heroes from the Eddas and Sagas (1909), George William Cox - Tales of the Teutonic Lands (1872), Johannes Ewald - The Death of Balder (1889), Julia Clinton Jones - The Myths of Norseland (1880), Annie Klingensmith - Stories of Norse Gods and Heroes (1894), Mary Elizabeth Litchfield - The Nine Worlds - Stories from Norse Mythology (1897), Grenville Pigott - A Manual of Scandinavian Mythology - The Religion of Odin (1839) og Benjamin Thorpe - The Poetic Edda (1866).


Oppdatering 20.10.12

Tretti nye e-bøker er lagt ut her.

Rasmus B. Anderson - Norse Mythology - The Religion of our Forefathers (1879), James Baldwin - The Story of Siegfried (1899), Katherine Boult - Asgard and the Norse Heroes (1926), Katherine Boult - Heroes of the Norselands (1903), William A. Craigie - The Religion of Ancient Scandinavia (1914), Karl Mortensen and A. Clinton Crowell - A Handbook of Norse Mythology (1913), Andrew P. Fors -The Ethical World-Conception of the Norse People (1904), Julia Goddard - Wonderful Stories from Nothern Lands (1871), Jacob Grimm - Teutonic Mythology Vol. 1 / Vol. 2 / Vol. 3 / Vol. 4 (1882), Hélène Adeline Guerber - The Legends of the Rhine (1895), Hélène Adeline Guerber - The Myths of the Norsemen (1909), Hélène Adeline Guerber - Myths of Northern Lands (1895), Charles Harold Herford - Norse Myth in English Poetry (1919), Henry Hulst - Balder's Death and Loke's Punishment (1918), Annie Keary and Eliza Keary - The Heroes of Asgard (1909), Rudolph Keyser - The Religion of the Northmen (1854), M. W. Macdowall - Asgard and the Gods (1917), Hamilton Wright Maybie - Norse Stories (1902), Hamilton Wright Maybie - Norse Stories Retold (1908), Viktor Rydberg - Teutonic Gods Vol. 1 / Vol. 2 / Vol. 3 (1906), Chantepie de la Saussaye - The Religion of the Teutons (1902), Benjamin Thorpe - Northern Mythology Vol. 1 / Vol. 2 / Vol. 3 (1851) og Benjamin Thorpe - The Elder Eddas (1906)


Oppdatering 02.05.12

Tre nye e-bøker er lagt ut: Boken Oldnorsk Formlære til Skolebrug av Ludv. F. A. Wimmer gir en grundig innføring i norrønt språk, og kan være et nyttig redskap dersom en skal lese andre bøker, som De Gamle Eddadigte, og Edda Snorra Sturlusonar, begge redigert og tolket av Finnur Jónsson og utgitt i henholdsvis 1932 og 1931.

Bøkene er nå tilgjengelig for nedlasting i seksjonen for e-bøker.


Oppdatering 11.06.11

En ny bok kalt Norse Mythology: Legends of Gods and Heroes (1926) er lagt ut sammen med de andre ebøkene. Boken er skrevet av Peter Andreas Munch, og en en engelsk oversettelse av boken Norrøne Gude- og Heltesagn.

I 2007 skrev jeg litt om den norrøne kampsporten Glima. Her er det noen som holder tradisjonen ved like og demonstrerer laustakversjonen (youtube).


Oppdatering 05.04.11

En kort beskrivelse av volvens rolle er lagt ut. Det er også gjort kosmetiske forandringer når det gjelder tulen og goden.


Oppdatering 04.01.11

To nye bøker er lagt ut. Den ene boken er skrevet av Rasmus B. Anderson og heter "The Younger Edda". Boken er fra 1880 og gir en fin oppsummering av historiene i Den Yngre Edda. Den andre boken er en engelsk oversettelse av Den Eldre Edda fra 1923 av Henry Adam Bellows.


Oppdatering 14.11.10

I høst er det 10 år siden denne nettsiden første gang ble lagt ut. Den har gjennomgått store forandringer både med hensyn til design og innhold, og er nå større og bedre enn noen gang. Dette skal likevel ikke bli noen sovepute, og det vil stadig bli satset på å forbedre det eksisterende materialet og å legge ut nytt. I anledning jubiléet presenteres en bok kalt "Stories from Nothern Myths"av Emilie Kip Baker. Boken gir en lettfattelig gjennomgang av norrøne gude- og heltesagn og kan lastes ned og leses i sin helhet.


Oppdatering 04.09.10

Gjesteboken er fjernet, og i stedet er det opprettet et nettforum om norrøn mytologi, runer og vikingtid. Det kreves foreløpig ikke registrering for å poste nye innlegg, men det oppfordres til at brukere registrerer seg.

Oppdatering 13.08.10

En ny artikkel om det norrøne verdensbildet og verdens skapelse er lagt ut.

Oppdatering 17.03.10

Noen flere islendingesagaer på engelsk og dansk er lagt ut. På engelsk er The Story of the Banded Men (Bandamanna saga), The Saga of Gunnlaug the Worm-Tongue and Raven the Skald (Gunnlaugs saga ormstungu), The Story of Viga-Glúm (Víga-Glúms saga), The Saga of Viglund the Fair (Víglundar saga) og The Story of Thórðr Hreða (Þórðar saga hreðu) tilgjengelige.

På dansk er Sagaen om Helge og Grim, Dropløgs sønner (Droplaugarsona saga), Hørd Grimkelssøns Saga (Harðar saga og Hólmverja), Håvard Isfjordings Saga (Hávarðar saga Ísfirðings), Hønsetores Saga (Hænsna-Þóris saga) og Ljosavandsfolkenes Saga (Ljósvetninga saga) tilgjengelige.
 

Oppdatering 16.03.10

Flere nye kildetekster er lagt ut på norsk: Njaala, elder Soga um Njaal Torgeirson og sønerne hans, Erik den Rødes Saga, Færøingernes saga, Fortællingen om Ravnkel Freysgode, Laksdøla Saga, Sagaen om Thorsten hvite og Fortællingen om Brodd-Helge og hans søn Bjarne. Sagaene ble oversatt av Olav Aasmundstad og er ikke lenger beskyttet av opphavsrett.


Oppdatering 01.10.09

De siste dagene har gått med til flytting av siden, og denne prosessen er nå gjennomført. Dette betyr større diskplass til rådighet for kildetekster og responstiden skal også være litt raskere. Praktisk talt alle sidene har fått små forandringer. Det er lagt vekt på at sidene skal være så enkle som mulig. Den tidligere besøkstelleren er fjernet.

Ellers er det visse forandringer i kildeseksjonen. Det er lagt til mer informasjon om kildene, noen døde lenker er fikset, Den Eldre Edda er lagt ut på nynorsk og sagaen om Gisle Súrsson er lagt ut på engelsk.

I tillegg er ebøkene og kontaktinformasjon lagt til i en egen kategori i hovedmenyen.


Oppdatering 24.09.09

Siden har dessverre blitt utsatt for hacking. Ingen stor skade har skjedd,  men det ble injisert suspekt kode som nå er fjernet.  Beklager det inntrufne.

Ellers er hovedmenyen endret og den er nå etter min vurdering lettere å finne frem i. Ved et klikk på hovedmenyen kommer en nå til en ny side med kategoriserte artikler. En annen fordel er at siden nå fungerer fint med Firefox og noscript.


Oppdatering 12.04.09

De norrøne mytene har fått kilde- og litteraturhenvisninger.


Oppdatering 06.04.09

Det er langt inn kilde- og litteraturhenvisninger i beskrivelsene av de viktigste norrøne gudene. En stor takk går dessuten til brukeren conholster fra Linux Graphics Users, som designet nytt banner.


Oppdatering 02.04.09

Noen defekte lenker er fikset. Flere nye sider er lagt inn, og temaet om norrøne riter er utvidet. De nye sidene handler om blot, hov, tulen, goden og gydjen. Blotet var offeret og den mest sentrale delen i den norrøne religionen. Hovet var det viktigste helligstedet for større feiringer. Tulen var en kultleder, mens godesystemet er mest kjent fra islandske kilder, hvor rollen som kultleder var kombinert med politiske og juridiske funksjoner. Gydjen var det kvinnelige motstykket til goden, men uten politiske og juridiske funksjoner.



Oppdatering 29.03.09

Det er nå lagt inn tre nye sider som dreier seg om norrøne livsriter. Temaene er fødsel, bryllup og begravelse i det norrøne samfunnet. Her kan en blant annet lese om førkristen dåp og utsetting av barn, hvordan en forberedte og gjennomførte et bryllup og begravelsesritualer..

Oppdatering 29.01.08

style="text-decoration: none;"style="text-decoration: none;"Oppdateringene som skrevet om i november er i hovedsak ferdige. Dette gjelder foreløpig alle gude- og mytefortellingene. I tillegg til disse endringene er typografiske feil i disse fortellingene rettet opp.

For de av dere som har lest disse allerede og har lyst til å lære mer om det norrøne samfunnet mytene oppstod i, anbefales de islandske ættesagaene. For de av dere som ikke skjønner norrønt kan noen av dem også leses på engelsk. (Engelsk versjon finnes i parantes.) Brennu-Njáls saga (Njáls saga), Egils saga (Egils saga), Eyrbyggja saga (Eyrbyggja saga), Grettis saga (Grettis saga), Heiðarvíga saga (Heitharviga saga), Kormáks saga (Kormáks saga) og Laxdæla saga (Laxdaela saga) finnes både på norrønt og engelsk, men mange flere finnes også i originalform. Det er uklart i hvor stor grad de som skrev ned de muntlige tradisjonene hvilte nøyaktig på den muntlige tradisjonen, eller om de i realiteten skrev prosa basert på muntlig tradisjon.

Handlingen i islendingesagaene er fra perioden 900-1030, den såkalte sagatiden, og ble overlevert i muntlig form til de ble skrevet ned 200-300 år senere. Island hadde på denne tiden ikke noen sentralmakt, men var dominert av høvdinger og stormenn. Ætta hadde en helt sentral plass i det islandske samfunnet på grunn av mangel på en sentralmakt. Dette betydde at det var opp til ætta å ta hevn dersom et familiemedlem var blitt utsatt for noe kriminelt eller drept, og i konflikter mellom ulike ætter ble ulikhetene mellom ulike medlemmer av ættene uklart. Dersom en person ble drept, kunne morderens ætt regnet som kollektivt ansvarlig, og stod i fare for å bli utsatt for hevn. Lojaliteten innad i ætta var derfor svært sterk, og de støttet hverandre utad i ett og alt.

Det var naturligvis ikke vilkårlig hvem som fikk sagaer nedskrevet om seg selv. Det var alltid personer som handlet på en måte som ble beundret i deres samtid. Dette er etter min vurdering kjernen i æresbegrepet. Ære er - og var - å handle på en måte som blir beundret av en gruppe en tilhører. Så dersom heltene i islendinegsagaene var gode eksepler på islandsk - og dermed også norrøn ære - hva var da hovedinnholdet i dette æresbegrepet? En ser ganske raskt at handlemåten i de fleste tilfellene kommer i konflikt med moderne kristne etiske idealer. Kvaliteter som handlekraft, mot, aggresjon og styrke kjennetegnet alle sagaheltene. Dette var essensen i æresbegrepet - styrke. I motsatt fall ble alle svake egenskaper som mangel på handlekraft, svakhet og feighet indirekte og direkte sett på med forakt. Det spilte derfor ingen rolle om helten handlet moralsk, eller for den saks skyld, om han var en morder.

Sagaene kan ikke regnes som korrekte historiske kilder fordi det er såpass lang tid mellom når handlingen skal ha skjedd og til det tidspunktet de ble nedskrevet. Faren for "forurensing" av kildene blir derfor for stor. Men selv om detaljer, tid og sted ikke alltid er til å stole på, kan sagaene likevel gi oss verdifull kunnskap i en bredere forstand. De kan si oss mye om fortidens idealer, skikker og ideologi. Et gjentakende tema her er skjebnetroen i norrøn mytologi som vi også finner igjen i sagalitteraturen. I følge mytologien var skjebnen til alle mennesker og guder fastsatt ved fødselen av, og ingen kunne unnslippe sin forutbestemte skjebne uansett hvordan de handlet i livet.



Oppdatering 05.11.07

style="text-decoration: none;"En del oppdateringer er i vente den neste tiden. En god opprydning når det gjelder de mest populære sidene er i gang. Det vil neppe bli opprettet særlig mange nye sider, men de eksisterende vil i de fleste tilfeller bli lengre, mer detaljerte, bedre skrevet og med bedre referanser til kildematerialet. Siden dette er tidkrevende arbeid vil det ta litt tid, men målet er å bli ferdig innen jul.



Oppdatering 10.05.07

Enda en ebok er tilgjengelig. Denne gangen er det en rikt illustrert ebok fra 1908 om den norrøne kampsporten Glima, hvor en også kan lære de forskjellige teknikkene! (For de av dere som ikke kjenner til Glima, er kampsporten en form for bryting med sterk vekt på kast, som kan minne litt om moderne Judo.) Forfatteren av boken, Johannes Josefsson, var en svært dyktig utøver av Glima, og var islandsk mester i 1907 og 1908. Han representerte Island i de olympiske leker i 1908, men i gresk-romersk bryting, siden Glima ikke var egen gren. I årene som fulgte var han med i mange åpne kampsportturneringer, og også utfordringskamper, hvor han jevnlig vant mot både boksere og japanske jiu-jitsumestere. For de som vil se hvordan Glima ser ut, finnes det flere klipp på youtube, som dette og dette.

Glima er også nevnt i de norrøne kildene. For eksempel ble Tor utfordret til en kamp Glima hos Utgards-Loke, hvor han måtte gi tapt mot en kvinne som var alderdommen i menneskeskikkelse. Da var det ikke rart at Tor tapte. Glima er også nevnt i sagaen om Grettir den sterke, hvor brytingen knyttes tett opp mot det norrøne æresbegrepet. Dessuten finnes det enda eldre referanser til Glima i gammel islansk lov, Grågås, fra 1118. Lovteksten slår fast at enhver praktiserer Glima på eget ansvar, og at utøveren ikke kan klandre andre for skader, med mindre motstanderen forsøkte å skade med overlegg. Guttene begynte gjerne å trene Glima i syvårsalderen for å utvikle styrke, balanse og kampinstinkt.

Glima fantes i tre versjoner, broktak, ryggtak og laustak. Broktak er den dag i dag nasjonalsporten på Island, og er den delen av Glima som stiller størst krav til god teknikk. Motstanderne ser over den andres skulder, med grep om beltet og buksa midt på låret. Målet er å få motstanderen til å berøre bakken med en del av kroppen mellom albuen og knéet. Ryggtak minner mer om stående tradisjonell gresk-romersk bryting, hvor en tar tak rundt ryggen på motstanderen. Målet er å få motstanderen til å berøre bakken med noe annet enn føttene. Laustak var selvforsvarsversjonen av Glima - fri bryting - og som inneholdt skadelige teknikker. Målet var også der å kaste motstanderen i bakken.

Glima lever i beste velgående på Island i dag, og det blir antatt at den stort sett er uforandret siden vikingtiden. I Norge finnes det også minst én egen Glimaklubb. Det finnes også versjoner som ligner svært mye på Glima i andre land. Både franske Gouren fra Bretagne og Cornish Wrestling fra Cornwall har svært mange fellestrekk med Glima. Selv om disse var områder vikinger både besøkte og slo seg ned i, er det likevel usikkert om det finnes en direkte sammenheng. Lucha Canaria fra Kanariøyene minner også om Glima, og selv om en heller ikke her har håndfaste beviser for en sammenheng, har det blitt argumentert for at vikinger brukte Kanariøyene som overvintringssted.



Oppdatering 09.05.07

Filstrukturen på siden er nå forbedret, så dette vil forbedre påliteligheten til sidene. En del defekte lenker til bilder på sidene om runer er også rettet opp. Ordboken engelsk-norrønt har også vært utilgjengelig en periode på grunn av defekt lenke. Dersom du kommer over sider som ikke fungerer, er det fint om du gir beskjed i gjesteboken eller sender en mail.


Oppdatering 15.04.07

style="text-decoration: none;"Det har foregått en del oppdateringer i det siste. Det mest iøynefallende er kanskje ny logo, som mannen bak Digital Brush var vennlig å designe helt gratis. Også de fleste beskrivelsene av gudene og gudemytene har også fått en opprydding. På grunn av strukturen på siden har dessverre en del lenker blitt upålitelige, så for å bedre på dette er det planer om å forbedre strukturen slik at lenkene fungerer som de skal over tid. Men ettersom siden består av hundrevis av små filer, kommer dette til å ta tid.



Oppdatering 16.12.05

Jula kom ikke til Norge med kristendommen, som mange tror. I Norge kan en spore julefeiringen tilbake til Torbjørn Hornkloves Haraldskvede, som viser at det ble feiret jul allerede før år 900 – altså lenge før Norge ble kristnet.

Ordet jul er også av førkristent opphav, selv om den nøyaktige betydningen er ukjent. Ordet kommer muligens av måneden for julefeiringen (og vintersolverv), ”Ýlir”. En annen mulighet er også at den kan komme av et av Odins navn, ”Jólnir”, som kan kobles til julefeiringen.

Innholdet i feiringen den gangen vet vi ganske lite om, men i Haraldskvede ble det drukket juleøl på seremonielt vis, og muligens viet til Odin og Tor med ønske om godt år og fred. Med innføringen av kristendommen forsvant ikke denne seremonien – muligens fordi skikken med øl til jul både hadde lange tradisjoner og var nedfelt i religionen. En byttet imidlertid ut navnene til Tor og Odin og drakk nå for Krist og Santa Maria, ”[…] til godt år og fred”, som Gulatingsloven sier.

Blotet har også vært helt sentralt i julefeiringen.

Selve julefeiringen skjedde ikke på noen spesiell dag, og har dessuten variert i lengde og tidspunkt. I utgangspunktet var måneden for deres vintersolverv, ”Ýlir”, i perioden 14. november til 13. desember, men julen skal ha blitt feiret helt frem til huggunótt 12. januar.

Skikken med julegaver har også førkristne tradisjoner i Norge. Det var vanlig at kongen ga gaver til sine stormenn, og at stormennene ga gaver til sine undersåtter. Eirik Jarl skal ha gitt folkene sine jólagjöf (julegave) den åttende dagen etter jul. I Víga-Glúms saga skal folkene ha fått gaver når de reiste fra julegildet.

Les mer om førkristne juletradisjoner her.

God jól!

En del av lenkene i kildeseksjonen var defekte. Disse er nå fikset og skal fungere som normalt.



Oppdatering 13.08.05

Fikset ikke-fungerende lenke til bilde i runeseksjonen.

På grunn av en feil med epostadressen har mail til norron-mytologi@home.no blitt videresendt til en inaktiv adresse. Denne er nå oppdatert og funksjonell.

Dersom du bruker denne siden til å skrive prosjektarbeid, anmodes det om å maile prosjektarbeidet til ovennevnte adresse, slik at det kan legges ut i en egen seksjon på denne siden.



Oppdatering 10.08.05

Ei ny bok er lagt ut. Dette er "Gunnlaug the Worm-Tongue and Raven the Skald", eller "Soga om Gunnlaug Ormstunge", som den heter på norsk. Det er ei romantisk soge som har flere fellestrekk med de oversatte riddersogene fra andre europeiske land. En regner med at handlingen er fra ca år 1000, og at fortellingen er nedskrevet en gang på 1200-tallet.

.

Nyhetsoppdatering 14.02.05

En god nyhet for de av oss som er interesserte i norrøn syntaks er at den første komplette oversikten på nesten 100 år nå er publisert av professor Jan Terje Faarlund med tittelen "The Syntax of Old Norse". Denne utgaven er den første siden Marius Nygaards "Norrøn Syntax" fra 1906. Det oppsiktsvekkende med oversikten er at den viser at ordstillingen i gammelnorsk ikke var så tilfeldig som en tidligere har trodd.

Ellers har Svein Bringsdals "Mytologiske fotografier - minner for framtiden" på Midgard historiske senter fått rikelig med publisitet fra KRF-kvinner i Vestfold, og ikke minst rikspressen. De er opprørte over at ett av Svein Bringsdals bilder viser Frøya som har samleie med en fallen kriger.

Bringsdal forklarer til Nettavisen at: "[...] bildet viser Frøya som henter en viking som er falt i kamp. Halvparten av de som døde i krig kom til Frøya, og i norrøn mytologi er denne døden et erotisk møte."

Til de av dere som ønsker å se bildene selv, er de utstilt på Midgard historiske senter frem til 14.08.05.



Oppdatering 01.11.04

De to nederste Frøya-bildene var malt av Sander J. Nystrøm i 1893. Kunstnerens navn er derfor lagt til bildene. En stor takk til Stein Jarving for opplysningen. Dersom dere ser andre bilder dere kjenner kunstnerens navn og hvor dette ikke er opplyst, vennligst gi beskjed!

Selv om dette er fire år gamle "nyheter", bør det likevel gjentas på nytt: Thor Heyerdahl tok etter all sannsynlighet feil da han reiste til Azov for å lete etter Åsgard. Problemet er at Heyerdahl tok Snorre Sturlasons beretning om den etymologiske sammenhengen mellom æser og Asia seriøst, selv om de lingvistisk sett ikke har noe med hverandre å gjøre. Den norrøne betegnelsen for gud, ass, er avledet av en annen ordstamme enn navnet på verdensdelen Asia, så Snorre gjorde ganske enkelt en etymologisk blunder, akkurat som da Heyerdahl mente å kunne se sammenhengen mellom bynavnet Azov og Ashov - æsenes hov.

Heyerdahls etymologiske blundere førte altså til at han så en sammengheng mellom et såkalt Odin eller Udin-folk tilbake til ca år 0. Problemet er at guden vi kjenner som Odin ikke het Odin på den tiden, men Wotan eller Wodan, og da forsvinner også Heyerdahls poeng.

I en debatt i Aftenposten med professor Gro Steinsland i 2000 gikk Heyerdahl til motangrep, og hevdet blant annet at Steinsland ikke "[...] vet at aser og vaner faktisk var navnet på to folkestammer som i middelalderen levde side om side i området øst for Svartehavet". Denne påstanden var nok ny for Steinsland, men kun fordi den ikke var riktig: Det fantes riktig nok et folkeslag i Nord-Kaukasus som het as(s)-folket på den tiden, men med hensyn til et van-folk, kom ikke denne betegnelsen i bruk før på 1800-tallet (på engelsk i 1882), og var ensbetydende med urarteisk. Men kan dette være vanene Heyerdahl skrev om? Egentlig ikke, for riket deres gikk nemlig under en gang på 500-tallet f. Kr.

Snorres menneskeliggjøring av de norrøne gudene er heller ikke uvanlig i en bredere sammenheng. Snorre var kristen, og så på norrøn mytologi som gamle og tåpelige forestillinger, hvor høyst levende mennesker hadde lurt en naiv befolkning til å tro at de var guddommelige. Dette behøver ikke å bety at Snorre selv diktet opp disse fortellingene, for han skrev tross alt verkene sine på 1200-tallert - med andre ord mer enn 200 år etter at kristendommen ble innført på Island.

Å tro at historien om Odin, slik den blir beskrevet i Ynglingesagaen skal være uforandret etter kanskje 1000 år med muntlige overleveringer, slik en militant tolkning av Snorres beskrivelse skulle tilsi, blir dessverre pinlig naivt. Og til og med Snorre hadde sine tvil om sannhetsinnholdet da han skrev: "Dette har folk hatt til underholdning, men selv om vi ikke kjenner sannheten i det, så kjenner vi eksempel på at gamle kloke menn har holdt slikt for sant."

Spesielt interesserte kan lese debatten her:

Artikkelen hvor Gro Steinsland gikk ut mot Heyerdahls prosjekt i Azov

Heyerdahls svar

Gro Steinsland får støtte av andre fagfolk


Oppdatering 29.08.04

For de av dere som har hatt problemer med gjesteboken tidligere, har dere ikke vært alene. Det har først og fremst vært problemer med hastigheten, d.v.s. at det i perioder har tatt svært lang tid å laste den inn. Dette problemet er nå løst, men det måtte dessverre løses ved å bytte ut hele gjesteboken og lage en ny. Men for de av dere som likevel sverger til det tregeste og dårligste alternativet, kan dere finne den gamle gjesteboken her. Oppfordrer likevel til å benytte dere av den nye.

Dessuten finnes det nå flere bilder. De helt nye sidene inneholder bilder av Frigg, Heimdall, Idunn, Siv, Loke, havjotnene Ran og Ægir, og av valkyrier og norner.



Oppdatering 12.08.04

Har nå lagt til en helt ny seksjon for relevante e-bøker. Det er nå lagt ut to bøker - den ene er: "The Children of Odin" fra 1920 av Padraic Colum. Boken er på 271 sider, og inneholder omtrent alt som er verdt å vite om norrøn mytologi og norrøne heltesagn, og gir en glimrende innføring for en nybegynner! Boken anbefales!

Den andre boken heter "The Norse Discovery of America", og er fra 1906. Denne 343 sider lange boken er en kompilering av sagaer, manuskripter og andre kilder som nevner den norrøne oppdagelsen og bosettingen av - Amerika. (Mye av dette materialet finnes også i fulltekst i kildeseksjonen.) Boken er likevel ikke uten svakheter, for det fremsettes en del tolkninger og teser som er svært tvilsomt belagt. Selv om en vet at vikingene nådde Nova Scotia, er det langt fra bevist at de nådde South Carolina, som boken hevder, men kanskje det mest kontroversielle er påstanden om at Amerika ble oppdaget av irer, noe som selvsagt ikke er bevist.

Ser en bort fra disse to svakhetene, er likevel boken et funn for dem som ønsker å studere det norsk-islandske kildematerialet i dybde på akkurat dette punktet.



Oppdatering 11.08.04

Nye bilder. Denne gangen av Ty, Balder, Frøy og Frøya.



Oppdatering 08.08.04

Det arbeides nå med å lage en billedseksjon. Først ute er Odin og Tor, men flere kommer etter hvert.



Oppdatering 07.08.04

Det er lagt inn nye lenker.



Oppdatering 28.07.04

Det er nå ti år siden kanskje verdens mest vanvittige bok om runer ble publisert gjennom forlaget Pax. Bokens tittel var ”Runer i kulturhistorisk sammenheng”, og bokens forfatter , Dr. Phil. Kjell Aartun, fremla den utrolige påstanden om at de tidligste runeinnskriftene var skrevet på et semittisk språk. En spennende og utrolig oppdagelse ville det vært hvis den hadde rot i virkeligheten, men dessverre. Der det etablerte forskningsmiljøet så runeskrift på nordisk språk, med tekster som: "Her risset [N.N] runer etter [N.N]", der så Aartun (som den eneste) ikke bare runeskrift på semittisk språk, hvor teksten skildret sex, men han så også hieroglyfer! I tillegg må det nevnes at Aartun er totalt isolert i forskningsmiljøet - ikke på grunn av hans kontroversielle teorier i seg selv, men fordi ingen andre enn ham selv finner spor på steinene etter de hieroglyfene han mener å ha sett. Påstanden om et semittisk opphav for runeskriften mangler med andre ord ethvert empirisk fundament. Les mer om saken her!


Oppdatering 27.07.04

For dere som er interesserte, er sagaen om Egil Skallagrimsson lagt ut på engelsk i kildeseksjonen.



Oppdatering 26.07.04

Første oppdatering på to år! Det er gjort store forandringer på siden. Foruten layout, og et langt bedre søkesystem som gjør det lettere å navigere på siden, er det lagt til mer kildemateriale (Snorres Edda på engelsk). I neste oppdatering er det planer om å blant annet legge inn en egen seksjon om norrønt prosjekt, hvor en kan lese/laste ned prosjektarbeider. Men dette betinger at dere der ute sender inn prosjektarbeider til norron-mytologi@home.no så kan jeg legge dem ut. Med andre ord; ingen bidrag, ingen prosjektseksjon. NB: Det tar ikke to år til neste oppdatering!